Abrasjon
(abrasion - Abrasion f)
Slitasjemekanisme hvor partikler løsrives fra en eller begge overflater når to overflater i kontakt beveger seg i forhold til hverandre.
Acheson-ovn
(Acheson furnace - Acheson-Ofen m)
En elektrisk ovn som brukes til produksjon av silisiumkarbid.
ACSS-prøving
(ACSS test - ACSS-Prüfung f)
Akselerert korrosjonsprøving hvor prøvelegemet blir utsatt for salttåke av eddiksyreholdig natriumkloridløsning. ACSS er forkortelse for Accelerated Acetic Acid Salt Spray Test.
Actinium
(actinium - Actinium n)
Grunnstoff med kjemisk symbol Ac. Radioaktivt metall som finnes sammen med thorium og utvinnes av bekblende.
Adatom
(adatom - -)
Spesielt ladet atom eller ion adsorbert på en elektrodeoverflate.
Adhesjon
(adhesion - Adhäsion f)
Tiltrekning mellom to flater som berører hverandre. Adhesjon er en virksom kraft ved liming, lodding m.m. Kraften skyldes tiltrekning mellom atomene på overflaten av de to legemene.
Admiralitetsmessing
(admiralty brass - -)
Handelsnavn på såkalt alfamessing som er legert med tinn for å øke korrosjons- bestandigheten. Nominell sammensetning Cu 70 %, Zn 29 % og Sn 1 %.
Adsorpsjon
(adsorption - Adsorption f)
Opptak av gass i form av en tynn molekyl- film eller av en oppløst substans på overflaten av et fast stoff.
Adusering
(malleablizing - Schmiedbarmachen n)
Glødeprosess for hvitt støpejern, karakterisert ved at bundet karbon blir overført til grafitt (temperkull), eller i visse tilfeller ved at karbonet blir delvis fjernet ved oksidasjon. Se også aduserjern og temperkull.
Aduserjern
(malleable cast iron - Temperguss m)
Duktilt støpejern fremstilt ved å støpe godset som hvitt støpejern. Dette varmebehandles ved høy temperatur (adusering), slik at jernkarbidet (sementitt) spaltes til grafitt (temperkull) og austenitt. Man skjelner mellom svart aduserjern, der sementitten er omdannet til grafitt (temperkull), og hvitt aduserjern, der karbonet er helt eller delvis fjernet ved oksidasjon.
Agglomerat
(agglomerate - Agglomerat n)
Produkt fra en agglomereringsprosess.
Agglomerering
(agglomeration - Agglomeration f)
Sammenballing av små, faste partikler til større. Agglomerering kan i metallurgiske prosesser skje ved sintring, ved brikettering (der det finkornede materialet presses til briketter med eller uten bindemiddel) eller ved pelletisering.
Agitering
(agitation - Aufrühren n)
I flotasjonsteknikken, en kraftig omrøring ev. med lufttilførsel, for å fremme skumdannelse i flotasjonscellen.
Ajax-Northrup-ovn
(Ajax-Northrup furnace, Efco-Northrup furnace - Ajax-Northrup-Ofen m)
Også kalt Efco-Northrup-ovn. Kjerneløs, høyfrekvent induksjonsovn med gnistgapgenerator. Metallet som skal smeltes, legges i en digel som er omgitt av en vannkjølt spole som står under elektrisk spenning.
Ajax-Wyatt-ovn
(Ajax-Wyatt furnace - Ajax-Wyatt-Ofen m)
Elektrisk induksjonsovn basert på nett- frekvens med jernkjerne og med en spesiell digel som sikrer sirkulasjon av smelten.
Akkumulatorbly
(lead battery metal - Akkumulatorblei n)
Blylegering som kan inneholde antimon, tinn og kalsium. Riktig sammensetning er viktig for å hindre korrosjon ved gjentatt ladning og utladning av akkumulatoren.
Akkumulatormetall
(accumulator metal - Akkumulatorenmetall n)
Fellesnavn for ulike legeringer som brukes til plater i akkumulatorer.
Akselerert avkjøling
(accelerated cooling - beschleunigte Kühlung f)
Påført akselerert avkjøling (vanligvis med vanndusj) under valseprosessen i temperaturområdet 850-650 °C ved termomekanisk behandlede stålprodukter.
Akselerert korrosjonsprøving
(accelerated corrosion test - Schnellkorrosionsversuch m, beschleunigte Korrosionsprüfung f)
Prøving av korrosjonsbestandighet eller korrosjonsbeskyttelse hvor korrosjonshastigheten økes i forhold til vanlige eksponeringsbetingelser.
Aktiv effekt
(Active power - Effektleistung f)
Den aktive effekt, P, er effekt i en vekselstrømskrets som gir nyttbar varmeutvikling eller mekanisk arbeid:
P = S·cos
hvor S er syneffekten og er faseforskyvningen (målt i grader) mellom strøm og spenning. Enheten for P er W eller MW.
Aktiv-passiv-celle
(active-passive cell - Aktiv-Passiv- Element n)
Lokalcelle som består av metallflate med visse områder i aktiv tilstand som virker som anode, og andre områder i passiv tilstand som virker som katode.
Aktiverende substans
(activator, energizer - aktivierende Substanz f)
Kjemisk substans som brukes til aktivering.
Aktivering
(activation - Aktivierung f)
Overføring av et metall fra passiv til aktiv tilstand. Overføringen skjer ved et elektrodepotensial, aktiveringspotensialet, som oftest nesten svarer til passiveringspotensialet.
Aktiveringsenergi
(activation energy - Aktivierungsenergie f)
Den energiterskel som et mol reaktant må overskride for at en reaksjon skal kunne finne sted. Viktig ved teoretisk behandling av ionevandring, diffusjon og andre prosesser.
Aktiveringsoverspenning
(activation overpotential, activation overvoltage - Aktivierungsüberspannung f)
Overspenning som er betinget av hindringer i elektrodereaksjonen. Se overspenning.
Aktiveringspolarisasjon
(activation polarization - Aktivierungspolarisation f)
Polarisasjon som er betinget av hindringer i elektrodereaksjonen. Se polarisasjon.
Aktiveringspotensial
(activation potential, flade potential - Aktivierungspotential n, Flade-Potential n)
Elektrodepotensial hvor et passiverbart metall går over fra passiv til aktiv tilstand.
Aktivert alumina
(activated alumina - aktivierte Tonerde f)
Modifikasjon av aluminiumoksid som brukes som katalysator eller katalysatorbærer. Det har også evne til selektiv sorpsjon av komponenter fra en gass eller væskeblanding og blir brukt i kromatografi.
Aktivert sintring
(activated sintring - aktiviertes Sintern n)
Et uttrykk som blir brukt for akselerering av sintringshastigheten.
Aktivitet
(activity - Aktivität f)
Erstatter konsentrasjonsbegrepet innen termodynamikken og står for fugasitet relativt til en valgt standardtilstand. For ideelle gasser erstattes fugasitet av partialtrykk.
Aktivitetskoeffisient
(activity coeffisient - Aktivitätskoeffisient m)
Ved en ideell løsning eller for en ideell gass settes aktiviteten av en oppløst komponent eller en gass lik konsentrasjonen. Aktiviteten brukes bl.a. i massevirkningslovens likevektsuttrykk. I praksis er aktiviteten a mer eller mindre forskjellig fra konsentrasjonen c, og en har derfor innført aktivitetskoeffisienten f, definert ved ligningen
a = f·c.
Akustisk prøving
(acoustic testing, sonic testing - akustische Prüfung f)
Ikke-destruktiv materialprøving v.hj.a. mekaniske svingninger, f.eks. ultralyd, akustisk emisjon, mekanisk eksitasjon.
Akustisk utmatting
(acoustic fatigue, sonic fatigue - akustische Ermüdung f)
Utmatting som følge av påkjenning fra lydbølger.
Al-finprosessen
(- - -)
Prosess for belegging av støpejern og ståldeler med aluminium. Etter avfetting, beising, rensing og tørking blir delene dyppet i smeltet flussmiddel og deretter hurtig overført til et bad med smeltet aluminium. Det som er for mye av aluminium, blir ristet av, og delene blir bråkjølt i olje eller vann.
Alclad
(alclad - Alclad (-blech, - draht))
Produkt av kna-aluminiumlegering som er belagt med et sjikt av ulegert eller legert aluminium. Dette er pålagt og sveiset fast ved varmvalsing eller stangpressing. Det er hovedsakelig platematerialer som belegges, men rør, stenger og tråd kan også til dels fremstilles i alclad-kvalitet.
Aldip-prosess
(- - -)
Prosess for å belegge støpejern og stål med aluminium.
Aldring
(- - -)
Se elding.
Alfabronse
(alpha bronze - Alpha-Bronze n)
Kobber-tinn-legering som inneholder opp til 14 % Sn i fast løsning.
Alfajern
(alpha iron - Alpha-Eisen n)
Kubisk romsentrert modifikasjon av jern stabil ved temperatur under A3 (for rent jern 910 °C).
Alfamessing
(alpha brass - Alpha-Messmg n)
Den kobberrike fasen i systemet kobber- sink, karakterisert ved et kubisk flatesentrert krystallgitter.
Alfapartikler
(alpha-particles - Alphateilchen n)
Positivt ladde partikler som sendes ut fra enkelte radioaktive stoffer.
Alkali
(alkali - Alkali n)
Uorganisk base fra gruppen oksider og hydroksider av alkalimetallene samt ammoniumhydroksid.
Alkalimetaller
(alkali metals - Alkalimetalle pl)
Metallene litium, natrium, kalium, rubidium, cesium og francium.
Alkalisk etsebad
(caustic dip - Natriumhydroxydbad n)
Bad av alkalihydroksider for rensing av metalliske overflater.
Allomerisk
(allomeric - allomerisch adj.)
Substanser som har samme krystallform, men forskjellig kjemisk sammensetning.
Allomorf
(allomorphous - allomorph adj.)
Substanser med samme kjemiske sammensetning, men forskjellig krystallform.
Allotriomorf
(allotriomorphic - allotriomorph adj.)
Et uttrykk brukt om krystaller som har tatt form etter sine omgivelser og ikke fått anledning til å utvikle sin egen krystallform.
Allotropi
(allotropy - Allotropie f)
Egenskap hos visse kjemiske elementer (f.eks. karbon, svovel, jern) og som består i at elementene kan opptre i to eller flere forskjellige former som kjemisk er identiske, men som har helt forskjellige fysikalske egenskaper (f.eks. densitet, krystallinsk form, løselighet osv.). Under visse betingelser (f.eks. temperatur og trykk) kan en allotrop modifikasjon bli omdannet til en annen. Se også polymorfi.
Alnico
(alnico - -)
Fellesnavn (handelsnavn) på en serie karbonfrie legeringer som inneholder opp til 15 % Al, 20 % Ni og 25 % Co med noe Ti. De brukes til permanente magneter.
Alplateprosessen
(alplate process - -)
Patentert prosess for å belegge stål, nikkel-krom-legeringer etc. med aluminium, magnesium eller beryllium.
Overflaten på stålet blir mettet med hydrogen ved 1000 °C, og stålet dyppes i et bad smeltet aluminium ved en lavere temperatur. Hydrogenet avgis i det øyeblikk stålet kommer i kontakt med det smeltede aluminium med lavere temperatur, reduserer overflatefilmen av oksid, forebygger dannelse av aluminiumoksid og sikrer et godt belegg av aluminium.
Alumel
(alumel - Alumel n)
Handelsnavn på en nikkellegering som inneholder ca. 2,5 % Mn, ca. 2 % Al og ca. 1 % Si. Brukes særlig til termoelementer sammen med chromel.
Alumilittprosess
(alumilite process - -)
Anodisk oksidasjonsprosess for lettmetaller. Elektrolytten er en svovelsyreløsning.
Aluminisering
(aluminizing - -)
Belegging av andre metaller (f.eks. stål med aluminiumlegeringer) ved varmdypping, termisk sprøyting, elektrolytisk eller kjemisk belegging.
Aluminium
(aluminium (UK), aluminum (US) - Aluminium n)
Grunnstoff med kjemisk symbol Al, smeltepunkt 660 °C og atommasse 26,98. Sterkt utbredt i jordskorpen med 8,4 %, hovedsakelig som Al-oksid. Fremstilles nesten bare ved Hall-Héroultprosessen ved smelteelektrolyse av oksidet Al2O3 oppløst i kryolitt (Na3AlF6). Rent oksid fremstilles av bergarten bauxitt ved en kjemisk lute- og felleprosess i alkalisk miljø (Bayer-prosessen). Viktigste metall for lettlegeringer. De deles inn i støpe- og knalegeringer. I Europeisk Standard EN 12258 forstås et produkt med minst 99,0 vektprosent Al som renaluminium. Ved mindre en 99,0 vektprosent Al, men med Al som dominerende, er det å betrakte som en aluminiumlegering.
Aluminium loddemetall
(aluminium solder (UK), aluminum solder (US) - Aluminiumhartlot n)
Spesielle legeringer beregnet for lodding av aluminium. De består hovedsakelig av sink, kadmium, tinn og bly i forskjellige blandingsforhold. De kan også inneholde små mengder andre metaller som Bi, Al, Cu, Ni, Ag. Det skilles vanligvis mellom tre typer aluminium loddemetall i henhold til smelteområder: lavtsmeltende i området 150-260 °C, midlere smelte- område 260-370 °C og høytsmeltende 370-430 °C.
Aluminiumskum
(aluminium foam - Schaum m aluminium)
Porøst aluminiumbasert materiale med en cellulær struktur. Typisk tetthet ligger i området fra 0,1 til 1,0 g/cm3.
Aluminiumbronse
(aluminium bronze (UK), aluminum bronze (US) - Aluminiumbronze f)
Legering på kobberbasis med aluminium som viktigste legeringsemne.
Aluminiumlegering
(aluminium alloy - Aluminiumlegierung f)
Legering hvor mengden av aluminium dominerer over summen av andre grunnstoffer. Når summen av legeringsemnene er mindre enn 1 vektprosent, betraktes metallet ikke lenger som en legering, NS-EN 12258-1.
Aluminiummessing
(aluminium brass (UK), aluminum brass (US) - Aluminiummessing n)
En alfamessing som er tilsatt aluminium for å øke korrosjonsbestandigheten. Den er hovedsakelig benyttet til rør for konden- satorer og andre varmevekslere. Ca. sammensetning Cu 76 %, Zn 22 %, Al 2 %.
Aluminiumpulver
(aluminium powder - Aluminiumpulver n)
Aluminiumpartikler eller aggregater med diameter mellom 62,5 og 1000 µm, NS-EN 12258-1
Aluminiumpulverprodukt
(aluminium powder product - Aluminiumpulvererzeugnis n)
Produkt av aluminiumpulver ved kompaktering, sintring, varmpressing og eventuell påfølgende bearbeiding.
Produktet er karakterisert ved en sammensetning eller struktur som er vanskelig eller umulig å oppnå ved støping, NS-EN 12258-1.
Aluminotermisk reduksjon
(aluminothermic reduction - Thermit Verfahren n)
Metode for fremstilling av metall fra oksid med aluminium som reduksjonsmiddel. Brukt ved ferrolegeringsfremstilling og krever ikke noen ovn. Se også termitt.
Alundum
(alundum - Alundum n)
Handelsnavn på ildfast materiale og slipemiddel på aluminiumoksidbasis.
Alzakprosessen
(- - -)
Elektrolytisk glansingsprosess som brukes for produksjon av aluminiumreflektorer.
Prosessen består i behandling med en sur elektrolytt, vanligvis fluorborsyre, fulgt av dypping i en varm alkalisk løsning. Den glansede overflaten blir til slutt gitt en anodisk oksidfilm i svovelsyre.
Amalgam
(amalgam - Amalgam n)
Legering av kvikksølv med et annet metall.
Amalgamering
(amalgamation - Amalgamieren n)
Fremstilling eller dannelse av amalgam. En prosess brukt for utvinning av gull og andre metaller fra bergarter og sedimenter.
Americum
(americum - Americum n)
Grunnstoff med kjemisk symbol Am.
Amfotær
(amphoteric - amphoter adj.)
Betegnelse brukt om en kjemisk forbindelse som opptrer basisk overfor sterke syrer og surt overfor sterke alkalier.
Amorf
(amorphous - amorph adj.)
Ikke krystallinsk, det vil si uten regelmessig atomstruktur.
Analyse
(analysis, composition - Analyse f)
Sammensetningen av et materiale bestemt ved kjemiske eller fysikalske metoder.
Analysere
(assay, analyze - Analysieren f)
Bestemme ved kjemiske eller fysikalske metoder sammensetningen av et materiale. (Ordet ‘assay’ er begrenset til analyse av metaller, legeringer, konsentrater, malmer og bergarter.)
Andalusitt
(andalusite - Andalusit m)
Et aluminiumsilikat, Al2O3·SiO2. Grått, rødlig eller grønnlig mineral.
Anion
(anion - Anion n)
Et negativt ladd ion i en elektrolytt eller i et fast stoff. Et anion i en smelte eller i en løsning vandrer mot anoden under påvirkning av en elektrisk spenningsgradient.
Anisotropikoeffisient (r)
(r-value - r-Faktor m)
Gjelder plastisk deformasjon og betegnes r. Den angir for en strekkprøve tøyningen i bredderetningen dividert med tøyningen i tykkelsesretningen. r kan variere med orienteringen i forhold til valseretningen. Den gjennomsnittlige verdi er definert som
r ro 2 r45 r90
4
Anisotropisk
(anisotropic - anisotrop adj.)
Den egenskap ved krystallinske substanser at de fysikalske egenskaper ikke er de samme i alle retninger. Et resultat av orientering eller av fiberstruktur eller lamellering.
Anleggspart
(false part - falsche Formhälfte f, falscher Teil m)
Støperiteknisk: Ved håndforming, en kasse med sand som er underlag for forming av den første kassen når modellen ikke har en plan flate. Etter at den første kassen er formet, løftes anleggsparten av og slås ut. Formen gjøres deretter ferdig på vanlig måte.
Anløping
(tempering (1), temper colouring (2) - Anlassen n (1), Anlaufen n (2))
1) Varmebehandling av herdet stål under omvandlingstemperaturen, for å øke stålets seighet uten vesentlig reduksjon av fastheten.
