Velkommen til Norsk Ståls ordbok!
Lorem ipsum dolor sit amet. Aut laborum consectetur aut Quis repellat in internos veritatis qui molestiae rerum sed omnis recusandae aut sapiente optio cum molestias corporis! Sed cumque labore sit voluptas cumque nam quaerat nihil.
Eos dolor doloremque qui provident cupiditate in dolor quia et quaerat nisi. Non facere excepturi eum obcaecati deserunt ut perspiciatis mollitia id animi velit et reiciendis saepe ea nesciunt praesentium. Qui voluptatem facere sit internos voluptate qui cupiditate aliquid et veniam enim qui nihil iste est ducimus distinctio et modi dolor.
Sit impedit officiis ut omnis explicabo sed ratione quibusdam qui odio sint sed nobis quaerat ut necessitatibus eligendi ut eveniet quasi. Ut modi aliquid ut corrupti pariatur qui laboriosam distinctio est animi esse ut aperiam aperiam ut corrupti deserunt. Ex blanditiis consequatur non illo sequi aut iure pariatur qui numquam laudantium. Qui veritatis laudantium ad assumenda eaque sit dolorum beatae ut facere itaque.
De mest søkte uttrykkene:
FACT-prøving
(FACT test - FACT- Prüfung f)
Akselerert korrosjonsprøving av aluminium. Prøvelegemet er katode i en elektrolytisk celle hvor elektrolytten består av eddiksyreholdig natriumkloridløsning. Betegnelsen kommer av det amerikanske uttrykket Ford Anodized Aluminum Corrosion Test.
Fahlerts
(fahl ore, fahlerz, grey copper, tetrahedrite - Fahlerz n, Tetraedrit m)
Falerts hører til en gruppe mineraler som alle inneholder kobber og svovel og har kubisk-tetraedrisk krystallform. Kjemisk kan en skille mellom antimonfalerts (tetraedritt) og arsenfalerts (tennantitt). Istedenfor kobber inngår alltid endel jern, dessuten større eller mindre mengder sink, sølv eller kvikksølv.
Falconbridge-prosess
(Falconbridge process - -)
Nikkel og kobbermalmen oppkonsentreres i flotasjonsanlegg. Konsentratet røstes og smeltes deretter til nikkelmatte. Videre knuses og lutes matten med klorgass for å løse opp nikkel og kobolt. Luteresidu (uløst slam) som inneholder kobber og svovel, rostes for å fjerne svovel som går til svovelsyreproduksjon. Røstegods lutes deretter med svovelsyre for å løse opp kobber som sendes til elektrolysekar for utfelling av kobberkatoder elektrolytisk. Luteresidu fra svovelsyreluting inneholder edelmetaller, som viderebehandles i en serie lute- og smelteprosesser for oppkonsentrering. Konsentratet raffineres til slutt i egen avdeling for produksjon av rene edelmetaller. Nikkel og koboltholdig løsning fra klorluting behandles i renseprosesser før kobolt skilles fra i en væske-væske ekstraksjonsprosess.
Separate nikkel- og koboltelektrolytter sendes til sine respektive elektrolyseavdelinger, hvor metallene felles ut på katoder elektrolytisk.
Klorgass som produseres ved anoden, resirkuleres tilbake til klorluting for gjenbruk.
Abrasjon
(abrasion - Abrasion f)
Slitasjemekanisme hvor partikler løsrives fra en eller begge overflater når to overflater i kontakt beveger seg i forhold til hverandre.
Acheson-ovn
(Acheson furnace - Acheson-Ofen m)
En elektrisk ovn som brukes til produksjon av silisiumkarbid.
ACSS-prøving
(ACSS test - ACSS-Prüfung f)
Akselerert korrosjonsprøving hvor prøvelegemet blir utsatt for salttåke av eddiksyreholdig natriumkloridløsning. ACSS er forkortelse for Accelerated Acetic Acid Salt Spray Test.
Actinium
(actinium - Actinium n)
Grunnstoff med kjemisk symbol Ac. Radioaktivt metall som finnes sammen med thorium og utvinnes av bekblende.
Adatom
(adatom - -)
Spesielt ladet atom eller ion adsorbert på en elektrodeoverflate.
Adhesjon
(adhesion - Adhäsion f)
Tiltrekning mellom to flater som berører hverandre. Adhesjon er en virksom kraft ved liming, lodding m.m. Kraften skyldes tiltrekning mellom atomene på overflaten av de to legemene.
Admiralitetsmessing
(admiralty brass - -)
Handelsnavn på såkalt alfamessing som er legert med tinn for å øke korrosjons- bestandigheten. Nominell sammensetning Cu 70 %, Zn 29 % og Sn 1 %.
Adsorpsjon
(adsorption - Adsorption f)
Opptak av gass i form av en tynn molekyl- film eller av en oppløst substans på overflaten av et fast stoff.
Adusering
(malleablizing - Schmiedbarmachen n)
Glødeprosess for hvitt støpejern, karakterisert ved at bundet karbon blir overført til grafitt (temperkull), eller i visse tilfeller ved at karbonet blir delvis fjernet ved oksidasjon. Se også aduserjern og temperkull.
Aduserjern
(malleable cast iron - Temperguss m)
Duktilt støpejern fremstilt ved å støpe godset som hvitt støpejern. Dette varmebehandles ved høy temperatur (adusering), slik at jernkarbidet (sementitt) spaltes til grafitt (temperkull) og austenitt. Man skjelner mellom svart aduserjern, der sementitten er omdannet til grafitt (temperkull), og hvitt aduserjern, der karbonet er helt eller delvis fjernet ved oksidasjon.
Agglomerat
(agglomerate - Agglomerat n)
Produkt fra en agglomereringsprosess.
Agglomerering
(agglomeration - Agglomeration f)
Sammenballing av små, faste partikler til større. Agglomerering kan i metallurgiske prosesser skje ved sintring, ved brikettering (der det finkornede materialet presses til briketter med eller uten bindemiddel) eller ved pelletisering.
Agitering
(agitation - Aufrühren n)
I flotasjonsteknikken, en kraftig omrøring ev. med lufttilførsel, for å fremme skumdannelse i flotasjonscellen.
Ajax-Northrup-ovn
(Ajax-Northrup furnace, Efco-Northrup furnace - Ajax-Northrup-Ofen m)
Også kalt Efco-Northrup-ovn. Kjerneløs, høyfrekvent induksjonsovn med gnistgapgenerator. Metallet som skal smeltes, legges i en digel som er omgitt av en vannkjølt spole som står under elektrisk spenning.
Ajax-Wyatt-ovn
(Ajax-Wyatt furnace - Ajax-Wyatt-Ofen m)
Elektrisk induksjonsovn basert på nett- frekvens med jernkjerne og med en spesiell digel som sikrer sirkulasjon av smelten.
Akkumulatorbly
(lead battery metal - Akkumulatorblei n)
Blylegering som kan inneholde antimon, tinn og kalsium. Riktig sammensetning er viktig for å hindre korrosjon ved gjentatt ladning og utladning av akkumulatoren.
Akkumulatormetall
(accumulator metal - Akkumulatorenmetall n)
Fellesnavn for ulike legeringer som brukes til plater i akkumulatorer.
Akselerert avkjøling
(accelerated cooling - beschleunigte Kühlung f)
Påført akselerert avkjøling (vanligvis med vanndusj) under valseprosessen i temperaturområdet 850-650 °C ved termomekanisk behandlede stålprodukter.
Akselerert korrosjonsprøving
(accelerated corrosion test - Schnellkorrosionsversuch m, beschleunigte Korrosionsprüfung f)
Prøving av korrosjonsbestandighet eller korrosjonsbeskyttelse hvor korrosjonshastigheten økes i forhold til vanlige eksponeringsbetingelser.
Aktiv effekt
(Active power - Effektleistung f)
Den aktive effekt, P, er effekt i en vekselstrømskrets som gir nyttbar varmeutvikling eller mekanisk arbeid:
P = S·cos
hvor S er syneffekten og er faseforskyvningen (målt i grader) mellom strøm og spenning. Enheten for P er W eller MW.
Aktiv-passiv-celle
(active-passive cell - Aktiv-Passiv- Element n)
Lokalcelle som består av metallflate med visse områder i aktiv tilstand som virker som anode, og andre områder i passiv tilstand som virker som katode.
Aktiverende substans
(activator, energizer - aktivierende Substanz f)
Kjemisk substans som brukes til aktivering.
Aktivering
(activation - Aktivierung f)
Overføring av et metall fra passiv til aktiv tilstand. Overføringen skjer ved et elektrodepotensial, aktiveringspotensialet, som oftest nesten svarer til passiveringspotensialet.
Aktiveringsenergi
(activation energy - Aktivierungsenergie f)
Den energiterskel som et mol reaktant må overskride for at en reaksjon skal kunne finne sted. Viktig ved teoretisk behandling av ionevandring, diffusjon og andre prosesser.
Aktiveringsoverspenning
(activation overpotential, activation overvoltage - Aktivierungsüberspannung f)
Overspenning som er betinget av hindringer i elektrodereaksjonen. Se overspenning.
Aktiveringspolarisasjon
(activation polarization - Aktivierungspolarisation f)
Polarisasjon som er betinget av hindringer i elektrodereaksjonen. Se polarisasjon.
Aktiveringspotensial
(activation potential, flade potential - Aktivierungspotential n, Flade-Potential n)
Elektrodepotensial hvor et passiverbart metall går over fra passiv til aktiv tilstand.
Aktivert alumina
(activated alumina - aktivierte Tonerde f)
Modifikasjon av aluminiumoksid som brukes som katalysator eller katalysatorbærer. Det har også evne til selektiv sorpsjon av komponenter fra en gass eller væskeblanding og blir brukt i kromatografi.
Aktivert sintring
(activated sintring - aktiviertes Sintern n)
Et uttrykk som blir brukt for akselerering av sintringshastigheten.
Aktivitet
(activity - Aktivität f)
Erstatter konsentrasjonsbegrepet innen termodynamikken og står for fugasitet relativt til en valgt standardtilstand. For ideelle gasser erstattes fugasitet av partialtrykk.
Aktivitetskoeffisient
(activity coeffisient - Aktivitätskoeffisient m)
Ved en ideell løsning eller for en ideell gass settes aktiviteten av en oppløst komponent eller en gass lik konsentrasjonen. Aktiviteten brukes bl.a. i massevirkningslovens likevektsuttrykk. I praksis er aktiviteten a mer eller mindre forskjellig fra konsentrasjonen c, og en har derfor innført aktivitetskoeffisienten f, definert ved ligningen
a = f·c.
Akustisk prøving
(acoustic testing, sonic testing - akustische Prüfung f)
Ikke-destruktiv materialprøving v.hj.a. mekaniske svingninger, f.eks. ultralyd, akustisk emisjon, mekanisk eksitasjon.
Akustisk utmatting
(acoustic fatigue, sonic fatigue - akustische Ermüdung f)
Utmatting som følge av påkjenning fra lydbølger.
Al-finprosessen
(- - -)
Prosess for belegging av støpejern og ståldeler med aluminium. Etter avfetting, beising, rensing og tørking blir delene dyppet i smeltet flussmiddel og deretter hurtig overført til et bad med smeltet aluminium. Det som er for mye av aluminium, blir ristet av, og delene blir bråkjølt i olje eller vann.
Alclad
(alclad - Alclad (-blech, - draht))
Produkt av kna-aluminiumlegering som er belagt med et sjikt av ulegert eller legert aluminium. Dette er pålagt og sveiset fast ved varmvalsing eller stangpressing. Det er hovedsakelig platematerialer som belegges, men rør, stenger og tråd kan også til dels fremstilles i alclad-kvalitet.
Aldip-prosess
(- - -)
Prosess for å belegge støpejern og stål med aluminium.
Aldring
(- - -)
Se elding.
Alfabronse
(alpha bronze - Alpha-Bronze n)
Kobber-tinn-legering som inneholder opp til 14 % Sn i fast løsning.
Alfajern
(alpha iron - Alpha-Eisen n)
Kubisk romsentrert modifikasjon av jern stabil ved temperatur under A3 (for rent jern 910 °C).
Alfamessing
(alpha brass - Alpha-Messmg n)
Den kobberrike fasen i systemet kobber- sink, karakterisert ved et kubisk flatesentrert krystallgitter.
Alfapartikler
(alpha-particles - Alphateilchen n)
Positivt ladde partikler som sendes ut fra enkelte radioaktive stoffer.
Alkali
(alkali - Alkali n)
Uorganisk base fra gruppen oksider og hydroksider av alkalimetallene samt ammoniumhydroksid.
Alkalimetaller
(alkali metals - Alkalimetalle pl)
Metallene litium, natrium, kalium, rubidium, cesium og francium.
Alkalisk etsebad
(caustic dip - Natriumhydroxydbad n)
Bad av alkalihydroksider for rensing av metalliske overflater.
Allomerisk
(allomeric - allomerisch adj.)
Substanser som har samme krystallform, men forskjellig kjemisk sammensetning.
Allomorf
(allomorphous - allomorph adj.)
Substanser med samme kjemiske sammensetning, men forskjellig krystallform.
Allotriomorf
(allotriomorphic - allotriomorph adj.)
Et uttrykk brukt om krystaller som har tatt form etter sine omgivelser og ikke fått anledning til å utvikle sin egen krystallform.
Allotropi
(allotropy - Allotropie f)
Egenskap hos visse kjemiske elementer (f.eks. karbon, svovel, jern) og som består i at elementene kan opptre i to eller flere forskjellige former som kjemisk er identiske, men som har helt forskjellige fysikalske egenskaper (f.eks. densitet, krystallinsk form, løselighet osv.). Under visse betingelser (f.eks. temperatur og trykk) kan en allotrop modifikasjon bli omdannet til en annen. Se også polymorfi.
Alnico
(alnico - -)
Fellesnavn (handelsnavn) på en serie karbonfrie legeringer som inneholder opp til 15 % Al, 20 % Ni og 25 % Co med noe Ti. De brukes til permanente magneter.
Alplateprosessen
(alplate process - -)
Patentert prosess for å belegge stål, nikkel-krom-legeringer etc. med aluminium, magnesium eller beryllium.
Overflaten på stålet blir mettet med hydrogen ved 1000 °C, og stålet dyppes i et bad smeltet aluminium ved en lavere temperatur. Hydrogenet avgis i det øyeblikk stålet kommer i kontakt med det smeltede aluminium med lavere temperatur, reduserer overflatefilmen av oksid, forebygger dannelse av aluminiumoksid og sikrer et godt belegg av aluminium.
Alumel
(alumel - Alumel n)
Handelsnavn på en nikkellegering som inneholder ca. 2,5 % Mn, ca. 2 % Al og ca. 1 % Si. Brukes særlig til termoelementer sammen med chromel.
Alumilittprosess
(alumilite process - -)
Anodisk oksidasjonsprosess for lettmetaller. Elektrolytten er en svovelsyreløsning.
Aluminisering
(aluminizing - -)
Belegging av andre metaller (f.eks. stål med aluminiumlegeringer) ved varmdypping, termisk sprøyting, elektrolytisk eller kjemisk belegging.
Aluminium
(aluminium (UK), aluminum (US) - Aluminium n)
Grunnstoff med kjemisk symbol Al, smeltepunkt 660 °C og atommasse 26,98. Sterkt utbredt i jordskorpen med 8,4 %, hovedsakelig som Al-oksid. Fremstilles nesten bare ved Hall-Héroultprosessen ved smelteelektrolyse av oksidet Al2O3 oppløst i kryolitt (Na3AlF6). Rent oksid fremstilles av bergarten bauxitt ved en kjemisk lute- og felleprosess i alkalisk miljø (Bayer-prosessen). Viktigste metall for lettlegeringer. De deles inn i støpe- og knalegeringer. I Europeisk Standard EN 12258 forstås et produkt med minst 99,0 vektprosent Al som renaluminium. Ved mindre en 99,0 vektprosent Al, men med Al som dominerende, er det å betrakte som en aluminiumlegering.
Aluminium loddemetall
(aluminium solder (UK), aluminum solder (US) - Aluminiumhartlot n)
Spesielle legeringer beregnet for lodding av aluminium. De består hovedsakelig av sink, kadmium, tinn og bly i forskjellige blandingsforhold. De kan også inneholde små mengder andre metaller som Bi, Al, Cu, Ni, Ag. Det skilles vanligvis mellom tre typer aluminium loddemetall i henhold til smelteområder: lavtsmeltende i området 150-260 °C, midlere smelte- område 260-370 °C og høytsmeltende 370-430 °C.
Aluminiumskum
(aluminium foam - Schaum m aluminium)
Porøst aluminiumbasert materiale med en cellulær struktur. Typisk tetthet ligger i området fra 0,1 til 1,0 g/cm3.
Aluminiumbronse
(aluminium bronze (UK), aluminum bronze (US) - Aluminiumbronze f)
Legering på kobberbasis med aluminium som viktigste legeringsemne.
Aluminiumlegering
(aluminium alloy - Aluminiumlegierung f)
Legering hvor mengden av aluminium dominerer over summen av andre grunnstoffer. Når summen av legeringsemnene er mindre enn 1 vektprosent, betraktes metallet ikke lenger som en legering, NS-EN 12258-1.
Aluminiummessing
(aluminium brass (UK), aluminum brass (US) - Aluminiummessing n)
En alfamessing som er tilsatt aluminium for å øke korrosjonsbestandigheten. Den er hovedsakelig benyttet til rør for konden- satorer og andre varmevekslere. Ca. sammensetning Cu 76 %, Zn 22 %, Al 2 %.
Aluminiumpulver
(aluminium powder - Aluminiumpulver n)
Aluminiumpartikler eller aggregater med diameter mellom 62,5 og 1000 µm, NS-EN 12258-1
Aluminiumpulverprodukt
(aluminium powder product - Aluminiumpulvererzeugnis n)
Produkt av aluminiumpulver ved kompaktering, sintring, varmpressing og eventuell påfølgende bearbeiding.
Produktet er karakterisert ved en sammensetning eller struktur som er vanskelig eller umulig å oppnå ved støping, NS-EN 12258-1.
Aluminotermisk reduksjon
(aluminothermic reduction - Thermit Verfahren n)
Metode for fremstilling av metall fra oksid med aluminium som reduksjonsmiddel. Brukt ved ferrolegeringsfremstilling og krever ikke noen ovn. Se også termitt.
Alundum
(alundum - Alundum n)
Handelsnavn på ildfast materiale og slipemiddel på aluminiumoksidbasis.
Alzakprosessen
(- - -)
Elektrolytisk glansingsprosess som brukes for produksjon av aluminiumreflektorer.
Prosessen består i behandling med en sur elektrolytt, vanligvis fluorborsyre, fulgt av dypping i en varm alkalisk løsning. Den glansede overflaten blir til slutt gitt en anodisk oksidfilm i svovelsyre.
Amalgam
(amalgam - Amalgam n)
Legering av kvikksølv med et annet metall.
Amalgamering
(amalgamation - Amalgamieren n)
Fremstilling eller dannelse av amalgam. En prosess brukt for utvinning av gull og andre metaller fra bergarter og sedimenter.
Americum
(americum - Americum n)
Grunnstoff med kjemisk symbol Am.
Amfotær
(amphoteric - amphoter adj.)
Betegnelse brukt om en kjemisk forbindelse som opptrer basisk overfor sterke syrer og surt overfor sterke alkalier.
Amorf
(amorphous - amorph adj.)
Ikke krystallinsk, det vil si uten regelmessig atomstruktur.
Analyse
(analysis, composition - Analyse f)
Sammensetningen av et materiale bestemt ved kjemiske eller fysikalske metoder.
Analysere
(assay, analyze - Analysieren f)
Bestemme ved kjemiske eller fysikalske metoder sammensetningen av et materiale. (Ordet ‘assay’ er begrenset til analyse av metaller, legeringer, konsentrater, malmer og bergarter.)
Andalusitt
(andalusite - Andalusit m)
Et aluminiumsilikat, Al2O3·SiO2. Grått, rødlig eller grønnlig mineral.
Anion
(anion - Anion n)
Et negativt ladd ion i en elektrolytt eller i et fast stoff. Et anion i en smelte eller i en løsning vandrer mot anoden under påvirkning av en elektrisk spenningsgradient.
Anisotropikoeffisient (r)
(r-value - r-Faktor m)
Gjelder plastisk deformasjon og betegnes r. Den angir for en strekkprøve tøyningen i bredderetningen dividert med tøyningen i tykkelsesretningen. r kan variere med orienteringen i forhold til valseretningen. Den gjennomsnittlige verdi er definert som
r ro 2 r45 r90
4
Anisotropisk
(anisotropic - anisotrop adj.)
Den egenskap ved krystallinske substanser at de fysikalske egenskaper ikke er de samme i alle retninger. Et resultat av orientering eller av fiberstruktur eller lamellering.
Anleggspart
(false part - falsche Formhälfte f, falscher Teil m)
Støperiteknisk: Ved håndforming, en kasse med sand som er underlag for forming av den første kassen når modellen ikke har en plan flate. Etter at den første kassen er formet, løftes anleggsparten av og slås ut. Formen gjøres deretter ferdig på vanlig måte.
Anløping
(tempering (1), temper colouring (2) - Anlassen n (1), Anlaufen n (2))
1) Varmebehandling av herdet stål under omvandlingstemperaturen, for å øke stålets seighet uten vesentlig reduksjon av fastheten.
2) Kjemisk prosess som farger metalloverflater i form av en tynn film av korrosjonsprodukter, vanligvis i form av oksider eller sulfider.
Anløpningsfarger
(heat tints, temper colors (US), temper colours (UK) - Wärmetöne pl, Anlauffarben pl)
Farger som oppstår ved anløpning. Skyldes interferens (brytning av lyset).
Anløpningssjikt
(tempering film - Anlaufschicht f)
Tynt sjikt som viser farge, og som vanligvis består av oksid. Det oppstår f.eks. ved varmebehandling i luft.
Anløpningsskjørhet
(temper brittleness - Anlassprödigkeit f)
Sprøhet hos stål som skyldes enten langvarig opphold i eller langsom avkjøling gjennom temperaturområdet 600-300 °C. Tendensen til anløpningsskjørhet blir økt ved tilsats av de fleste vanlige legeringsemner, men små tilsatser av molybden motvirker anløpningsskjørhet.
Anløpt metall
(fogged metal - angelauftes Metall n)
Metall der glansen er blitt merkbart nedsatt av en film, vanligvis av oksider eller sulfider.