2) Kjemisk prosess som farger metalloverflater i form av en tynn film av korrosjonsprodukter, vanligvis i form av oksider eller sulfider.
Anløpningsfarger
(heat tints, temper colors (US), temper colours (UK) - Wärmetöne pl, Anlauffarben pl)
Farger som oppstår ved anløpning. Skyldes interferens (brytning av lyset).
Anløpningssjikt
(tempering film - Anlaufschicht f)
Tynt sjikt som viser farge, og som vanligvis består av oksid. Det oppstår f.eks. ved varmebehandling i luft.
Anløpningsskjørhet
(temper brittleness - Anlassprödigkeit f)
Sprøhet hos stål som skyldes enten langvarig opphold i eller langsom avkjøling gjennom temperaturområdet 600-300 °C. Tendensen til anløpningsskjørhet blir økt ved tilsats av de fleste vanlige legeringsemner, men små tilsatser av molybden motvirker anløpningsskjørhet.
Anløpt metall
(fogged metal - angelauftes Metall n)
Metall der glansen er blitt merkbart nedsatt av en film, vanligvis av oksider eller sulfider.
Anode
(anode - Anode f)
Den elektroden i en elektrolytisk celle hvor oksidasjonsprosessen foregår. I korrosjonsprosesser, som regel det området som har størst tendens til å gå i oppløsning. Typiske anodiske prosesser:
1) Metallatomer som går over til ioner i opp- løsning eller danner uoppløselige forbindelser.
2) Anioner som avgir elektroner.
3) Oksidasjon av bestanddeler av elektrolytten fra et lavere til et høyere valenstrinn. Se også offeranode.
Anodebolt
(stud bolt - Stiftbolzen m, Stiftschraube f)
Stang, vanligvis av stål, som fører strøm inn i en karbonanode for smelteelektrolyse.
Anodeeffekt
(anode effect - Anodeneffekt m)
Plutselig økning av resistans i en elektrolysecelle, f.eks. i en aluminium- reduksjonscelle, når aluminiumoksidinnholdet i elektrolytten synker under en viss verdi (ca. 1 %). Den gir seg til kjenne ved økning av spenningen ved konstant strømstyrke.
Denne høyere spenningen vil få en lyspære som er parallellkoplet med elektrolysecellen, til å Iyse opp. Dette kalles derfor ‘bluss’.
Anodekobber
(anode copper - Anodenkupfer n)
Kobber fra raffineringsovn som støpes i spesielle former og brukes som anoder ved elektrolytisk raffinering.
Anodemantel
(anode casing - Anodemantel m)
Platekonstruksjon av f.eks. stål som danner en glideforskaling for den flytende elektrodemassen. Se også søderbergelektrode og søderbergmasse.
Anodeskygge
(anode shadow - Anodenschatten m)
I ovner for smelteanalyse: Den del av katoden som ligger rett under anoden.
Anodeslam
(anode mud, anode slime - Anodenschlamm m)
Rest av uoppløst anodemateriale som sitter på eller faller av anoden i elektrolytiske raffinerings- og galvaniseringsceller.
Anodisering
(anodising, anodizing - Anodisieren n, anodische Oxydation f)
Omvandling av et metalls overflatesjikt til oksid ved hjelp av elektrolyse. Anvendes hovedsakelig for lettmetaller. Se også eloksering.
Anodiseringssjikt
(anodic oxide film - Anodisierungsschicht f)
Belegg eller sjikt av en metallforbindelse, vanligvis oksid, dannet på metallet ved anodisk oksidasjon.
Anodisk behandling
(anodic treatment - Anodische Oberflächenbehandlung f)
Elektrolytisk rensing, polering eller oksidasjon i en egnet elektrolytt med
arbeidsstykket som anode og et inaktivt metall som katode.
Anodisk beskyttelse
(anodic protection - anodischer Schutz m)
Elektrokjemisk korrosjonsbeskyttelse oppnådd ved å øke elektrodepotensialet. Det er vanlig å øke den anodiske strømbelastningen slik at metalloverflaten blir passivert.
Anodisk polarisasjon
(anodic polarization - anodische Polarisation f)
I en elektrolytisk celle: Den del av polarisasjonen som opptrer ved anoden.
Anolytt
(anolyte - Anolyt m)
I en elektrolytisk celle: Elektrolytten i den umiddelbare nærhet av anoden.
Anrikning
(enrichment, ore enrichment, beneficiation - Anreicherung f)
Se oppredning.
Antiferromagnetisme
(antiferromagnetism - Antiferromagnetismus m)
Tilstand i magnetisk ordnede materialer med antiparallelt orienterte spinn. Et antiferromagnetisk materiale har således minst to magnetiske substrukturer, og det totale moment blir null. Også slike materialer blir, over Néel-temperaturen, paramagnetiske pga. de uordnede termiske bevegelsene av momentene.
Antimon
(antimony - Antimon n)
Grunnstoff med kjemisk symbol Sb.
Antimonbly
(antimonial lead - Antimonblei n)
Serie av bly-antimon-legeringer som inneholder opp til 30 % Sb, og som har
mange forskjellige anvendelser i kjemiske fabrikker, batteriplater osv.
Antimonbronse
(antimony bronze - Antimonbronze f)
Legering uten tinn som er blitt benyttet til tannhjul i krisetider. Den er kobberbasert med 7 - 8 % Sb og 1,5 - 2,5 % Ni.
Antrasitt
(anthracite - Anthrazit m)
En rik kvalitet av et naturlig forekommende kull som inneholder opp til 95 % C.
Apatitt
(apatite - Apatit m)
Mineral:
1) Kalsiumdifosfat og fluorid.
2) Kalsiumifosfat og klorid. Dette mineralet kalles ofte klorapatitt. Forekomster finnes i Canada, Norge, Russland, Florida og Utah.
Appelsinhud
(orange-peel effect - Orangenhauteffekt m)
Ru overflate som oppstår ved forming av metall med grovkornet struktur.
Arbeidsherding
(- - -)
Se deformasjonsherding.
Arbeidsspenning
(operating stress, service stress, working stress - Beanspruchung f bei Nennbetrieb)
Den spenning som en konstruksjon eller et konstruksjonselement i normal funksjon er utsatt for.
Argon
(argon - Argon n)
Edelgass og grunnstoff med kjemisk symbol Ar. Atmosfærisk luft inneholder ca. 1 % argon.
Arkatomsveising
(atomic arc welding - Arkatomschweissen n)
Buesveisemetode med lysbuen mellom to wolframelektroder og hydrogen som beskyttelsesgass.
Armcojern
(armco iron - Armco-Eisen n)
Handelsnavn på den reneste form for kommersielt jern. Det er et bløtt jern som inneholder mindre enn 0,1 % forurensninger.
Armering
(reinforcement - Bewehrung f)
Tråd, strenger eller nett, vanligvis av stål, som støpes inn i betong for å oppta spenninger. Fiber- og partikkelforsterkning brukes også for metalliske materialer.
Armeringsstål
(reinforcing steel - -)
Stål i stangform som brukes til å forsterke betongkonstruksjoner, spesielt ved å ta opp strekkspenninger.
Arsen
(arsenic - Arsen n)
Grunnstoff med kjemisk symbol As.
Arsenkobber
(arsenical tough pitch copper - hammerbares Arsenkupfer n)
Kobber (oksygenholdig) som inneholder 0,35 - 0,55 % As. Arsenkobber motstår flammevarme og skalling bedre enn vanlig oksygenholdig kobber.
Asbest
(asbestos - Asbest m)
Fiberrikt mineral som benyttes som varmebestandig isolasjonsmateriale. Unngås i dag pga. kreftfare.
Asfaltert plate
(pitch-on metal, tarred steel sheet - geteertes Stahlblech n)
Plate av bløtt stål som er varmdyppet i kulltjære for å få et overflatebelegg.
Astat
(astatine - Astatine n)
Grunnstoff med kjemisk symbol At.
Asterisme
(asterism - Asterismus m)
Stjerneformede reflekser som kan sees i røntgenspektrogrammer. Vanligvis indikerer det at materialet har indre spenninger.
Atmosfærisk blindmater
(atmospheric feeder, atmospheric riser (US) - atmosphärischer Speiser m, Steiger m)
Støperiteknisk: Blindmater utstyrt med en porøs kjerne som stikker frem fra materveggen til det indre av blindmateren og forbinder det smeltede metallet med atmosfæretrykket.
Atom
(atom - Atom n)
Atom er betegnelsen for de minste partikler et grunnstoff kan deles i uten å tape sine karakteristiske egenskaper. Et atom består av et antall elektroner, protoner og nøytroner i et bestemt mønster.
Atomisering
(atomizing - Zerstäubung f)
Forstøvning av smeltet metall ved en luft-, gass- eller væskestrøm med stor hastighet.
Atomkjerne
(nucleus - Kern m)
Den kompakte strukturen i sentrum av et atom. Den har en positiv ladning lik den negative ladningen av elektronene som hører til. Kjernen har praktisk talt hele massen til et atom og består av nøytroner og protoner.
Atommasse, relativ
(mass of atom - Atommasse n)
Vekt av et grunnstoff i gram dividert med 1/ 12 av massen til et nøytralt atom av nukleiden 12C (karbon). Enhet: 1 ammo = 1,660·10-27 kg.
Atomnummer, protontall
(atomic number, proton number - Ordnungszahl f, Protonenzahl f)
Antall protoner i en atomkjerne eller antall elektroner i et nøytralt atom.
Atomnummeret fastlegger et grunnstoffs plass i periodesystemet.
Atomvekt
(- - -)
Se atommasse.
Atomvolum
(atomic volume - Atomvolumen n)
Volumet av 1 gramatom av et grunnstoff (element).
Atomær hydrogensveising
(atomic arc welding - Arkatomschweissen n)
Buesveising hvor lysbuen brenner mellom to wolframelektroder og varme overføres
fra lysbue til sveis ved hjelp av hydrogen, som dissosierer i lysbuen og avgir sin dissosiasjonsvarme ved gjenforening til molekylært hydrogen på arbeidsstykket.
Auermetall
(auermetal - Auermetall n)
Pyrofor (selvantennende) legering med 35% Fe og 65% mischmetall (s.d.). Oppkalt etter C. Auer von Welsbach.
Austenitt
(austenite - Austenit m)
Strukturfase i jern, stål og jernholdige legeringer karakterisert ved kubisk
flatesentrert gitter. Oftest fast oppløsning basert på -jern der legeringsemner, f.eks. karbon, er oppløst. Tilsatser i stål som øker austenittens stabilitetsområde, er karbon, nitrogen, nikkel og mangan.
Austenitt-martensittiske stål
(austenitic-martensitic steels - austenitisch-martensitische Stähle m pl)
En gruppe martensittiske rustfrie stål med en mikrostruktur ved romtemperatur som består av mest martensitt (ca. 70 %), noe austenitt ( <30 %) og eventuelt litt deltaferritt (<10 %). Austenitten er delvis restaustenitt, delvis nydannet ved anløpning. Stålene er ofte av typen 13 % krom - 6 % nikkel eller 16 % krom - 5 % nikkel, begge med relativt lavt innhold av karbon (<0,05 %) og eventuelt med 1-2 % molybden. De kjennetegnes av høy fasthet opp til ca. 500 °C, god sveisbarhet og korrosjonsbestandighet og relativt stor seighet. De brukes gjerne støpt som turbindeler og valset som propellaksler.
Austenittgløding
(hyperquench - Abschrecken n)
Varmebehandling av austenittiske stål. Består av oppvarming til ca. 1000 °C etterfulgt av rask avkjøling, vanligvis i vann. Ved denne behandlingen oppløses og fordeles utskilte karbider og andre kjemiske forbindelser, mens austenitten underkjøles og stabiliseres.
Austenittisering
(austenitizing, austenizing - Austenitisierung f)
Prosess som går ut på å få dannet austenitt ved å varme opp et stål til omvandlingsområdet (delvis austenittisering) eller over omvandlingsområdet (fullstendig austenittisering).
Austenittisk manganstål
(Hadfield’s manganese steel, manganese steel - Manganhartstahl m)
Stålet inneholder 1 -1,3 % C og 11,5-13 % Mn. Stålet har stor evne til fastning. Brukes ofte der det ønskes stor bestandighet mot slitasje.
Austenittisk støpejern
(austenite cast iron - austenitisches Gusseisen n)
Støpejern med en struktur som består av flakgrafitt i en austenittisk grunnmasse. Austenittisk støpejern har god korrosjonsbestandighet og er ikke ferromagnetisk.
Austenittisk-ferrittiske ståI
(austenitic-ferritic steels - austenitisch- ferritische Stähle m pl)
Høylegerte, rustfrie stål med en mikrostruktur som består av omtrent halvparten ferritt og halvparten austenitt. Vanlige grenser for de viktigste legeringsemnene er 22 - 28 % Cr, 3 - 8 % Ni og 1,5 - 4 % Mo. Stålet har relativt høy flytegrense og meget god korrosjonsbestandighet i visse miljøer.
Kalles ofte duplex stål.
Austenittiske stål
(austenitic steel - Austenitstahl m)
Stål som gjennom legeringstilsatsen vesentlig har oppnådd austenittisk struktur omkring romtemperatur. Austenittiske stål er umagnetiske og kan ikke herdes ved vanlig varmebehandling. Vanligst er rustfrie kromnikkelstål med ca. 18 % Cr - 10 % Ni ev. 3 % Mo, der nikkel har forårsaket den ønskede dannelsen av austenitt. Det finnes også austenittiske nikkel- og manganstål.
Austenittkornstørrelse
(austenite grain size - austenitische Korngrösse f)
1) Kornstørrelsen i en austenittisk struktur, f.eks. i et austenittisk stål.
2) I herdet eller omvandlet stål: Kornstørrelsen i austenittisk tilstand ved høyere temperatur før herding. Står i relasjon til det herdede stålets struktur og egenskaper.
Autogen maIing
(autogenous grinding - Eigenverkleinerung f)
Maleprosess for malm og steinblokker. Prosessen foregår i roterende møller hvor det malende medium er identisk med det malte.
Autogensveising
(autogenous welding - Autogenschweissen n)
Se gassveising.
Autoklav
(autoclave - Autoklav m)
En tett beholder for oppvarming under høyt trykk. Brukes bl.a. ved korrosjonsprøving og for spesielle prosesser i industrien.
Automatlegeringer
(free-cutting alloys - Automatenlegierung f)
Metaller, f.eks. Fe og Cu, tilsatt små mengder svovel, bly eller andre grunnstoffer for å bedre maskinerings- egenskapene. Tilsetningene tjener til å gi korte, sprø spon istedenfor lange spiraler.
Avaluminisering
(dealuminization - Entaluminierung f)
Selektiv korrosjon på aluminiumholdig legering, vanligvis aluminiumbronse, der aluminium oppløses og man står tilbake med et porøst metall.
Avbanking
(- - -)
Se avgrading.
Avbrann
(melting loss - Schmelzverluste m)
Tap av metall ved oksidasjon i forbindelse med smelting, støping eller sveising.
Avbrutt bråkjøling
(interrupted quenching, time quenching - unterbrochene Abschreckung f)
Herdeprosess hvor metallstykket som skal herdes, fjernes fra herdebadet (mediet) mens metallstykket ennå har en vesentlig høyere temperatur enn badet.
Avdamping
(- - -)
Se evaporering.
Avfastning
(recovery - Erholungsglühen f)
Varmebehandling der hensikten er å gjenvinne mest mulig de fysiske og mekaniske egenskaper av kaldbearbeidet materiale uten å endre strukturen. Foregår ved en temperatur under rekrystallisasjonstemperaturen. Se også NS-EN 10052.
Avfetting
(degreasing - Entfettung f)
Fjerning av mineralsk og vegetabilsk olje og fett f.eks. fra metalliske overflater.
Avflaking
(exfoliation (1), flaking (1), spalling (1),
peeling (2) - Abblatterung f (1,2),
Häutung f (1))
1) Avskalling av flak eller skall fra en overflate.
2) Fjerning av elektrolytisk metallbelegg fra grunnmaterialet.
avfosforering 156
(dephosphorization - Entphosphorung f)
Fjerning av fosfor fra en metallsmelte. En vanlig regel i stålverk sier at slagg for avfosforering må være basisk og ha høy oksidasjonsgrad.
Avgang
(tailings - Erzabfälle pl)
Den verdiløse del av knust malm som skilles ut under oppredning, hovedsakelig såkalt bergart.
Avgassing
(degasification (US), degasifying (UK), degassing (UK) - Entgasung f)
Fjerning av gasser fra en metallsmelte før, under eller etter utstøping. For stål omfatter prosessen vanligvis bruk av desoksidasjonsmidler. For fjerning av hydrogen kan en bruke oksiderende slagg.
Avgassingsmiddel
(degasing agent - Entgasungsmittel n)
Middel som brukes for å avgasse en metallsmelte.
Avgrading, avbanking
(chipping - Abklopfen n)
Støperiteknisk: Metode for fjerning av skjegg og løp fra støpegods, oftest ved hjelp av hammer og meisel.
Avkapp
(discard - Ausschuss m, Entfall m, Gekrätz n)
Enden av en utstøpt blokk, som inneholder defekter, som kuttes av og smeltes om. Se også synkehode.
Avkarbonisert sjikt
(bark - entkohlte Zwischenschicht f)
Avkarbonisert sone f.eks. umiddelbart under glødeskallet på stål som er blitt oppvarmet i oksiderende atmosfære.
Avkjølingskrympning
(liquid contraction, liquid shrinkage, liquid to solid contraction - Abkühlungsschrumpfung f, Lunkerung f)
Ord for den krympning eller kontraksjon som foregår ved avkjøling, spesielt av metalliske materialer. Normalt foregår dette både i flytende fase, ved overgang flytende-fast og i fast fase, men enkelte stoffer som støpejern, silisium og vann utvider seg ved størkning.
Avkjølingskurve
(cooling curve - Abkühlungskurve f)
Kurve som viser sammenhengen mellom tid og temperatur ved avkjøling av en gitt prøve. På grunn av utvikling av varme ved faseomvandlinger kan det være knekkpunkter eller utpregede forandringer i kurvens helling.
Avkjølingsspenning
(cooling stress - Abkühlungsspannung f)
Spenning som oppstår ved ujevn kontraksjon eller ytre påkjenning av metallet under avkjøling og ved indre spenninger som er oppstått på grunn av lokal plastisk deformasjon under avkjøling.
Avlufte
(de-aerate - entlüften)
Fjerne luft fra et korrosjonsmedium, vanligvis vann.
Avløpsvann, effluent
(effluents - Abwässer pl)
Uttrykket brukes om forskjellige brukte væsker som ledes bort som spill(vann) fra f.eks. elektrolysebad og beiseprosesser. Avløpsvann renses før det slippes ut i omgivelsene. Behandlingen omfatter vanligvis:
1) nøytralisering av syrer, vanligvis med kalk.
2) utfelling av tungmetallsalter som hydroksider ved kalkbehandling.
3) behandling av cyanider enten ved fjerning av hydrocyanidisk syre eller ved omdanning til cyanater.
4) kromater blir vanligvis redusert med jernsulfat og utfelt med kalk.
Avmagnetisering
(demagnitization - Entmagnetisierung f)
Prosess der magnetisk materiale taper magnetismen. Den kan utføres ved å varme materialet til over Curie-punktet og deretter la det avkjøle. En annen metode er å plassere materialet i et kraftig magnetisk felt som kan skifte retning. Ved stadig å la feltet skifte retning og samtidig la det gradvis avta til null vil materialet bli avmagnetisert.
Avmagnetiseringskurve
(demagnetization curve - Entmagnetisierungskruve f)
Kurve som viser forholdet mellom gjen- værende magnetisme i et prøvelegeme og det nødvendige reverserte magnetfelt for å redusere magnetismen til en gitt verdi.
Avmetallisering
(metal stripping - Entmetallisierung n)
Fjerning av metallbelegg ved hjelp av ulike metoder.
Avnikling
(selective dissolution of nickel - Entnickelung f)
Selektiv korrosjon av nikkelholdig legering der nikkel oppløses og man står tilbake med et porøst metall.
Avogadros tall
(Avogadro’s number, Loschmidt number - Avogadrosche Zahl f, Loschmidtsche Zahl f) Antall atomer i et mol av et stoff.
Avogadrotallet er 6,02214199·1023 mol-1.
Avsett
(deposited metal - eingetragenes Schweissgut n)
Den del av en sveis som tilsettes i form av avsmeltet sveisetråd.
Avsilisering
(desiliconization, desiliconizing - Entsilizierung f)
Fjerning av silisium.
Avsinking
(dezinking - Entzinkung f)
Korrosjon av en sinklegering, som regel messing, der sink går i oppløsning, mens en mindre aktiv bestanddel av legeringen, som regel kobber, forblir uløst.
Avskallingsprøving
(spalling test - Zerbröcklungsprüfung f)
Prøvemetode for å bedømme av ildfaste materialers motstandsdyktighet mot termisk sjokk. Den ene enden av en normalstein opphetes vekselvis til 950 °C og avkjøles i rennende vann. Antall ganger dette kan gjentas før halvparten av endeflaten er skallet av, betegnes som bråkjølingstall. Tjener som sammenligningsgrunnlag.
Avsmeltesveising
(flash welding, flash butt welding - Abbrennstumptschweissen n) Motstandssveiseprosess hvor grunnmaterialet smelter på grunn av varmen fra den elektriske lysbuen mellom sveisestykkene. Etter at smelting er oppnådd, presses sveisestykkene sammen.
Avspenningsgløding
(stress relieving - Spannungstreiglühen n)
Fjerning av spenninger fra metall som er hurtig nedkjølt eller mekanisk bearbeidet. Avspenningen foretas ved oppvarming til en temperatur under det kritiske området, med en derpå følgende langsom avkjøling.
Avstivning
(stiffening - Verstärkung f)
Braketter eller ribber som en konstruksjon utstyres med for å oppnå ønsket stivhet.
Avstrykerplate
gjennomtrekningsplate
(stripping plate - Abstreifkamm m, Abstreifplatte f, Durchziehplatte f)
Støperiteknisk: Plate av tre eller metall i formemaskiner som holder sanden på plass ved trekking av modellen. Den benyttes når liten slipp eller stor høyde på modellen gjør uttaking av modellen vanskelig.
Avsvovling
(desulphurisation - Entschwefelung f)
Fjerning av svovel fra metaller. For smeltet jern og stål gjøres det vanligvis ved hjelp av kalkrik slagg.
Avsvovlingsmiddel
(desulfurizer (US), desulphurizer (UK) - Entschwefler m)
Se avsvovling.
Avtinning
(selective dissolution of tin, detinning - Entzinnung f)
1) Selektiv korrosjon av tinnholdig legering der tinn oppløses og man står tilbake med et porøst metall.
2) Fjerning av tinn fra tinnbelagt skrap eventuelt i forbindelse med gjenvinning av tinnet.
Avtrekkingsbad
(stripper tank - Mutterblechbad n)
Bad for fjerning av elektrolytisk metallbelegg.
Avtrekkskanal
(uptake, uptake flue - Rauchgaskanal m, Steigrohr n)
Kanal for røyk og andre avgasser.
Avtrykkmetode
(replica technique - Abdrucksmethode f)
Vanlig metode for å lage et avtrykk av en etset metallisk overflate for å undersøke den i elektronmikroskop. Man skiller mellom positive og negative avtrykk.
Badspenning
(bath voltage - Badspannung f)
Spenningsfall mellom anode og katode i elektrolysecelle eller i en elektrolysetank.
Badsurhet
(bath acidity - Säuregehalt m des Bades)
Uttrykk for andelen aluminiumoksid løst i flytende kryolitt i aluminiumelektrolyseovner.
Bainitt
(bainite - Bainit m, Zwichenstufen- gefüge n)
Struktur som dannes ved omvandling av austenitt, vanligvis i et temperaturområde som ligger lavere enn det hvor finlamellær perlitt dannes, men høyere enn det hvor martensitt begynner å dannes. Strukturen består av aggregater av ferritt og karbid, og kan ha fjærlignende utseende når det er dannet i det øvre temperaturområde, og aciculært (og kan minne om anløpt martensitt), når det dannes ved lavere temperatur. (I engelsk litteratur blir uttrykket også brukt i betydningen anløpt martensitt.)
Bainittherding
(austempering - Austemperung f, Zwischenstutenhärtung f)
Bainittisk støpejern
(acicular cart iron - Gusseisen m mit Zwischenstutengefüge)
Støpejern med bainittstruktur.
Bakende kull
(caking coal - Backkohle f)
En type bituminøst kull som mykner og smelter ved oppvarming. Partiklene omdannes til en hard, kompakt kake hvor det ikke er spor etter de opprinnelige kokspartiklene.
Bakoverflytpressing
(backward extrusion - rückwärts Fliesspressen m, Zurückfliesspressen m)
Prosess for fremstilling av f.eks. tuber eller aerosolbokser i aluminium fra emner.
Tubehode og -skulder smies i form foran i verktøyet, mens kroppen flyter bakover langs stemplet.
Bakteriekorrosjon
(microbial corrosion - mikrobiologische Korrosion f)
Korrosjon som er forårsaket av eller påskyndet av mikroorganismer.
Banoxprosessen
(banox process - -)
Fosfateringsprosess som benyttes som en foreløpig behandling før trekking av ståltråd. Fosfatbelegget tjener som smøre- middel og gir et rustbeskyttende belegg.
Barffprosessen
(barffing - Barffsches Verfahren n)
Overflatebehandlingsprosess brukt på enkelte stålprodukter som passiverer overflaten ved å oksidere denne til et magnetisk jernoksid, Fe O .
Gjenstandene
Herdemetode hvor stålet bråkjøles i salt eller metallbad med temperatur over Ms (se omvandlingstemperatur) og holdes ved denne temperaturen til austenitten fullstendig omvandles til bainitt.som skal behandles, rengjøres, legges i et lufttett kammer og oppvarmes til svak rødglød. Overhetet damp med ca. 4-7 kp/ cm² trykk settes så til. Overflaten kan behandles med olje, fett eller voks for å sikre motstandsdyktighet mot fuktighet.
Barium
(barium - Barium n)
Grunnstoff med kjemisk symbol Ba og som tilhører jordalkaliene, 2. hovedgruppe i periodesystemet.
Barkhauseneffekt
(Barkhausen effect - Barkhausen-Effect m)
Når jern og andre ferromagnetiske materialer blir magnetisert og magnetiseringsstrømmen øker kontinuerlig kan man observere at magnetiseringen ikke øker kontinuerlig men vokser med en rekke små hopp. Den samme effekt kan også observeres når magnetiseringsstrømmen avtar. Dette fenomen er kalt barkhauseneffekt.
Barre
(bar - Stab m)
Utstøpt metallstykke, vanligvis råmetall, ofte beregnet for senere bearbeiding eller omsmelting
Basemetall
(base metal - Grundmetall n)
Fellesbetegnelse på uedle metaller som opptrer sammen med edelmetaller i malmer, konsentrater, prosessoppløsninger o.l.
Basisitet
(basicity - Basizität f)
Forholdet mellom basiske og sure komponenter i en slagg, eller for vandige oppløsninger ved pH > 7.
Basisk foring
(basic lining - basisches Futter n)
En smelteovns indre foring, som består av f.eks. ildfaste materialer som reagerer basisk under smelteprosessen.
Basisk herd
(basic bottom - basischer Bodenstein m)
En smelteovns indre bunn som består av f.eks. ildfaste materialer som reagerer basisk under smelteprosessen.
Basisk ildfast materiale
(basic refractory - basischer feueffester Stoff m)
Ildfast materiale på basis av brent kalkstein, dolomitt eller magnesitt. Brukes til ovnsforinger.
Basisk Siemens-Martin-prosess
(basic open-hearth process - basisches Siemens-Martin-Verfahren n)
Smelteovn fyrt med fossilt brensel for fremstilling av stål. Ovnen har basisk foring.
Basisk slagg
(basic slag - Basische Schlacke f)
Slagg med overvekt av basiske komponenter.
Basisk stål
(basic steel - basischer Stahl m, Thomas Stahl m)
Stål produsert i smelteovn med basisk foring. F.eks. thomasstål, LD-stål, S-M- stål, elektrostål.
Basismetall
(parent metal - Basismetall n, Grundmetall n)
En legerings hovedelement eller det metall som legeringen benevnes med.
Bauschinger-effekt
(Bauschinger effect - Bauschinger-Effekt m)
Et fenomen der plastisk deformasjon av et metall øker metallets flytegrense i deformasjonens retning og nedsetter flytegrensen i motsatt retning.
Bauxitt
(bauxite - Bauxit m)
Mineral som vesentlig består av hydratisert aluminiumoksid med varierende mengder jernoksid og andre forurensninger.
Råmateriale til fremstilling av aluminium- oksid og til fremstilling av slipemidler og ildfaste materialer.
Bayer-prosess
(Bayer process - BayerVerfahren n)
Prosess for utvinning av aluminiumoksid fra bauxitt. Bauxitten blir utlutet i autoklav med en natriumhydroksidoppløsning, som overfører aluminiumoksidet til vannløselige aluminater. Etter at det uløste er filtrert fra, blir aluminiumhydroksid utfelt fra oppløsningen. Hydroksidet blir frafiltrert og kalsinert til aluminiumoksid.
Bearbeidbarhet
(workability - Bearbeitbarkeit f)
Et materiales evne til å la seg forme ved prosesser som forandrer dimensjoner, form, overflatebeskaffenhet eller indre struktur.
Bearbeidet metall
(worked metal - bearbeitetes Metall n)
Metall som har gjennomgått prosesser som har forandret dets form, overflatebeskaffenhet eller indre struktur.
Bearbeiding
(working - Bearbeitung f)
Mekaniske behandlinger som et materiale kan underkastes for å forandre dimensjoner eller modifisere fysiske eller mekaniske egenskaper.
Bearbeidingsfriksjonsvarme
(swealing, wash heating - Oberflächen- erhitzung f während der Bearbeitung)
Varme som utvikles under bearbeiding.
Bearbeidingsmerker
(feed lines - Oberflächennuten pl durch maschinelles Richten)
Merker i overflaten etter maskinell bearbeiding.
Bed
(bed - Schicht (Wirbel) f)
‘Seng’
1) betegner de faste partikler som bæres oppe av gass-strømmen i en fluidisert seng, også kalt fluidisert bed.
2) uttrykk for den plass som ionebyttermassen opptar i en ionebytterkolonne.
Bed volum
(bed volume - Schichtvolumen (Wirbel) n)
1) Volumet av ionebyttermasse i en ionebytterkolonne.
2) I en reaktor, volumet som opptas av den fluidiserte massen.
Beilby-sjikt
(Beilby layer - Beilby-Schicht)
Amorft overflatesjikt forårsaket av mekanisk polering.
Beis
(pickle, pickle liquor, pickling solution - Beize f)
Væske eller oppløsning for beising.
Beiseinhibitor
(pickle inhibitor - Beizzusatz m, Sparbeize f)
Stoff som tilsettes beisebad for å redusere syrebestanddelens virkning på metallet uten å gripe inn i reaksjonen mellom syren og oksidbelegget. Eksempler på beiseinhibitorer: lim, klister, gelatin og melasse.
Beiseprøve
(- - -)
Se makroetsing.
Beisesprøhet
(pickling embrittlement, acid embrittlement, hydrogen embrittlement - Beizungsversprödung f)
Tilstand av lav duktilitet pga. hydrogengassabsorpsjon i et metall. Hydrogenabsorpsjonen kan opptre ved beising eller rensing i sure eller alkaliske væskeblandinger eller ved elektrolytiske prosesser hvor blandingsmediet er vann.
Kjemisk eller elektrokjemisk behandling av et metall for å løsne eller fjerne korrosjons- produkter fra overflaten, som f.eks. glødeskall.
Bek
(pitch - Pech n)
Produkt som fremstilles ved destillasjon av steinkulltjære. Mykningspunkt ca. 100 °C. Brukes som bindemiddel i elektroder.
Belaieffs etsemetode
(Belaieffs etch - Ätzverfahren n nach Belaieff)
Etsemetode for å synliggjøre strukturen i høylegerte manganstål.
Belastning-tøyningsdiagram
(load extension curve - Belastungs- Dehnungsdiagramm n)
Ved strekkprøving: Diagram som viser forholdet mellom belastning og tøyning.
Belastningshastighet
(loading rate - -)
Hastigheten som belastningen eller spenningen påfører prøvestaven i en strekkprøvingsmaskin. Oppførselen til et materiale innen området for plastisk deformasjon er avhengig av belastnings- hastigheten fordi den fulle forlengelsen som svarer til en gitt belastning, først nås etter en liten tidsforsinkelse.
Belastningsområde
(loading range - -)
Grensene eller området for belastninger hvor en prøvingsmaskin har garantert nøyaktighet.
Animalsk benkull. Kan anvendes som aktivt kull eller som pigment.
Bentonitt
(bentonite - Bentonit m)
Naturlig stoff som hovedsakelig består av kalsium- og magnesiumsilikater.
Bentonitt absorberer vann opptil fem ganger sin egen vekt. 85-90 % av bentonitt er et eget mineral, montmorillonitt, som brukes f.eks. som bindemiddel ved fremstilling av pellets, briketter og sinter.
Berg
(- - -)
Se gangmateriale.
Berkelium
(berkelium - Berkelium n)
Grunnstoff med kjemisk symbol Bk.
Beryllium
(beryllium - Beryllium n)
Grunnstoff med kjemisk symbol Be. Regnes i prinsipp blant jordalkaliene, 2. hovedgruppe i periodesystemet.
Berylliumbronse
(beryllium bronze, beryllium copper - Berylliumbronze f)
Kobber-beryllium-legering som inneholder fra 1,5 til 2,1 % Be, noen tidels % Co+Ni og resten Cu. Benyttes for fjærer, tråd, ikke-magnetiske komponenter og deler utsatt for friksjonsslitasje. Brukes til gnistfritt verktøy.
Beskyttelsesgass
(schielding gas - Schutzgas n)
Inaktiv eller aktiv gass som skal beskytte lysbue, smeltebad, materialovergang, tilsettmateriale og størknende sveis ved TIG-, plasma-, MIG-, MAG- og rørtrådsveising, og ved plasmaskjæring.
Beskyttelsespotensial
(protective potential - Schutzpotential n)
Ved elektrokjemisk korrosjonsbeskyttelse reguleres elektrodepotensialet til en ønsket verdi som kalles beskyttelsespotensialet.
Beskyttelsesstrøm
(protective current - Schutzstrom m)
Den strøm som frembringer beskyttelsespotensialet ved elektrokjemisk korrosjonsbeskyttelse.
Beskyttende atmosfære
(protective atmosphere - Schutzatmosphäre f)
Gassblandinger som ikke fører til endringer av sammensetning eller
overflate. Brukes ved varmebehandling av metaller, sveising og støping.
Bessemer kupolovn
(Bessemer cupola, cupola furnace - Kupolofen m, Kuppelofen m)
Kupolovn for smelting (eller oppvarming) og/eller nedtrapping av karbon i råjern før raffinering i en bessemerkonverter.
Bessemering
(bessemerizing - Verblasen n in flüssigem Zustand)
Konverterprosess for utvinning av kobber fra sulfidmalmer. Luft som blåses gjennom smeltet skjærstein (matte), oksiderer svovelet, som fjernes som svoveldioksid, mens jern oksideres til jernoksid.
Jernoksidet bindes til silisiumoksid og danner slagg. Produktet er et urent kobber, kjent som blisterkobber eller råkobber. Metoden er utviklet fra den tidligere prosessen for fersking av råjern.
Bessemerkonverter
(bessemer converter, - Bessemer-Birne f, Bessemer-Konverter m)
Se bessemerprosess.
Bessemerprosess
(bessemer process - Bessemer- Verfahren n)
Prosess utviklet av Henry Bessemer hvor stålet fremstilles ved at det blåses luft gjennom flytende råjern i en dertil egnet beholder, bessemer- konverteren. Blestluften fører til hurtig oksidasjon, først av silisium og deretter av karbon.
Bessemerstål
(bessemer steel, acid steel - Bessemerstahl m)
Stål fremstilt ved bessemerprosessen.