Anode
(anode - Anode f)
Den elektroden i en elektrolytisk celle hvor oksidasjonsprosessen foregår. I korrosjonsprosesser, som regel det området som har størst tendens til å gå i oppløsning. Typiske anodiske prosesser:
1) Metallatomer som går over til ioner i opp- løsning eller danner uoppløselige forbindelser.
2) Anioner som avgir elektroner.
3) Oksidasjon av bestanddeler av elektrolytten fra et lavere til et høyere valenstrinn. Se også offeranode.
Anodebolt
(stud bolt - Stiftbolzen m, Stiftschraube f)
Stang, vanligvis av stål, som fører strøm inn i en karbonanode for smelteelektrolyse.
Anodeeffekt
(anode effect - Anodeneffekt m)
Plutselig økning av resistans i en elektrolysecelle, f.eks. i en aluminium- reduksjonscelle, når aluminiumoksidinnholdet i elektrolytten synker under en viss verdi (ca. 1 %). Den gir seg til kjenne ved økning av spenningen ved konstant strømstyrke.
Denne høyere spenningen vil få en lyspære som er parallellkoplet med elektrolysecellen, til å Iyse opp. Dette kalles derfor ‘bluss’.
Anodekobber
(anode copper - Anodenkupfer n)
Kobber fra raffineringsovn som støpes i spesielle former og brukes som anoder ved elektrolytisk raffinering.
Anodemantel
(anode casing - Anodemantel m)
Platekonstruksjon av f.eks. stål som danner en glideforskaling for den flytende elektrodemassen. Se også søderbergelektrode og søderbergmasse.
Anodeskygge
(anode shadow - Anodenschatten m)
I ovner for smelteanalyse: Den del av katoden som ligger rett under anoden.
Anodeslam
(anode mud, anode slime - Anodenschlamm m)
Rest av uoppløst anodemateriale som sitter på eller faller av anoden i elektrolytiske raffinerings- og galvaniseringsceller.
Anodisering
(anodising, anodizing - Anodisieren n, anodische Oxydation f)
Omvandling av et metalls overflatesjikt til oksid ved hjelp av elektrolyse. Anvendes hovedsakelig for lettmetaller. Se også eloksering.
Anodiseringssjikt
(anodic oxide film - Anodisierungsschicht f)
Belegg eller sjikt av en metallforbindelse, vanligvis oksid, dannet på metallet ved anodisk oksidasjon.
Anodisk behandling
(anodic treatment - Anodische Oberflächenbehandlung f)
Elektrolytisk rensing, polering eller oksidasjon i en egnet elektrolytt med
arbeidsstykket som anode og et inaktivt metall som katode.
Anodisk beskyttelse
(anodic protection - anodischer Schutz m)
Elektrokjemisk korrosjonsbeskyttelse oppnådd ved å øke elektrodepotensialet. Det er vanlig å øke den anodiske strømbelastningen slik at metalloverflaten blir passivert.
Anodisk polarisasjon
(anodic polarization - anodische Polarisation f)
I en elektrolytisk celle: Den del av polarisasjonen som opptrer ved anoden.
Anolytt
(anolyte - Anolyt m)
I en elektrolytisk celle: Elektrolytten i den umiddelbare nærhet av anoden.
Anrikning
(enrichment, ore enrichment, beneficiation - Anreicherung f)
Se oppredning.
Antiferromagnetisme
(antiferromagnetism - Antiferromagnetismus m)
Tilstand i magnetisk ordnede materialer med antiparallelt orienterte spinn. Et antiferromagnetisk materiale har således minst to magnetiske substrukturer, og det totale moment blir null. Også slike materialer blir, over Néel-temperaturen, paramagnetiske pga. de uordnede termiske bevegelsene av momentene.
Antimon
(antimony - Antimon n)
Grunnstoff med kjemisk symbol Sb.
Antimonbly
(antimonial lead - Antimonblei n)
Serie av bly-antimon-legeringer som inneholder opp til 30 % Sb, og som har
mange forskjellige anvendelser i kjemiske fabrikker, batteriplater osv.
Antimonbronse
(antimony bronze - Antimonbronze f)
Legering uten tinn som er blitt benyttet til tannhjul i krisetider. Den er kobberbasert med 7 - 8 % Sb og 1,5 - 2,5 % Ni.
Antrasitt
(anthracite - Anthrazit m)
En rik kvalitet av et naturlig forekommende kull som inneholder opp til 95 % C.
Apatitt
(apatite - Apatit m)
Mineral:
1) Kalsiumdifosfat og fluorid.
2) Kalsiumifosfat og klorid. Dette mineralet kalles ofte klorapatitt. Forekomster finnes i Canada, Norge, Russland, Florida og Utah.
Appelsinhud
(orange-peel effect - Orangenhauteffekt m)
Ru overflate som oppstår ved forming av metall med grovkornet struktur.
Arbeidsherding
(- - -)
Se deformasjonsherding.
Arbeidsspenning
(operating stress, service stress, working stress - Beanspruchung f bei Nennbetrieb)
Den spenning som en konstruksjon eller et konstruksjonselement i normal funksjon er utsatt for.
Argon
(argon - Argon n)
Edelgass og grunnstoff med kjemisk symbol Ar. Atmosfærisk luft inneholder ca. 1 % argon.
Arkatomsveising
(atomic arc welding - Arkatomschweissen n)
Buesveisemetode med lysbuen mellom to wolframelektroder og hydrogen som beskyttelsesgass.
Armcojern
(armco iron - Armco-Eisen n)
Handelsnavn på den reneste form for kommersielt jern. Det er et bløtt jern som inneholder mindre enn 0,1 % forurensninger.
Armering
(reinforcement - Bewehrung f)
Tråd, strenger eller nett, vanligvis av stål, som støpes inn i betong for å oppta spenninger. Fiber- og partikkelforsterkning brukes også for metalliske materialer.
Armeringsstål
(reinforcing steel - -)
Stål i stangform som brukes til å forsterke betongkonstruksjoner, spesielt ved å ta opp strekkspenninger.
Arsen
(arsenic - Arsen n)
Grunnstoff med kjemisk symbol As.
Arsenkobber
(arsenical tough pitch copper - hammerbares Arsenkupfer n)
Kobber (oksygenholdig) som inneholder 0,35 - 0,55 % As. Arsenkobber motstår flammevarme og skalling bedre enn vanlig oksygenholdig kobber.
Asbest
(asbestos - Asbest m)
Fiberrikt mineral som benyttes som varmebestandig isolasjonsmateriale. Unngås i dag pga. kreftfare.
Asfaltert plate
(pitch-on metal, tarred steel sheet - geteertes Stahlblech n)
Plate av bløtt stål som er varmdyppet i kulltjære for å få et overflatebelegg.
Astat
(astatine - Astatine n)
Grunnstoff med kjemisk symbol At.
Asterisme
(asterism - Asterismus m)
Stjerneformede reflekser som kan sees i røntgenspektrogrammer. Vanligvis indikerer det at materialet har indre spenninger.
Atmosfærisk blindmater
(atmospheric feeder, atmospheric riser (US) - atmosphärischer Speiser m, Steiger m)
Støperiteknisk: Blindmater utstyrt med en porøs kjerne som stikker frem fra materveggen til det indre av blindmateren og forbinder det smeltede metallet med atmosfæretrykket.
Atom
(atom - Atom n)
Atom er betegnelsen for de minste partikler et grunnstoff kan deles i uten å tape sine karakteristiske egenskaper. Et atom består av et antall elektroner, protoner og nøytroner i et bestemt mønster.
Atomisering
(atomizing - Zerstäubung f)
Forstøvning av smeltet metall ved en luft-, gass- eller væskestrøm med stor hastighet.
Atomkjerne
(nucleus - Kern m)
Den kompakte strukturen i sentrum av et atom. Den har en positiv ladning lik den negative ladningen av elektronene som hører til. Kjernen har praktisk talt hele massen til et atom og består av nøytroner og protoner.
Atommasse, relativ
(mass of atom - Atommasse n)
Vekt av et grunnstoff i gram dividert med 1/ 12 av massen til et nøytralt atom av nukleiden 12C (karbon). Enhet: 1 ammo = 1,660·10-27 kg.
Atomnummer, protontall
(atomic number, proton number - Ordnungszahl f, Protonenzahl f)
Antall protoner i en atomkjerne eller antall elektroner i et nøytralt atom.
Atomnummeret fastlegger et grunnstoffs plass i periodesystemet.
Atomvekt
(- - -)
Se atommasse.
Atomvolum
(atomic volume - Atomvolumen n)
Volumet av 1 gramatom av et grunnstoff (element).
Atomær hydrogensveising
(atomic arc welding - Arkatomschweissen n)
Buesveising hvor lysbuen brenner mellom to wolframelektroder og varme overføres
fra lysbue til sveis ved hjelp av hydrogen, som dissosierer i lysbuen og avgir sin dissosiasjonsvarme ved gjenforening til molekylært hydrogen på arbeidsstykket.
Auermetall
(auermetal - Auermetall n)
Pyrofor (selvantennende) legering med 35% Fe og 65% mischmetall (s.d.). Oppkalt etter C. Auer von Welsbach.
Austenitt
(austenite - Austenit m)
Strukturfase i jern, stål og jernholdige legeringer karakterisert ved kubisk
flatesentrert gitter. Oftest fast oppløsning basert på -jern der legeringsemner, f.eks. karbon, er oppløst. Tilsatser i stål som øker austenittens stabilitetsområde, er karbon, nitrogen, nikkel og mangan.
Austenitt-martensittiske stål
(austenitic-martensitic steels - austenitisch-martensitische Stähle m pl)
En gruppe martensittiske rustfrie stål med en mikrostruktur ved romtemperatur som består av mest martensitt (ca. 70 %), noe austenitt ( <30 %) og eventuelt litt deltaferritt (<10 %). Austenitten er delvis restaustenitt, delvis nydannet ved anløpning. Stålene er ofte av typen 13 % krom - 6 % nikkel eller 16 % krom - 5 % nikkel, begge med relativt lavt innhold av karbon (<0,05 %) og eventuelt med 1-2 % molybden. De kjennetegnes av høy fasthet opp til ca. 500 °C, god sveisbarhet og korrosjonsbestandighet og relativt stor seighet. De brukes gjerne støpt som turbindeler og valset som propellaksler.
Austenittgløding
(hyperquench - Abschrecken n)
Varmebehandling av austenittiske stål. Består av oppvarming til ca. 1000 °C etterfulgt av rask avkjøling, vanligvis i vann. Ved denne behandlingen oppløses og fordeles utskilte karbider og andre kjemiske forbindelser, mens austenitten underkjøles og stabiliseres.
Austenittisering
(austenitizing, austenizing - Austenitisierung f)
Prosess som går ut på å få dannet austenitt ved å varme opp et stål til omvandlingsområdet (delvis austenittisering) eller over omvandlingsområdet (fullstendig austenittisering).
Austenittisk manganstål
(Hadfield’s manganese steel, manganese steel - Manganhartstahl m)
Stålet inneholder 1 -1,3 % C og 11,5-13 % Mn. Stålet har stor evne til fastning. Brukes ofte der det ønskes stor bestandighet mot slitasje.
Austenittisk støpejern
(austenite cast iron - austenitisches Gusseisen n)
Støpejern med en struktur som består av flakgrafitt i en austenittisk grunnmasse. Austenittisk støpejern har god korrosjonsbestandighet og er ikke ferromagnetisk.
Austenittisk-ferrittiske ståI
(austenitic-ferritic steels - austenitisch- ferritische Stähle m pl)
Høylegerte, rustfrie stål med en mikrostruktur som består av omtrent halvparten ferritt og halvparten austenitt. Vanlige grenser for de viktigste legeringsemnene er 22 - 28 % Cr, 3 - 8 % Ni og 1,5 - 4 % Mo. Stålet har relativt høy flytegrense og meget god korrosjonsbestandighet i visse miljøer.
Kalles ofte duplex stål.
Austenittiske stål
(austenitic steel - Austenitstahl m)
Stål som gjennom legeringstilsatsen vesentlig har oppnådd austenittisk struktur omkring romtemperatur. Austenittiske stål er umagnetiske og kan ikke herdes ved vanlig varmebehandling. Vanligst er rustfrie kromnikkelstål med ca. 18 % Cr - 10 % Ni ev. 3 % Mo, der nikkel har forårsaket den ønskede dannelsen av austenitt. Det finnes også austenittiske nikkel- og manganstål.
Austenittkornstørrelse
(austenite grain size - austenitische Korngrösse f)
1) Kornstørrelsen i en austenittisk struktur, f.eks. i et austenittisk stål.
2) I herdet eller omvandlet stål: Kornstørrelsen i austenittisk tilstand ved høyere temperatur før herding. Står i relasjon til det herdede stålets struktur og egenskaper.
Autogen maIing
(autogenous grinding - Eigenverkleinerung f)
Maleprosess for malm og steinblokker. Prosessen foregår i roterende møller hvor det malende medium er identisk med det malte.
Autogensveising
(autogenous welding - Autogenschweissen n)
Se gassveising.
Autoklav
(autoclave - Autoklav m)
En tett beholder for oppvarming under høyt trykk. Brukes bl.a. ved korrosjonsprøving og for spesielle prosesser i industrien.
Automatlegeringer
(free-cutting alloys - Automatenlegierung f)
Metaller, f.eks. Fe og Cu, tilsatt små mengder svovel, bly eller andre grunnstoffer for å bedre maskinerings- egenskapene. Tilsetningene tjener til å gi korte, sprø spon istedenfor lange spiraler.
Avaluminisering
(dealuminization - Entaluminierung f)
Selektiv korrosjon på aluminiumholdig legering, vanligvis aluminiumbronse, der aluminium oppløses og man står tilbake med et porøst metall.
Avbanking
(- - -)
Se avgrading.
Avbrann
(melting loss - Schmelzverluste m)
Tap av metall ved oksidasjon i forbindelse med smelting, støping eller sveising.
Avbrutt bråkjøling
(interrupted quenching, time quenching - unterbrochene Abschreckung f)
Herdeprosess hvor metallstykket som skal herdes, fjernes fra herdebadet (mediet) mens metallstykket ennå har en vesentlig høyere temperatur enn badet.
Avdamping
(- - -)
Se evaporering.
Avfastning
(recovery - Erholungsglühen f)
Varmebehandling der hensikten er å gjenvinne mest mulig de fysiske og mekaniske egenskaper av kaldbearbeidet materiale uten å endre strukturen. Foregår ved en temperatur under rekrystallisasjonstemperaturen. Se også NS-EN 10052.
Avfetting
(degreasing - Entfettung f)
Fjerning av mineralsk og vegetabilsk olje og fett f.eks. fra metalliske overflater.
Avflaking
(exfoliation (1), flaking (1), spalling (1),
peeling (2) - Abblatterung f (1,2),
Häutung f (1))
1) Avskalling av flak eller skall fra en overflate.
2) Fjerning av elektrolytisk metallbelegg fra grunnmaterialet.
avfosforering 156
(dephosphorization - Entphosphorung f)
Fjerning av fosfor fra en metallsmelte. En vanlig regel i stålverk sier at slagg for avfosforering må være basisk og ha høy oksidasjonsgrad.
Avgang
(tailings - Erzabfälle pl)
Den verdiløse del av knust malm som skilles ut under oppredning, hovedsakelig såkalt bergart.
Avgassing
(degasification (US), degasifying (UK), degassing (UK) - Entgasung f)
Fjerning av gasser fra en metallsmelte før, under eller etter utstøping. For stål omfatter prosessen vanligvis bruk av desoksidasjonsmidler. For fjerning av hydrogen kan en bruke oksiderende slagg.
Avgassingsmiddel
(degasing agent - Entgasungsmittel n)
Middel som brukes for å avgasse en metallsmelte.
Avgrading, avbanking
(chipping - Abklopfen n)
Støperiteknisk: Metode for fjerning av skjegg og løp fra støpegods, oftest ved hjelp av hammer og meisel.
Avkapp
(discard - Ausschuss m, Entfall m, Gekrätz n)
Enden av en utstøpt blokk, som inneholder defekter, som kuttes av og smeltes om. Se også synkehode.
Avkarbonisert sjikt
(bark - entkohlte Zwischenschicht f)
Avkarbonisert sone f.eks. umiddelbart under glødeskallet på stål som er blitt oppvarmet i oksiderende atmosfære.
Avkjølingskrympning
(liquid contraction, liquid shrinkage, liquid to solid contraction - Abkühlungsschrumpfung f, Lunkerung f)
Ord for den krympning eller kontraksjon som foregår ved avkjøling, spesielt av metalliske materialer. Normalt foregår dette både i flytende fase, ved overgang flytende-fast og i fast fase, men enkelte stoffer som støpejern, silisium og vann utvider seg ved størkning.
Avkjølingskurve
(cooling curve - Abkühlungskurve f)
Kurve som viser sammenhengen mellom tid og temperatur ved avkjøling av en gitt prøve. På grunn av utvikling av varme ved faseomvandlinger kan det være knekkpunkter eller utpregede forandringer i kurvens helling.
Avkjølingsspenning
(cooling stress - Abkühlungsspannung f)
Spenning som oppstår ved ujevn kontraksjon eller ytre påkjenning av metallet under avkjøling og ved indre spenninger som er oppstått på grunn av lokal plastisk deformasjon under avkjøling.
Avlufte
(de-aerate - entlüften)
Fjerne luft fra et korrosjonsmedium, vanligvis vann.
Avløpsvann, effluent
(effluents - Abwässer pl)
Uttrykket brukes om forskjellige brukte væsker som ledes bort som spill(vann) fra f.eks. elektrolysebad og beiseprosesser. Avløpsvann renses før det slippes ut i omgivelsene. Behandlingen omfatter vanligvis:
1) nøytralisering av syrer, vanligvis med kalk.
2) utfelling av tungmetallsalter som hydroksider ved kalkbehandling.
3) behandling av cyanider enten ved fjerning av hydrocyanidisk syre eller ved omdanning til cyanater.
4) kromater blir vanligvis redusert med jernsulfat og utfelt med kalk.
Avmagnetisering
(demagnitization - Entmagnetisierung f)
Prosess der magnetisk materiale taper magnetismen. Den kan utføres ved å varme materialet til over Curie-punktet og deretter la det avkjøle. En annen metode er å plassere materialet i et kraftig magnetisk felt som kan skifte retning. Ved stadig å la feltet skifte retning og samtidig la det gradvis avta til null vil materialet bli avmagnetisert.
Avmagnetiseringskurve
(demagnetization curve - Entmagnetisierungskruve f)
Kurve som viser forholdet mellom gjen- værende magnetisme i et prøvelegeme og det nødvendige reverserte magnetfelt for å redusere magnetismen til en gitt verdi.
Avmetallisering
(metal stripping - Entmetallisierung n)
Fjerning av metallbelegg ved hjelp av ulike metoder.
Avnikling
(selective dissolution of nickel - Entnickelung f)
Selektiv korrosjon av nikkelholdig legering der nikkel oppløses og man står tilbake med et porøst metall.
Avogadros tall
(Avogadro’s number, Loschmidt number - Avogadrosche Zahl f, Loschmidtsche Zahl f) Antall atomer i et mol av et stoff.
Avogadrotallet er 6,02214199·1023 mol-1.
Avsett
(deposited metal - eingetragenes Schweissgut n)
Den del av en sveis som tilsettes i form av avsmeltet sveisetråd.
Avsilisering
(desiliconization, desiliconizing - Entsilizierung f)
Fjerning av silisium.
Avsinking
(dezinking - Entzinkung f)
Korrosjon av en sinklegering, som regel messing, der sink går i oppløsning, mens en mindre aktiv bestanddel av legeringen, som regel kobber, forblir uløst.
Avskallingsprøving
(spalling test - Zerbröcklungsprüfung f)
Prøvemetode for å bedømme av ildfaste materialers motstandsdyktighet mot termisk sjokk. Den ene enden av en normalstein opphetes vekselvis til 950 °C og avkjøles i rennende vann. Antall ganger dette kan gjentas før halvparten av endeflaten er skallet av, betegnes som bråkjølingstall. Tjener som sammenligningsgrunnlag.
Avsmeltesveising
(flash welding, flash butt welding - Abbrennstumptschweissen n) Motstandssveiseprosess hvor grunnmaterialet smelter på grunn av varmen fra den elektriske lysbuen mellom sveisestykkene. Etter at smelting er oppnådd, presses sveisestykkene sammen.
Avspenningsgløding
(stress relieving - Spannungstreiglühen n)
Fjerning av spenninger fra metall som er hurtig nedkjølt eller mekanisk bearbeidet. Avspenningen foretas ved oppvarming til en temperatur under det kritiske området, med en derpå følgende langsom avkjøling.
Avstivning
(stiffening - Verstärkung f)
Braketter eller ribber som en konstruksjon utstyres med for å oppnå ønsket stivhet.
Avstrykerplate
gjennomtrekningsplate
(stripping plate - Abstreifkamm m, Abstreifplatte f, Durchziehplatte f)
Støperiteknisk: Plate av tre eller metall i formemaskiner som holder sanden på plass ved trekking av modellen. Den benyttes når liten slipp eller stor høyde på modellen gjør uttaking av modellen vanskelig.
Avsvovling
(desulphurisation - Entschwefelung f)
Fjerning av svovel fra metaller. For smeltet jern og stål gjøres det vanligvis ved hjelp av kalkrik slagg.
Avsvovlingsmiddel
(desulfurizer (US), desulphurizer (UK) - Entschwefler m)
Se avsvovling.
Avtinning
(selective dissolution of tin, detinning - Entzinnung f)
1) Selektiv korrosjon av tinnholdig legering der tinn oppløses og man står tilbake med et porøst metall.
2) Fjerning av tinn fra tinnbelagt skrap eventuelt i forbindelse med gjenvinning av tinnet.
Avtrekkingsbad
(stripper tank - Mutterblechbad n)
Bad for fjerning av elektrolytisk metallbelegg.
Avtrekkskanal
(uptake, uptake flue - Rauchgaskanal m, Steigrohr n)
Kanal for røyk og andre avgasser.
Avtrykkmetode
(replica technique - Abdrucksmethode f)
Vanlig metode for å lage et avtrykk av en etset metallisk overflate for å undersøke den i elektronmikroskop. Man skiller mellom positive og negative avtrykk.
Badspenning
(bath voltage - Badspannung f)
Spenningsfall mellom anode og katode i elektrolysecelle eller i en elektrolysetank.