Bestrykningsmiddel
(dressing - Schlichte f)
Grafittpulver eller annet middel som påstrykes støpeformer og kjerner for å hindre fastbrenning av støpesand og for å oppnå en jevn overflate på støpegodset.
Betajern
(beta iron - Betaeisen n)
Tidligere navn på umagnetisk jern mellom Curietemperaturen 765 °C og 1010 °C. (Omvandling av ferritt til austenitt.) Blir nå inkludert i begrepet alfajern.
Betamessing
(beta brass - Betamessing n)
Kobber-sink-legering som har mellom 36 og 45 % Zn og resten kobber. Den kan smis, valses eller ekstruderes i varm tilstand, men kan ikke kaldbearbeides.
Betastruktur
(beta structure - BetaStruktur f)
Strukturelt analog med kubisk romsentrerte faser, eller elektronbinding (tilsvarende betamessing) som har forholdet tre valenselektroner til to atomer.
Betastråler
(beta rays - Betastrahlen pl)
Elektroner utsendt fra visse radioaktive stoffer.
Betts-prosessen
(Betts process - Bettsverfahren n)
Prosess for elektrolytisk raffinering av bly hvor det brukes en elektrolytt som inneholder blyfluorosilikat og fluorokiselsyre. Viktig for å skille bly og vismut.
Bighams etsemiddel
(Bigham’s etch - Bighamsches Atzmittel n)
Elektrolytisk etsemiddel som består av 20 dråper saltsyre i 50 cm³ alkohol. Det anbefales for sinklegeringer som inneholder kobber og aluminium.
Bikubekoks
(beehive coke - Bienenkorbofenkoks m)
Hard, metallurgisk koks produsert ved delvis (partiell) forbrenning av bituminøst kull i klokkeovn uten utvendig oppvarming og med avgrenset tilgang av luft.
Bimetall
(bimetal, thermometal - Bimetall n)
Produkt som er lagvis sammensatt av to forskjellige metaller, og som utnytter metallenes forskjellige utvidelseskoeffisienter.
Bimetallsikring
(bimetallic fuse - Bimetallsicherung f)
Elektrisk sikring basert på de termiske egenskaper til et bimetall.
Bindemetall
(binder metal - Einbettungsmaterial n)
I pulvermetallurgien: Metallisk bestanddel av en pulverblanding som har et lavere
smeltepunkt enn de andre bestanddelene. Ved sintring smelter dette metallet og virker som bindemiddel for de øvrige materialene som er til stede.
Bindemiddel
(binding agent, binder - Bindemittel n, Binder m)
1) Stoff av flytende eller deigaktig konsistens, med stor sammenhengskraft (kohesjon) og dessuten med så stor klebningsevne (adhesjon) til visse legemer at det kan binde dem fast sammen.
2) Støperiteknisk: Substans som under visse betingelser sikrer sammenbindingen av ildfaste korn i støpesand. Vanlige bindemidler er leire, sement, olje og kunstharpikser.
Binær legering
(binary alloy - binäre Legierung f)
Legering som består av to legeringsemner.
Biprodukt
(byproduct - Nebenprodukt n)
Nyttbart produkt i tillegg til hovedproduktet.
Birmingham trådlære
(Birmingham wire gauge - Birmingham Drahtlehre f)
Måleverktøy for tallmessig angivelse av diameteren på stenger og tråd.
Bitumen
(bitumen - Bitumen n)
I mineralogien: Organiske stoffer som gjennomtrenger visse mineraler og bergarter, vanligvis bek- eller tjæreaktige. Mineraler eller bergarter som er impregnert med bitumen, kalles bituminøse.
Bituminøst kull
(bituminous coal - Fettkohle f)
Steinkull med forholdsvis høyt innhold av bitumen (s.d.).
Bivalent
(- - -)
Se toverdig.
Bjørn
(bull block - Ziehbär m)
Spole (vinde) for trekking av grov tråd gjennom trekksten.
Bladgull
(gold leaf - Blattgold n)
Gull som er hamret eller valset til meget tynne flak, og som brukes til forgylling. Imitert bladgull lages av messing.
Bladskjøt
(scaff joint - -)
Skjøt hvor de to metallflatene som forbindes, er skrådd hver sin vei og overlappende butt i butt, slik at de egner seg godt for pressveising og liming.
Forbindelsen utmerker seg ved å tåle store strekkpåkjenninger.
Blaff
(- - -)
Se bukler.
Blakker
(- - -)
Se sverte.
Blandbar
(miscible - mischbar adj.)
Den egenskap at spesielt flytende stoffer er løselige i hverandre og danner en fase.
Blandbarhet
(miscibility - Mischbarkeit f)
Uttrykket brukes om væskers og smeltet metalls evne til å blandes og danne en homogen substans. Væsker som ikke er blandbare, skiller seg ut lagvis etter spesifikk vekt.
Blandbarhetsluke
(miscibility gap - Mischungslücke f)
Dersom sammensetningen av to konjugerte løsninger fremstilles i diagram som funksjon av temperaturen fås en kurve som er konveks oppover. Toppen på kurven (som kalles kritisk løsningstemperatur) representerer temperaturen hvor sammensetningen av de to løsninger er identiske.
Komponentene er fullt blandbare bare i punkter som ligger over kurven. Området under kurven kalles blandbarhetsluke.
Blander, mikser
(mixer - Mischer m)
Holdeovn for lagring av smeltet metall fra en smelteovn. Den holder på temperaturen av det smeltede metallet og jevner ut mindre variasjoner i sammensetningen, slik at et mer homogent metall kan leveres til konverterne eller støpeøsene. Den brukes særlig ved fremstilling av stål og støpejern.
Blandkrystaller
(mixed crystals - Mischkristalle m.pl.)
Se fast oppløsning.
Blankbeisbad
(bright dip - Glanzbrenne f)
Sur oppløsning som arbeidsstykker dyppes i for å få en blank overflate.
Blankett
(blank - Blankett n, Rohling m)
Emne fremkommet ved utklipping. Emnet skal bearbeides videre, f.eks. ved dyptrekking, før den endelige formen oppnås. Se også rondell.
Blankgløding
(bright annealing - Blankglühen n)
Glødeoperasjon utført i kontrollert atmosfære slik at overflateoksidasjon forhindres eller reduseres til et minimum, og overflaten etter glødningen blir relativt blank.
Blankt stangstål
(bright steel bar - Blankstab m)
Stangstål med blank overflate, trukket, slipt eller polert.
Blanktrekking
(bright drawing, dry drawing - Blankziehen n, Glanzziehen n)
Trekking av tråd fra emner som på forhånd er beiset. Den utføres vanligvis vannfritt og med egnet smøremiddel. Produktet har en blankpolert overflate.
Blautmasse
(loam - Lehm m)
Blanding av leire og sand. Den må inneholde tilstrekkelig sand til å hindre at leiren klumper seg.
Blest
(air, blast, wind - Wind m, Gebläsewind m)
I metallurgien: Luft som innføres under trykk i smelteovner.
Blestdyse
(tuyère - Blasform f Winddüse f, Windform f)
Dyse, vanligvis vannkjølt, for innføring av blest i metallurgiske ovner, og konvertere.
Blesterovn
(bloomery furnace - Rennofen m)
Historisk: Vanlig felles ord for ovner der smibart jern ble laget av myrmalm ved en direkte prosess. Over et tidsrom på nesten 2000 år var tre ulike typer ovner i bruk i fjell og dalstrøk: en sjaktovn med slagg- grop under, en sjaktovn med sidetapping og en nedgravd grop-sjaktovn. Det jernet som ble tatt ut i fast form, ble kalt blåsterjern.
Blestform
(- - -)
Se blestdyse.
Blestformkappe
(tuyère cap - Blasformkappe f)
Kappe som stenger et hull i blestformsamleren, og som man kan stikke en stang gjennom til blestformen for å fjerne slagg og aske. I blestformkappen kan det også være installert et kikkehull for å observere den øvre del av herden på masovnen.
Blestformkjøler
(tuyère cooler - Formkühler m)
Åpningene i ovnsveggen hvor blestformen er beskyttet av en vannkjølt støpt del, vanligvis av kobber, som blestformen føres inn gjennom.
Blestformsamler
(tuyère stock - Winderhitzerkrümmer m)
I en masovn et kort rør foret med ildfast stein, som leder luften fra de ytre luftkanaler inn til blestformene. I blestformsamleren er blestformkappen med rense- og kikkehull montert.
Blestforvarmer
(hot blast stove, cowper - Winderhitzer m)
Anlegg til forvarming av blest. Ved masovnsanlegg fyres blestforvarmeren med giktgass, og varmen overføres til blesten indirekte ved hjelp av et ildfast murverk. Se rekuperator og cowperapparat.
Blestreduksjon
(fanning - Windreduktion f)
Minsket tilførsel av blest.
Blestring
(- - -)
Se vindkasse.
Blikkenslageri
(tinsmithing - Klempnerei f)
Bearbeiding og sammenføyning av tynnplater til ferdige produkter.
Blikkvalseverk, blikk
(tin mill, tin - Blechwalzwerk n)
Valseverk hvor tynnplatekveiler valses ned til tykkelser mindre enn 0,3 mm. Produktet kalles blikk.
Blindmater
(blind feeder - geschlossener Speiser m, Blindspeiser m, geschlossener Steiger m, Blindsteiger m)
Støperiteknisk: Mater som ikke går opp til overflaten av formkassen.
Blindmaterkjerne
(cracker core, pencil core - Luftkern m, Luftstift m)
Se atmosfærisk blindmater.
Blindpart
(oddside - Sparhälfte f)
Støperiteknisk: Primitiv modellplate som består av flere modeller eller modellhalvdeler og eventuelt løpsystem. Den plasseres over et lag med tørr formsand, gips eller sement i en formkasse og tjener som underlag ved formingen.
Blokk
(ingot - Block m, Rohblock m)
Metallstykke for videre bearbeiding, vanligvis brukt om stål. Se NS-EN 10079.
Blokkstruktur
(ingot structure - Blockkristallstruktur f)
Typisk struktur i en utstøpt metallblokk før bearbeiding.
Blokktinn
(block tin - Blockzinn n)
Utstøpt primærtinn. Vanlig handelsvare.
Blokktipper
(ingot tilting device, ingot tipper, ingot tumbler - Blockkipper m)
Mekanisk innretning brukt i valseverk for håndtering av støpeblokker i forskjellige posisjoner før valsing og dirigering av blokken mellom valsene.
Blokkvalseverk
(blooming mill, cogging mill, roughing mill - Vorblockwalzwerk n, Vorwalzwerk) Valseverk hvor blokker valses til emner. Avhengig av produktet bruker man betegnelsen blokkvalseverk, emnevalseverk eller platevalseverk.
Blomkål
(cauliflower top, rising top, spongy top - aufgeblähter Speiser m, aufgeblähter Steiger m, pilzbörming aufgeblähter Speiser m)
I metallurgien: Blomkållignende utvekst (støpefeil) på toppen av blokker av halvtettet eller utettet stål og kobber-legeringer.
Skyldes ukontrollert gass-utvikling (for stål CO eller H2, for kobber SO2).
Bly
(lead - Blei n)
Bly, grunnstoff (metall) med kjemisk symbol Pb, smeltepunkt 327,5 °C og atommasse 207,2. Framstilles karbotermisk i sjaktovn etter røsting av råstoffet blyglans, PbS. Mest brukt for spesielle formål som skjerming av kabler og mot radioaktiv stråling. På grunn av robustheten er blyakkumulatoren nesten enerådende i biler. Motstandsdyktig overfor svovelsyre. Brukt i vindus- innfatninger. Historisk har bly vært viktig for utvinning av sølv, og av kobbermalmer.
Bly-tellur-legering
(lead tellurium - Blei-Tellurlegierung f)
Bly som inneholder fra 0,02 til 0,85 % Te. Tellurtilsetningen øker hardheten og bedrer korrosjonsmotstanden.
Blyavstøp
(lead cast, lead proof - Bleiabguss m)
Støpestykke av bly.
Blybad
(lead bath - Bleibad n)
Bad av smeltet bly. Brukes bl.a. til varmebehandling av stål.
Blybronse
(copper lead, cupro-lead - Bleibronze f)
Fellesbetegnelse for legeringer basert på kobber og bly.
Blyfolie
(lead foil - Bleifolie f)
Tynnvalset bly.
Blylegert stål
(leaded steel - bleihaltiger Stahl m)
Automatstål som inneholder ca. 2 % Pb for å bedre skjærbarheten.
Blymantel
(lead covering, lead jacket, lead sheath - Bleihülle f, Bleimantel m)
Mantel av bly for beskyttelse av f.eks. kobberledninger.
Blymønje
(red lead - Bleimenninge f)
Rødt pigment som hovedsakelig består av dobbeltoksid av 2- og 4-verdig bly med bruttoformelen Pb3O4. Det ble brukt i korrosjonshindrende grunningsmaling, men unngås nå av miljøhensyn.
Blypatentering
(lead patenting - Patentierung f)
Prosess for varmebehandling av ståltråd som går ut på austenit- tisering med etterfølgende bråkjøling og isoterm omvandling i smeltet blybad ved ca. 500 °C. Se også patentering.
Blysveising
(lead burning - Bleiverbindung f durch Verschmelzen)
Gassveising av blydeler uten bruk av tilsettmateriale.
Blytinnbronse
(lead bronze, leaded bronze - Bleibronze f)
Gruppe av kobberlegeringer som inneholder fra 5 til 10 % Sn og 5 til 30 % Pb. Benyttes for høyt belastede lagre, sleideventiler o.l.
Blære
(blister - Wanze f)
I metallurgien: Overflatefeil på metalliske produkter, en forhøyning på overflaten av metall som er oppstått under varmebehandling på grunn av gassutvikling i et område like under overflaten. Også alminnelig feil ved elektrolytisk plettering pga. ufullstendig rengjøring av grunnmaterialet eller andre feil ved pletteringen.
Blærehull
(blowhole, gas cavity - Blase f)
Hulrom (kavitasjon) som skyldes at gassbobler er blitt innestengt i det størknede metallet og senere har åpnet seg.
Blærestål
(- - -)
Se sementstål.
Blødning
(ingot bleeding - Durchbruch m der Blockhaut, Ausbluhung f)
Faguttrykk i forbindelse med utettet og halvtettet stål, for flytende metall som på grunn av gasstrykk bryter igjennom blokkhuden. Størrelsen av det krateret som dannes vil avgjøre hvor mye av blokken som må vrakes.
Bløt malm
(- - -)
Historisk: Jernmalm som ved smelting i masovn gav en lettflytende slagg. Normalt relativt kalkrik.
Bløtbrudd
(soft breakage - Weichbruch m)
Brudd på en søderbergelektrode under drift, som medfører at den smeltede massen renner ut av mantelen.
Bløtt stål
(mild steel - weicher Stahl m)
Vanlig brukt betegnelse på stål som inneholder opp til 0,25 % C, men ingen spesielle legeringsemner.
Blåanløpningssalt
(blueing salts - Blauungssalze pl)
Blanding av kaustisk soda og natriumnitrat som blir brukt for å gi stål en blålig, oksidert overflate.
Blågløding
(blue annealing, blueing - Blauglühen n)
Prosess som tar sikte på å mykne stålprodukter ved oppvarming i åpen ovn til en temperatur innen omvandlingsområdet og derpå kjøle i luft. Det kan oppstå en tilfeldig dannelse av en blålig oksidhud på metallets overflate.
Blåløping
(blueing - Bläuen n)
Prosess utført i et oksiderende medium ved en temperatur som gir den polerte stålflaten et tynt sjikt av blåfarget oksid.
Blås
(- - -)
Stikkflamme som skyldes et plutselig lokalt overtrykk av gasser som CO og SiO i reduksjonsovner. Kalles også bluss.
Blåse
(roak, roke - geplatzte Blase f)
Overflatefeil, vanligvis med liten dybde, som fremkommer som misfargede, langsgående flekker på overflaten av smijern og enkelte andre metaller.
Disse feilene består vanligvis av sprekker, ofte delvis lukket, med et tynt overflatesjikt av glødeskall eller andre urenheter.
Blåskjørhet
(blue brittleness - Blaubrüchigkeit f)
Nedsatt duktilitet ved plastisk forming som oppstår som et resultat av deformasjonselding når enkelte stål bearbeides mellom 150 °C og ca. 350 °C. Dette fenomen observeres under bearbeiding ved disse temperaturer, under eller etter avkjølingen.
Bobierres metall
(basis brass, Bobierre’s metal - Bobierre-Legierung f)
Kobber-sink-legering (messing) med mellom 61,5 og 54 % Cu og resten sink. Legeringen blir bl.a. benyttet til plater og bånd for dyptrekking når man ønsker et relativt billig materiale.
Boltsveis
(charge weld - Bolzschweiss n)
I aluminiumindustrien: Sveis som dannes mellom to bolter som ekstruderes etter hverandre. De mekaniske egenskapene vil ofte være dårligere i en boltsveis sammenlignet med egenskapene i resten av materialet.
Bombekalorimeter
(bomb calorimeter - kalorimetrische Bombe f)
Apparat for bestemmelse av forbrenningsvarmen hos fast eller flytende brennstoff ved forbrenning i oksygen under trykk.
Bombering
(roll camber, roll sweep - Walzenbombierung f)
Svak tønneform (konveks) hos valser for å motstå påkjenninger på grunn av høy temperatur og trykk under valsing. Slitte valser (manglende bombering) kan gi et produkt hvor midten er tykkere enn ytterkantene.
Bomtapping, bomcharge
(off-heat (US), misfit, off-grade - Ausfallabstich m, Ausfallschmelzung f)
Produkt som har falt utenfor analyse- grensen. Spesielt brukt ved stålfremstilling.
Bondering (fosfatering)
(bonderizing - Bonderisierung f)
Fosfateringsprosess brukt for overflatebehandling av jernmaterialer.
Bor
(boron - Bor n)
Grunnstoff med kjemisk symbol B.
Boral
(boral - Boral n)
Nøytronabsorberende materiale som består av en blanding av borkarbid og aluminium.
Borkarbid
(boron carbide - Borkarbid n)
Hardt, keramisk materiale, B4C. Resistent mot temperatursjokk og kjemikalier.
Bornitrid
(borazon, boron nitride - Bornitrid n)
Kjemisk forbindelse BN.
Boroskop
(- - -)
Se endoskop.
Borstål
(needled steel, boron steel - Borstahl m)
Navn som av og til benyttes på visse bor- legerte ståltyper. Borinholdet kan variere mellom 0,01 og 0,0015 %. Navnet brukes også på hypoeutektoide stål med sammensetningen 0,4-0,5 % C, 1,5 % Mn og 0,0002 % B.
Boswellklassifikasjon
(boswell classification - Boswell- Klassifizierung f)
Klassifikasjonssystem for støpesand med utgangspunkt i sandkornstørrelsen.
Braggs lov
(Bragg’s law - Braggsches Gesetz n, Gesetz n von Bragg)
Matematisk ligning som uttrykker betingelsene for refleksjon av røntgenstråler fra planene i en krystall (diffraksjon). Blir uttrykt ved en ligning som angir betingelsene for diffraksjon av røntgenstråler fra planene i en krystall som:
d nλ
2sinθ
der d er avstanden mellom krystallplanene,
er røntgenstrålenes bølgelengde, n er et helt tall for gjentak og , braggvinkelen, er vinkelen for interferensbrytning.
Bravais gitter
(Bravais lattice - Bravaisgitter n)
Krystallinske stoff kan beskrives vha. følgende 14 Bravais gitter: primitivt triklint, primitivt monoklint, sidesentrert monotriklint, primitivt ortorombisk, sidesentrert ortorombisk, romsentrert ortorombisk, flatesentrert ortorombisk, primitivt tetragonalt, romsentrert tetragonalt, primitivt heksagonalt, romboedrisk, primitivt kubisk, romsentrert kubisk og flatesentrert kubisk.
Brearley-stål
(Brearley steel - Brearley-Stahl m)
Det første rustfrie stål, fremstilt av Harry Brearley i 1913. Et stål med høyt krominnhold (12-14 %) og lavt karboninnhold (0,38 % maks).
Bredbånd
(wide strip - Breitband n)
Båndstål med bredde over 600 mm.
Bredbåndvalseverk
(wide strip mill - Breitbandwalzwerk n)
Valseverk for valsing av bredbånd.
Bredflatstål
(wide flat, universal plate - Breitflachstahl m, Universalblech n)
Iflg. NS-EN 10079 klassifiseres som bredflatstål, stålplater med bredder fra 151 mm t.o.m. 1250 mm. Tykkelsen er vanligvis over 4 mm. Ved skjæring fra plater benyttes termen stripeskåret.
Brent blokk
(bony ingot, burned ingot, dry ingot - verbrannter Block m)
Metallblokk (f.eks. stålblokk) som ved feilaktig varmebehandling har fått en oppsmelting av korngrensestoffer slik at blokken sprekker opp med interkrystalline brudd.
Brent sand
(burnt sand - verbrannter Sand m)
Støperiteknisk: Sand som har mistet adhesjonskraften. Slik sand siles gjennom finmasket rist for å fjerne fine dehyderatiserte leirepartikler, og tilsettes leirevann eller organisk regenerator som f.eks. melasse.
Brett
(follow board, match plate - Modellträgerplatte f)
Støperiuttrykk for den plane platen som underdelen av modellen blir lagt på med delesiden ned, idet formingen begynner.
Brightray
(- - -)
Nikkel-krom-legering som vanligvis inneholder 80 % Ni og 20 % Cr. Brukes bl.a. til elektriske varmeelementer opp til en temperatur på 1200 °C.
Brikett
(briquet, briquette - Brikett n)
Pulverformet eller smått oppdelt stoff som, enten med eller uten bindemiddel er presset til bestemt form.
Brinellhardhet
(brinell hardness - Brinellhärte f)
Mål for hardhet, bestemt ved inntrykking av en hard kule med diameter D (vanligvis Ø10 mm) i prøvestykket under en last P (vanligvis 3000 kp), utmåling av inntrykkets diameter d (mm) og beregning fra formelen
HB 2F
π D D - D2 d 2
hvor F er prøvingsbelastning, D er kulediameter, d er inntrykkets midlere diameter.
Britanniametall
(britannia metal - Britanniametall n)
Ternær legering av kobber, tinn og antimon for bordservise og ornamentplater. Navnet brukes om en rekke legeringer, den engelske har følgende sammensetning:
90-95 % Sn, 4,5-9 % Sb og 1 % Cu.
Brodannelse
(- - -)
Se heng.
Brom
(bromine - Brom n)
Grunnstoff med kjemisk symbol Br.
Bronse
(bronze - Bronze f)
Legering på kobberbasis, vanligvis med tinn som det viktigste legeringsemnet. Brukes også om legeringer av kobber med f.eks. beryllium, fosfor, mangan og silisium.
Bronsering (brunoksidering)
(bronzing - Bronzierung f)
Fremstilling av et kjemisk belegg (ved dypping) på kobber eller kobberlegeringer eller alternativt på kobber eller messingbelagte metaller for å forandre overflatefargen. (Må ikke forveksles med elektrolytisk utfelling av bronse.)
Bronsesyke
(bronze disease - Ausblühungen f pl auf Zinnbronze)
Lokal korrosjon av tinnbronse. Viser seg i form av store mengder korrosjonsprodukter.
Broverktøy
(porthole die - Brückenwerkzeug n)
Matrise/verktøy med to eller flere profilerte åpninger for ekstrudering av hule profiler. Hver åpning gir et spesielt formet profil.
Alle profilene dannes samtidig og sveises sammen idet de forlater matrisen.
Brudd
(rupture, fracture - Bruch m)
Svikt i konstruksjonsdel, prøvestav eller annet belastet objekt med fysisk separasjon i to eller flere deler.
Bruddanvisning
(nicking - Kerben n)
Skarp kjerv i et metallstykke som fører til brudd på et eventuelt ønsket sted.
Bruddfasthet
(ultimate strength - absolute Festigkeit f, Grenzzerreissfestigkeit f)
Den maksimale nominelle spenning som kan opptas av et materiale før det oppstår brudd. Når en bruker dette uttrykket, må belastningstypen (kompressjon, bøyning, skjær, torsjon eller strekk) angis.
Spenningene beregnes på grunnlag av det opprinnelige tverrsnitt og ikke på tverrsnittet idet bruddet oppstår.
Bruddflate
(fracture surface - Bruchfläche f)
Den overflaten (ofte uregelmessig) som oppstår når et materiale blir brutt. Bruddets utseende kan gi viktige opplysninger om materialets egenskaper og om forløpet av bruddprosessen.
Bruddforlengelse
(elongation at rupture - Bruchdehnung f)
Den permanente forlengelsen i nærheten av bruddet hos en prøvestav etter brudd. Bruddforlengelse angis vanligvis som prosent gjennomsnittlig forlengelse over en nærmere bestemt målelengde, f.eks.
5xD (A5), 10xD (A10), hvor D er prøve- stavens diameter. I engelsk og amerikansk praksis settes vanligvis målelengden til en gitt lengde uavhengig av prøvestavens tverrsnitt, (f.eks. 2”). Se NS-EN 10002 for flere begreper.
Bruddmekanikk
(fracture mechanics - Bruchmechanik f)
Læren om materialpåkjenningen i nærheten av sprekker. Den lineærelastiske bruddmekanikk betinger begrenset utbredelse av plastisitet som ved utmatting og ved brudd av sprø materialer. Ved brudd av duktile materialer kommer den elastisk-plastiske bruddmekanikken til anvendelse.
Bruddmekanisk prøving
(fracture toughness test - Bruchmekanikversuch m)
Bestemmelse av bruddmekanisk definerte materialegenskaper som, f.eks. bruddseighet og sprekkveksthastighet ved utmatting. Normalt benyttes prøvestaver med utmattingssprekk.
Bruddprøve
(fracture test - Bruchprobe f)
Prøvemetode basert på å undersøke en bruddflate med hensyn til strukturen i metal- let eller for å bestemme nærvær av indre feil.
Bruddseighet
(fracture toughness - Risszähigkeit f)
Bruddmekanisk definert mål for material-ets motstand mot brudd. Innen lineær-elastisk bruddmekanikk benyttes den kritiske spenningsintensitet ved brudd KIC. For duktile materialer er CTOD (s.d.) og J- integral (s.d.) de mest utbredte parametrene.
Bruddspenning
(breaking strength, rupture strength - Bruchbeanspruchung f, Bruchbelastung f)
Lasten ved brudd dividert med bruddtverrsnittet. Se også strekkprøving.
Brunering
(browning - Bräunung f, Brünierung f)
Metode for overflatebehandling som benyt- tes for visse stålprodukter for å gi dem et mer attraktivt utseende og øke bestan- digheten mot atmosfærisk korrosjon.
Brunkull
(- - -)
Se lignitt.
Brytning
(- - -)
Se diffraksjon.
Bråkjøling
(quenching - Abschrecken n)
Hurtig avkjøling av metall fra høy temperatur ved hjelp av væske, gass eller fast stoff. Avkjølingshastigheten kan være meget hurtig ved bråkjøling i vann, langsommere ved dypping i olje eller ved hjelp av en vanndusj, eller også ved hjelp av trykkluft. Bråkjølingen kan også avsluttes ved en temperatur høyere enn romtemperaturen, f.eks. ved hjelp av et saltsmeltebad. Se også avbrutt bråkjøling.
Bråkjølingselding
(quench ageing (UK), quench aging (US) - Abschrecksalterung f)
Se elding.
Bråkjølingsintensitet
(quenching intensity - Abschrecksintensität f)
Faktor som angir varmemengden, Q, som overføres per flateenhet, A, per tidsenhet, T, per grad temperaturforskjell (dt) mellom legemet som bråkjøles og omgivelsene, dividert med legemets varmekonduktans.
Bråkjølingsprosess for hurtig nedkjøling av metaller
(splat cooling - Tiefkühlung f von verspritzten Metallteichen mit rotierender Scheibe)
Bråkjøling av metalldråper med en avkjølingshastighet på over 106 °C per s.
Bråkjølingssone
(chill crystals - Kristallschicht f durch Schnellkühlung)
Bråkjølt overflatesjikt på en støpt gjenstand, karakterisert ved små likeaksede korn.
Bråkjølingsspenninger
(quenching stress - Abschrecksspannung f)
Indre spenninger som oppstår i metaller på grunn av temperaturgradienter under bråkjøling. En varmebehandling ved lav lavtemperatur, avspenningsglødning, vil redusere spenningen.
Bråkjølingsømfintlighet
(quench sensitivity - Abschrecksempfindlichkeit f)
Metallurgisk fenomen som opptrer i utherdbare legeringer. Når et materiale kjøles ned fra innherdingstemperaturen, er det viktig at man har høy kjølehastighet. Dersom hastigheten er for lav, kan det dannes ikke-herdende faser på heterogeniteter i materialet.
Disse heterogenitetene kan være korngrenser eller intermetalliske partikler. Dannelsen av disse ikke- herdende fasene vil føre til at man oppnår lavere mekaniske egenskaper enn de man kunne forvente å oppnå for det aktuelle materialet.
Btu
(British thermal unit - britische Hitzeeinheit f)
Eldre hovedbegrep for varmemengden som skal til for å øke temperaturen på ett pund ( 454 g) vann en grad (°F). 1 Btu = 252 kalorier = 1055 joule.
Bueblåsing, magnetisk bueblåsing
(arc blow, magnetic arc blow - Blasen n des Lichtbogens m, magnetische Blaswirkung f)
Fenomen som opptrer ved buesveising og er forbundet med buens tendens til å vandre. Avbøying av buen fra den korteste avstand skyldes det selvinduserte magnetiske feltet. Effekten er størst når det benyttes likestrøm sammen med ferromagnetiske materialer.
Buesveising
(arc welding, shielded arc welding - Lichtbogenschweissen n, Edelgas- Lichtbogenschweissen n)
Smeltesveiseprosesser som er karakterisert ved at sveisevarmen oppstår ved bruk av elektrisk lysbue. Man kan skjelne mellom manuell buesveising med dekkede elektroder, arkatomsveising, TIG- (tungsten inert gas) og MIG/MAG- (metal inert gas) sveising samt pulverbuesveising.
Bukkeløp, hornløp
(horngate - Horneinguss m, Hornzulauf m)
Hornformet innløp til støpeformen som går nedenfra og opp i formhulrommet.
Bukler, blaff
(riffles - Kantenriffel pl)
Bølgeaktige feil i kantene på tynnplater og blikk.
Bullion
(bullion - Edelmetallbarren m)
Ubearbeidet gull eller sølv (f.eks. i barre). I edelmetallmetallurgien menes med bullion også en edelmetallrik legering som f.eks. kan danne utgangsmateriale for videre separasjon av edelmetaller.
Bundet karbon
(combined carbon - gebundener Kohlenstoff m)
Betegnelsen brukes spesielt for støpejern og angir den mengde karbon som ikke foreligger som grafitt eller temperkull.
Bundet karbon kan foreligge enten i egne karbidfaser eller i fast oppløsning
Bunnfall
(- - -)
Se sediment.
Bunnplate
(base plate - Grundplatte f)
Støperiteknisk: Plate som ferdige formkasser plasseres på, særlig i forbindelse med transport på rullebaner.
Button
(button - Regulus m)
Knapp eller liten klump av bly eller tinn, som inneholder ett eller flere edelmetaller.
Buttsveis
(butt weld - V-Schweissung f)
Buttsveis hvor fugetverrsnittet har forskjellige former som V, K, X o.l.
Buttsveising
(butt welding, - Stumpfschweissen n)
Sveiseprosess der arbeidsstykkene eller sveisestykkene føyes sammen kant i kant i samme plan.
Byatmosfære
(urban atmosphere - Stadtatmosphäre f)
Korrosiv utendørsatmosfære på tettbygde steder. Byatmosfære inneholder vanligvis oksider av svovel og nitrogen SO2, SO3, NOx som forurensning, samt sot.
Bæregaffel, bærebøyle
(bow, bewel, ladle shank, shank - Tiegelschere f, Tragschere f)
Brukes for transport av øse og ved utstøping i støpeformer fra denne.
Bølgeavvik
(waviness - gewellte Oberfläche f)
Bølgeaktige overflateavvik med bølgelengde av vesentlig høyere størrelsesorden enn amplituden, og overlagret formavviket. (Overflateavvik inndeles i formavvik, bølgeavvik og ruhet.)
Bølgeblikk
(- - -)
Se korrugert plate.
Børsting
(butler finish, satin finish, scratch-brush finish - Feinen n mit Metallbürste)
Mekanisk behandling av metalloverflater for rensing og/eller for å oppnå en ønsket overflateeffekt.
Bøyeprøve med råksiden i strekk
(face bend test - Biegeprobe f an der Oberfläche der Schweisstelle)
Bøyeprøving av en sveis, utført slik at råksiden kommer i strekk.
Bøyeprøving
(bend testing - Biegeprüfung f)
Teknologiske prøvemetoder som benyttes for å måle formbarheten ved bøying av et materiale. Disse metodene kan omfatte en bestemmelse av den minste bøyeradius som gir en tilfresstillende bøying, så vel som det antall bøyinger et materiale kan tåle når det bøyes en viss vinkel med en viss bøyeradius.
Bøyeprøving med rotsiden i strekk
(root bend test - -)
Bøyeprøving av en sveiseforbindelse. Prøvingen utføres slik at rotsiden på sveisen kommer i strekk og får den største påkjenning.
Bøyeradius
(bend radius - Biegeradius m)
Den radius som tilsvarer krumming av en bøyd gjenstand og som måles på innsiden av bøyen.
Bøyespenning
(bending stress - Biegungsspannung f)
Spenning som følge av et bøyemoment.
Bøyestivhet
(bending rigidity, bending stiffness - Biegungsstarre f, Biegungssteife f)
Evnen til å motstå en bøyepåkjenning.
Bøyevalse
(bending roll - Biegewalze f, Biegungswalze f)
En av tre innbyrdes forbundne valser tilpasset for å gi plater en ønsket krumning.
Bøyleprøvestykke
(loop-test bar - Bügelprobe f)
Bøyleformet prøvestykke som benyttes til prøving av spenningskorrosjon.
Bånd
(strip - Band n)
Flatvalset metallprodukt, som regel med mindre bredde og større lengde enn plater. Leveres ofte i kveiler.
Båndkveil
(coiled strip - abgerolltes Band n)
Se kveil.
Båndstruktur
(banded structure, shadow lines - Zeilenstruktur f)
Seigringsstruktur med parallelle bånd orientert i bearbeidingsretningen.
Båndstøping
(strip casting - Bandgiessen n)
Kontinuerlig støping av metall med påfølgende opprulling til kveil, etter ett eller flere valsetrinn.
Båndstål
(strip steel - Bandstahl m)
Flatvalset stålprodukt med relativt lite tverrsnitt, men relativt store lengder. Blir som regel kveilet.
Båndvalseverk
(strip mill - Bandwalzwerk n)
Valseverk spesielt konstruert for å valse båndmetall. Noen metaller varmvalses, men overflatebehandles ved kaldvalsing for å oppnå en bedre overflate. Andre metaller kaldvalses og glødes vekselvis.
Båt
(boat - Schiffchen n, Sinterkasten m)
Varmefast, båtlignende skål brukt ved kjemisk analyse og pulvermetallurgiske prosesser. Oftest av keramisk materiale.
CASS-prøving
(CASS test - CASS-Test m)
Akselerert korrosjonsprøving hvor prøvelegemet eksponeres i salttåke som består av kobberklorid og eddiksyreholdig natriumløsning. Sammenlign ACSS- prøving. Betegnelsen kommer av det amerikanske uttrykket Copper Accelerated Acetic Acid Salt Spray Test. Prøvingen er beskrevet i ASTM B 368-85.
Catalanprosess
(catalan process - Katalanverfahren m)
Metode for direkte fremstilling av smibart stål, i bruk i Katalonia og Baskerland frem til ca. 1900 og i sin tid konkurrent til den indirekte eller totrinnsprosessen. De firkantede ovnene var relativt lave og delt vertikalt i to, slik at reduksjonen foregikk i den ene delen og relativt fin malm ble tilført i den andre for å sørge for fersking. Anleggene ble lagt i de trange dalene i Pyreneene, der de utnyttet fossekraften for blesttilførsel, mange steder med en såkalt trompe.