Badsurhet
(bath acidity - Säuregehalt m des Bades)
Uttrykk for andelen aluminiumoksid løst i flytende kryolitt i aluminiumelektrolyseovner.
Bainitt
(bainite - Bainit m, Zwichenstufen- gefüge n)
Struktur som dannes ved omvandling av austenitt, vanligvis i et temperaturområde som ligger lavere enn det hvor finlamellær perlitt dannes, men høyere enn det hvor martensitt begynner å dannes. Strukturen består av aggregater av ferritt og karbid, og kan ha fjærlignende utseende når det er dannet i det øvre temperaturområde, og aciculært (og kan minne om anløpt martensitt), når det dannes ved lavere temperatur. (I engelsk litteratur blir uttrykket også brukt i betydningen anløpt martensitt.)
Bainittherding
(austempering - Austemperung f, Zwischenstutenhärtung f)
Bainittisk støpejern
(acicular cart iron - Gusseisen m mit Zwischenstutengefüge)
Støpejern med bainittstruktur.
Bakende kull
(caking coal - Backkohle f)
En type bituminøst kull som mykner og smelter ved oppvarming. Partiklene omdannes til en hard, kompakt kake hvor det ikke er spor etter de opprinnelige kokspartiklene.
Bakoverflytpressing
(backward extrusion - rückwärts Fliesspressen m, Zurückfliesspressen m)
Prosess for fremstilling av f.eks. tuber eller aerosolbokser i aluminium fra emner.
Tubehode og -skulder smies i form foran i verktøyet, mens kroppen flyter bakover langs stemplet.
Bakteriekorrosjon
(microbial corrosion - mikrobiologische Korrosion f)
Korrosjon som er forårsaket av eller påskyndet av mikroorganismer.
Banoxprosessen
(banox process - -)
Fosfateringsprosess som benyttes som en foreløpig behandling før trekking av ståltråd. Fosfatbelegget tjener som smøre- middel og gir et rustbeskyttende belegg.
Barffprosessen
(barffing - Barffsches Verfahren n)
Overflatebehandlingsprosess brukt på enkelte stålprodukter som passiverer overflaten ved å oksidere denne til et magnetisk jernoksid, Fe O .
Gjenstandene
Herdemetode hvor stålet bråkjøles i salt eller metallbad med temperatur over Ms (se omvandlingstemperatur) og holdes ved denne temperaturen til austenitten fullstendig omvandles til bainitt.som skal behandles, rengjøres, legges i et lufttett kammer og oppvarmes til svak rødglød. Overhetet damp med ca. 4-7 kp/ cm² trykk settes så til. Overflaten kan behandles med olje, fett eller voks for å sikre motstandsdyktighet mot fuktighet.
Barium
(barium - Barium n)
Grunnstoff med kjemisk symbol Ba og som tilhører jordalkaliene, 2. hovedgruppe i periodesystemet.
Barkhauseneffekt
(Barkhausen effect - Barkhausen-Effect m)
Når jern og andre ferromagnetiske materialer blir magnetisert og magnetiseringsstrømmen øker kontinuerlig kan man observere at magnetiseringen ikke øker kontinuerlig men vokser med en rekke små hopp. Den samme effekt kan også observeres når magnetiseringsstrømmen avtar. Dette fenomen er kalt barkhauseneffekt.
Barre
(bar - Stab m)
Utstøpt metallstykke, vanligvis råmetall, ofte beregnet for senere bearbeiding eller omsmelting
Basemetall
(base metal - Grundmetall n)
Fellesbetegnelse på uedle metaller som opptrer sammen med edelmetaller i malmer, konsentrater, prosessoppløsninger o.l.
Basisitet
(basicity - Basizität f)
Forholdet mellom basiske og sure komponenter i en slagg, eller for vandige oppløsninger ved pH > 7.
Basisk foring
(basic lining - basisches Futter n)
En smelteovns indre foring, som består av f.eks. ildfaste materialer som reagerer basisk under smelteprosessen.
Basisk herd
(basic bottom - basischer Bodenstein m)
En smelteovns indre bunn som består av f.eks. ildfaste materialer som reagerer basisk under smelteprosessen.
Basisk ildfast materiale
(basic refractory - basischer feueffester Stoff m)
Ildfast materiale på basis av brent kalkstein, dolomitt eller magnesitt. Brukes til ovnsforinger.
Basisk Siemens-Martin-prosess
(basic open-hearth process - basisches Siemens-Martin-Verfahren n)
Smelteovn fyrt med fossilt brensel for fremstilling av stål. Ovnen har basisk foring.
Basisk slagg
(basic slag - Basische Schlacke f)
Slagg med overvekt av basiske komponenter.
Basisk stål
(basic steel - basischer Stahl m, Thomas Stahl m)
Stål produsert i smelteovn med basisk foring. F.eks. thomasstål, LD-stål, S-M- stål, elektrostål.
Basismetall
(parent metal - Basismetall n, Grundmetall n)
En legerings hovedelement eller det metall som legeringen benevnes med.
Bauschinger-effekt
(Bauschinger effect - Bauschinger-Effekt m)
Et fenomen der plastisk deformasjon av et metall øker metallets flytegrense i deformasjonens retning og nedsetter flytegrensen i motsatt retning.
Bauxitt
(bauxite - Bauxit m)
Mineral som vesentlig består av hydratisert aluminiumoksid med varierende mengder jernoksid og andre forurensninger.
Råmateriale til fremstilling av aluminium- oksid og til fremstilling av slipemidler og ildfaste materialer.
Bayer-prosess
(Bayer process - BayerVerfahren n)
Prosess for utvinning av aluminiumoksid fra bauxitt. Bauxitten blir utlutet i autoklav med en natriumhydroksidoppløsning, som overfører aluminiumoksidet til vannløselige aluminater. Etter at det uløste er filtrert fra, blir aluminiumhydroksid utfelt fra oppløsningen. Hydroksidet blir frafiltrert og kalsinert til aluminiumoksid.
Bearbeidbarhet
(workability - Bearbeitbarkeit f)
Et materiales evne til å la seg forme ved prosesser som forandrer dimensjoner, form, overflatebeskaffenhet eller indre struktur.
Bearbeidet metall
(worked metal - bearbeitetes Metall n)
Metall som har gjennomgått prosesser som har forandret dets form, overflatebeskaffenhet eller indre struktur.
Bearbeiding
(working - Bearbeitung f)
Mekaniske behandlinger som et materiale kan underkastes for å forandre dimensjoner eller modifisere fysiske eller mekaniske egenskaper.
Bearbeidingsfriksjonsvarme
(swealing, wash heating - Oberflächen- erhitzung f während der Bearbeitung)
Varme som utvikles under bearbeiding.
Bearbeidingsmerker
(feed lines - Oberflächennuten pl durch maschinelles Richten)
Merker i overflaten etter maskinell bearbeiding.
Bed
(bed - Schicht (Wirbel) f)
‘Seng’
1) betegner de faste partikler som bæres oppe av gass-strømmen i en fluidisert seng, også kalt fluidisert bed.
2) uttrykk for den plass som ionebyttermassen opptar i en ionebytterkolonne.
Bed volum
(bed volume - Schichtvolumen (Wirbel) n)
1) Volumet av ionebyttermasse i en ionebytterkolonne.
2) I en reaktor, volumet som opptas av den fluidiserte massen.
Beilby-sjikt
(Beilby layer - Beilby-Schicht)
Amorft overflatesjikt forårsaket av mekanisk polering.
Beis
(pickle, pickle liquor, pickling solution - Beize f)
Væske eller oppløsning for beising.
Beiseinhibitor
(pickle inhibitor - Beizzusatz m, Sparbeize f)
Stoff som tilsettes beisebad for å redusere syrebestanddelens virkning på metallet uten å gripe inn i reaksjonen mellom syren og oksidbelegget. Eksempler på beiseinhibitorer: lim, klister, gelatin og melasse.
Beiseprøve
(- - -)
Se makroetsing.
Beisesprøhet
(pickling embrittlement, acid embrittlement, hydrogen embrittlement - Beizungsversprödung f)
Tilstand av lav duktilitet pga. hydrogengassabsorpsjon i et metall. Hydrogenabsorpsjonen kan opptre ved beising eller rensing i sure eller alkaliske væskeblandinger eller ved elektrolytiske prosesser hvor blandingsmediet er vann.
Kjemisk eller elektrokjemisk behandling av et metall for å løsne eller fjerne korrosjons- produkter fra overflaten, som f.eks. glødeskall.
Bek
(pitch - Pech n)
Produkt som fremstilles ved destillasjon av steinkulltjære. Mykningspunkt ca. 100 °C. Brukes som bindemiddel i elektroder.
Belaieffs etsemetode
(Belaieffs etch - Ätzverfahren n nach Belaieff)
Etsemetode for å synliggjøre strukturen i høylegerte manganstål.
Belastning-tøyningsdiagram
(load extension curve - Belastungs- Dehnungsdiagramm n)
Ved strekkprøving: Diagram som viser forholdet mellom belastning og tøyning.
Belastningshastighet
(loading rate - -)
Hastigheten som belastningen eller spenningen påfører prøvestaven i en strekkprøvingsmaskin. Oppførselen til et materiale innen området for plastisk deformasjon er avhengig av belastnings- hastigheten fordi den fulle forlengelsen som svarer til en gitt belastning, først nås etter en liten tidsforsinkelse.
Belastningsområde
(loading range - -)
Grensene eller området for belastninger hvor en prøvingsmaskin har garantert nøyaktighet.
Animalsk benkull. Kan anvendes som aktivt kull eller som pigment.
Bentonitt
(bentonite - Bentonit m)
Naturlig stoff som hovedsakelig består av kalsium- og magnesiumsilikater.
Bentonitt absorberer vann opptil fem ganger sin egen vekt. 85-90 % av bentonitt er et eget mineral, montmorillonitt, som brukes f.eks. som bindemiddel ved fremstilling av pellets, briketter og sinter.
Berg
(- - -)
Se gangmateriale.
Berkelium
(berkelium - Berkelium n)
Grunnstoff med kjemisk symbol Bk.
Beryllium
(beryllium - Beryllium n)
Grunnstoff med kjemisk symbol Be. Regnes i prinsipp blant jordalkaliene, 2. hovedgruppe i periodesystemet.
Berylliumbronse
(beryllium bronze, beryllium copper - Berylliumbronze f)
Kobber-beryllium-legering som inneholder fra 1,5 til 2,1 % Be, noen tidels % Co+Ni og resten Cu. Benyttes for fjærer, tråd, ikke-magnetiske komponenter og deler utsatt for friksjonsslitasje. Brukes til gnistfritt verktøy.
Beskyttelsesgass
(schielding gas - Schutzgas n)
Inaktiv eller aktiv gass som skal beskytte lysbue, smeltebad, materialovergang, tilsettmateriale og størknende sveis ved TIG-, plasma-, MIG-, MAG- og rørtrådsveising, og ved plasmaskjæring.
Beskyttelsespotensial
(protective potential - Schutzpotential n)
Ved elektrokjemisk korrosjonsbeskyttelse reguleres elektrodepotensialet til en ønsket verdi som kalles beskyttelsespotensialet.
Beskyttelsesstrøm
(protective current - Schutzstrom m)
Den strøm som frembringer beskyttelsespotensialet ved elektrokjemisk korrosjonsbeskyttelse.
Beskyttende atmosfære
(protective atmosphere - Schutzatmosphäre f)
Gassblandinger som ikke fører til endringer av sammensetning eller
overflate. Brukes ved varmebehandling av metaller, sveising og støping.
Bessemer kupolovn
(Bessemer cupola, cupola furnace - Kupolofen m, Kuppelofen m)
Kupolovn for smelting (eller oppvarming) og/eller nedtrapping av karbon i råjern før raffinering i en bessemerkonverter.
Bessemering
(bessemerizing - Verblasen n in flüssigem Zustand)
Konverterprosess for utvinning av kobber fra sulfidmalmer. Luft som blåses gjennom smeltet skjærstein (matte), oksiderer svovelet, som fjernes som svoveldioksid, mens jern oksideres til jernoksid.
Jernoksidet bindes til silisiumoksid og danner slagg. Produktet er et urent kobber, kjent som blisterkobber eller råkobber. Metoden er utviklet fra den tidligere prosessen for fersking av råjern.
Bessemerkonverter
(bessemer converter, - Bessemer-Birne f, Bessemer-Konverter m)
Se bessemerprosess.
Bessemerprosess
(bessemer process - Bessemer- Verfahren n)
Prosess utviklet av Henry Bessemer hvor stålet fremstilles ved at det blåses luft gjennom flytende råjern i en dertil egnet beholder, bessemer- konverteren. Blestluften fører til hurtig oksidasjon, først av silisium og deretter av karbon.
Bessemerstål
(bessemer steel, acid steel - Bessemerstahl m)
Stål fremstilt ved bessemerprosessen.
Bestrykningsmiddel
(dressing - Schlichte f)
Grafittpulver eller annet middel som påstrykes støpeformer og kjerner for å hindre fastbrenning av støpesand og for å oppnå en jevn overflate på støpegodset.
Betajern
(beta iron - Betaeisen n)
Tidligere navn på umagnetisk jern mellom Curietemperaturen 765 °C og 1010 °C. (Omvandling av ferritt til austenitt.) Blir nå inkludert i begrepet alfajern.
Betamessing
(beta brass - Betamessing n)
Kobber-sink-legering som har mellom 36 og 45 % Zn og resten kobber. Den kan smis, valses eller ekstruderes i varm tilstand, men kan ikke kaldbearbeides.
Betastruktur
(beta structure - BetaStruktur f)
Strukturelt analog med kubisk romsentrerte faser, eller elektronbinding (tilsvarende betamessing) som har forholdet tre valenselektroner til to atomer.
Betastråler
(beta rays - Betastrahlen pl)
Elektroner utsendt fra visse radioaktive stoffer.
Betts-prosessen
(Betts process - Bettsverfahren n)
Prosess for elektrolytisk raffinering av bly hvor det brukes en elektrolytt som inneholder blyfluorosilikat og fluorokiselsyre. Viktig for å skille bly og vismut.
Bighams etsemiddel
(Bigham’s etch - Bighamsches Atzmittel n)
Elektrolytisk etsemiddel som består av 20 dråper saltsyre i 50 cm³ alkohol. Det anbefales for sinklegeringer som inneholder kobber og aluminium.
Bikubekoks
(beehive coke - Bienenkorbofenkoks m)
Hard, metallurgisk koks produsert ved delvis (partiell) forbrenning av bituminøst kull i klokkeovn uten utvendig oppvarming og med avgrenset tilgang av luft.
Bimetall
(bimetal, thermometal - Bimetall n)
Produkt som er lagvis sammensatt av to forskjellige metaller, og som utnytter metallenes forskjellige utvidelseskoeffisienter.
Bimetallsikring
(bimetallic fuse - Bimetallsicherung f)
Elektrisk sikring basert på de termiske egenskaper til et bimetall.
Bindemetall
(binder metal - Einbettungsmaterial n)
I pulvermetallurgien: Metallisk bestanddel av en pulverblanding som har et lavere
smeltepunkt enn de andre bestanddelene. Ved sintring smelter dette metallet og virker som bindemiddel for de øvrige materialene som er til stede.
Bindemiddel
(binding agent, binder - Bindemittel n, Binder m)
1) Stoff av flytende eller deigaktig konsistens, med stor sammenhengskraft (kohesjon) og dessuten med så stor klebningsevne (adhesjon) til visse legemer at det kan binde dem fast sammen.
2) Støperiteknisk: Substans som under visse betingelser sikrer sammenbindingen av ildfaste korn i støpesand. Vanlige bindemidler er leire, sement, olje og kunstharpikser.
Binær legering
(binary alloy - binäre Legierung f)
Legering som består av to legeringsemner.
Biprodukt
(byproduct - Nebenprodukt n)
Nyttbart produkt i tillegg til hovedproduktet.
Birmingham trådlære
(Birmingham wire gauge - Birmingham Drahtlehre f)
Måleverktøy for tallmessig angivelse av diameteren på stenger og tråd.
Bitumen
(bitumen - Bitumen n)
I mineralogien: Organiske stoffer som gjennomtrenger visse mineraler og bergarter, vanligvis bek- eller tjæreaktige. Mineraler eller bergarter som er impregnert med bitumen, kalles bituminøse.
Bituminøst kull
(bituminous coal - Fettkohle f)
Steinkull med forholdsvis høyt innhold av bitumen (s.d.).
Bivalent
(- - -)
Se toverdig.
Bjørn
(bull block - Ziehbär m)
Spole (vinde) for trekking av grov tråd gjennom trekksten.
Bladgull
(gold leaf - Blattgold n)
Gull som er hamret eller valset til meget tynne flak, og som brukes til forgylling. Imitert bladgull lages av messing.
Bladskjøt
(scaff joint - -)
Skjøt hvor de to metallflatene som forbindes, er skrådd hver sin vei og overlappende butt i butt, slik at de egner seg godt for pressveising og liming.
Forbindelsen utmerker seg ved å tåle store strekkpåkjenninger.
Blaff
(- - -)
Se bukler.
Blakker
(- - -)
Se sverte.
Blandbar
(miscible - mischbar adj.)
Den egenskap at spesielt flytende stoffer er løselige i hverandre og danner en fase.
Blandbarhet
(miscibility - Mischbarkeit f)
Uttrykket brukes om væskers og smeltet metalls evne til å blandes og danne en homogen substans. Væsker som ikke er blandbare, skiller seg ut lagvis etter spesifikk vekt.
Blandbarhetsluke
(miscibility gap - Mischungslücke f)
Dersom sammensetningen av to konjugerte løsninger fremstilles i diagram som funksjon av temperaturen fås en kurve som er konveks oppover. Toppen på kurven (som kalles kritisk løsningstemperatur) representerer temperaturen hvor sammensetningen av de to løsninger er identiske.
Komponentene er fullt blandbare bare i punkter som ligger over kurven. Området under kurven kalles blandbarhetsluke.
Blander, mikser
(mixer - Mischer m)
Holdeovn for lagring av smeltet metall fra en smelteovn. Den holder på temperaturen av det smeltede metallet og jevner ut mindre variasjoner i sammensetningen, slik at et mer homogent metall kan leveres til konverterne eller støpeøsene. Den brukes særlig ved fremstilling av stål og støpejern.
Blandkrystaller
(mixed crystals - Mischkristalle m.pl.)
Se fast oppløsning.
Blankbeisbad
(bright dip - Glanzbrenne f)
Sur oppløsning som arbeidsstykker dyppes i for å få en blank overflate.
Blankett
(blank - Blankett n, Rohling m)
Emne fremkommet ved utklipping. Emnet skal bearbeides videre, f.eks. ved dyptrekking, før den endelige formen oppnås. Se også rondell.
Blankgløding
(bright annealing - Blankglühen n)
Glødeoperasjon utført i kontrollert atmosfære slik at overflateoksidasjon forhindres eller reduseres til et minimum, og overflaten etter glødningen blir relativt blank.
Blankt stangstål
(bright steel bar - Blankstab m)
Stangstål med blank overflate, trukket, slipt eller polert.
Blanktrekking
(bright drawing, dry drawing - Blankziehen n, Glanzziehen n)
Trekking av tråd fra emner som på forhånd er beiset. Den utføres vanligvis vannfritt og med egnet smøremiddel. Produktet har en blankpolert overflate.
Blautmasse
(loam - Lehm m)
Blanding av leire og sand. Den må inneholde tilstrekkelig sand til å hindre at leiren klumper seg.
Blest
(air, blast, wind - Wind m, Gebläsewind m)
I metallurgien: Luft som innføres under trykk i smelteovner.
Blestdyse
(tuyère - Blasform f Winddüse f, Windform f)
Dyse, vanligvis vannkjølt, for innføring av blest i metallurgiske ovner, og konvertere.
Blesterovn
(bloomery furnace - Rennofen m)
Historisk: Vanlig felles ord for ovner der smibart jern ble laget av myrmalm ved en direkte prosess. Over et tidsrom på nesten 2000 år var tre ulike typer ovner i bruk i fjell og dalstrøk: en sjaktovn med slagg- grop under, en sjaktovn med sidetapping og en nedgravd grop-sjaktovn. Det jernet som ble tatt ut i fast form, ble kalt blåsterjern.
Blestform
(- - -)
Se blestdyse.
Blestformkappe
(tuyère cap - Blasformkappe f)
Kappe som stenger et hull i blestformsamleren, og som man kan stikke en stang gjennom til blestformen for å fjerne slagg og aske. I blestformkappen kan det også være installert et kikkehull for å observere den øvre del av herden på masovnen.
Blestformkjøler
(tuyère cooler - Formkühler m)
Åpningene i ovnsveggen hvor blestformen er beskyttet av en vannkjølt støpt del, vanligvis av kobber, som blestformen føres inn gjennom.
Blestformsamler
(tuyère stock - Winderhitzerkrümmer m)
I en masovn et kort rør foret med ildfast stein, som leder luften fra de ytre luftkanaler inn til blestformene. I blestformsamleren er blestformkappen med rense- og kikkehull montert.
Blestforvarmer
(hot blast stove, cowper - Winderhitzer m)
Anlegg til forvarming av blest. Ved masovnsanlegg fyres blestforvarmeren med giktgass, og varmen overføres til blesten indirekte ved hjelp av et ildfast murverk. Se rekuperator og cowperapparat.
Blestreduksjon
(fanning - Windreduktion f)
Minsket tilførsel av blest.
Blestring
(- - -)
Se vindkasse.
Blikkenslageri
(tinsmithing - Klempnerei f)
Bearbeiding og sammenføyning av tynnplater til ferdige produkter.
Blikkvalseverk, blikk
(tin mill, tin - Blechwalzwerk n)
Valseverk hvor tynnplatekveiler valses ned til tykkelser mindre enn 0,3 mm. Produktet kalles blikk.
Blindmater
(blind feeder - geschlossener Speiser m, Blindspeiser m, geschlossener Steiger m, Blindsteiger m)
Støperiteknisk: Mater som ikke går opp til overflaten av formkassen.
Blindmaterkjerne
(cracker core, pencil core - Luftkern m, Luftstift m)
Se atmosfærisk blindmater.
Blindpart
(oddside - Sparhälfte f)
Støperiteknisk: Primitiv modellplate som består av flere modeller eller modellhalvdeler og eventuelt løpsystem. Den plasseres over et lag med tørr formsand, gips eller sement i en formkasse og tjener som underlag ved formingen.