CCT-diagram, CT-diagram
(Continuous Cooling Transformation Diagram, Continuous transformation - ZTU-Schaubild n fur kontinuerliche Abkühlung)
Diagram som viser omvandling av materialer ved kontinuerlig endring av temperatur over tid, f.eks. ved avkjøling av austenitt.
Cellekonstant
(cell constant - Elektrolytzellenkonstante f)
Brukes i forbindelse med metallbeleggingsbad, og er forholdet mellom badets spesifikke konduktans og konduktansen i elektrolytten i en gitt celle. Numerisk lik den midlere avstanden mellom elektrodene dividert med det midlere tverrsnitt for strømgjennomgang.
Cellespenning
(cell voltage - Badspannung f)
Elektrisk potensialforskjell mellom elektrodene i en elektrolytisk celle. Se også polspenning.
Cementitt
(- - -)
Se sementitt.
Ceralumin
(ceralumin - -)
En type aluminiumlegeringer som brukes ved støping.
Cerium
(cerium - Cerium n)
Grunnstoff med kjemisk symbol Ce. Tilhører de sjeldne jordartene.
Cermets
(cermets - Cermets pl, gesinterte Metall- Keramikmischungen pl)
Presset og sintret keramikk-metall- blanding. Benyttes i f.eks. jetmotorer ved høye temperaturer.
Cesium
(ceasium (UK), cesium (US) - Cesium n, Zäsium n)
Grunnstoff med kjemisk symbol Cs. Bløtt, sølvhvitt metall av det første som ble påvist ved hjelp av spektralanalyse (1860). Cesium er det mest reaktive av alle metaller. Det antennes ved berøring med luft og spalter vann ved vanlige temperaturer. Cesium oppbevares derfor i olje. Cesium brukes f.eks. i fotoelektriske celler.
Chamotte
(fireclay, chamotte, spavin, warrant - feuerfester Ton m, Schamotte f, Schamotteton m)
Ildfast materiale fremstilt fra aluminiumsilikatrik leire med ca. 30-40 % Al2O3 og 50-65 % SiO2.
Charge
(charge, burden (UK), heat (US), cast - Beschickung f, Möller m, Schmelze f)
Ordet brukes i flere betydninger, både om det som går inn i en smelteprosess, bearbeides i ovnen og tappes fra den.
Chargering
(- - -)
Tilsats av charge.
Chargeringskurv
(charging basket - Chargierkorb n)
Stor beholder med lukkemekanisme i bunnen for tilsats av skrapjern for nedsmelting i en stålovn.
Chargevogn
(- - -)
Vogn som fører charge opp til toppen av en sjaktovn. I eldre tid kalt hund.
Charpy skårslagprøving
(Charpy test, Charpy impact test - Charpy-Prüfung f)
Metode for karakterisering av seighet, der en prøvestav av spesifisert form og med en definert bruddanvisning på midten slås av med en fallende pendel. Slagarbeidet, som måles ved pendelens reduserte utsving, er et mål for materialets slagseighet. Man skjelner mellom Charpy V- og Charpy U- prøving, som har forskjellig bruddanvisning. Charpy V-prøving utføres vanligvis ved en definert lav temperatur.
Chempur tinn
(chempur tin - Chempur Zinn n)
Handelsnavn for tinn av høy renhet, for eksempel 99,991 %.
Chromel
(- - -)
Handelsnavn på en serie varmebestandige nikkel-krom-legeringer som brukes i elektriske varmeelementer og som termoelement sammen med alumel.
Chvorinovs teori
(Chvorinov’s theory - -)
Chvorinovs teori sier at den tid det tar for et støpestykke å størkne, er proporsjonal med (V/H)2, hvor V er volumet og H overflaten på støpestykket. Schwarz og Block fant at for hvitt støpejern støpt i råsandformer er størkningstiden omtrent proporsjonal med (V/H)3/2.
Cladding
(cladding - Plattierung f)
Prosess der grunnmetallet blir pålagt et belegg av et annet metall. Den brukes når man f.eks. vil kombinere et grunnmetalls høye fasthet og lave pris med et beleggs gode korrosjons- bestandighet. Betegnelsen brukes ikke vanligvis for pålegging av tynne sjikt som ved plettering. Den refererer oftere til pålegging ved hjelp av sveising eller valsing på slabs eller tykke plater, som senere varmvalses ned slik at metallsjiktene bindes fast sammen.
Coil
(- - -)
Se kveil.
Conform-prosessen
(Conform process - Conformverfahren n)
Kontinuerlig forme- (ekstruderings-) prosess for aluminium og kobber, der utgangsmaterialet er tykt trådmateriale (f.eks. 25 mm). Også foreslått brukt for kontinuerlig kompaktering og forming av pulvermateriale eller shreddet skrapmetall.
Cor-ten
(cor-ten - -)
Handelsnavn på lavlegert korrosjonstregt stål med nominell sammensetning C 0,10 %, Mn 0,25 %, Si 0,75 %, P 0,15 %, Cr 0,75 % og Cu 0,40 %. Det finnes også en kvalitet som inneholder 0,65 % Ni maks.
Corrodcote-prøving
(Corrodcote testing - Corrodcote- Verfahren n)
Akselerert korrosjonsprøving hvor prøvelegemets overflate påføres et korrosivt slam som får tørke. Deretter eksponeres det i tropeskap.
Coulometer
(voltameter, coulometer - Coulometer m, Voltameter n)
Instrument til måling av amperetimer (eller amperesekunder) likestrøm. Brukes mye i forbindelse med elektrolyse. Betegnelsen amperetimeteller er også brukt for visse typer coulometre.
Cowperapparat, blestforvarmer
(hot blast stove, blast furnace stove, cowper stove - Cowper-Apparat n, steinerner Winderhitzer m)
Stor vertikal sylinder med kanaler av ildfast stein som brukes til blestforvarming. Masovnsgass brenner i en cowper inntil den ildfaste foringen er glødende. Deretter ledes frisk luft gjennom og forvarmes av murverket. En masovn har normalt tre cowperapparater som arbeider syklisk.
CTOD, sprekkåpning
(CTOD, Crack Tip Opening Displacement - CTOD, Rissaufweitung f, Rissöffnung f)
Sprekkflatenes forskyvning fra hverandre, målt nær sprekkspissen under belastning. Benyttes som bruddmekanisk mål på materialets tøyning ved sprekkspissen. Den kritiske CTOD ved brudd betraktes som et mål for materialets bruddseighet (s.d.).
Curie
(curie - Curie n)
Enhet for radioaktivitet definert som mengden av hvilket som helst radioaktivt nuklid hvori antallet kjernedesintegrasjoner er 3,700·1010 per s.
Curie-punkt, Curie-temperatur
(Curie point, Curie temperature, magnetic change point, magnetic transformation point - Curie-Punkt m)
Den temperatur hvor et ferromagnetisk metall mister sine ferromagnetiske egenskaper.
Curie-Weiss lov
(Curie-Weiss law - -)
Denne lov omhandler forandringene i egenskapene til jern og andre ferromagnetiske materialer ved Curie-punktet. Ved denne temperatur går materialet over fra å være ferromagnetisk til paramagnetisk.
Curium
(curium - Curium n)
Grunnstoff med kjemisk symbol Cm.
Cyanidisering
(cyanide hardening, cyaniding - Zyanbadhärtung f, Zyansalzbadhärtung f)
Prosess for settherding av stål ved oppvarming i smeltet cyanid, som fører til at legeringen vil oppta både karbon og nitrogen. Etter cyanidbadbehandlingen blir gjerne stålet bråkjølt for å oppnå en hard overflate. Kalles også karbonitrering. Se også settherding.
Cyanidprosessen
(cyanidation, cyanid process - Zyanidverfahren n)
Metode for utluting av edelmetaller fra fattige malmer ved hjelp av en cyanidholdig oppløsning.
Dampfaseinhibitor
(vapour phase inhibitor, vapour corrosion inhibitor - Dampfphaseninhibitor m)
Inhibitor som i gassform overføres til en metallflate.
Damphammer
(steam hammer - Dampfhammer m, Rammbär m)
Kraftig hammer drevet av damptrykk og benyttet for smiing.
DC-støping
(direct chill (D.C.) casting - Strangguss m, Wasserguss m)
Støpeteknikk (halvkontinuerlig eller kontinuerlig) hvor flytende metall størkner i en vannkjølt form som er åpen i begge ender. Ved utløpet av formen kjøles metallet videre ved direkte vannkjøling. For stål brukes begrepet strengstøping.
Deaktivering
(deactivation - Desaktivierung f, Inaktivierung f)
Eliminering av aktive, korroderende bestanddeler, som regel oksygen, fra en aggresiv væske.
Dealuminisering
(dealuminizing - Aluminiumabscheidung f)
En form for korrosjon som forekommer i aluminiumbronse når bare aluminium blir angrepet.
Debye-Scherrer-Hall pulvermetode
(Debye-Scherrer-Hall powder method - Debye-Scherrer-Methode f, Pulvermethode f)
En røntgenstråle rettes mot en pulverprøve og den diffrakterte strålen blir oppfanget av en fotografisk film. Den spesielle effekt som fås på grunn av at kornene ligger i alle retninger viser seg på filmen som en serie konsentriske ringer. Mønsteret er karakteristisk for hvert materiale og kan benyttes til å bestemme materialets struktur og sammensetning. Metoden benyttes også til å måle gitterdimensjoner.
Deformasjonsbånd
(flow lines - Deformationsbänder pl)
Områder der den plastiske deformasjon er høyere enn i det omgivende materiale.
Deformasjonsbånd kan sees på polerte flater etter deformasjon.
Deformasjonselding
(strain ageing (UK), strain aging (US) - Alterung f durch Kaltbearbeitung)
Elding (s.d.) oppstått etter kaldbearbeiding.
Deformasjonsgrad, effektiv plastisk tøyning
(effective plastic strain - Umformgrad m)
Kvantitativt mål på graden av homogen plastisk deformasjon.
Eks.: En stav øker sin lengde plastisk fra l0 til l1, da er deformasjonsgraden
Dekarbonisering
(decarbonization, decarburization - Entkohlung f)
• l1 l1 dl l
Tap av karbon fra overflaten av stål og
ε ε dt dε
l
ln 1
l0
legeringer. Oppstår ved oppvarming av metallet i et medium som reagerer med
0 l 0
•
der ε er tøyningshastighet og d er tøyningsinkrement.
Deformasjonsherding, fastning, arbeidsherding
(strain hardening, work hardening - Kalthärtung f Verfestigung f)
Økning av fasthet som følge av (eller under) plastisk deformasjon ved temperaturer under rekrystallisasjonsgrensen.
Deformasjonsmartensitt
(deformation martensite - Verformungsmartensit m)
-martensitt (kubisk romsentrert og ferromagnetisk) dannet ved plastisk deformasjon av metastabile austenittiske stål.
Deformasjonstekstur
(flow structure - Verschiebungsstruktur f)
Foretrukket orientering av korn oppnådd ved plastisk kalddeformasjon. Se også tekstur.
Deformasjonstvillinger
(mechanical twins - Verzerrungszwillingskristall m)
Linseformede figurer eller smale bånd som opptrer i visse strukturer, f.eks. austenittiske stål. De dannes ved glidning av krystallplan under plastisk deformasjon og gir en plutselig retningsforandring av de krystallografiske plan. Det plan hvor glidningen foregår, er et symmetriplan mellom den deformerte og den udeformerte delen av krystallen, derav navnet tvilling. Se tvillingkorn.
Dekarbonisering
(decarbonization, decarburization - Entkohlung f)
Tap av karbon fra overflaten av stål og
legeringer. Oppstår ved oppvarming av metallet i et medium som reagerer med
karbonet, f.eks. oksiderende atmosfære. Tidligere kalt avkulling.
Dekkgass
(- - -)
Se beskyttelsesgass.
Dekkmiddel
(mould paint, coating - Formschlichte f)
Støperiteknisk: Fint malte ildfaste materialer blandet med organiske eller uorganiske bindemidler oppløste i vann eller annen væske. Oppløsningen er laget slik at dekkmidlet lett kan påføres formoverflaten med kost, svaber eller ved sprøyting.
Dekkslagg
(couverture - Schutzschlacke f)
Slagg som legges på for å hindre reaksjon mellom luft og smelte.
Deleflate
(joint face, parting line - Formteilung f, Teilungsebene f)
Kontaktflate mellom to deler av en støpeform..
Delelinje, part
(parting line - Trennfläche f)
Den linjen på modellen eller støpegodset som tilsvarer skillet mellom bunn- og toppform.
Delt modell
(cope and drag pattern - Geteiltes Modell n)
Demonterbar modell. Delelinjer følger vanligvis partinger i formen.
Delt senke
(segment die, split die - zertegbarer Stempel m)
Senke laget i to deler, vanligvis delt vertikalt. I pulvermetallurgien benyttes av og til delte senker for å lette uttak av det pressede emnet.
Deltajern
(delta iron - Delta-Eisen n)
Allotrop form hos jern mellom ca. 1400 °C og smeltepunktet. Deltajern er som alfajern kubisk romsentrert.
Deltamessing
(delta brass - Delta-Messing n)
Kobber-sink-legering som inneholder nikkel. Nominell sammensetning er Cu
58,3 %, Zn 39 %, Ni, Fe, Pb og Mn ca. 1,4
% av hver og Sn ca. 0,06 %.
Deltabronse
(delta bronze - Delta-Bronze f)
En ikke-ekte bronse siden den ikke inneholder tinn. Det er en lett bearbeidbar messing som inneholder fra 54 til 56 % Cu, fra 1 til 3 % Mn, fra 1 til 2 % Pb og resten sink.
Deltaferritt
(delta-ferrite - -)
Ferrittisk strukturbestanddel i jernbaserte legeringssystemer, kjennetegnet ved at den dannes under størkning. Som oftest vil den i det minste delvis kunne omdannes til austenitt (ev. plusskarbid) under den etterfølgende avkjølingen. Ved romtemperatur vil den i ulegerte og lavlegerte stål normalt ikke opptre i strukturen, mens den i høylegerte stål kan opptre som øyer i en grunnmasse av f.eks. austenitt eller martensitt. Ferritten i ferrittiske kromstål betegnes i litteraturen både som alfa og som delta.
Delvis blandbarhet
(partial miscibility - beschränkte Mischbarkeit f)
Se blandbarhet.
Dempningsevne
(damping capacity - Dämpfungsvermögen n)
Et metalls evne til å oppta vibrasjoner hvorved mekanisk energi absorberes ved indre deformasjon (friksjon) i materialet.
Dempningsprøving
(damping test - Dämpfungsprüfung f)
Prøving for å påvise hastigheten hvorved energi absorberes når et metall blir utsatt for vekslende spenninger under elastisitetsgrensen.
Dendritt
(dendrite, pinetree crystal - Dendrit m, Tannenbaumkristall m)
Krystall som dannes ved størkning av smelte, og som har et karakteristisk trelignende mønster sammensatt av mange grener.
Dendrittisk pulver
(dendritic powder, arborescent powder - dendritisches Pulver n)
Pulver av dendrittisk, nålformet eller ‘balignende’ struktur, vanligvis dannet ved elektrolyse.
Densitet
(- - -)
Se tetthet.
Dentallegeringer
(dental alloys - Zahnheilkundelegierungen pl)
Alle legeringer som benyttes innen tannteknikken, fra smeltbare legeringer for modeller til sølv-tinn- amalgamer benyttet til fyllinger og legeringer for tråd og plater. Dental-gull omfatter en mengde støpte og plastisk bearbeidede legeringer som består av gull legert med varierende mengder av sølv, kobber, palladium og platina med mindre tilsetninger av andre grunnstoffer. Noen av legeringene er uten gull og består av sølv, palladium og kobber.
Depolarisasjon
(depolarization - Depolarisation f)
Nedsettelse av polarisasjon ved at årsakene til den blir motvirket.
Depolarisator
(depolariser - Depolarisator m)
1) Stoff eller tilsetninger som minsker polarisasjonsspenningen i galvaniske celler eller elektrolysesystemer.
2) Tilsetninger (til elektrolysebad) som skal kompensere for visse skadelige bivirkninger av andre tilsetningsmidler, f.eks. i glansforniklingsbad.
Desintegrasjon, desintegrering
(disintegration - Zerbröcklung f, Zerfallen n)
Nedbrytning av materiale. Brukt om f.eks. ferrosilisium som sprekker opp til pulver. Kjerneteknisk: Spalting av atomkjerner.
Desoksidasjon
(killing - Beruhigung f)
I stålmetallurgien: Avbinding av små mengder løst oksygen i en metallsmelte med små mengder metall som har stor affinitet til oksygen. Mest brukt er silisium i form av ferrosilisium. Tradisjonelt er stål inndelt i utettet, halvtettet eller tettet stål, avhengig av graden av desoksidasjon.
Desolvatisert ion
(desolvated ion - -)
Ion som har gjennomgått desolvasjon, dvs. den omvendte prosess av solvatisering (s.d.).
Desorbsjon
(desorption - Desorption f)
Bl.a. i ionebytterteknikken: Det motsatte av adsorbsjon, nemlig fjerning eller utvasking av en tidligere adsorbert substans f.eks. i en ionebytterkolonne.
Destruktiv prøving
(destructive testing - zerstörende Prüfung f)
Prøvemetode hvor den delen som underkastes prøving, ødelegges.
Detroitovn
(detroit rocking arc furnace - Detroit- Schaukelofen m)
Lite brukt lysbueovn hvor chargen oppvarmes indirekte ved hjelp av en lysbue mellom to grafittelektroder.
Devardas legering
(Devarda’s alloy - -)
Legering som inneholder 45 % Al, 50 % Cu og 5 % Zn.
Dewars kar
(dewar flask - Dewar-Gefäss n)
Spesiell flaske som har fått navn etter sin oppfinner, Sir James Dewar. Det er en beholder med doble vegger. Den ytre siden av den indre veggen og den indre siden av den ytre veggen er begge forsølvet for å minske strålingstapet.
Mellomrommet mellom den ytre og den indre veggen er evakuert. Siden det er svært liten varmeutveksling gjennom veggene i flasken, kan den benyttes til å holde væsker ved omtrent konstant temperatur. I dag kjent som termosflaske.
Diagonalvalsing
(diagonal rolling - Schrägwalzen n, Walzen n über Eck)
Valsing av plater langs diagonalen fra hjørne til hjørne.