Blokk
(ingot - Block m, Rohblock m)
Metallstykke for videre bearbeiding, vanligvis brukt om stål. Se NS-EN 10079.
Blokkstruktur
(ingot structure - Blockkristallstruktur f)
Typisk struktur i en utstøpt metallblokk før bearbeiding.
Blokktinn
(block tin - Blockzinn n)
Utstøpt primærtinn. Vanlig handelsvare.
Blokktipper
(ingot tilting device, ingot tipper, ingot tumbler - Blockkipper m)
Mekanisk innretning brukt i valseverk for håndtering av støpeblokker i forskjellige posisjoner før valsing og dirigering av blokken mellom valsene.
Blokkvalseverk
(blooming mill, cogging mill, roughing mill - Vorblockwalzwerk n, Vorwalzwerk) Valseverk hvor blokker valses til emner. Avhengig av produktet bruker man betegnelsen blokkvalseverk, emnevalseverk eller platevalseverk.
Blomkål
(cauliflower top, rising top, spongy top - aufgeblähter Speiser m, aufgeblähter Steiger m, pilzbörming aufgeblähter Speiser m)
I metallurgien: Blomkållignende utvekst (støpefeil) på toppen av blokker av halvtettet eller utettet stål og kobber-legeringer.
Skyldes ukontrollert gass-utvikling (for stål CO eller H2, for kobber SO2).
Bly
(lead - Blei n)
Bly, grunnstoff (metall) med kjemisk symbol Pb, smeltepunkt 327,5 °C og atommasse 207,2. Framstilles karbotermisk i sjaktovn etter røsting av råstoffet blyglans, PbS. Mest brukt for spesielle formål som skjerming av kabler og mot radioaktiv stråling. På grunn av robustheten er blyakkumulatoren nesten enerådende i biler. Motstandsdyktig overfor svovelsyre. Brukt i vindus- innfatninger. Historisk har bly vært viktig for utvinning av sølv, og av kobbermalmer.
Bly-tellur-legering
(lead tellurium - Blei-Tellurlegierung f)
Bly som inneholder fra 0,02 til 0,85 % Te. Tellurtilsetningen øker hardheten og bedrer korrosjonsmotstanden.
Blyavstøp
(lead cast, lead proof - Bleiabguss m)
Støpestykke av bly.
Blybad
(lead bath - Bleibad n)
Bad av smeltet bly. Brukes bl.a. til varmebehandling av stål.
Blybronse
(copper lead, cupro-lead - Bleibronze f)
Fellesbetegnelse for legeringer basert på kobber og bly.
Blyfolie
(lead foil - Bleifolie f)
Tynnvalset bly.
Blylegert stål
(leaded steel - bleihaltiger Stahl m)
Automatstål som inneholder ca. 2 % Pb for å bedre skjærbarheten.
Blymantel
(lead covering, lead jacket, lead sheath - Bleihülle f, Bleimantel m)
Mantel av bly for beskyttelse av f.eks. kobberledninger.
Blymønje
(red lead - Bleimenninge f)
Rødt pigment som hovedsakelig består av dobbeltoksid av 2- og 4-verdig bly med bruttoformelen Pb3O4. Det ble brukt i korrosjonshindrende grunningsmaling, men unngås nå av miljøhensyn.
Blypatentering
(lead patenting - Patentierung f)
Prosess for varmebehandling av ståltråd som går ut på austenit- tisering med etterfølgende bråkjøling og isoterm omvandling i smeltet blybad ved ca. 500 °C. Se også patentering.
Blysveising
(lead burning - Bleiverbindung f durch Verschmelzen)
Gassveising av blydeler uten bruk av tilsettmateriale.
Blytinnbronse
(lead bronze, leaded bronze - Bleibronze f)
Gruppe av kobberlegeringer som inneholder fra 5 til 10 % Sn og 5 til 30 % Pb. Benyttes for høyt belastede lagre, sleideventiler o.l.
Blære
(blister - Wanze f)
I metallurgien: Overflatefeil på metalliske produkter, en forhøyning på overflaten av metall som er oppstått under varmebehandling på grunn av gassutvikling i et område like under overflaten. Også alminnelig feil ved elektrolytisk plettering pga. ufullstendig rengjøring av grunnmaterialet eller andre feil ved pletteringen.
Blærehull
(blowhole, gas cavity - Blase f)
Hulrom (kavitasjon) som skyldes at gassbobler er blitt innestengt i det størknede metallet og senere har åpnet seg.
Blærestål
(- - -)
Se sementstål.
Blødning
(ingot bleeding - Durchbruch m der Blockhaut, Ausbluhung f)
Faguttrykk i forbindelse med utettet og halvtettet stål, for flytende metall som på grunn av gasstrykk bryter igjennom blokkhuden. Størrelsen av det krateret som dannes vil avgjøre hvor mye av blokken som må vrakes.
Bløt malm
(- - -)
Historisk: Jernmalm som ved smelting i masovn gav en lettflytende slagg. Normalt relativt kalkrik.
Bløtbrudd
(soft breakage - Weichbruch m)
Brudd på en søderbergelektrode under drift, som medfører at den smeltede massen renner ut av mantelen.
Bløtt stål
(mild steel - weicher Stahl m)
Vanlig brukt betegnelse på stål som inneholder opp til 0,25 % C, men ingen spesielle legeringsemner.
Blåanløpningssalt
(blueing salts - Blauungssalze pl)
Blanding av kaustisk soda og natriumnitrat som blir brukt for å gi stål en blålig, oksidert overflate.
Blågløding
(blue annealing, blueing - Blauglühen n)
Prosess som tar sikte på å mykne stålprodukter ved oppvarming i åpen ovn til en temperatur innen omvandlingsområdet og derpå kjøle i luft. Det kan oppstå en tilfeldig dannelse av en blålig oksidhud på metallets overflate.
Blåløping
(blueing - Bläuen n)
Prosess utført i et oksiderende medium ved en temperatur som gir den polerte stålflaten et tynt sjikt av blåfarget oksid.
Blås
(- - -)
Stikkflamme som skyldes et plutselig lokalt overtrykk av gasser som CO og SiO i reduksjonsovner. Kalles også bluss.
Blåse
(roak, roke - geplatzte Blase f)
Overflatefeil, vanligvis med liten dybde, som fremkommer som misfargede, langsgående flekker på overflaten av smijern og enkelte andre metaller.
Disse feilene består vanligvis av sprekker, ofte delvis lukket, med et tynt overflatesjikt av glødeskall eller andre urenheter.
Blåskjørhet
(blue brittleness - Blaubrüchigkeit f)
Nedsatt duktilitet ved plastisk forming som oppstår som et resultat av deformasjonselding når enkelte stål bearbeides mellom 150 °C og ca. 350 °C. Dette fenomen observeres under bearbeiding ved disse temperaturer, under eller etter avkjølingen.
Bobierres metall
(basis brass, Bobierre’s metal - Bobierre-Legierung f)
Kobber-sink-legering (messing) med mellom 61,5 og 54 % Cu og resten sink. Legeringen blir bl.a. benyttet til plater og bånd for dyptrekking når man ønsker et relativt billig materiale.
Boltsveis
(charge weld - Bolzschweiss n)
I aluminiumindustrien: Sveis som dannes mellom to bolter som ekstruderes etter hverandre. De mekaniske egenskapene vil ofte være dårligere i en boltsveis sammenlignet med egenskapene i resten av materialet.
Bombekalorimeter
(bomb calorimeter - kalorimetrische Bombe f)
Apparat for bestemmelse av forbrenningsvarmen hos fast eller flytende brennstoff ved forbrenning i oksygen under trykk.
Bombering
(roll camber, roll sweep - Walzenbombierung f)
Svak tønneform (konveks) hos valser for å motstå påkjenninger på grunn av høy temperatur og trykk under valsing. Slitte valser (manglende bombering) kan gi et produkt hvor midten er tykkere enn ytterkantene.
Bomtapping, bomcharge
(off-heat (US), misfit, off-grade - Ausfallabstich m, Ausfallschmelzung f)
Produkt som har falt utenfor analyse- grensen. Spesielt brukt ved stålfremstilling.
Bondering (fosfatering)
(bonderizing - Bonderisierung f)
Fosfateringsprosess brukt for overflatebehandling av jernmaterialer.
Bor
(boron - Bor n)
Grunnstoff med kjemisk symbol B.
Boral
(boral - Boral n)
Nøytronabsorberende materiale som består av en blanding av borkarbid og aluminium.
Borkarbid
(boron carbide - Borkarbid n)
Hardt, keramisk materiale, B4C. Resistent mot temperatursjokk og kjemikalier.
Bornitrid
(borazon, boron nitride - Bornitrid n)
Kjemisk forbindelse BN.
Boroskop
(- - -)
Se endoskop.
Borstål
(needled steel, boron steel - Borstahl m)
Navn som av og til benyttes på visse bor- legerte ståltyper. Borinholdet kan variere mellom 0,01 og 0,0015 %. Navnet brukes også på hypoeutektoide stål med sammensetningen 0,4-0,5 % C, 1,5 % Mn og 0,0002 % B.
Boswellklassifikasjon
(boswell classification - Boswell- Klassifizierung f)
Klassifikasjonssystem for støpesand med utgangspunkt i sandkornstørrelsen.
Braggs lov
(Bragg’s law - Braggsches Gesetz n, Gesetz n von Bragg)
Matematisk ligning som uttrykker betingelsene for refleksjon av røntgenstråler fra planene i en krystall (diffraksjon). Blir uttrykt ved en ligning som angir betingelsene for diffraksjon av røntgenstråler fra planene i en krystall som:
d nλ
2sinθ
der d er avstanden mellom krystallplanene,
er røntgenstrålenes bølgelengde, n er et helt tall for gjentak og , braggvinkelen, er vinkelen for interferensbrytning.
Bravais gitter
(Bravais lattice - Bravaisgitter n)
Krystallinske stoff kan beskrives vha. følgende 14 Bravais gitter: primitivt triklint, primitivt monoklint, sidesentrert monotriklint, primitivt ortorombisk, sidesentrert ortorombisk, romsentrert ortorombisk, flatesentrert ortorombisk, primitivt tetragonalt, romsentrert tetragonalt, primitivt heksagonalt, romboedrisk, primitivt kubisk, romsentrert kubisk og flatesentrert kubisk.
Brearley-stål
(Brearley steel - Brearley-Stahl m)
Det første rustfrie stål, fremstilt av Harry Brearley i 1913. Et stål med høyt krominnhold (12-14 %) og lavt karboninnhold (0,38 % maks).
Bredbånd
(wide strip - Breitband n)
Båndstål med bredde over 600 mm.
Bredbåndvalseverk
(wide strip mill - Breitbandwalzwerk n)
Valseverk for valsing av bredbånd.
Bredflatstål
(wide flat, universal plate - Breitflachstahl m, Universalblech n)
Iflg. NS-EN 10079 klassifiseres som bredflatstål, stålplater med bredder fra 151 mm t.o.m. 1250 mm. Tykkelsen er vanligvis over 4 mm. Ved skjæring fra plater benyttes termen stripeskåret.
Brent blokk
(bony ingot, burned ingot, dry ingot - verbrannter Block m)
Metallblokk (f.eks. stålblokk) som ved feilaktig varmebehandling har fått en oppsmelting av korngrensestoffer slik at blokken sprekker opp med interkrystalline brudd.
Brent sand
(burnt sand - verbrannter Sand m)
Støperiteknisk: Sand som har mistet adhesjonskraften. Slik sand siles gjennom finmasket rist for å fjerne fine dehyderatiserte leirepartikler, og tilsettes leirevann eller organisk regenerator som f.eks. melasse.
Brett
(follow board, match plate - Modellträgerplatte f)
Støperiuttrykk for den plane platen som underdelen av modellen blir lagt på med delesiden ned, idet formingen begynner.
Brightray
(- - -)
Nikkel-krom-legering som vanligvis inneholder 80 % Ni og 20 % Cr. Brukes bl.a. til elektriske varmeelementer opp til en temperatur på 1200 °C.
Brikett
(briquet, briquette - Brikett n)
Pulverformet eller smått oppdelt stoff som, enten med eller uten bindemiddel er presset til bestemt form.
Brinellhardhet
(brinell hardness - Brinellhärte f)
Mål for hardhet, bestemt ved inntrykking av en hard kule med diameter D (vanligvis Ø10 mm) i prøvestykket under en last P (vanligvis 3000 kp), utmåling av inntrykkets diameter d (mm) og beregning fra formelen
HB 2F
π D D - D2 d 2
hvor F er prøvingsbelastning, D er kulediameter, d er inntrykkets midlere diameter.
Britanniametall
(britannia metal - Britanniametall n)
Ternær legering av kobber, tinn og antimon for bordservise og ornamentplater. Navnet brukes om en rekke legeringer, den engelske har følgende sammensetning:
90-95 % Sn, 4,5-9 % Sb og 1 % Cu.
Brodannelse
(- - -)
Se heng.
Brom
(bromine - Brom n)
Grunnstoff med kjemisk symbol Br.
Bronse
(bronze - Bronze f)
Legering på kobberbasis, vanligvis med tinn som det viktigste legeringsemnet. Brukes også om legeringer av kobber med f.eks. beryllium, fosfor, mangan og silisium.
Bronsering (brunoksidering)
(bronzing - Bronzierung f)
Fremstilling av et kjemisk belegg (ved dypping) på kobber eller kobberlegeringer eller alternativt på kobber eller messingbelagte metaller for å forandre overflatefargen. (Må ikke forveksles med elektrolytisk utfelling av bronse.)
Bronsesyke
(bronze disease - Ausblühungen f pl auf Zinnbronze)
Lokal korrosjon av tinnbronse. Viser seg i form av store mengder korrosjonsprodukter.
Broverktøy
(porthole die - Brückenwerkzeug n)
Matrise/verktøy med to eller flere profilerte åpninger for ekstrudering av hule profiler. Hver åpning gir et spesielt formet profil.
Alle profilene dannes samtidig og sveises sammen idet de forlater matrisen.
Brudd
(rupture, fracture - Bruch m)
Svikt i konstruksjonsdel, prøvestav eller annet belastet objekt med fysisk separasjon i to eller flere deler.
Bruddanvisning
(nicking - Kerben n)
Skarp kjerv i et metallstykke som fører til brudd på et eventuelt ønsket sted.
Bruddfasthet
(ultimate strength - absolute Festigkeit f, Grenzzerreissfestigkeit f)
Den maksimale nominelle spenning som kan opptas av et materiale før det oppstår brudd. Når en bruker dette uttrykket, må belastningstypen (kompressjon, bøyning, skjær, torsjon eller strekk) angis.
Spenningene beregnes på grunnlag av det opprinnelige tverrsnitt og ikke på tverrsnittet idet bruddet oppstår.
Bruddflate
(fracture surface - Bruchfläche f)
Den overflaten (ofte uregelmessig) som oppstår når et materiale blir brutt. Bruddets utseende kan gi viktige opplysninger om materialets egenskaper og om forløpet av bruddprosessen.
Bruddforlengelse
(elongation at rupture - Bruchdehnung f)
Den permanente forlengelsen i nærheten av bruddet hos en prøvestav etter brudd. Bruddforlengelse angis vanligvis som prosent gjennomsnittlig forlengelse over en nærmere bestemt målelengde, f.eks.
5xD (A5), 10xD (A10), hvor D er prøve- stavens diameter. I engelsk og amerikansk praksis settes vanligvis målelengden til en gitt lengde uavhengig av prøvestavens tverrsnitt, (f.eks. 2”). Se NS-EN 10002 for flere begreper.
Bruddmekanikk
(fracture mechanics - Bruchmechanik f)
Læren om materialpåkjenningen i nærheten av sprekker. Den lineærelastiske bruddmekanikk betinger begrenset utbredelse av plastisitet som ved utmatting og ved brudd av sprø materialer. Ved brudd av duktile materialer kommer den elastisk-plastiske bruddmekanikken til anvendelse.
Bruddmekanisk prøving
(fracture toughness test - Bruchmekanikversuch m)
Bestemmelse av bruddmekanisk definerte materialegenskaper som, f.eks. bruddseighet og sprekkveksthastighet ved utmatting. Normalt benyttes prøvestaver med utmattingssprekk.
Bruddprøve
(fracture test - Bruchprobe f)
Prøvemetode basert på å undersøke en bruddflate med hensyn til strukturen i metal- let eller for å bestemme nærvær av indre feil.
Bruddseighet
(fracture toughness - Risszähigkeit f)
Bruddmekanisk definert mål for material-ets motstand mot brudd. Innen lineær-elastisk bruddmekanikk benyttes den kritiske spenningsintensitet ved brudd KIC. For duktile materialer er CTOD (s.d.) og J- integral (s.d.) de mest utbredte parametrene.
Bruddspenning
(breaking strength, rupture strength - Bruchbeanspruchung f, Bruchbelastung f)
Lasten ved brudd dividert med bruddtverrsnittet. Se også strekkprøving.
Brunering
(browning - Bräunung f, Brünierung f)
Metode for overflatebehandling som benyt- tes for visse stålprodukter for å gi dem et mer attraktivt utseende og øke bestan- digheten mot atmosfærisk korrosjon.
Brunkull
(- - -)
Se lignitt.
Brytning
(- - -)
Se diffraksjon.
Bråkjøling
(quenching - Abschrecken n)
Hurtig avkjøling av metall fra høy temperatur ved hjelp av væske, gass eller fast stoff. Avkjølingshastigheten kan være meget hurtig ved bråkjøling i vann, langsommere ved dypping i olje eller ved hjelp av en vanndusj, eller også ved hjelp av trykkluft. Bråkjølingen kan også avsluttes ved en temperatur høyere enn romtemperaturen, f.eks. ved hjelp av et saltsmeltebad. Se også avbrutt bråkjøling.
Bråkjølingselding
(quench ageing (UK), quench aging (US) - Abschrecksalterung f)
Se elding.
Bråkjølingsintensitet
(quenching intensity - Abschrecksintensität f)
Faktor som angir varmemengden, Q, som overføres per flateenhet, A, per tidsenhet, T, per grad temperaturforskjell (dt) mellom legemet som bråkjøles og omgivelsene, dividert med legemets varmekonduktans.
Bråkjølingsprosess for hurtig nedkjøling av metaller
(splat cooling - Tiefkühlung f von verspritzten Metallteichen mit rotierender Scheibe)
Bråkjøling av metalldråper med en avkjølingshastighet på over 106 °C per s.
Bråkjølingssone
(chill crystals - Kristallschicht f durch Schnellkühlung)
Bråkjølt overflatesjikt på en støpt gjenstand, karakterisert ved små likeaksede korn.
Bråkjølingsspenninger
(quenching stress - Abschrecksspannung f)
Indre spenninger som oppstår i metaller på grunn av temperaturgradienter under bråkjøling. En varmebehandling ved lav lavtemperatur, avspenningsglødning, vil redusere spenningen.
Bråkjølingsømfintlighet
(quench sensitivity - Abschrecksempfindlichkeit f)
Metallurgisk fenomen som opptrer i utherdbare legeringer. Når et materiale kjøles ned fra innherdingstemperaturen, er det viktig at man har høy kjølehastighet. Dersom hastigheten er for lav, kan det dannes ikke-herdende faser på heterogeniteter i materialet.
Disse heterogenitetene kan være korngrenser eller intermetalliske partikler. Dannelsen av disse ikke- herdende fasene vil føre til at man oppnår lavere mekaniske egenskaper enn de man kunne forvente å oppnå for det aktuelle materialet.
Btu
(British thermal unit - britische Hitzeeinheit f)
Eldre hovedbegrep for varmemengden som skal til for å øke temperaturen på ett pund ( 454 g) vann en grad (°F). 1 Btu = 252 kalorier = 1055 joule.
Bueblåsing, magnetisk bueblåsing
(arc blow, magnetic arc blow - Blasen n des Lichtbogens m, magnetische Blaswirkung f)
Fenomen som opptrer ved buesveising og er forbundet med buens tendens til å vandre. Avbøying av buen fra den korteste avstand skyldes det selvinduserte magnetiske feltet. Effekten er størst når det benyttes likestrøm sammen med ferromagnetiske materialer.
Buesveising
(arc welding, shielded arc welding - Lichtbogenschweissen n, Edelgas- Lichtbogenschweissen n)
Smeltesveiseprosesser som er karakterisert ved at sveisevarmen oppstår ved bruk av elektrisk lysbue. Man kan skjelne mellom manuell buesveising med dekkede elektroder, arkatomsveising, TIG- (tungsten inert gas) og MIG/MAG- (metal inert gas) sveising samt pulverbuesveising.
Bukkeløp, hornløp
(horngate - Horneinguss m, Hornzulauf m)
Hornformet innløp til støpeformen som går nedenfra og opp i formhulrommet.
Bukler, blaff
(riffles - Kantenriffel pl)
Bølgeaktige feil i kantene på tynnplater og blikk.
Bullion
(bullion - Edelmetallbarren m)
Ubearbeidet gull eller sølv (f.eks. i barre). I edelmetallmetallurgien menes med bullion også en edelmetallrik legering som f.eks. kan danne utgangsmateriale for videre separasjon av edelmetaller.
Bundet karbon
(combined carbon - gebundener Kohlenstoff m)
Betegnelsen brukes spesielt for støpejern og angir den mengde karbon som ikke foreligger som grafitt eller temperkull.
Bundet karbon kan foreligge enten i egne karbidfaser eller i fast oppløsning
Bunnfall
(- - -)
Se sediment.
Bunnplate
(base plate - Grundplatte f)
Støperiteknisk: Plate som ferdige formkasser plasseres på, særlig i forbindelse med transport på rullebaner.
Button
(button - Regulus m)
Knapp eller liten klump av bly eller tinn, som inneholder ett eller flere edelmetaller.
Buttsveis
(butt weld - V-Schweissung f)
Buttsveis hvor fugetverrsnittet har forskjellige former som V, K, X o.l.
Buttsveising
(butt welding, - Stumpfschweissen n)
Sveiseprosess der arbeidsstykkene eller sveisestykkene føyes sammen kant i kant i samme plan.
Byatmosfære
(urban atmosphere - Stadtatmosphäre f)
Korrosiv utendørsatmosfære på tettbygde steder. Byatmosfære inneholder vanligvis oksider av svovel og nitrogen SO2, SO3, NOx som forurensning, samt sot.