Diamagnetisk
(diamagnetic - diamagnetisch adj.)
Egenskap ved et materiale at det har mindre magnetisk permeabilitet enn vakuum. Materialet blir svakt frastøtt av en magnet.
Diamagnetisme
(- - Diamagnetismus m)
Tilstand i kjemiske forbindelser uten atomer med uparede spinn. Slike materialer har negativ susceptibilitet; dvs. at et diamagnetisk materiale støtes ut av et ytre magnetisk felt (permeabiliteten er mindre enn 1). Den diamagnetiske effekt oppstår pga. vekselvirkningen mellom de spinnende elektronenes presesjonsbevegelse rundt atomkjernen og det ytre felt. Diamagnetisk susceptibilitet er generelt flere størrelsesordener svakere enn typisk paramagnetisk susceptibilitet (positiv).
Diamant
(diamond - Diamant m)
Mineral som i kjemisk henseende er rent karbon, C. Diamant er det hardeste av alle mineraler, uløselig i alle løsningsmidler.
Diamantslipeskive
(diamond wheel - Diamantschleifscheibe f)
Slipeskive med diamantstøv som slipemiddel.
Diamantstruktur
(diamond cubic - Diamantstruktur f)
Atomstruktur som er lik diamantens. Den har to kubiske flatesentrerte gittre, det ene er forskjøvet en kvart diagonal av enhetscellen i forhold til det andre.
Diamantstrukturen har egentlig bare ett flatesentrert gitter, men det er knyttet to atomer til hvert gitterpunkt.
Diamantverktøy
(diamond tool - Diamantwerkzeug n)
Verktøy hvor diamant benyttes for å oppnå liten verktøyslitasje og lang levetid.
Differensialtermisk analyse (D.T.A.)
(differential thermal analysis - differentialthermische Analyse f)
Metode til å bestemme små varmetoninger ved kjemiske reaksjoner eller faseomvandlinger ved oppvarming eller (sjeldnere) avkjøling av et stoff eller en stoffblanding. Den bygger på måling av forskjellen i temperatur mellom prøven og et prøvestykke som følger samme temperaturprogram, men ikke gjennomgår varmetoninger. Metoden brukes til studium av tilstandsdiagrammer, fastleggelse av faseomvandlinger og identifisering av bl.a. mineraler. Se også termisk analyse.
Diffraksjon, brytning
(diffraction - Brechung f, Diffraktion f)
Lysets bøyning og tilsvarende bøyningsfenomener. Opptrer under egnede forhold også hos røntgen- og elektronstråler, og kalles da henholdsvis røntgendiffraksjon og elektrondiffraksjon.
Diffraksjonsgitter
(diffraction grating - Beugungsgitter n, Diffraktionsgitter n)
Instrument for å danne spektre og for måling av lysets bølgelengde. Fraunhofer bygde det første diffraksjonsgitteret av tynne tråder.
Diffraksjonsspekter, -mønster
(diffraction pattern, diffraction spectrum, normal spectrum - Beugungsspektrum n, Diffraktionsspektrum n, Normalspektrum n)
Spekter som dannes ved bøyning (diffraksjon) av stråler når de passerer et egnet gitter. (Stråler av forskjellig bølgelengde bøyes forskjellig.)
Diffraktogram
(diffractogram - Diffraktogram n)
Utskrift av et difraksjonsmønster som uttrykker strålers bøyningsvinkel og intensitet etter å ha gått gjennom et krystallgitter. Mest aktuelle er røntgen-, elektron- og neutronstråler som avbildes f.eks. fotografisk. Diffraktogrammer brukes for å bestemme krystallstrukturer og for identifikasjon.
Diffusivitet
(diffusivity - Diffusivität f)
Diffusjonskoeffisienten D er en materialegenskap som bestemmer diffusjons-massestrømmen av en komponent i en konsentrasjonsgradient ifølge Ficks lov. Enheten for D er m2/s.
Diffusjon
(diffusion - Diffusion f)
Bevegelse av atomer eller molekyler i en oppløsning. Atomene beveger seg vanligvis bort fra områder med høy konsentrasjon til områder med lav konsentrasjon, slik at det etter hvert oppnås en homogen oppløsning, som kan være flytende, fast eller gassformig.
Diffusjonsbinding
(diffusion bonding - Diffusionsschweissung f)
Se f.eks. cladding.
Diffusjonsgløding
(- - -)
Se homogenisering.
Diffusjonskoeffisient
(diffusion coefficient - Diffusionskoeffizient m)
Proporsjonalitetsfaktor som angir den mengde stoff i gram som i løpet av ett sekund diffunderer gjennom en flate på 1 cm2. SI-enheten er m2/s.
Diffusjonssjikt
(diffusion layer - Diffusionsschicht f)
Uttrykket brukes f.eks. i forbindelse med elektrolyse for å angi det tynne væskelaget rundt en elektrode som endrer elektrolyttens konsentrasjon, eller for en gassfilm rundt et fast stoff som reagerer.
Diffusjonssone
(diffusion zone - Diffusionsgebiet n)
I metallbelagte produkter: Sonen mellom belegget og kjernen hvor diffusjonen mellom de to har funnet sted.
Digel
(crucible - Tiegel n)
Beholder av grafitt, keramisk materiale eller metall til bruk ved smelting.
Digelovn
(crucible furnace, crucible melting furnace, pot furnace - Tiegelschmelzofen m)
Ovn for smelting av metall i utvendig oppvarmede digler.
Digelstål
(crucible steel - Tiegelgusstahl m)
Stål fremstilt i utvendig oppvarmede digler. Kvalitetsstål uten uønskede grunnstoffer.
Digeltang
(tongs, lifter - Tiegelzange f)
Verktøy for håndtering av digler eller andre sylindriske gjenstander.
Dikking
(caulking - Abdichten n, Verstemmen n)
Tilleggsprosess til vanlig klinking for å gjøre klinkede skjøter damptette. Dikking av skjøtene både utvendig og innvendig foretas med spesialverktøy.
Dikromatbehandling
(dichromate treatment, bichromate treatment - Bichromatbehandlung f)
Behandling med dikromatoppløsning av overflater som anodisert aluminium og galvanisert stål for å tette overflaten og således forbedre korrosjonsmotstanden og dessuten gi underlag for organiske belegg. Krever nøyaktig badkontroll.
Dilatasjon
(dilatation - Dehnung f)
Anvendt på faste stoffer menes vanligvis volum- eller dimensjonsendring som følge av temperatur- eller strukturendringer.
Dilatometer
(dilatometer - Dilatometer n)
1) Apparat til måling av væskers utvidelse ved oppvarming.
2) Instrument for måling av termisk utvidelse av metaller, og dimensjonsforandringer ved faseomvandlinger.
Diluent
(diluent - Verdünnungsmittel n)
Et organisk løsningsmiddel.
Dimensjonsdyptrekking
(ironing - Tiefziehen n)
Dyptrekkeprosess som resulterer i minsking av veggtykkelsen i dyptrukne gjenstander. Effekten oppnås ved å redusere klaringen mellom presstemplet og senken.
Dimensjonseffekt
(mass effect - -)
Uttrykk som blir brukt for å betegne effekten av en gjenstands størrelse og form på en endring av egenskapene fra overflaten og innover, som bl.a. kan skyldes forskjellig avkjølingshastighet under varmebehandling og nedsmiingsgrad.
Dimorfisme
(dimorphism - Dimorphie f)
I metallurgien: Evne til å kunne krystallisere etter to krystallsystemer.
Dimpling
(dimpling - Grübchenverfahren n, Dimpling m)
Pressing av koniske fordypninger i plater for å tillate bruk av nagler med forsenkede hoder. Dimpling adskiller seg fra forsenkning ved at det er en pressingsoperasjon og at det ikke foretas noen sponskjærende bearbeiding etter at det er boret hull for naglen.
Direkte ekstrudering
(direct extrusion - direkte Ausstossung f, direktes Pressen n)
Pressing gjennom en dyse som er plassert i motsatt ende av emnet i forhold til stemplet.
Direkte herding
(direct quenching - unmittelbare Härtung f)
Avkjøling av et karburisert stålstykke umiddelbart etter avslutningen av karburiseringsprosessen.
Direkte jernfremstilling
(direct process - direktes Verfahren n)
Fremstilling av stål fra malm ved bruk av bare én ovn. Historisk sett var dette forløperen for den “indirekte” eller totrinnsprosessen. I Norge kan vi følge sporene i form av slagghauger tilbake til ca. 300 f.Kr., mens den er best kjent i nyere tid som attåtnæring i Østerdalen og traktene omkring under navnet “jernvinna”. Mange direkte-prosesser har vært foreslått i de siste tiårene, alle med vekt på energi- økonomisering og med sikte på et innsats- materiale for stålovner. I de eldre proses- sene derimot var det viktig at produktet, kalt blåsterjern, var klart for bruk i smia.
Direkte lysbueovn
(direct arc furnace, smothered arc furnace - direkter Lichtbogenofen m)
Lysbueovn hvor lysbuen dannes mellom en eller flere elektroder og smelten (chargen).
Direkte oksidasjon
(direct oxidation - direkte Oxydation f)
Reaksjon mellom metall og tørt oksygen eller oksiderende gasser, som fører til dannelse av oksidbelegg (glødeskall) på metalloverflaten. Se også oksidasjon.
Diskontinuerlig ovn
(batch furnace - Chargenofen m, Einsatzofen m)
Ovn som arbeider satsvis. Chargen fylles i ovnen og gjennomgår den fastsatte prosess. Ovnen tømmes før ny charge fylles i. Ovnen varmes og kjøles sammen med chargen, eller den beholder en fastsatt temperatur.
Dislokasjon
(dislocation - Dislokation f, Versetzung f)
Feil i krystallgitteret som blant annet forklarer plastisk deformasjon i metaller. En kantdislokasjon er området rundt begrensningslinjen for et gitterplan som avsluttes inne i krystallen. Ved begrensingslinjen vil der da være en rad åpne gitterplasser, som kan fylles fra naboplanet når krystallen utsettes for en skjærspenning, dvs. dislokasjonen flytter seg. En skruedislokasjon tenkes oppstått ved at gitterplanet beskriver en skruebevegelse rundt en akse gjennom dislokasjonens sentrum. Utenom plastisk deformasjon er også dislokasjoner innpasset i teorier for brudd, eldning og utfellingsherding, oppløselighetsfenomener og diffusjon.
Dispergert fase
(dispersed phase - Dispersionsphase f)
1 ) I legeringer: Finfordelte partikler eller krystaller av en relativt uoppløselig strukturbestanddel, synlig i mikrostrukturen hos spesielle legeringer.
2) I væsker: Finfordelte partikler av fast substans, ikke blandbar i væske, eller oppløsning. Hvis partiklene er små nok og de elektriske ladningsforhold gunstige, blir dispersjonen kolloid (s.d.), og skiller seg ikke ved henstand.
Dispergerte partikler
(dispersoid - ausgeschiedene Partikeln f.pl)
Finfordelte partikler av en relativt uoppløselig strukturbestanddel, synlige i mikrostrukturen hos spesielle legeringer.
Dispersjon
(dispersion - Dispersion f)
Fast eller flytende substans med finfordelt stoff. Dispersjon brukes ellers som betegnelse for spredning av en størrelse omkring en middelverdi. I fysikken kan dispersjon også ha andre betydninger.
Dispersjonsherding
(- - -)
Se partikkelherding.
Dissosiasjon
(dissociation - Dissoziation f)
Uttrykk brukt om en reversibel kjemisk forandring slik som:
1) komplekse molekyler spaltes til enklere,
2) molekyler spaltes i atomer,
3) elektrolytter, salter, baser og syrer spaltes i ioner. Hvis dissosiasjonen er satt igang ved hjelp av varme, betegnes den som termisk.
Dissosiasjonstrykk
(dissociation pressure - Dissoziationsdruck m)
På bakgrunn av faseloven har et system av to komponenter og tre faser bare én frihetsgrad. Hvis en av fasene er gass, er gassfasetrykket bestemt av temperaturen. Det maksimale gasstrykket ved den enkelte temperatur er kjent som dissosiasjonstrykket. Et slikt system reagerer som et enkomponent væske- damp-system.
Dobbel bøyeprøving
(reverse bend testing - Hin - und herbiegeprüfung f)
Bøyeprøving hvor prøvestaven bøyes 180° i begge retninger og deretter inspiseres for sprekker. Prøven har vært benyttet i forbindelse med kontroll av rotfeil i sveiser.
Dobbeltherding
(regenerative quenching - wiederholtes Abschrecken n)
Herdemetode som kan brukes ved settherding av stål, og som gir maksimal hardhet i overflaten og maksimal seighet i kjernen. Gjenstanden herdes først fra en temperatur som ligger noe over omvandlingstemperaturen for kjernen, dvs. 895-900 °C. Deretter oppvarmes gjenstanden på nytt, og herdes for annen gang fra en temperatur som ligger noe over omvandlingstemperaturen for yttersjiktet eller ca. 775 °C. Gjenstanden anløpes til slutt ved f.eks. 200 °C.
Dobbelthud
(curtaining, double skin - sekundäre Oberflächenschicht f)
Se kaldflyt.
Dobbeltkontinuerlig emneovn
(double continuous reheating furnace - Doppelstossofen m)
Forvarmingssystem som består av to parallelle (el. i tandem) ovner, hvor emner kontinuerlig føres inn og holdes på relativt lav temperatur for å hindre glødeskalldannelse osv., og hvor en tredje ovn kontinuerlig tar imot emner fra de to for hurtig oppvarming til bearbeidingstemperatur (valsetemperatur).
Dobbeltsidig presse
(double action press - doppelseitige Presse f)
Presse med stempelbevegelse fra begge sider.
Dobbeltsintring
(double sintering - Doppelsintern n)
I pulvermetallurgien: Produksjonsmetode som resulterer i finere toleranser for komponentene. Pulveret blir først kaldkomprimert, så utsatt for en lavtemperert agglomerering og deretter utsatt for ytterligere komprimering, vanligvis i en lukket sylinder, før det gis en endelig agglomerering ved en høyere temperatur. Tilsvarer prosessen for fremstilling av ildfast stein, som chamotte.
Dolomitt
(dolomite, bitter spar, pearl spar - Bitterkalk m, Bitterspat m, Braunspat m, Dolomit m, Perlspat m)
Mineralet CaMg(CO3)2. Ved kalsinering fås brent dolomitt, som kan brukes som bestanddel i ildfast materiale. Dette bør da inneholde minst 21,0 % MgO, mindre enn 1 % SiO2 og mindre enn 0,5 % Al2O3, enten det er dolomitt i rå, kalsinert eller brent tilstand. Råstoff for magnesiumproduksjon.
Domeneteori
(domain theory - Bezirkstheorie f, Domänentheorie f)
Område i et ferromagnetisk stoff der de enkelte atomenes magnetiske momenter peker i samme retning. I et umagnetisert stoff er de forskjellige domener orientert i tilfeldige retninger. Når stoffet magnetiseres, skifter hvert domene retning idet alle atomene innen samme domene dreier seg samtidig (barkhauseneffekt).
Dor
(mandrel, mandril, pierces - Lochdorn m, Dorn m)
Metallstang som benyttes til å opprettholde et hulrom i en metallgjenstand under bearbeiding eller som et metall bøyes, formes eller støpes rundt. Ordet kan for øvrig ha en rekke spesialbetydninger som stang eller propp til fremstilling av rør:
1) Fremstilling av rør ved å presse doren inn i et opplokket emne.
2) Trekking av rør ved at doren fyller rørets indre under trekkingen.
3) Doren som benyttes i pilgervalseverk, s.d., og som rørene valses over.
Dorésølv
(dore silver - goldhaltiges Silber n)
Ubearbeidet gullholdig sølv.
Dorprøving
(pin expansion testing - Dehnungsprüfung f mit Kegelstift))
Prøvingsmetode for å bestemme ekspansjonsevnen (maksimal radiell forlengelse) hos et rør ved å drive en konisk plugg inn i enden av røret.
Dosering
(weight fill, volume fill - Gewichtsfüllung f, Volumenfüllung f)
Utmåling av stoffmengde etter f.eks. vekt eller volum.
Doseringsvalse
(roll feeder - Dosierrolle f)
Roterende mateapparat for pulvermaterialer. Valsen har lommer eller skåler for bestemte volumer. Er oftest montert under en pulversilo med en avlastningsbeholder. En avstryker sørger for at hulrommene eller skålene blir jevnt fylt. Det er forskjellige konstruksjoner for horisontal og vertikal rotasjonsretning.
Dow-metall
(dow metal - Dowmetall n)
Handelsnavn for legeringer på magnesiumbasis som brukes ved presstøping.
Dreid kjerne
(- - -)
Se opptrukket kjerne.
Dreiekrystallmetoden
(revolving crystal method, rotating crystal method - Drehkristaliverfahren n)
Metode for opptak av røntgendiffraktogram for enkrystaller. Enkrystaller roterer om en krystallografisk akse.
Dreiing
(turning - Drehen n)
Sponskjærende prosess med roterende primærbevegelse, vanligvis utført av arbeidsstykket, og med kontinuerlig matingsbevegelse parallelt med eller vinkelrett på rotasjonsaksen eller som en kombinasjon av disse retninger.
Drivvalser
(bridle rolls, pinch rolls - Treibrollen pl)
Valsepar for fremmating eller styring av valseemnet fra én reduksjonsvalsing til den etterfølgende, når emnet er for kort til direkte å bli ledet frem fra den ene valsing til den neste, eller for å hindre at emnet slår bølger på seg.
Dross
(dross (US), scum (UK) - Krätze f, Schaum m)
Metalloksider i eller oppå smeltet metall.
Drossfjerning
(drossing, skimming - Abkrammen n, Abziehen n von Schlacken, Schaumabheben n)
Se dross.
Dråpekorrosjon
(drop corrosion - Tropfenkorrosion f)
Korrosjon på metallflate under elektrolyttdråpe.
Dråpeprøving
(spot testing - Tropfprüfung f)
Hurtig kvalitativ prøving som kan brukes for å undersøke om et bestemt element er til stede i en blanding, og for å bestemme om en viss bestanddel er til stede i en legering.