Bæregaffel, bærebøyle
(bow, bewel, ladle shank, shank - Tiegelschere f, Tragschere f)
Brukes for transport av øse og ved utstøping i støpeformer fra denne.
Bølgeavvik
(waviness - gewellte Oberfläche f)
Bølgeaktige overflateavvik med bølgelengde av vesentlig høyere størrelsesorden enn amplituden, og overlagret formavviket. (Overflateavvik inndeles i formavvik, bølgeavvik og ruhet.)
Bølgeblikk
(- - -)
Se korrugert plate.
Børsting
(butler finish, satin finish, scratch-brush finish - Feinen n mit Metallbürste)
Mekanisk behandling av metalloverflater for rensing og/eller for å oppnå en ønsket overflateeffekt.
Bøyeprøve med råksiden i strekk
(face bend test - Biegeprobe f an der Oberfläche der Schweisstelle)
Bøyeprøving av en sveis, utført slik at råksiden kommer i strekk.
Bøyeprøving
(bend testing - Biegeprüfung f)
Teknologiske prøvemetoder som benyttes for å måle formbarheten ved bøying av et materiale. Disse metodene kan omfatte en bestemmelse av den minste bøyeradius som gir en tilfresstillende bøying, så vel som det antall bøyinger et materiale kan tåle når det bøyes en viss vinkel med en viss bøyeradius.
Bøyeprøving med rotsiden i strekk
(root bend test - -)
Bøyeprøving av en sveiseforbindelse. Prøvingen utføres slik at rotsiden på sveisen kommer i strekk og får den største påkjenning.
Bøyeradius
(bend radius - Biegeradius m)
Den radius som tilsvarer krumming av en bøyd gjenstand og som måles på innsiden av bøyen.
Bøyespenning
(bending stress - Biegungsspannung f)
Spenning som følge av et bøyemoment.
Bøyestivhet
(bending rigidity, bending stiffness - Biegungsstarre f, Biegungssteife f)
Evnen til å motstå en bøyepåkjenning.
Bøyevalse
(bending roll - Biegewalze f, Biegungswalze f)
En av tre innbyrdes forbundne valser tilpasset for å gi plater en ønsket krumning.
Bøyleprøvestykke
(loop-test bar - Bügelprobe f)
Bøyleformet prøvestykke som benyttes til prøving av spenningskorrosjon.
Bånd
(strip - Band n)
Flatvalset metallprodukt, som regel med mindre bredde og større lengde enn plater. Leveres ofte i kveiler.
Båndkveil
(coiled strip - abgerolltes Band n)
Se kveil.
Båndstruktur
(banded structure, shadow lines - Zeilenstruktur f)
Seigringsstruktur med parallelle bånd orientert i bearbeidingsretningen.
Båndstøping
(strip casting - Bandgiessen n)
Kontinuerlig støping av metall med påfølgende opprulling til kveil, etter ett eller flere valsetrinn.
Båndstål
(strip steel - Bandstahl m)
Flatvalset stålprodukt med relativt lite tverrsnitt, men relativt store lengder. Blir som regel kveilet.
Båndvalseverk
(strip mill - Bandwalzwerk n)
Valseverk spesielt konstruert for å valse båndmetall. Noen metaller varmvalses, men overflatebehandles ved kaldvalsing for å oppnå en bedre overflate. Andre metaller kaldvalses og glødes vekselvis.
Båt
(boat - Schiffchen n, Sinterkasten m)
Varmefast, båtlignende skål brukt ved kjemisk analyse og pulvermetallurgiske prosesser. Oftest av keramisk materiale.
CASS-prøving
(CASS test - CASS-Test m)
Akselerert korrosjonsprøving hvor prøvelegemet eksponeres i salttåke som består av kobberklorid og eddiksyreholdig natriumløsning. Sammenlign ACSS- prøving. Betegnelsen kommer av det amerikanske uttrykket Copper Accelerated Acetic Acid Salt Spray Test. Prøvingen er beskrevet i ASTM B 368-85.
Catalanprosess
(catalan process - Katalanverfahren m)
Metode for direkte fremstilling av smibart stål, i bruk i Katalonia og Baskerland frem til ca. 1900 og i sin tid konkurrent til den indirekte eller totrinnsprosessen. De firkantede ovnene var relativt lave og delt vertikalt i to, slik at reduksjonen foregikk i den ene delen og relativt fin malm ble tilført i den andre for å sørge for fersking. Anleggene ble lagt i de trange dalene i Pyreneene, der de utnyttet fossekraften for blesttilførsel, mange steder med en såkalt trompe.
CCT-diagram, CT-diagram
(Continuous Cooling Transformation Diagram, Continuous transformation - ZTU-Schaubild n fur kontinuerliche Abkühlung)
Diagram som viser omvandling av materialer ved kontinuerlig endring av temperatur over tid, f.eks. ved avkjøling av austenitt.
Cellekonstant
(cell constant - Elektrolytzellenkonstante f)
Brukes i forbindelse med metallbeleggingsbad, og er forholdet mellom badets spesifikke konduktans og konduktansen i elektrolytten i en gitt celle. Numerisk lik den midlere avstanden mellom elektrodene dividert med det midlere tverrsnitt for strømgjennomgang.
Cellespenning
(cell voltage - Badspannung f)
Elektrisk potensialforskjell mellom elektrodene i en elektrolytisk celle. Se også polspenning.
Cementitt
(- - -)
Se sementitt.
Ceralumin
(ceralumin - -)
En type aluminiumlegeringer som brukes ved støping.
Cerium
(cerium - Cerium n)
Grunnstoff med kjemisk symbol Ce. Tilhører de sjeldne jordartene.
Cermets
(cermets - Cermets pl, gesinterte Metall- Keramikmischungen pl)
Presset og sintret keramikk-metall- blanding. Benyttes i f.eks. jetmotorer ved høye temperaturer.
Cesium
(ceasium (UK), cesium (US) - Cesium n, Zäsium n)
Grunnstoff med kjemisk symbol Cs. Bløtt, sølvhvitt metall av det første som ble påvist ved hjelp av spektralanalyse (1860). Cesium er det mest reaktive av alle metaller. Det antennes ved berøring med luft og spalter vann ved vanlige temperaturer. Cesium oppbevares derfor i olje. Cesium brukes f.eks. i fotoelektriske celler.
Chamotte
(fireclay, chamotte, spavin, warrant - feuerfester Ton m, Schamotte f, Schamotteton m)
Ildfast materiale fremstilt fra aluminiumsilikatrik leire med ca. 30-40 % Al2O3 og 50-65 % SiO2.
Charge
(charge, burden (UK), heat (US), cast - Beschickung f, Möller m, Schmelze f)
Ordet brukes i flere betydninger, både om det som går inn i en smelteprosess, bearbeides i ovnen og tappes fra den.
Chargering
(- - -)
Tilsats av charge.
Chargeringskurv
(charging basket - Chargierkorb n)
Stor beholder med lukkemekanisme i bunnen for tilsats av skrapjern for nedsmelting i en stålovn.
Chargevogn
(- - -)
Vogn som fører charge opp til toppen av en sjaktovn. I eldre tid kalt hund.
Charpy skårslagprøving
(Charpy test, Charpy impact test - Charpy-Prüfung f)
Metode for karakterisering av seighet, der en prøvestav av spesifisert form og med en definert bruddanvisning på midten slås av med en fallende pendel. Slagarbeidet, som måles ved pendelens reduserte utsving, er et mål for materialets slagseighet. Man skjelner mellom Charpy V- og Charpy U- prøving, som har forskjellig bruddanvisning. Charpy V-prøving utføres vanligvis ved en definert lav temperatur.
Chempur tinn
(chempur tin - Chempur Zinn n)
Handelsnavn for tinn av høy renhet, for eksempel 99,991 %.
Chromel
(- - -)
Handelsnavn på en serie varmebestandige nikkel-krom-legeringer som brukes i elektriske varmeelementer og som termoelement sammen med alumel.
Chvorinovs teori
(Chvorinov’s theory - -)
Chvorinovs teori sier at den tid det tar for et støpestykke å størkne, er proporsjonal med (V/H)2, hvor V er volumet og H overflaten på støpestykket. Schwarz og Block fant at for hvitt støpejern støpt i råsandformer er størkningstiden omtrent proporsjonal med (V/H)3/2.
Cladding
(cladding - Plattierung f)
Prosess der grunnmetallet blir pålagt et belegg av et annet metall. Den brukes når man f.eks. vil kombinere et grunnmetalls høye fasthet og lave pris med et beleggs gode korrosjons- bestandighet. Betegnelsen brukes ikke vanligvis for pålegging av tynne sjikt som ved plettering. Den refererer oftere til pålegging ved hjelp av sveising eller valsing på slabs eller tykke plater, som senere varmvalses ned slik at metallsjiktene bindes fast sammen.
Coil
(- - -)
Se kveil.
Conform-prosessen
(Conform process - Conformverfahren n)
Kontinuerlig forme- (ekstruderings-) prosess for aluminium og kobber, der utgangsmaterialet er tykt trådmateriale (f.eks. 25 mm). Også foreslått brukt for kontinuerlig kompaktering og forming av pulvermateriale eller shreddet skrapmetall.
Cor-ten
(cor-ten - -)
Handelsnavn på lavlegert korrosjonstregt stål med nominell sammensetning C 0,10 %, Mn 0,25 %, Si 0,75 %, P 0,15 %, Cr 0,75 % og Cu 0,40 %. Det finnes også en kvalitet som inneholder 0,65 % Ni maks.
Corrodcote-prøving
(Corrodcote testing - Corrodcote- Verfahren n)
Akselerert korrosjonsprøving hvor prøvelegemets overflate påføres et korrosivt slam som får tørke. Deretter eksponeres det i tropeskap.
Coulometer
(voltameter, coulometer - Coulometer m, Voltameter n)
Instrument til måling av amperetimer (eller amperesekunder) likestrøm. Brukes mye i forbindelse med elektrolyse. Betegnelsen amperetimeteller er også brukt for visse typer coulometre.
Cowperapparat, blestforvarmer
(hot blast stove, blast furnace stove, cowper stove - Cowper-Apparat n, steinerner Winderhitzer m)
Stor vertikal sylinder med kanaler av ildfast stein som brukes til blestforvarming. Masovnsgass brenner i en cowper inntil den ildfaste foringen er glødende. Deretter ledes frisk luft gjennom og forvarmes av murverket. En masovn har normalt tre cowperapparater som arbeider syklisk.
CTOD, sprekkåpning
(CTOD, Crack Tip Opening Displacement - CTOD, Rissaufweitung f, Rissöffnung f)
Sprekkflatenes forskyvning fra hverandre, målt nær sprekkspissen under belastning. Benyttes som bruddmekanisk mål på materialets tøyning ved sprekkspissen. Den kritiske CTOD ved brudd betraktes som et mål for materialets bruddseighet (s.d.).
Curie
(curie - Curie n)
Enhet for radioaktivitet definert som mengden av hvilket som helst radioaktivt nuklid hvori antallet kjernedesintegrasjoner er 3,700·1010 per s.
Curie-punkt, Curie-temperatur
(Curie point, Curie temperature, magnetic change point, magnetic transformation point - Curie-Punkt m)
Den temperatur hvor et ferromagnetisk metall mister sine ferromagnetiske egenskaper.
Curie-Weiss lov
(Curie-Weiss law - -)
Denne lov omhandler forandringene i egenskapene til jern og andre ferromagnetiske materialer ved Curie-punktet. Ved denne temperatur går materialet over fra å være ferromagnetisk til paramagnetisk.
Curium
(curium - Curium n)
Grunnstoff med kjemisk symbol Cm.
Cyanidisering
(cyanide hardening, cyaniding - Zyanbadhärtung f, Zyansalzbadhärtung f)
Prosess for settherding av stål ved oppvarming i smeltet cyanid, som fører til at legeringen vil oppta både karbon og nitrogen. Etter cyanidbadbehandlingen blir gjerne stålet bråkjølt for å oppnå en hard overflate. Kalles også karbonitrering. Se også settherding.
Cyanidprosessen
(cyanidation, cyanid process - Zyanidverfahren n)
Metode for utluting av edelmetaller fra fattige malmer ved hjelp av en cyanidholdig oppløsning.
Dampfaseinhibitor
(vapour phase inhibitor, vapour corrosion inhibitor - Dampfphaseninhibitor m)
Inhibitor som i gassform overføres til en metallflate.
Damphammer
(steam hammer - Dampfhammer m, Rammbär m)
Kraftig hammer drevet av damptrykk og benyttet for smiing.
DC-støping
(direct chill (D.C.) casting - Strangguss m, Wasserguss m)
Støpeteknikk (halvkontinuerlig eller kontinuerlig) hvor flytende metall størkner i en vannkjølt form som er åpen i begge ender. Ved utløpet av formen kjøles metallet videre ved direkte vannkjøling. For stål brukes begrepet strengstøping.
Deaktivering
(deactivation - Desaktivierung f, Inaktivierung f)
Eliminering av aktive, korroderende bestanddeler, som regel oksygen, fra en aggresiv væske.
Dealuminisering
(dealuminizing - Aluminiumabscheidung f)
En form for korrosjon som forekommer i aluminiumbronse når bare aluminium blir angrepet.
Debye-Scherrer-Hall pulvermetode
(Debye-Scherrer-Hall powder method - Debye-Scherrer-Methode f, Pulvermethode f)
En røntgenstråle rettes mot en pulverprøve og den diffrakterte strålen blir oppfanget av en fotografisk film. Den spesielle effekt som fås på grunn av at kornene ligger i alle retninger viser seg på filmen som en serie konsentriske ringer. Mønsteret er karakteristisk for hvert materiale og kan benyttes til å bestemme materialets struktur og sammensetning. Metoden benyttes også til å måle gitterdimensjoner.
Deformasjonsbånd
(flow lines - Deformationsbänder pl)
Områder der den plastiske deformasjon er høyere enn i det omgivende materiale.
Deformasjonsbånd kan sees på polerte flater etter deformasjon.
Deformasjonselding
(strain ageing (UK), strain aging (US) - Alterung f durch Kaltbearbeitung)
Elding (s.d.) oppstått etter kaldbearbeiding.
Deformasjonsgrad, effektiv plastisk tøyning
(effective plastic strain - Umformgrad m)
Kvantitativt mål på graden av homogen plastisk deformasjon.
Eks.: En stav øker sin lengde plastisk fra l0 til l1, da er deformasjonsgraden
Dekarbonisering
(decarbonization, decarburization - Entkohlung f)
• l1 l1 dl l
Tap av karbon fra overflaten av stål og
ε ε dt dε
l
ln 1
l0
legeringer. Oppstår ved oppvarming av metallet i et medium som reagerer med
0 l 0
•
der ε er tøyningshastighet og d er tøyningsinkrement.
Deformasjonsherding, fastning, arbeidsherding
(strain hardening, work hardening - Kalthärtung f Verfestigung f)
Økning av fasthet som følge av (eller under) plastisk deformasjon ved temperaturer under rekrystallisasjonsgrensen.
Deformasjonsmartensitt
(deformation martensite - Verformungsmartensit m)
-martensitt (kubisk romsentrert og ferromagnetisk) dannet ved plastisk deformasjon av metastabile austenittiske stål.
Deformasjonstekstur
(flow structure - Verschiebungsstruktur f)
Foretrukket orientering av korn oppnådd ved plastisk kalddeformasjon. Se også tekstur.
Deformasjonstvillinger
(mechanical twins - Verzerrungszwillingskristall m)
Linseformede figurer eller smale bånd som opptrer i visse strukturer, f.eks. austenittiske stål. De dannes ved glidning av krystallplan under plastisk deformasjon og gir en plutselig retningsforandring av de krystallografiske plan. Det plan hvor glidningen foregår, er et symmetriplan mellom den deformerte og den udeformerte delen av krystallen, derav navnet tvilling. Se tvillingkorn.
Dekarbonisering
(decarbonization, decarburization - Entkohlung f)
Tap av karbon fra overflaten av stål og
legeringer. Oppstår ved oppvarming av metallet i et medium som reagerer med
karbonet, f.eks. oksiderende atmosfære. Tidligere kalt avkulling.
Dekkgass
(- - -)
Se beskyttelsesgass.
Dekkmiddel
(mould paint, coating - Formschlichte f)
Støperiteknisk: Fint malte ildfaste materialer blandet med organiske eller uorganiske bindemidler oppløste i vann eller annen væske. Oppløsningen er laget slik at dekkmidlet lett kan påføres formoverflaten med kost, svaber eller ved sprøyting.
Dekkslagg
(couverture - Schutzschlacke f)
Slagg som legges på for å hindre reaksjon mellom luft og smelte.
Deleflate
(joint face, parting line - Formteilung f, Teilungsebene f)
Kontaktflate mellom to deler av en støpeform..
Delelinje, part
(parting line - Trennfläche f)
Den linjen på modellen eller støpegodset som tilsvarer skillet mellom bunn- og toppform.
Delt modell
(cope and drag pattern - Geteiltes Modell n)
Demonterbar modell. Delelinjer følger vanligvis partinger i formen.
Delt senke
(segment die, split die - zertegbarer Stempel m)
Senke laget i to deler, vanligvis delt vertikalt. I pulvermetallurgien benyttes av og til delte senker for å lette uttak av det pressede emnet.
Deltajern
(delta iron - Delta-Eisen n)
Allotrop form hos jern mellom ca. 1400 °C og smeltepunktet. Deltajern er som alfajern kubisk romsentrert.
Deltamessing
(delta brass - Delta-Messing n)
Kobber-sink-legering som inneholder nikkel. Nominell sammensetning er Cu
58,3 %, Zn 39 %, Ni, Fe, Pb og Mn ca. 1,4
% av hver og Sn ca. 0,06 %.
Deltabronse
(delta bronze - Delta-Bronze f)
En ikke-ekte bronse siden den ikke inneholder tinn. Det er en lett bearbeidbar messing som inneholder fra 54 til 56 % Cu, fra 1 til 3 % Mn, fra 1 til 2 % Pb og resten sink.
Deltaferritt
(delta-ferrite - -)
Ferrittisk strukturbestanddel i jernbaserte legeringssystemer, kjennetegnet ved at den dannes under størkning. Som oftest vil den i det minste delvis kunne omdannes til austenitt (ev. plusskarbid) under den etterfølgende avkjølingen. Ved romtemperatur vil den i ulegerte og lavlegerte stål normalt ikke opptre i strukturen, mens den i høylegerte stål kan opptre som øyer i en grunnmasse av f.eks. austenitt eller martensitt. Ferritten i ferrittiske kromstål betegnes i litteraturen både som alfa og som delta.
Delvis blandbarhet
(partial miscibility - beschränkte Mischbarkeit f)
Se blandbarhet.
Dempningsevne
(damping capacity - Dämpfungsvermögen n)
Et metalls evne til å oppta vibrasjoner hvorved mekanisk energi absorberes ved indre deformasjon (friksjon) i materialet.
Dempningsprøving
(damping test - Dämpfungsprüfung f)
Prøving for å påvise hastigheten hvorved energi absorberes når et metall blir utsatt for vekslende spenninger under elastisitetsgrensen.
Dendritt
(dendrite, pinetree crystal - Dendrit m, Tannenbaumkristall m)
Krystall som dannes ved størkning av smelte, og som har et karakteristisk trelignende mønster sammensatt av mange grener.
Dendrittisk pulver
(dendritic powder, arborescent powder - dendritisches Pulver n)
Pulver av dendrittisk, nålformet eller ‘balignende’ struktur, vanligvis dannet ved elektrolyse.
Densitet
(- - -)
Se tetthet.
Dentallegeringer
(dental alloys - Zahnheilkundelegierungen pl)
Alle legeringer som benyttes innen tannteknikken, fra smeltbare legeringer for modeller til sølv-tinn- amalgamer benyttet til fyllinger og legeringer for tråd og plater. Dental-gull omfatter en mengde støpte og plastisk bearbeidede legeringer som består av gull legert med varierende mengder av sølv, kobber, palladium og platina med mindre tilsetninger av andre grunnstoffer. Noen av legeringene er uten gull og består av sølv, palladium og kobber.
Depolarisasjon
(depolarization - Depolarisation f)
Nedsettelse av polarisasjon ved at årsakene til den blir motvirket.
Depolarisator
(depolariser - Depolarisator m)
1) Stoff eller tilsetninger som minsker polarisasjonsspenningen i galvaniske celler eller elektrolysesystemer.
2) Tilsetninger (til elektrolysebad) som skal kompensere for visse skadelige bivirkninger av andre tilsetningsmidler, f.eks. i glansforniklingsbad.
Desintegrasjon, desintegrering
(disintegration - Zerbröcklung f, Zerfallen n)
Nedbrytning av materiale. Brukt om f.eks. ferrosilisium som sprekker opp til pulver. Kjerneteknisk: Spalting av atomkjerner.
Desoksidasjon
(killing - Beruhigung f)
I stålmetallurgien: Avbinding av små mengder løst oksygen i en metallsmelte med små mengder metall som har stor affinitet til oksygen. Mest brukt er silisium i form av ferrosilisium. Tradisjonelt er stål inndelt i utettet, halvtettet eller tettet stål, avhengig av graden av desoksidasjon.
Desolvatisert ion
(desolvated ion - -)
Ion som har gjennomgått desolvasjon, dvs. den omvendte prosess av solvatisering (s.d.).
Desorbsjon
(desorption - Desorption f)
Bl.a. i ionebytterteknikken: Det motsatte av adsorbsjon, nemlig fjerning eller utvasking av en tidligere adsorbert substans f.eks. i en ionebytterkolonne.
Destruktiv prøving
(destructive testing - zerstörende Prüfung f)
Prøvemetode hvor den delen som underkastes prøving, ødelegges.
Detroitovn
(detroit rocking arc furnace - Detroit- Schaukelofen m)
Lite brukt lysbueovn hvor chargen oppvarmes indirekte ved hjelp av en lysbue mellom to grafittelektroder.
Devardas legering
(Devarda’s alloy - -)
Legering som inneholder 45 % Al, 50 % Cu og 5 % Zn.
Dewars kar
(dewar flask - Dewar-Gefäss n)
Spesiell flaske som har fått navn etter sin oppfinner, Sir James Dewar. Det er en beholder med doble vegger. Den ytre siden av den indre veggen og den indre siden av den ytre veggen er begge forsølvet for å minske strålingstapet.
Mellomrommet mellom den ytre og den indre veggen er evakuert. Siden det er svært liten varmeutveksling gjennom veggene i flasken, kan den benyttes til å holde væsker ved omtrent konstant temperatur. I dag kjent som termosflaske.
Diagonalvalsing
(diagonal rolling - Schrägwalzen n, Walzen n über Eck)
Valsing av plater langs diagonalen fra hjørne til hjørne.
Diamagnetisk
(diamagnetic - diamagnetisch adj.)
Egenskap ved et materiale at det har mindre magnetisk permeabilitet enn vakuum. Materialet blir svakt frastøtt av en magnet.
Diamagnetisme
(- - Diamagnetismus m)
Tilstand i kjemiske forbindelser uten atomer med uparede spinn. Slike materialer har negativ susceptibilitet; dvs. at et diamagnetisk materiale støtes ut av et ytre magnetisk felt (permeabiliteten er mindre enn 1). Den diamagnetiske effekt oppstår pga. vekselvirkningen mellom de spinnende elektronenes presesjonsbevegelse rundt atomkjernen og det ytre felt. Diamagnetisk susceptibilitet er generelt flere størrelsesordener svakere enn typisk paramagnetisk susceptibilitet (positiv).
Diamant
(diamond - Diamant m)
Mineral som i kjemisk henseende er rent karbon, C. Diamant er det hardeste av alle mineraler, uløselig i alle løsningsmidler.
Diamantslipeskive
(diamond wheel - Diamantschleifscheibe f)
Slipeskive med diamantstøv som slipemiddel.
Diamantstruktur
(diamond cubic - Diamantstruktur f)
Atomstruktur som er lik diamantens. Den har to kubiske flatesentrerte gittre, det ene er forskjøvet en kvart diagonal av enhetscellen i forhold til det andre.
Diamantstrukturen har egentlig bare ett flatesentrert gitter, men det er knyttet to atomer til hvert gitterpunkt.
Diamantverktøy
(diamond tool - Diamantwerkzeug n)
Verktøy hvor diamant benyttes for å oppnå liten verktøyslitasje og lang levetid.
Differensialtermisk analyse (D.T.A.)
(differential thermal analysis - differentialthermische Analyse f)
Metode til å bestemme små varmetoninger ved kjemiske reaksjoner eller faseomvandlinger ved oppvarming eller (sjeldnere) avkjøling av et stoff eller en stoffblanding. Den bygger på måling av forskjellen i temperatur mellom prøven og et prøvestykke som følger samme temperaturprogram, men ikke gjennomgår varmetoninger. Metoden brukes til studium av tilstandsdiagrammer, fastleggelse av faseomvandlinger og identifisering av bl.a. mineraler. Se også termisk analyse.
Diffraksjon, brytning
(diffraction - Brechung f, Diffraktion f)
Lysets bøyning og tilsvarende bøyningsfenomener. Opptrer under egnede forhold også hos røntgen- og elektronstråler, og kalles da henholdsvis røntgendiffraksjon og elektrondiffraksjon.
Diffraksjonsgitter
(diffraction grating - Beugungsgitter n, Diffraktionsgitter n)
Instrument for å danne spektre og for måling av lysets bølgelengde. Fraunhofer bygde det første diffraksjonsgitteret av tynne tråder.
Diffraksjonsspekter, -mønster
(diffraction pattern, diffraction spectrum, normal spectrum - Beugungsspektrum n, Diffraktionsspektrum n, Normalspektrum n)
Spekter som dannes ved bøyning (diffraksjon) av stråler når de passerer et egnet gitter. (Stråler av forskjellig bølgelengde bøyes forskjellig.)
Diffraktogram
(diffractogram - Diffraktogram n)
Utskrift av et difraksjonsmønster som uttrykker strålers bøyningsvinkel og intensitet etter å ha gått gjennom et krystallgitter. Mest aktuelle er røntgen-, elektron- og neutronstråler som avbildes f.eks. fotografisk. Diffraktogrammer brukes for å bestemme krystallstrukturer og for identifikasjon.
Diffusivitet
(diffusivity - Diffusivität f)
Diffusjonskoeffisienten D er en materialegenskap som bestemmer diffusjons-massestrømmen av en komponent i en konsentrasjonsgradient ifølge Ficks lov. Enheten for D er m2/s.
Diffusjon
(diffusion - Diffusion f)
Bevegelse av atomer eller molekyler i en oppløsning. Atomene beveger seg vanligvis bort fra områder med høy konsentrasjon til områder med lav konsentrasjon, slik at det etter hvert oppnås en homogen oppløsning, som kan være flytende, fast eller gassformig.
Diffusjonsbinding
(diffusion bonding - Diffusionsschweissung f)
Se f.eks. cladding.
Diffusjonsgløding
(- - -)
Se homogenisering.
Diffusjonskoeffisient
(diffusion coefficient - Diffusionskoeffizient m)
Proporsjonalitetsfaktor som angir den mengde stoff i gram som i løpet av ett sekund diffunderer gjennom en flate på 1 cm2. SI-enheten er m2/s.
Diffusjonssjikt
(diffusion layer - Diffusionsschicht f)
Uttrykket brukes f.eks. i forbindelse med elektrolyse for å angi det tynne væskelaget rundt en elektrode som endrer elektrolyttens konsentrasjon, eller for en gassfilm rundt et fast stoff som reagerer.
Diffusjonssone
(diffusion zone - Diffusionsgebiet n)
I metallbelagte produkter: Sonen mellom belegget og kjernen hvor diffusjonen mellom de to har funnet sted.
Digel
(crucible - Tiegel n)
Beholder av grafitt, keramisk materiale eller metall til bruk ved smelting.
Digelovn
(crucible furnace, crucible melting furnace, pot furnace - Tiegelschmelzofen m)
Ovn for smelting av metall i utvendig oppvarmede digler.
Digelstål
(crucible steel - Tiegelgusstahl m)
Stål fremstilt i utvendig oppvarmede digler. Kvalitetsstål uten uønskede grunnstoffer.
Digeltang
(tongs, lifter - Tiegelzange f)
Verktøy for håndtering av digler eller andre sylindriske gjenstander.
Dikking
(caulking - Abdichten n, Verstemmen n)
Tilleggsprosess til vanlig klinking for å gjøre klinkede skjøter damptette. Dikking av skjøtene både utvendig og innvendig foretas med spesialverktøy.
Dikromatbehandling
(dichromate treatment, bichromate treatment - Bichromatbehandlung f)
Behandling med dikromatoppløsning av overflater som anodisert aluminium og galvanisert stål for å tette overflaten og således forbedre korrosjonsmotstanden og dessuten gi underlag for organiske belegg. Krever nøyaktig badkontroll.
Dilatasjon
(dilatation - Dehnung f)
Anvendt på faste stoffer menes vanligvis volum- eller dimensjonsendring som følge av temperatur- eller strukturendringer.
Dilatometer
(dilatometer - Dilatometer n)
1) Apparat til måling av væskers utvidelse ved oppvarming.
2) Instrument for måling av termisk utvidelse av metaller, og dimensjonsforandringer ved faseomvandlinger.
Diluent
(diluent - Verdünnungsmittel n)
Et organisk løsningsmiddel.
Dimensjonsdyptrekking
(ironing - Tiefziehen n)
Dyptrekkeprosess som resulterer i minsking av veggtykkelsen i dyptrukne gjenstander. Effekten oppnås ved å redusere klaringen mellom presstemplet og senken.
Dimensjonseffekt
(mass effect - -)
Uttrykk som blir brukt for å betegne effekten av en gjenstands størrelse og form på en endring av egenskapene fra overflaten og innover, som bl.a. kan skyldes forskjellig avkjølingshastighet under varmebehandling og nedsmiingsgrad.
Dimorfisme
(dimorphism - Dimorphie f)
I metallurgien: Evne til å kunne krystallisere etter to krystallsystemer.
Dimpling
(dimpling - Grübchenverfahren n, Dimpling m)
Pressing av koniske fordypninger i plater for å tillate bruk av nagler med forsenkede hoder. Dimpling adskiller seg fra forsenkning ved at det er en pressingsoperasjon og at det ikke foretas noen sponskjærende bearbeiding etter at det er boret hull for naglen.
Direkte ekstrudering
(direct extrusion - direkte Ausstossung f, direktes Pressen n)
Pressing gjennom en dyse som er plassert i motsatt ende av emnet i forhold til stemplet.
Direkte herding
(direct quenching - unmittelbare Härtung f)
Avkjøling av et karburisert stålstykke umiddelbart etter avslutningen av karburiseringsprosessen.
Direkte jernfremstilling
(direct process - direktes Verfahren n)
Fremstilling av stål fra malm ved bruk av bare én ovn. Historisk sett var dette forløperen for den “indirekte” eller totrinnsprosessen. I Norge kan vi følge sporene i form av slagghauger tilbake til ca. 300 f.Kr., mens den er best kjent i nyere tid som attåtnæring i Østerdalen og traktene omkring under navnet “jernvinna”. Mange direkte-prosesser har vært foreslått i de siste tiårene, alle med vekt på energi- økonomisering og med sikte på et innsats- materiale for stålovner. I de eldre proses- sene derimot var det viktig at produktet, kalt blåsterjern, var klart for bruk i smia.
Direkte lysbueovn
(direct arc furnace, smothered arc furnace - direkter Lichtbogenofen m)
Lysbueovn hvor lysbuen dannes mellom en eller flere elektroder og smelten (chargen).
Direkte oksidasjon
(direct oxidation - direkte Oxydation f)
Reaksjon mellom metall og tørt oksygen eller oksiderende gasser, som fører til dannelse av oksidbelegg (glødeskall) på metalloverflaten. Se også oksidasjon.
Diskontinuerlig ovn
(batch furnace - Chargenofen m, Einsatzofen m)
Ovn som arbeider satsvis. Chargen fylles i ovnen og gjennomgår den fastsatte prosess. Ovnen tømmes før ny charge fylles i. Ovnen varmes og kjøles sammen med chargen, eller den beholder en fastsatt temperatur.
Dislokasjon
(dislocation - Dislokation f, Versetzung f)
Feil i krystallgitteret som blant annet forklarer plastisk deformasjon i metaller. En kantdislokasjon er området rundt begrensningslinjen for et gitterplan som avsluttes inne i krystallen. Ved begrensingslinjen vil der da være en rad åpne gitterplasser, som kan fylles fra naboplanet når krystallen utsettes for en skjærspenning, dvs. dislokasjonen flytter seg. En skruedislokasjon tenkes oppstått ved at gitterplanet beskriver en skruebevegelse rundt en akse gjennom dislokasjonens sentrum. Utenom plastisk deformasjon er også dislokasjoner innpasset i teorier for brudd, eldning og utfellingsherding, oppløselighetsfenomener og diffusjon.
Dispergert fase
(dispersed phase - Dispersionsphase f)
1 ) I legeringer: Finfordelte partikler eller krystaller av en relativt uoppløselig strukturbestanddel, synlig i mikrostrukturen hos spesielle legeringer.
2) I væsker: Finfordelte partikler av fast substans, ikke blandbar i væske, eller oppløsning. Hvis partiklene er små nok og de elektriske ladningsforhold gunstige, blir dispersjonen kolloid (s.d.), og skiller seg ikke ved henstand.
Dispergerte partikler
(dispersoid - ausgeschiedene Partikeln f.pl)
Finfordelte partikler av en relativt uoppløselig strukturbestanddel, synlige i mikrostrukturen hos spesielle legeringer.
Dispersjon
(dispersion - Dispersion f)
Fast eller flytende substans med finfordelt stoff. Dispersjon brukes ellers som betegnelse for spredning av en størrelse omkring en middelverdi. I fysikken kan dispersjon også ha andre betydninger.
Dispersjonsherding
(- - -)
Se partikkelherding.
Dissosiasjon
(dissociation - Dissoziation f)
Uttrykk brukt om en reversibel kjemisk forandring slik som:
1) komplekse molekyler spaltes til enklere,
2) molekyler spaltes i atomer,
3) elektrolytter, salter, baser og syrer spaltes i ioner. Hvis dissosiasjonen er satt igang ved hjelp av varme, betegnes den som termisk.
Dissosiasjonstrykk
(dissociation pressure - Dissoziationsdruck m)
På bakgrunn av faseloven har et system av to komponenter og tre faser bare én frihetsgrad. Hvis en av fasene er gass, er gassfasetrykket bestemt av temperaturen. Det maksimale gasstrykket ved den enkelte temperatur er kjent som dissosiasjonstrykket. Et slikt system reagerer som et enkomponent væske- damp-system.
Dobbel bøyeprøving
(reverse bend testing - Hin - und herbiegeprüfung f)
Bøyeprøving hvor prøvestaven bøyes 180° i begge retninger og deretter inspiseres for sprekker. Prøven har vært benyttet i forbindelse med kontroll av rotfeil i sveiser.
Dobbeltherding
(regenerative quenching - wiederholtes Abschrecken n)
Herdemetode som kan brukes ved settherding av stål, og som gir maksimal hardhet i overflaten og maksimal seighet i kjernen. Gjenstanden herdes først fra en temperatur som ligger noe over omvandlingstemperaturen for kjernen, dvs. 895-900 °C. Deretter oppvarmes gjenstanden på nytt, og herdes for annen gang fra en temperatur som ligger noe over omvandlingstemperaturen for yttersjiktet eller ca. 775 °C. Gjenstanden anløpes til slutt ved f.eks. 200 °C.
Dobbelthud
(curtaining, double skin - sekundäre Oberflächenschicht f)
Se kaldflyt.
Dobbeltkontinuerlig emneovn
(double continuous reheating furnace - Doppelstossofen m)
Forvarmingssystem som består av to parallelle (el. i tandem) ovner, hvor emner kontinuerlig føres inn og holdes på relativt lav temperatur for å hindre glødeskalldannelse osv., og hvor en tredje ovn kontinuerlig tar imot emner fra de to for hurtig oppvarming til bearbeidingstemperatur (valsetemperatur).
Dobbeltsidig presse
(double action press - doppelseitige Presse f)
Presse med stempelbevegelse fra begge sider.
Dobbeltsintring
(double sintering - Doppelsintern n)
I pulvermetallurgien: Produksjonsmetode som resulterer i finere toleranser for komponentene. Pulveret blir først kaldkomprimert, så utsatt for en lavtemperert agglomerering og deretter utsatt for ytterligere komprimering, vanligvis i en lukket sylinder, før det gis en endelig agglomerering ved en høyere temperatur. Tilsvarer prosessen for fremstilling av ildfast stein, som chamotte.
Dolomitt
(dolomite, bitter spar, pearl spar - Bitterkalk m, Bitterspat m, Braunspat m, Dolomit m, Perlspat m)
Mineralet CaMg(CO3)2. Ved kalsinering fås brent dolomitt, som kan brukes som bestanddel i ildfast materiale. Dette bør da inneholde minst 21,0 % MgO, mindre enn 1 % SiO2 og mindre enn 0,5 % Al2O3, enten det er dolomitt i rå, kalsinert eller brent tilstand. Råstoff for magnesiumproduksjon.
Domeneteori
(domain theory - Bezirkstheorie f, Domänentheorie f)
Område i et ferromagnetisk stoff der de enkelte atomenes magnetiske momenter peker i samme retning. I et umagnetisert stoff er de forskjellige domener orientert i tilfeldige retninger. Når stoffet magnetiseres, skifter hvert domene retning idet alle atomene innen samme domene dreier seg samtidig (barkhauseneffekt).
Dor
(mandrel, mandril, pierces - Lochdorn m, Dorn m)
Metallstang som benyttes til å opprettholde et hulrom i en metallgjenstand under bearbeiding eller som et metall bøyes, formes eller støpes rundt. Ordet kan for øvrig ha en rekke spesialbetydninger som stang eller propp til fremstilling av rør:
1) Fremstilling av rør ved å presse doren inn i et opplokket emne.
2) Trekking av rør ved at doren fyller rørets indre under trekkingen.
3) Doren som benyttes i pilgervalseverk, s.d., og som rørene valses over.
Dorésølv
(dore silver - goldhaltiges Silber n)
Ubearbeidet gullholdig sølv.
Dorprøving
(pin expansion testing - Dehnungsprüfung f mit Kegelstift))
Prøvingsmetode for å bestemme ekspansjonsevnen (maksimal radiell forlengelse) hos et rør ved å drive en konisk plugg inn i enden av røret.
Dosering
(weight fill, volume fill - Gewichtsfüllung f, Volumenfüllung f)
Utmåling av stoffmengde etter f.eks. vekt eller volum.
Doseringsvalse
(roll feeder - Dosierrolle f)
Roterende mateapparat for pulvermaterialer. Valsen har lommer eller skåler for bestemte volumer. Er oftest montert under en pulversilo med en avlastningsbeholder. En avstryker sørger for at hulrommene eller skålene blir jevnt fylt. Det er forskjellige konstruksjoner for horisontal og vertikal rotasjonsretning.
Dow-metall
(dow metal - Dowmetall n)
Handelsnavn for legeringer på magnesiumbasis som brukes ved presstøping.
Dreid kjerne
(- - -)
Se opptrukket kjerne.
Dreiekrystallmetoden
(revolving crystal method, rotating crystal method - Drehkristaliverfahren n)
Metode for opptak av røntgendiffraktogram for enkrystaller. Enkrystaller roterer om en krystallografisk akse.
Dreiing
(turning - Drehen n)
Sponskjærende prosess med roterende primærbevegelse, vanligvis utført av arbeidsstykket, og med kontinuerlig matingsbevegelse parallelt med eller vinkelrett på rotasjonsaksen eller som en kombinasjon av disse retninger.
Drivvalser
(bridle rolls, pinch rolls - Treibrollen pl)
Valsepar for fremmating eller styring av valseemnet fra én reduksjonsvalsing til den etterfølgende, når emnet er for kort til direkte å bli ledet frem fra den ene valsing til den neste, eller for å hindre at emnet slår bølger på seg.
Dross
(dross (US), scum (UK) - Krätze f, Schaum m)
Metalloksider i eller oppå smeltet metall.
Drossfjerning
(drossing, skimming - Abkrammen n, Abziehen n von Schlacken, Schaumabheben n)
Se dross.
Dråpekorrosjon
(drop corrosion - Tropfenkorrosion f)
Korrosjon på metallflate under elektrolyttdråpe.
Dråpeprøving
(spot testing - Tropfprüfung f)
Hurtig kvalitativ prøving som kan brukes for å undersøke om et bestemt element er til stede i en blanding, og for å bestemme om en viss bestanddel er til stede i en legering.
Dubb, styredubb
(pin - Führungsstift m)
Støperiteknisk: Styring i forbindelse med sammensetting av formkasser, modeller, kjernekasser m.m.
Dublé
(gold-filled - Double n, Dublee n)
Metall som er pålagt et overtrekk av en gull-legering, og som brukes som erstatning for massivt gull. Kvaliteten av dubléartikler kontrolleres av myndighetene.
Duggpunkt
(dew point - Taupunkt m)
Den temperatur da damptrykket i luften er lik metningstrykket. Under duggpunktet utskilles vann i flytende form.
Duktilitet
(- - -)
Se formbarhet.
Duovalseverk
(two-high mill - Duogerüst n)
Valseverk med to valser, én undervalse og én overvalse.
Dupleks (prosess)
(duplex process (UK), duplexing (US) - Duplex-Verfahren n)
Kombinasjon av to prosesser for smelting og raffinering av metaller. Eksempelvis kan stål fremstilles i en konverter og raffineres i en elektrostålovn.
Dupleks raffinering
(double refining, duplex refining - Duplexraffination f)
Totrinns raffineringsprosess som f.eks. kan bestå av et første raffineringstrinn ved smelteprosess etterfulgt av elektrolytisk raffinering. I forbindelse med stålproduksjon kan dupleksraffinering også bety fornyet varmebehandling som i kombinasjon med mekanisk bearbeiding gir slaggfattigere stål med økt styrke og økt valsbarhet.
Dupleksstruktur
(duplex structure - Zwei- Phasen - Mikrostruktur f)
Mikrostruktur som inneholder to faser.
Duplex stål
(duplex steels - Duplex Stähle m pl)
Se austenittisk-ferrittiske ståI.
Duraluminium
(duralumin - Duralumin n)
Handelsnavnet “Duralumin” blir brukt om en gruppe utherdbare aluminiumlegeringer som kan inneholde Cu, Mn, Mg, Si og Fe.
Betegnelsen omfatter ofte også støpte aluminium-kobber-magnesium-legeringer, som eldes ved romtemperatur. Tilsats av litt kobber til en aluminiumsmelte førte i sin tid til utvikling av denne nye formen for herding.
Duranikkel
(- - -)
Handelsnavn for legeringer på nikkelaluminiumbasis, også kjent som Z- nikkel. Vanlig sammensetning: 93,7 % Ni, 4,4 % Al, 0,5 % Si, 0,4 % Ti, 0,35 % Fe,
0,3 % Mn og 0,05 % Cu.
Durvilleprosessen, meighprosessen
(durville process, meigh process - Durvilleverfahren n, Meighverfahren n)
Støpeprosess hvor støpegodset kan støpes uten blanding av smeltet metall og slagg og på samme tid unngå kontakt mellom luft og metall under støpeprosessen. Utstyret for denne prosessen består av en øse som er forbundet med støpeformen. Man fyller først øsen med flytende metall og vender deretter øse og form opp-ned slik at alt metallet blir overført til støpeformen. Kalles også “Allover”-støping.
Dykkekokille
(- - Tauchkokille f)
Liten digel for prøvetaking i metallsmelte. Dykkekokillen dyppes ned i smelten for å hente ut en representativ prøve. Prøven størkner i kokillen og kan benyttes til analyse av f.eks. hydrogen, oksygen og andre grunnstoffer i aluminium, messing etc.
Dynamisk prøving
(dynamic test - dynamische Prüfung f)
Fellesbenevnelse for alle typer hurtig prøving. Gir et kvalitativt mål for en viss type seighet heller enn et absolutt tall.
Dynamisk styrke
(dynamic strength - dynamische Festigkeit f)
Motstand mot plutselig opptredende eller hurtig skiftende belastning.
Dypkjøling
(cold quenching, sub-zero treatment - Kaltabschrecken n, Tieftemperaturbehandlung f)
1) Dypkjøling av bråkjølte aluminiumlegeringer for å hindre elding av materialet før bruk.
2) Nedkjøling ved herding av stål til temperaturer under 0 °C slik at eventuell restaustenitt kan omvandles til martensitt.
Dyppebelegging
(dip plating, immersion coating, immersion plating - Ansieden n, Eintauchplattierung f) Metallbelegging uten ytre strømtilførsel, enten ved dypping i elektrolytt eller ved dypping i smeltet metall, f.eks. i smeltet tinn eller smeltet sink.
Dyppekorrosjonsprøve
(alternate immersion test - Wecsheltauchversuch m)
Korrosjonsprøve hvor prøvestykket nedsenkes et bestemt antall ganger i en
korroderende oppløsning. Hver nedsenkning varer et bestemt tidsrom, og prøvestykket løftes helt opp mellom hver nedsenkning.
Dyppelodding (badlodding)
(dip brazing - Immersionshartlötung f)
Loddemetode der delene som skal sammenføyes, dyppes i et bad med smeltet loddemetall. Badet må være dekket av et lag med egnet smeltet flussmiddel.
Dyppemetallisering
(hot-dip coating, hot-dip process - Eintauchmetallisierung f in heissem Bad)
Belegging av metaller ved dypping i smeltet metall, f.eks. i smeltet tinn eller sink.
Dyppepyrometer
(quick immersion pyrometer - Tauchpyrometer m)
Pyrometer som kan dyppes i smeltet stål i tilstrekkelig lang tid til å kunne måle temperaturen, og deretter tas opp igjen intakt. Denne typen pyrometer må være konstruert slik at det hurtig inntar badets temperatur, og neddyppingstiden må være kort for at instrumentet kan bli tatt opp igjen uten å bli skadet.
Dypping
(dipping - Immersion f, Eintauchen n)
1) Metallbeleggingsmetode ved neddypping i smeltet metall (f.eks. tinn og sink).
2) Beiseprosess med hurtig neddypping i syreoppløsninger.
3) Neddypping av produkter i maling, lakk eller andre dekkmaterialer.
Dyptrekking
(cupping, deep drawing - Tiefziehen n)
Trekking av koppformede detaljer ved plastisk bearbeiding i kald tilstand fra en plan plate eller en på forhånd trukket detalj, uten vesentlige forandringer av materialtykkelsen.
Dyptrekkingsbenk
(push bench, pushing bench - Stossbank f)
Utstyr for fremstilling av sømløse stålrør. Et emne, hvor det på forhånd er presset en fordypning, blir presset gjennom en serie reduk- sjonsdyser hvor det er anbrakt en dor i hullet.
Dyptrekkingsprøving
(cup testing - Nepshenprüfung f)
Prøving for karakterisering av et materiales dyptrekkingsegenskaper.
Dyptrekkingsverktøy
(drawing or cupping tool - Ziehwerkzeug n)
De viktigste verktøy som brukes ved dyptrekking, slik som senke, pressdor, emneholder og utstøter.
Dyptrukne deler
(drawn shells - gezogene Körper m.pl.)
Gjenstander som er formet ved dyptrekking av plater eller blikk til rektangulære, sylindriske, runde eller kantete former.
Dyse
(nozzle, jet - Düse f)
Trang åpning som en gass eller en væske passerer gjennom med stor hastighet.
Dysevinkel
(- - -)
Se trekkvinkel.
Dysprosium
(dysprosium - Dysprosium n)
Grunnstoff som hører til de sjeldne jordartene, med kjemisk symbol Dy.
Dystepose
(dust bag - Staubsack m, Staubbeutel m)
Støperiteknisk: Tøypose som inneholder dystepulver, talkum, grafitt eller finfordelt ildfast materiale. Den benyttes for å dyste partingen og formen med egnet pulver.
Dystepulver
(parting compound, parting powder, parting sand - Formpuder m, Modellpuder m, Trennpuder m)
Støperiteknisk: Fint pulver som strøs på partingen i formen for å unngå adhesjon mellom formhalvdelene.
Dødbrent kalkstein
(dead burnt limestone - totgebrannter Kalkstein m)
Kalkstein med CaCO3, omdannet til CaO. Krystallstrukturen nedbrytes ved høy brennetemperatur slik at massen agglomererer til større tetthet. Dødbrent kalk har liten reaktivitet og egner seg dårlig som slaggdanner.
Dødhode
(dead head - Anguss n, Giesskopf m, Massel f)
Tillegg til støpegodset gjort i den hensikt å unngå sugninger, lunker, i selve støpegodset.
Dødrøsting
(dead roasting - Totalröstung f)
Røsteprosess som tilsikter fullstendig forbrenning av svovel og etterlater et fullstendig oksidert materiale.
e-martensitt
(-martensite - -Martensit m)
Tettpakket heksagonal og paramagnetisk strukturelement som dannes omtrent samtidig med -martensitten i visse austenittiske stål ved plastisk deformasjon eller ved avkjøling til lave temperaturer.
Edelgassbuesveising (TIG-sveising)
(inertgas arc welding - Edelgas- Lichtbogenschweissen n)
Buesveisemetode der lysbuen er omhyllet av en edelgass, vanligvis argon, som beskytter mot oksidasjon.
Edelmetaller
(noble metals, precious metals - Edelmetalle pl)
Metaller som ikke danner stabile oksider ved normaltilstanden, f.eks. gull, sølv og metaller i platinagruppen.
Edelt metall
(noble metal - edles Metall n)
Metall som har relativt høyt normalpotensial.
Edison-jern
(- - -)
Betegnelse på rent jern (bl.a levert fra Hellefoss Bruk i Sverige) med nominelt karboninnhold på 0,015 %. Ikke fullt så rent som elektrolyttjern (C < 0,002 %).
Efco-Northrup-ovn
(- - -)
Se Ajax-Northrup-ovn.
Efco-Udylitt-prosess
(Efco-Udylite process - -)
Patentert glansforniklingsprosess. Se også glansfornikling.
Effektfaktor
(power factor - Effektfaktor m)
I en vekselstrømskrets er den aktive effekten P dvs. nyttbar varmeutvikling eller mekanisk arbeid lik produktet av spenning U og strømstyrke I (dvs syneffekten S) multiplisert med effektfaktoren cos:
P = UI cos = S cos
er fasevinkelen mellom strøm og spenning. Enheten for P er W eller MW. Ved likestrøm er cos = 1.
Effektiv plastisk tøyning
(- - -)
Se deformasjonsgrad.
Effluent
(effluents - Abwässer pl)
Se avløpsvann.
Effusjometer
(effusiometer (UK), schilling-type effusion bottle (US) - Dichtemesser m nach Bunsen und Schilling, Effusiometer n, Gasdichtemesser m)
Apparat for sammenligning av gassers effusjonsgrad (uttømming) i luft.
Effusjon
(effusion - Effusion f)
Vandring av gass gjennom en trang åpning. Effusjonshastigheten, den gassmengden som slipper ut per tidsenhet, er omvendt proporsjonal med kvadratroten av gassens molekylvekt, slik at lette gasser vandrer raskere ut gjennom en åpning enn tunge gasser.
Egenvarme
(- - -)
Se spesifikk varme.
Einsteinium
(einsteinium - Einsteinium n)
Grunnstoff med kjemisk symbol Es
Eksenterpresse
(crankshaft press - Exzenterpresse f, Kurbelpresse f)
Presse der stempelbevegelsen oppnås ved hjelp av en veivaksel.
Eksentersaks, slagsaks
(guillotine shear - Tafelschere f)
Platesaks med stor skjærelengde og med rette kniver. Den bevegelige kniven styres i føringsskinner og får sin bevegelse fra en eller to drevne veiver eller eksentere. Bygges for både tynn- og grovplater.
Eksentrisk konverter
(eccentric converter - Konverter m mit exzentrischer Auslassöffnung f)
Bunnblåst konverter, brukt i stålverk, med munningen assymmetrisk plassert.
Eksoterm foring
(exothermic sleeve - wärmeabgebender Trichtereinsatz m, exothermer Trichtereinsatz m)
Hul sylinder som omslutter materen, laget av et materiale som sammen med smelten gir en reaksjon som utvikler varme, og som danner en del av formhulrommet i materen.
Eksoterm reaksjon
(exotermic reaction - exothermische Reaktion f)
Kjemisk reaksjon som utvikler varmeenergi.
Eksoterm tilsats
(feeding compound - exotherme Substanz f)
Benyttes innen støperiteknikken for å gi ekstra tilførsel av varmeenergi i synkeboksen eller i løp.
Eksplosjonsforming
(explosion forming - Explosionsformung n, Explosivumformen n)
Forming av platedeler (gjerne store tykkelser) ofte med dobbeltkrumme flater vha. eksplosiver.
Eksplosjonssveising
(explosive welding - Explosionschweissen n)
Sammenføyning av metalldeler ved å presse dem hardt og hurtig sammen ved hjelp av eksplosiver. Bindingen blir metallisk selv om grenseflatene ikke smeltes fullstendig.
Ekstensometer
(extensometer - Dehnungsmesser m)
Instrument (vanligvis mekanisk) til å måle lengdeforandringer i materialer ved prøving.
Ekstraksjon
(extraction - Extraktion f)
Prosess for å trekke ut eller isolere et stoff, slik som metall fra malm.
Ekstraksjonsmiddel
(extractant - Extraktionsmittel n)
En ren eller sammensatt kjemisk forbindelse, som ufortynnet eller oppløst i et organisk løsningsmiddel danner flytende organisk fase i et væske-væske-, væske- fast stoff-, eller væske-gass- ekstraksjonssystem.
Ekstraksjonsvæske
(solvent - Auslaugeflüssigkeit f)
I metallurgien brukes ekstraksjonsvæske bl.a. som betegnelse på et flytende reagens med evne til å oppta metallforbindelser eller andre organiske eller uorganiske forbindelser, fra vandige oppløsninger, faste stoffer eller gasser. Reagenset kan bestå av en eller flere aktive kjemiske forbindelser i ren (flytende) form, eller de kan være fortynnet (oppløst) med et løsningsmiddel som i denne sammenheng er kjemisk inaktivt.
Ekstrakt
(extract - -)
I metallurgien:
1) den vandige oppløsning (inndampet eller uinndampet) som inneholder de komponenter som er løst opp ved en utlutningsprosess
2) den organiske fase fra en væske- væske- ekstraksjonsprosess som inneholder de komponenter som under ekstraksjonen er blitt overført til organisk fase fra vannfasen.
Ekstraktor
(extractor - Extraktionsanlage f)
Apparat som blir brukt til å trekke ut (ekstrahere) faste og/eller flytende
komponenter fra væske eller fast materiale ved hjelp av et flytende løsningsmiddel eller ekstraksjonsmiddel.
Ekstruderbarhet
(extrudability - Pressbarkeit f)
Begrep for å betegne hvor lett det er å ekstrudere en gitt legering.
Ekstruderbarhet defineres ofte som:
1) den maksimale hastigheten for ekstrudering av en legering før det oppstår betydelige overflatefeil i produktet, se riving
2) den maksimale pressekraften som trengs for å ekstrudere en legering
3) akselerasjonstiden som trengs fra man starter å ekstrudere en pressbolt til man oppnår den ønskede pressehastigheten.
Ekstrudering
(extrusion - Pressen n)
Formingsmetode hvor materialet ved hjelp av høyt trykk presses gjennom en eller flere åpninger i en matrise. Man skiller mellom flytekstrudering og stangekstrudering.
Ekstrudering, indirekte
(- - -)
Se indirekte ekstrudering.
Ekstruderingsbolt
(ingot for extruding, extrusion billet Pressbarren m)
Metall støpt til en egnet geometri for ekstrudering.
Ekstruderingsemne
(extrusion ingot, billet - Pressblock m)
Støpt eller utvalset metallemne som skal benyttes til ekstrudering.
Ekstruderingslunker, ekstruderingspipe
(extrusion pipe - Extrusionslunker m)
Innvendig materialfeil i ekstruderte produkter.
Ekstruderingssveis
(seam weld - Schweiss m)
Langsgående sveis i fast fase som går i hele profilens lengde. Dannes under ekstrudering av hulprofiler. De mekaniske egenskapene vil ofte være forskjellige i en ekstruderingssveis sammenlignet med egenskapene til det omkringliggende materialet.
Ekte sentrifugalstøping
(true center spinning (US), true centrifugal casting (UK) - echter Schleuderguss m, echtes Schleudergiessverfahren n)
Støpemetode som består i at formen roterer om støpestykkets akse. Det flytende metallet blir slynget ut mot formveggene. Tykkelsen på støpegodset blir bestemt av størrelsen på formen og mengden av ifylt metall.
Ekvikohesiv temperatur
(equicohesive temperature - equisive Temperatur f)
Den temperatur da styrken i metallkornene er lik styrken i korngrensene, og da deformasjonen derfor kan foregå enten i kornene eller i korngrensene.
Ekvivalent ledningsevne
(equivalent conductance - Äquivalentleitfahigkeit f)
Se konduktans.
Ekvivalentvekt
(equivalent weight, combining weight, reacting weight, symbol weight - Aquivalentgewicht n)
Atomvekt eller molekylvekt av en kjemisk forbindelse, dividert med den valens som opptrer i den aktuelle reaksjon. Ved redoksprosesser divideres det med det antall elementærladninger som opptas eller avgis av forbindelsen. Eksempel: Ekvivalentvekten av KMnO4 benyttet til titremetriske analyser i surt miljø blir da molvekten dividert med 5 idet Mn reduseres fra 7-verdig til 2-verdig.
Elastisitet
(elasticity - Elastizität f, Federungskraft f)
Evnen til å gjeninnta opprinnelig form og dimensjoner etter avlastning.
Elastisitetsgrense
(elastic limit - Elastizitätsgrenze f)
Den maksimale spenning som et materiale kan tåle uten å deformeres permanent.
Denne grensen er vanskelig å bestemme eksperimentelt, derfor måles vanligvis spenningen ved 0,01 % varig forlengelse.
Elastisitetskonstanter
(elastic constants - Elastizitätskonstanten pl)
Elastisitets- og skjærmoduler for de forskjellige krystallografiske retninger i en krystall.
Elastisitetsmodul, Youngs modul
(modulus of elasticity, Young’s modulus - Dehnungszahl f, Dehnzahl f, Elastizitätsmodul m, Youngscher Modul m)
Vinkelkoeffisienten for den elastiske del av spenningsforlengelseskurven ved strekkprøving. Den fremkommer ved å dividere spenningen med forlengelsen per lengdeenhet. Ved torsjon kalles tilsvarende modul skjærmodul.
Elastisk deformasjon
(elastic strain - elastische Formveränderung f)
Form- eller dimensjonsforandring som forsvinner ved avlastning.
Elastisk ettervirkning
(elastic aftereffect - elastische Nachwirkung f)
Tidsavhengig form- eller dimensjonsforandring etter plastisk deformasjon og avlastning. Skyldes restspenninger på mikroskala.
Elastisk formendringsarbeid
(resilience - elastische Formänderungsarbeit f, Federsteife f, Federung f)
Uttrykker arbeidet ved å strekke en stav opptil dens elastisitetsgrense, og er et mål for den elastiske energi som materialet da har.
Elastisk hysterese
(elastic hysteresis - Elastizitäts- Hysteresis f)
Energi som absorberes ved reversert deformasjon, og som tilsvarer arealet av den lukkede sløyfen som er dannet av spennings-formendringskurvene fremkommet ved pålasting og avlasting.
Elastisk område
(proportionality range, range of proportionality - Proportionalitätsbereich m)
Den rette kurven av spennings- tøyningsdiagrammet, hvor materialet er fullstendig elastisk.
Elateritt
(mineral caoutchouc, elastic bitumen, elaterite - elastisches Erdpech n, Elaterit m)
En myk, plastisk form for bitumen (asfalt). Den er brunfarget og ligner på viskelær.
Elding
(ageing (UK), aging (US) - Alterung f)
Vanligvis en utskillingsprosess, ofte submikroskopisk, som finner sted når metalliske materialer med et grunnstoff i overmettet fast løsning holdes ved passende temperatur. Prosessen resulterer bl.a. i en økning av hardhet og som regel en reduksjon i duktilitet.
Eldingen kan finne sted etter kalddeformasjon, deformasjonselding, eller etter bråkjøling fra høyere temperatur, bråkjølingselding. Ved romtemperatur foregår prosessen langsomt og kalles naturlig elding, mens den ved høyere temperaturer kan foregå meget hurtig, kunstig elding. Ved høyere temperaturer kan hardheten etter en viss tid synke, overelding. For bl.a. aluminiumlegeringer benyttes uttrykket utherding for kunstig elding. Se også utskillingsherding.
Uttrykket elding brukes ofte i forbindelse med utskilling av karbider og nitrider.
Progressiv elding er en eldingsprosess hvor temperaturen hos en legering gradvis blir hevet under eldingsforløpet.
Elektrisk buesveising
(electric arc welding - Elektroschmelzschweissen n)
Se buesveising.
Elektrisk drenering
(electrical drainage - Streustromableitung f)
Metode for å beskytte metall mot lekkasjestrømskorrosjon ved å forbinde metallet med den negative siden i det forstyrrende strømsystemet, se katodisk beskyttelse.
Elektrisk holdeovn
(electric holding furnace - elektrischer Abstehofen m)
Elektrisk oppvarmet ovn der et metall eller en legering samles og holdes opphetet til det/den skal brukes. Raffineringsprosesser blir av og til utført i slik ovn under ventetiden.
Elektrisk ledningsevne
(electrical conductivity - elektrische Leitfahigkeit f)
Se konduktans, konduktivitet.
Elektrisk lysbueovn
(electric arc furnace - elektrischer Lichtbogenofen m)
Elektrisk ovn hvor oppvarmingen skjer med lysbue, enten mellom elektrodene eller mellom elektrodene og det medium som skal oppvarmes.
Elektrisk lysbuesveising
(- - -)
Se buesveising.
Elektrisk motstand
(- - -)
Se resistans.
Elektrisk motstandsovn
(resistance furnace - elektrischer Widerstandsofen m)
Ovn hvor varmen utvikles ved at elektrisk strøm går gjennom motstander.
Betegnelsen brukes i metallurgien hvor chargen utgjør den elektriske motstanden i ovnen, men prinsipielt er også vanlige varmeovner til husbruk elektriske motstandsovner.
Elektrisk motstandspyrometer
(electrical resistance pyrometer, resistance thermometer - Wiederstandsthermometer n)
Pyrometer som brukes til temperaturmåling. Visse metaller og
legeringer har sterkt temperaturavhengig resistans, og etter kalibrering kan derfor temperatur bestemmes ved motstandsmåling. Halvledere til dette bruk kalles termistorer.
Elektrisk reduksjonsovn
(submerged arc furnace - elektrischer Reduktionsofen m)
Elektriske smelteovn for reduksjon og nedsmelting av ferrolegeringer (FeSi, Si- metall, FeMn, osv.). “Submerged arc furnace” betyr egentlig ovn med lysbuer som er neddykket i chargen slik som i FeSi- og Si-metallovner.
Elektrisk sikringsmetall
(electric fuse metal - Legierung f fur Schmelzsicherungen)
Metall som brukes i smeltesikringer.
Elektroanalyse
(electroanalysis - Elektroanalyse f, elektrolytische Analyse f)
I eldre litteratur menes med elektroanalyse kvantitativ bestemmelse av metall i oppløsning under strømgjennomgang mellom to elektroder, idet metallioner lar seg utskille kvantitativt under bestemte betingelser som rent metall på en veid katode. I den senere tid har ordet elektroanalyse fått en utvidet betydning som fellesbetegnelse på mange forskjellige analysemetoder basert på elektrisk strøm. Slike metoder kan brukes til analyse av metaller, syrer, baser og andre uorganiske og organiske forbindelser i oppløsning. Metodene omfatter bl.a. ‘konstant potensial elektrolyse’, potensiometri, konduktometri (ledningsevnemåling), amperometri, polarografi og coulometri.
Elektrode
(electrode - Elektrode f)
Den elektriske leder som fører strømmen over i et annet stoff, f.eks.
1) i elektrolytten ved elektrolyse
2) i det medium som skal oppvarmes ved motstandsoppvarming (f.eks. lavsjaktsovner)
3) i lysbuen ved elektrisk lysbueoppvarming. Mer folkelig (men egentlig feil) brukes betegnelsen om den metalltråd som brukes ved elektrisk lysbuesveising, og som ofte danner tilsettmaterialet.
Elektrodeholder
(electrode clamp - Elektrodenhalter m)
Bakker som holder elektroden på plass, og som samtidig står for strømtilførselen. I aluminiumindustrien benyttes begrepet anodehenger.
Elektrodemantel
(electrode casing - Elektrodenmantel m)
Beholder for ifylling av elektrodemasse i en elektrolytisk sjaktovn i ferrolegerings- industrien. Den er vanligvis sylindrisk med perforerte innstikkende lameller (radiale ribber). Ved forbruk påsveises nye mantler på toppen.
Elektrodemasse
(- - -)
Se søderbergmasse.
Elektrodepotensial
(electrode potential, single potential, solution potential - Elektrodenpotential n) Potensialdifferens mellom et materiale og en standardelektrode i en oppløsning.
Elektrodereaksjon
(electrode reaction - Elektrodenreaktion f)
Kjemisk reaksjon på overflaten av en elektrode ved strømgjennomgang.
Elektroforese
(electrophoresis, cataphoresis - Elektrophorese f, Kataphorese f)
Prosess hvor kolloide partikler i en løsning settes i bevegelse under påvirkning av et elektrisk felt. På grunn av overflateeffekter blir partiklene i løsningen elektrisk ladet og frastøter hverandre, slik at de ikke felles ut i store klumper. I et elektrisk felt settes de i bevegelse på samme måte som ionene i en elektrolytt. Analytisk anvendes også elektroforese bl.a. til separasjon av polare molekylgrupper (i biokjemien). Mye brukt er papirelektroforese, hvor nukleinsyrene vandrer med forskjellig hastighet i en papirstrimmel fuktet med en oppløsning av syrene. Separasjonen kan også finne sted i tynne sjikt, i gelblokker, i kolonner eller i trangborede rør. Elektroforese blir bl.a. brukt ved billakkering (grunning).
Elektroglansprosess
(electrobrightening - Elektroglanzverfahren n)
Prosess for å fremstille elektrolytiske metallbelegg med blank overflate, bl.a. ved bruk av glanstilsetningsmidler.
Elektrografi
(electrography - Elektrographie f)
Metode for å påvise porøsitet i metalliske og ikke-metalliske belegg på metaller.
Papir, impregnert med en passende elektrolytt, presses mot belegget, og en motelektrode plasseres på papiret. Når en spenning oppstår mellom prøvestykket og motelektroden, fremkommer porøsiteten som flekker på papiret.
Elektrokatalyse
(electrocatalysis - -)
Reaksjon eller kjemisk prosess som finner sted på eller ved en elektrode i en elektrolysecelle, og hvor elektroden ikke forandrer seg, kan sies å være katalysert av elektroden. Elektroden kan da kalles en elektrokatalysator, og reaksjonen elektrokatalyse.
Elektrokjemisk celle
(electrochemical cell - elektrochemisches Element n)
Kombinasjon av seriekoblede elektriske ledere, der minst en er elektrolytt, og som er slik koblet at elektrokjemiske prosesser kan opptre. Elektrokjemiske celler kan deles i to hovedtyper; elektrolytisk celle og galvanisk celle, se disse.
Elektrokjemisk ekvivalent
(electrochemical equivalent - elektrochemisches Aquivalent n)
Den elektrokjemiske ekvivalent av et stoff ble brukt om et antall gram av stoffet som under elektrolyse ved 100 % strømutbytte utlades av 1 coulomb. 1 elektrokjemisk ekvivalent · 96485
= 1 coulomb/mol. Begrepet er på vei ut.
Elektrokjemisk korrosjon
(electrochemical corrosion - elektrochemische Korrosion f)
Korrosjon som foregår ved elektrode-potensialreaksjoner, vanligvis i fuktig miljø.
Elektrokjemisk, korrosjonsbeskyttelse
(electrochemical protection - electrochemischer Korrosionsshutz m) Korrosjonsbeskyttelse av et metall i en elektrolytt, ved å regulere metallets elektrodepotensial til en passende verdi.
Elektrolyse
(electrolysis - Elektrolyse f)
Kjemisk prosess som finner sted ved elektrodene når likestrøm sendes gjennom en elektrolytt.
Elektrolytisk beising
(electrolytic pickling - electrolytische Beizung f)
Se beising.
Elektrolytisk celle
(electrolytic cell - elektrolytische Zelle f)
Enhet for elektrolytisk utfelling av metaller (elektrolysecelle) som virker når elektrodene er påtrykt en elektrisk spenning. Enheten kan enten ha oppløselige anoder (raffineringsceller) eller uoppløselige anoder (reduksjonsceller).
Elektrolytisk dissosiasjon
(electrolytic dissociation - elektrolytische Dissoziation f)
Se dissosiasjon.
Elektrolytisk forkromming
(chromium plating - elektrolytische Verchromung f)
Elektrolytisk metallbelegging hvor et tynt sjikt krom avleires på et annet metalls overflate.
Elektrolytisk fortinning
(electrolytic tinning - elektrolytische Verzinnung f)
Se fortinning.
Elektrolytisk fosfatisering
(electrogranodizing - elektrolytische Schutzphosphatierung f)
Fosfateringsprosess for beskyttelse av stål. Stålet senkes i en fosfatoppløsning, og den kjemiske prosessen akselereres ved hjelp av elektrolyse.
Elektrolytisk glansing
(electrolytic brightening - elektrolytisches Polieren n)
Se anodisk behandling og elektroglans- prosess.
Elektrolytisk hvitblikk
(electrolytic tinnplate - Elektrolytweissblech n)
Stålplate belagt med tinn i en elektrolytisk prosess.
Elektrolytisk korrosjon
(electrolytic corrosion - elektrolytische Korrosion f)
Korrosjon som oppstår når to innbyrdes forskjellige metaller i kontakt med hverandre danner en galvanisk celle i nærvær av elektrolytt. Det mest uedle av metallene, som utgjør anoden, korroderer da sterkere enn om det ikke hadde vært kontakt mellom de to.
Elektrolytisk metallbelegging, elektroplettering
(electroplating - Elektroplattierung f, Galvanostegie f)
Elektrolytisk metallbelegging i elektrolysebad ved hjelp av elektrisk strøm. Gjenstanden som skal belegges, brukes som katode. For å få et vellykket resultat må gjenstanden være kjemisk ren. Belegget på katoden er avhengig av elektrolyttens sammensetning og temperatur, av konsentrasjonen og sirkulasjonen og av strømtettheten.
Elektrolytisk oksidasjon
(electrolytic oxidation - elektrolytische Oxydation f)
Se anodisk behandling.
Elektrolytisk polering
(electrolytic polishing, electropolishing - elektrolytisches Polieren n, Elektropolieren n)
Se anodisk behandling.
Elektrolytisk raffinering
(electrolytic refining - elektrolytische Veredelung f, elektrolytische Vergütung f) Elektrolytisk prosess hvor anoder av et forholdsvis urent metall går i oppløsning samtidig med at rent metall utfelles på katoden.
Elektrolytisk rensing
(electrolytic cleaning - elektrolytische Reinigung f)
Rensing av metall for fett, oksider etc. ved at metallet kobles som elektrode i et passende bad.
Elektrolytisk stripping
(electrolytic stripping - elektrolytische Entplattierung f)
Se stripping.
Elektrolytisk utfelling
(electrodeposition - elektrolytische Abscheidung f)
Prosess for avsetning av metallsjikt på overflaten av elektrisk ledende gjenstander. Den gjenstanden som skal belegges, danner katoden i et elektrolysebad som inneholder salt(er) av det metallet som skal utfelles. Analoge metoder finnes også for belegging med ikke-metalliske materialer (f.eks. gummi) hvor disse materialer er suspendert som ladede partikler i en elektrolytt.
Elektrolytiske utfellinger
(electrolytic deposition - elektrolytischer Niederschlag m)
Fremstilling av metaller fra en oppløsning av deres salter ved elektrolyse.
Elektrolytt
(electrolyte - Elektrolyt m)
Oppløsning hvor en elektrisk strøm transporteres ved hjelp av ioner.
Elektromagnetisk separator
(electromagnetic separator - elektromagnetischer Separator m, Magnetausscheider m)
Utstyr for å gjennomføre elektromagnetisk separering.
Elektromagnetisk separering
(electromagnetic separation - Magnetausscheidung f)
Malmoppredningsprosess brukt ved separering av magnetiske mineraler fra malm. Den nedknuste malmen sendes forbi kraftige magneter på et transportbånd. Ved å variere styrken på magnetene kan mineraler med forskjellige magnetiske egenskaper skilles ut.
Metoden brukes også for å skille jernholdig skrap fra ikke-jernholdig skrap.
Elektrometrisk titrering
(electrometric titration - elektrometrische Titrierung f)
Titreranalyse hvor endepunktet bestemmes med et elektrodepar, f.eks. pH- og kalomelelektrode.
Elektromotorisk spenning, EMS
(electromotive force, EMF - elektromotorische Kraft f)
Opprinnelig betegnelse på spenningen mellom polene i et galvanisk element når elementet ikke avgir strøm. EMS brukes nå generelt om spenningen i en strømkilde, også ved vekselstrøm.
Elektron
(electron - Elektron n)
Elementærpartikkel som forekommer i alt vanlig stoff og er bærer av den negative ladning. Elektronets masse er 9.1094·10-31 kg og er den letteste elektriske ladede partikkel man kjenner.
Elektrondiffraksjon
(electron diffraction - Elektronenbeugung f, Elektronendiffraktion f)
Fenomen som oppstår når elektroner spres mot (avbøyes av) atomer på en slik måte at det dannes interferensbilder eller mønstre. Påvisning av elektrondiffraksjon regnes som et avgjørende bevis for elektronenes bølgenatur og den kvantemekaniske (bølgemekaniske) beskrivelsen av materien. Se også røntgendiffraksjon.
Elektronmikroskop
(electron microscope - Elektronenmikroskop n)
Et apparat hvor det dannes et sterkt forstørret bilde av en gjenstand ved hjelp av elektronstråler. Elektronmikroskop brukes for undersøkelse av strukturer som er for fine til å oppløses og gjøres synlige i vanlig optisk mikroskop.
Elektronstrålesveising
(electron-beam welding - Elektronenstrahlschweissen n (ES- Schweissen))
En sveiseprosess hvor energien tilføres ved hjelp av en konsentrert stråle av høyenergielektroner. Sveisingen utføres i vakuum. Det kan oppnås meget høy energitetthet, 108 watt/cm2.
Elektronstrålesveising brukes ved sveising av materialer som ikke kan sveises ved andre metoder.
Elektroosmose
(electro-osmosis - Elektroosmose f)
Betegnelse på en væskes bevegelse gjennom porøse vegger (eller hårfine kanaler) når den utsettes for elektrisk spenningsforskjell mellom veggene.
Elektroovn
(electric furnace - Elektroofen m)
Se elektrisk lysbueovn og elektrisk motstandsovn.
Elektroplettering
(- - -)
Se elektrolytisk metallbelegging.
Elektropolering
(electropolishing - Elektropolierung f)
Elektrolytisk poleringsprosess basert på at arbeidsstykket anbringes som anode i spesielle bad under relativt høy strømtetthet.
Elektroråjern
(electric furnace iron, pig iron - Elektroroheisen n)
Råjern fremstilt ved reduksjon i en elektrisk smelteovn.
Elektrostriksjon
(electrostriction - Elektrostriktion f)
Sammenklemming som skyldes elektriske krefter.
Elektrostål
(electric steel - Elektrostahl m)
Stål fremstilt i en elektrostålovn.
Elektroteknisk blikk
(electrical sheet, transformer sheet - Dynamoblech n, Elektroblech n, Transformatorenblech n)
Spesielle typer stålblikk benyttet i magnetkjerner, generatorer, motorer, transformatorer o.l. De har alle høy permeabilitet og lavt hysteresetap.
Elektrotermisk
(electrothermic - elektrothermisch adj.)
Prosess som foregår ved høy temperatur, oftest ved elektrisk motstandsoppvarming.
Elektrotypemetall
(electrotype metal - Elektrotype- Legierung f, Galvano-Legierung f)
Legering på blybasis som benyttes i trykkeribransjen, og som inneholder 2,5-4
% Sn og 2,5-3 % Sb .
Elektrovalens, elektrovalentbinding
(electrovalency - Elektrovalenz f)
Se ionebinding.
Elinvar
(elinvar - Elinvar n)
En legering på jernbasis som inneholder ca. 36 % Ni og 12 % Cr og utmerker seg ved en meget lav temperaturkoeffisient for elastisitetsmodulen, særlig ved romtemperatur.
Eloksering
(eloxal - Eloxiren n)
Metode for dekorasjon og beskyttelse av aluminium og aluminiumlegeringer.
Prosessen er elektrolytisk og gir et tykt lag aluminiumoksid på metallflaten. Belegget dannes ved anodisering i svovelsyreløsning. Se også anodisering.
Emalje
(enamel - Email n)
Glassmasse gjennomfarget med metalloksider, brukt som belegg.
Emaljering
(enamelling - Emaillieren n)
Belegging av emalje på metalliske overflater. Våt masse overføres på metallet ved dypping eller sprøyting, tørr masse ved påstrøing, og massen smeltes så fast til metallet.
Embossering
(embossing - Stukkatierung n)
Preging av mønster (enkelt- eller dobbeltsidig) på (aluminium) plate- materiale gjennom en valseprosess med pregede valser. Også kalt pregvalsing.
Emne
(material, blank, slug - Metallstück n, Rohling m)
Et stykke materiale egnet for og forutsatt brukt til fremstilling av gjenstander ved etterfølgende formgivningsprosesser.
Brukes vanligvis sammenkoblet med andre ord som angir formgivnings- prosessen som skal brukes, f.eks. smiemne, valseemne og pressemne.
Emnevalseverk
(billet mill - Knüppelwalzwerk n)
Valseverk benyttet til å redusere større emner til finemner.
EMS
(- - -)
Se elektromotorisk spenning.
Emulsjon
(emulsion - Emulsion f)
Blanding av væsker som ikke er løselige i hverandre. Den ene væsken danner da en kontinuerlig fase der den andre væsken er fordelt i form av små kuler. De små kulene sies da å være dispergert i den kontinuerlige fasen. F.eks. er vanlig melk en emulsjon hvor fett (smør) er dispergert i den kontinuerlige vannfasen.
Enantiomorfi
(enantiomorphism - Enantiomorphie f)
Krystallform hvor krystallene oppstår i to former som representerer speilbilde av hverandre.
Enantiotropi
(enantiotropism - Enantriotropie f)
Egenskap hos enkelte stoffer som gjør at de kan eksistere i to forskjellige former, den ene stabil over en bestemt temperatur, den andre stabil under samme temperatur. De kan også opptre samtidig ved denne temperaturen, som er omvandlingspunktet.
Endoskop, boroskop
(endoscope - Endoskop n)
Optisk instrument for visuell inspeksjon av vanskelig tilgjengelige steder
Endoterm reaksjon
(endothermic reaction - endotherme Reaktion f)
En kjemisk reaksjon som krever varmetilførsel for å kunne gjennomføres ved konstant temperatur (tilsvarer reaksjonsentalpi H > O).
Engående malm
(self-fluxing ore - selbstgehendes Erz n)
Malm eller malmblandinger som inneholder silisiumoksid (kvarts) og kalk i et slikt forhold at disse ved smelting danner en gunstig slagg. Motsetningen til engående malmer er malmer som må tilsettes slaggdannende stoffer. Ved tilsats kan en lage engående sinter, engående pellets osv.
Enhetscelle
(unit cell - Elementärzelle n)
Betegnelsen på det minste arrangement av atomer som ved repetisjon i 3 dimensjoner danner krystaller. Posisjonen til atomene i en enhetscelle beskrives vha. de 7 aksesystemene.
Enkrystall, monokrystall
(single crystal - Einkristall m)
Fast stoff som består av bare ett krystallografisk korn istedenfor den vanlige polykrystallinske masse.
Entalpi
(enthalpy - Enthalpie f)
Varmeinnholdet i en substans per masseenhet. Symbol H.
Entropi
(entropy - Entropie f)
Termodynamisk størrelse definert som forholdet mellom en økning i varmemengden og den absolutte temperatur. Symbol S.
Enverdig, monovalent
(monovalent - einwertig adj.)
Et ion som har en enkeltladning, slik som H+, Na+ eller Cl-.
epsilon ()-karbid 723
(-carbide - -karbid n)
Karbid som dannes ved anløpning av martensitt i temperaturområdet 80-160 °C. Martensitt har høyt karboninnhold og stor tetragonalitet, og omdannes i denne fasen til martensitt med lavt karboninnhoid og lav tetragonalitet, samtidig som -karbon utskilles som meget små partikler. - karbidets kjemiske sammensetning ligger mellom Fe2C og Fe3C.
Epsilonstruktur
(epsilon structure - Epsilon Struktur f)
Struktur av et gitter som har 7 valenselektroner og 4 atomer.
Erbium
(erbium - Erbium n)
Grunnstoff med kjemisk symbol Er. Tilhører de sjeldne jordartene.
Erichsen-prøving
(cupping test - Hohlbruchprüfung f)
Dyptrekkingsprøve hvor en prøveplate av metall med fastspente kanter utsettes for deformasjon ved hjelp av et kuleformet stempel. Ved prøven måles den inntrykksdybden som kreves for å få materialet til å sprekke.
Erosjon
(erosion - Erosion f)
1) Angrep på metaller ved mekanisk påvirkning av væsker eller gasser. Angrepet forsterkes hvis væsken eller gassen inneholder faste partikler eller samtidig virker korroderende.
2) Det mekaniske slit på jordoverflaten av rennende vann, vind, bølgeslag og bre-is.
Erosjonskorrosjon
(erosion corrosion, impingement attack - Erosionskorrosion f)
Angrep som følge av samtidig erosjon og korrosjon f.eks. på grunn av turbulent væskestrøm med stor hastighet.
Esse
(- - -)
Se smiesse.
Essesveising
(- - -)
Se smisveising.
Etchells ovn
(Etchell’s furnace - -)
Elektrisk trefaset ovn. To faser er representert ved vertikale elektroder, den tredje er ført gjennom bunnen og er koblet til den ildfaste foringen. Motstanden i den ildfaste bunnen genererer varmen.
Etseavtrykk
(nature print - Ätzabdruck m)
Avtrykk som gjøres spesielt for å vise materialflyten ved bearbeiding.
Metalloverflaten slipes og etses. Deretter påføres den trykksverte, og det tas avtrykk av flaten på papir.
Etsefigurer
(etching figures - Ätzfiguren pl)
Mønster dannet ved etsing av metallflater, ofte med en orientering avhengig av kornstrukturen.
Etsegroper
(etching pits - Ätzporen pl)
Små kaviteter som er dannet ved etsing av en høyglanspolert overflate.
Etsegrunning
(etch(ing) primer, wash primer, metal conditioner - Haftgrundmittel n)
Etsende, som regel fosforsyreholdig, maling til forbehandling av metall, f.eks. stål, sink eller aluminium. Det benyttes et tynt sjikt på godt rengjort overflate, hovedsakelig for å forbedre heftfastheten før etterfølgende maling.
Etseprøving
(etching test - Ätzprüfung f)
En rekke prøvemetoder hvor forskjellige reagenser brukes for å fremkalle makrostrukturen.
Etsereagens
(etchant, etching reagent - Ätzflüssigkeit f, Ätzmittel n)
Reagens brukt ved etsing.
Etsesprekker
(etching cracks - Ätzrisse pl)
Sprekker forårsaket av etsing.
Etsing
(etching - Ätzung f)
I metallografien: Metode for å få frem strukturdetaljer ved hjelp av reagenser som angriper de forskjellige strukturelementer i forskjellig grad.
Etterblåsing
(afterblow - Nachblasen n)
Uttrykk fra konverterdrift. I den eldre thomasprosessen ble fosfor oksidert og overført til slaggen etter at oppløst karbon var oksidert til CO-gass. I nyere konverterpraksis (LD, LDAC) kan etterblåsing være aktuelt for å justere C-innholdet eller for å øke temperaturen (etter tilsats av FeSi).
Etterfylling
(feeding - Nachgiessen n, Nachspeisen n)
Etterfylling med smeltet metall for å kompensere for krymping i støpeprosesser.
Ettermater
(riser, feeder, feederhead - verlorener Kopf m, Speiser f)
Enhver anordning i forbindelse med støpeformer (kokiller) som har til hensikt å danne en beholder (et reservoar) av flytende metall til etterfylling av den pipe (det hulrom) som oppstår pga. metallets krymping under størkningen. I utenlandsk litteratur skjelner man ikke mellom selve beholderen og det metallet som er størknet i denne (må kappes bort og kalles dødhode). Kalles også synkeboks.
Ettervarming
(post-weld heat treatment - Nachwärmung f der Schweisstelle)
Varmebehandling som anvendes snarest mulig etter sveising. Den har til hensikt enten å fjerne spenninger eller å anløpe harde og sprø strukturbestanddeler i sveis eller overgangssone.
Europium
(europium - Europium n)
Grunnstoff med kjemisk symbol Eu. Tilhører de sjeldne jordartene.
Eutektikum
(eutectic - Eutektikum n)
Lavtsmeltende blanding av flere komponenter med definert smeltepunkt, knyttet til den invariante reaksjonen:
smelte avkjøling to faste faser oppheting
med konstant sammensetning for alle faser (gjelder system med 2 komponenter. For 3 komponentsystemer dannes tre faste faser).
Eutektisk legering
(eutectic alloy - eutektische Legierung f)
Legering som smelter ved konstant temperatur, og hvor sammensetningen i forhold til et fasediagram er gitt ved at to nedadgående likviduskurver møtes (for et binært system) eller tre likviduskurver møtes (for et ternært system). En slik legering har lavere smeltepunkt enn alle de nærmeste legeringssammensetningene.
Eutektisk loddetinn
(eutectic solder - eutektisches Lotmittel n)
Loddetinn som inneholder Sn 62 % og Pb 38 %, og som har smeltepunkt 183 °C.
Eutektisk omvandling
(eutectic reaction, eutectic transformation - eutektische Umwandlung f)
Se eutektikum.
Eutektisk punkt
(eutectic point - eutektischer Punkt m)
For et tokomponentsystem, det punkt i et likevektsdiagram hvor likviduskurvene skjærer den horisontale ‘eutektiske linjen’. Den temperatur som tilsvarer denne horisontale linjen, som indikerer begynnende smelting, kalles eutektisk temperatur.
Eutektisk smelting
(eutectic melting - eutektische Schmelzung f)
Smelting av lokale små områder som i gjennomsnitt har en eutektisk sammensetning. Ved hurtig kjøling størkner disse og gir en typisk eutektisk struktur, ofte med lameller.
Eutektisk temperatur
(eutectic temperature - eutektische Temperatur f)
Se eutektisk punkt.
Eutektoid
(eutectoid - Eutektoid n)
1) Strukturelement dannet ved eutektoid omvandling.
2) Adjektiv som angir at materialet har en sammensetning som gir eutektoid omvandling:
Eutektoid stål
(eutectoid steel - eutektoider Stahl m)
Stål med eutektoid sammensetning. I rene Fe-C legeringer tilsvarer dette ca. 0,87 %
C. Avvik finnes i kommersielle stål, spesielt i legerte stål, hvor C-innholdet av eutektoid sammensetning vanligvis er lavere.
Evans-diagram
(Evans-diagram - Evans-Diagramm n)
Diagram over elektrodepotensialet som funksjon av strømtettheten for anode- og katodereaksjonene på en metallflate.
Evaporering, avdamping
(evaporation, drying - Abdampfen n, Trocknen n)
Prosess hvor en væske eller et fast stoff går over til damp ved temperaturer under væskens kokepunkt.
fast fase A avkjøling fast fase B fast fase C oppheting
med konstant sammensetning for alle faser. For 3 komponentssystemer dannes tre faste faser.
Eutektoid omvandling
(eutectoid reaction, eutectoid transformation - eutektoide Reaktion f)
Tilsvarende reaksjon som den eutektiske, men ved den eutektoide skjer den isoterme og reversible reaksjon som en omvandling av en fast oppløsning til to eller flere faste faser ved avkjøling.
Eutektoid punkt
(eutectoid point - eutektoider Punkt m)
For et tokomponentsystem det punkt i et likevektsdiagram hvor fasekurvene skjærer den horisontale eutektoide linjen. Den temperatur som tilsvarer denne horisontale linjen som indikerer fullstendig omvandling, kalles eutektoid temperatur.
Everbrite-metall
(everbrite metal - -)
Korrosjonsbestandig kobber-nikkel- legering som brukes bl.a. i turbinblader. Nominell sammensetning: 65 % Cu, 30 % Ni og 3-8 % Fe.