Dubb, styredubb
(pin - Führungsstift m)
Støperiteknisk: Styring i forbindelse med sammensetting av formkasser, modeller, kjernekasser m.m.
Dublé
(gold-filled - Double n, Dublee n)
Metall som er pålagt et overtrekk av en gull-legering, og som brukes som erstatning for massivt gull. Kvaliteten av dubléartikler kontrolleres av myndighetene.
Duggpunkt
(dew point - Taupunkt m)
Den temperatur da damptrykket i luften er lik metningstrykket. Under duggpunktet utskilles vann i flytende form.
Duktilitet
(- - -)
Se formbarhet.
Duovalseverk
(two-high mill - Duogerüst n)
Valseverk med to valser, én undervalse og én overvalse.
Dupleks (prosess)
(duplex process (UK), duplexing (US) - Duplex-Verfahren n)
Kombinasjon av to prosesser for smelting og raffinering av metaller. Eksempelvis kan stål fremstilles i en konverter og raffineres i en elektrostålovn.
Dupleks raffinering
(double refining, duplex refining - Duplexraffination f)
Totrinns raffineringsprosess som f.eks. kan bestå av et første raffineringstrinn ved smelteprosess etterfulgt av elektrolytisk raffinering. I forbindelse med stålproduksjon kan dupleksraffinering også bety fornyet varmebehandling som i kombinasjon med mekanisk bearbeiding gir slaggfattigere stål med økt styrke og økt valsbarhet.
Dupleksstruktur
(duplex structure - Zwei- Phasen - Mikrostruktur f)
Mikrostruktur som inneholder to faser.
Duplex stål
(duplex steels - Duplex Stähle m pl)
Se austenittisk-ferrittiske ståI.
Duraluminium
(duralumin - Duralumin n)
Handelsnavnet “Duralumin” blir brukt om en gruppe utherdbare aluminiumlegeringer som kan inneholde Cu, Mn, Mg, Si og Fe.
Betegnelsen omfatter ofte også støpte aluminium-kobber-magnesium-legeringer, som eldes ved romtemperatur. Tilsats av litt kobber til en aluminiumsmelte førte i sin tid til utvikling av denne nye formen for herding.
Duranikkel
(- - -)
Handelsnavn for legeringer på nikkelaluminiumbasis, også kjent som Z- nikkel. Vanlig sammensetning: 93,7 % Ni, 4,4 % Al, 0,5 % Si, 0,4 % Ti, 0,35 % Fe,
0,3 % Mn og 0,05 % Cu.
Durvilleprosessen, meighprosessen
(durville process, meigh process - Durvilleverfahren n, Meighverfahren n)
Støpeprosess hvor støpegodset kan støpes uten blanding av smeltet metall og slagg og på samme tid unngå kontakt mellom luft og metall under støpeprosessen. Utstyret for denne prosessen består av en øse som er forbundet med støpeformen. Man fyller først øsen med flytende metall og vender deretter øse og form opp-ned slik at alt metallet blir overført til støpeformen. Kalles også “Allover”-støping.
Dykkekokille
(- - Tauchkokille f)
Liten digel for prøvetaking i metallsmelte. Dykkekokillen dyppes ned i smelten for å hente ut en representativ prøve. Prøven størkner i kokillen og kan benyttes til analyse av f.eks. hydrogen, oksygen og andre grunnstoffer i aluminium, messing etc.
Dynamisk prøving
(dynamic test - dynamische Prüfung f)
Fellesbenevnelse for alle typer hurtig prøving. Gir et kvalitativt mål for en viss type seighet heller enn et absolutt tall.
Dynamisk styrke
(dynamic strength - dynamische Festigkeit f)
Motstand mot plutselig opptredende eller hurtig skiftende belastning.
Dypkjøling
(cold quenching, sub-zero treatment - Kaltabschrecken n, Tieftemperaturbehandlung f)
1) Dypkjøling av bråkjølte aluminiumlegeringer for å hindre elding av materialet før bruk.
2) Nedkjøling ved herding av stål til temperaturer under 0 °C slik at eventuell restaustenitt kan omvandles til martensitt.
Dyppebelegging
(dip plating, immersion coating, immersion plating - Ansieden n, Eintauchplattierung f) Metallbelegging uten ytre strømtilførsel, enten ved dypping i elektrolytt eller ved dypping i smeltet metall, f.eks. i smeltet tinn eller smeltet sink.
Dyppekorrosjonsprøve
(alternate immersion test - Wecsheltauchversuch m)
Korrosjonsprøve hvor prøvestykket nedsenkes et bestemt antall ganger i en
korroderende oppløsning. Hver nedsenkning varer et bestemt tidsrom, og prøvestykket løftes helt opp mellom hver nedsenkning.
Dyppelodding (badlodding)
(dip brazing - Immersionshartlötung f)
Loddemetode der delene som skal sammenføyes, dyppes i et bad med smeltet loddemetall. Badet må være dekket av et lag med egnet smeltet flussmiddel.
Dyppemetallisering
(hot-dip coating, hot-dip process - Eintauchmetallisierung f in heissem Bad)
Belegging av metaller ved dypping i smeltet metall, f.eks. i smeltet tinn eller sink.
Dyppepyrometer
(quick immersion pyrometer - Tauchpyrometer m)
Pyrometer som kan dyppes i smeltet stål i tilstrekkelig lang tid til å kunne måle temperaturen, og deretter tas opp igjen intakt. Denne typen pyrometer må være konstruert slik at det hurtig inntar badets temperatur, og neddyppingstiden må være kort for at instrumentet kan bli tatt opp igjen uten å bli skadet.
Dypping
(dipping - Immersion f, Eintauchen n)
1) Metallbeleggingsmetode ved neddypping i smeltet metall (f.eks. tinn og sink).
2) Beiseprosess med hurtig neddypping i syreoppløsninger.
3) Neddypping av produkter i maling, lakk eller andre dekkmaterialer.
Dyptrekking
(cupping, deep drawing - Tiefziehen n)
Trekking av koppformede detaljer ved plastisk bearbeiding i kald tilstand fra en plan plate eller en på forhånd trukket detalj, uten vesentlige forandringer av materialtykkelsen.
Dyptrekkingsbenk
(push bench, pushing bench - Stossbank f)
Utstyr for fremstilling av sømløse stålrør. Et emne, hvor det på forhånd er presset en fordypning, blir presset gjennom en serie reduk- sjonsdyser hvor det er anbrakt en dor i hullet.
Dyptrekkingsprøving
(cup testing - Nepshenprüfung f)
Prøving for karakterisering av et materiales dyptrekkingsegenskaper.
Dyptrekkingsverktøy
(drawing or cupping tool - Ziehwerkzeug n)
De viktigste verktøy som brukes ved dyptrekking, slik som senke, pressdor, emneholder og utstøter.
Dyptrukne deler
(drawn shells - gezogene Körper m.pl.)
Gjenstander som er formet ved dyptrekking av plater eller blikk til rektangulære, sylindriske, runde eller kantete former.
Dyse
(nozzle, jet - Düse f)
Trang åpning som en gass eller en væske passerer gjennom med stor hastighet.
Dysevinkel
(- - -)
Se trekkvinkel.
Dysprosium
(dysprosium - Dysprosium n)
Grunnstoff som hører til de sjeldne jordartene, med kjemisk symbol Dy.
Dystepose
(dust bag - Staubsack m, Staubbeutel m)
Støperiteknisk: Tøypose som inneholder dystepulver, talkum, grafitt eller finfordelt ildfast materiale. Den benyttes for å dyste partingen og formen med egnet pulver.
Dystepulver
(parting compound, parting powder, parting sand - Formpuder m, Modellpuder m, Trennpuder m)
Støperiteknisk: Fint pulver som strøs på partingen i formen for å unngå adhesjon mellom formhalvdelene.
Dødbrent kalkstein
(dead burnt limestone - totgebrannter Kalkstein m)
Kalkstein med CaCO3, omdannet til CaO. Krystallstrukturen nedbrytes ved høy brennetemperatur slik at massen agglomererer til større tetthet. Dødbrent kalk har liten reaktivitet og egner seg dårlig som slaggdanner.
Dødhode
(dead head - Anguss n, Giesskopf m, Massel f)
Tillegg til støpegodset gjort i den hensikt å unngå sugninger, lunker, i selve støpegodset.
Dødrøsting
(dead roasting - Totalröstung f)
Røsteprosess som tilsikter fullstendig forbrenning av svovel og etterlater et fullstendig oksidert materiale.
e-martensitt
(-martensite - -Martensit m)
Tettpakket heksagonal og paramagnetisk strukturelement som dannes omtrent samtidig med -martensitten i visse austenittiske stål ved plastisk deformasjon eller ved avkjøling til lave temperaturer.
Edelgassbuesveising (TIG-sveising)
(inertgas arc welding - Edelgas- Lichtbogenschweissen n)
Buesveisemetode der lysbuen er omhyllet av en edelgass, vanligvis argon, som beskytter mot oksidasjon.
Edelmetaller
(noble metals, precious metals - Edelmetalle pl)
Metaller som ikke danner stabile oksider ved normaltilstanden, f.eks. gull, sølv og metaller i platinagruppen.
Edelt metall
(noble metal - edles Metall n)
Metall som har relativt høyt normalpotensial.
Edison-jern
(- - -)
Betegnelse på rent jern (bl.a levert fra Hellefoss Bruk i Sverige) med nominelt karboninnhold på 0,015 %. Ikke fullt så rent som elektrolyttjern (C < 0,002 %).
Efco-Northrup-ovn
(- - -)
Se Ajax-Northrup-ovn.
Efco-Udylitt-prosess
(Efco-Udylite process - -)
Patentert glansforniklingsprosess. Se også glansfornikling.
Effektfaktor
(power factor - Effektfaktor m)
I en vekselstrømskrets er den aktive effekten P dvs. nyttbar varmeutvikling eller mekanisk arbeid lik produktet av spenning U og strømstyrke I (dvs syneffekten S) multiplisert med effektfaktoren cos:
P = UI cos = S cos
er fasevinkelen mellom strøm og spenning. Enheten for P er W eller MW. Ved likestrøm er cos = 1.
Effektiv plastisk tøyning
(- - -)
Se deformasjonsgrad.
Effluent
(effluents - Abwässer pl)
Se avløpsvann.
Effusjometer
(effusiometer (UK), schilling-type effusion bottle (US) - Dichtemesser m nach Bunsen und Schilling, Effusiometer n, Gasdichtemesser m)
Apparat for sammenligning av gassers effusjonsgrad (uttømming) i luft.
Effusjon
(effusion - Effusion f)
Vandring av gass gjennom en trang åpning. Effusjonshastigheten, den gassmengden som slipper ut per tidsenhet, er omvendt proporsjonal med kvadratroten av gassens molekylvekt, slik at lette gasser vandrer raskere ut gjennom en åpning enn tunge gasser.
Egenvarme
(- - -)
Se spesifikk varme.
Einsteinium
(einsteinium - Einsteinium n)
Grunnstoff med kjemisk symbol Es
Eksenterpresse
(crankshaft press - Exzenterpresse f, Kurbelpresse f)
Presse der stempelbevegelsen oppnås ved hjelp av en veivaksel.
Eksentersaks, slagsaks
(guillotine shear - Tafelschere f)
Platesaks med stor skjærelengde og med rette kniver. Den bevegelige kniven styres i føringsskinner og får sin bevegelse fra en eller to drevne veiver eller eksentere. Bygges for både tynn- og grovplater.
Eksentrisk konverter
(eccentric converter - Konverter m mit exzentrischer Auslassöffnung f)
Bunnblåst konverter, brukt i stålverk, med munningen assymmetrisk plassert.
Eksoterm foring
(exothermic sleeve - wärmeabgebender Trichtereinsatz m, exothermer Trichtereinsatz m)
Hul sylinder som omslutter materen, laget av et materiale som sammen med smelten gir en reaksjon som utvikler varme, og som danner en del av formhulrommet i materen.
Eksoterm reaksjon
(exotermic reaction - exothermische Reaktion f)
Kjemisk reaksjon som utvikler varmeenergi.
Eksoterm tilsats
(feeding compound - exotherme Substanz f)
Benyttes innen støperiteknikken for å gi ekstra tilførsel av varmeenergi i synkeboksen eller i løp.
Eksplosjonsforming
(explosion forming - Explosionsformung n, Explosivumformen n)
Forming av platedeler (gjerne store tykkelser) ofte med dobbeltkrumme flater vha. eksplosiver.
Eksplosjonssveising
(explosive welding - Explosionschweissen n)
Sammenføyning av metalldeler ved å presse dem hardt og hurtig sammen ved hjelp av eksplosiver. Bindingen blir metallisk selv om grenseflatene ikke smeltes fullstendig.
Ekstensometer
(extensometer - Dehnungsmesser m)
Instrument (vanligvis mekanisk) til å måle lengdeforandringer i materialer ved prøving.
Ekstraksjon
(extraction - Extraktion f)
Prosess for å trekke ut eller isolere et stoff, slik som metall fra malm.
Ekstraksjonsmiddel
(extractant - Extraktionsmittel n)
En ren eller sammensatt kjemisk forbindelse, som ufortynnet eller oppløst i et organisk løsningsmiddel danner flytende organisk fase i et væske-væske-, væske- fast stoff-, eller væske-gass- ekstraksjonssystem.
Ekstraksjonsvæske
(solvent - Auslaugeflüssigkeit f)
I metallurgien brukes ekstraksjonsvæske bl.a. som betegnelse på et flytende reagens med evne til å oppta metallforbindelser eller andre organiske eller uorganiske forbindelser, fra vandige oppløsninger, faste stoffer eller gasser. Reagenset kan bestå av en eller flere aktive kjemiske forbindelser i ren (flytende) form, eller de kan være fortynnet (oppløst) med et løsningsmiddel som i denne sammenheng er kjemisk inaktivt.
Ekstrakt
(extract - -)
I metallurgien:
1) den vandige oppløsning (inndampet eller uinndampet) som inneholder de komponenter som er løst opp ved en utlutningsprosess
2) den organiske fase fra en væske- væske- ekstraksjonsprosess som inneholder de komponenter som under ekstraksjonen er blitt overført til organisk fase fra vannfasen.
Ekstraktor
(extractor - Extraktionsanlage f)
Apparat som blir brukt til å trekke ut (ekstrahere) faste og/eller flytende
komponenter fra væske eller fast materiale ved hjelp av et flytende løsningsmiddel eller ekstraksjonsmiddel.
Ekstruderbarhet
(extrudability - Pressbarkeit f)
Begrep for å betegne hvor lett det er å ekstrudere en gitt legering.
Ekstruderbarhet defineres ofte som:
1) den maksimale hastigheten for ekstrudering av en legering før det oppstår betydelige overflatefeil i produktet, se riving
2) den maksimale pressekraften som trengs for å ekstrudere en legering
3) akselerasjonstiden som trengs fra man starter å ekstrudere en pressbolt til man oppnår den ønskede pressehastigheten.
Ekstrudering
(extrusion - Pressen n)
Formingsmetode hvor materialet ved hjelp av høyt trykk presses gjennom en eller flere åpninger i en matrise. Man skiller mellom flytekstrudering og stangekstrudering.
Ekstrudering, indirekte
(- - -)
Se indirekte ekstrudering.
Ekstruderingsbolt
(ingot for extruding, extrusion billet Pressbarren m)
Metall støpt til en egnet geometri for ekstrudering.
Ekstruderingsemne
(extrusion ingot, billet - Pressblock m)
Støpt eller utvalset metallemne som skal benyttes til ekstrudering.
Ekstruderingslunker, ekstruderingspipe
(extrusion pipe - Extrusionslunker m)
Innvendig materialfeil i ekstruderte produkter.
Ekstruderingssveis
(seam weld - Schweiss m)
Langsgående sveis i fast fase som går i hele profilens lengde. Dannes under ekstrudering av hulprofiler. De mekaniske egenskapene vil ofte være forskjellige i en ekstruderingssveis sammenlignet med egenskapene til det omkringliggende materialet.
Ekte sentrifugalstøping
(true center spinning (US), true centrifugal casting (UK) - echter Schleuderguss m, echtes Schleudergiessverfahren n)
Støpemetode som består i at formen roterer om støpestykkets akse. Det flytende metallet blir slynget ut mot formveggene. Tykkelsen på støpegodset blir bestemt av størrelsen på formen og mengden av ifylt metall.
Ekvikohesiv temperatur
(equicohesive temperature - equisive Temperatur f)
Den temperatur da styrken i metallkornene er lik styrken i korngrensene, og da deformasjonen derfor kan foregå enten i kornene eller i korngrensene.
Ekvivalent ledningsevne
(equivalent conductance - Äquivalentleitfahigkeit f)
Se konduktans.
Ekvivalentvekt
(equivalent weight, combining weight, reacting weight, symbol weight - Aquivalentgewicht n)
Atomvekt eller molekylvekt av en kjemisk forbindelse, dividert med den valens som opptrer i den aktuelle reaksjon. Ved redoksprosesser divideres det med det antall elementærladninger som opptas eller avgis av forbindelsen. Eksempel: Ekvivalentvekten av KMnO4 benyttet til titremetriske analyser i surt miljø blir da molvekten dividert med 5 idet Mn reduseres fra 7-verdig til 2-verdig.
Elastisitet
(elasticity - Elastizität f, Federungskraft f)
Evnen til å gjeninnta opprinnelig form og dimensjoner etter avlastning.
Elastisitetsgrense
(elastic limit - Elastizitätsgrenze f)
Den maksimale spenning som et materiale kan tåle uten å deformeres permanent.
Denne grensen er vanskelig å bestemme eksperimentelt, derfor måles vanligvis spenningen ved 0,01 % varig forlengelse.
Elastisitetskonstanter
(elastic constants - Elastizitätskonstanten pl)
Elastisitets- og skjærmoduler for de forskjellige krystallografiske retninger i en krystall.
Elastisitetsmodul, Youngs modul
(modulus of elasticity, Young’s modulus - Dehnungszahl f, Dehnzahl f, Elastizitätsmodul m, Youngscher Modul m)
Vinkelkoeffisienten for den elastiske del av spenningsforlengelseskurven ved strekkprøving. Den fremkommer ved å dividere spenningen med forlengelsen per lengdeenhet. Ved torsjon kalles tilsvarende modul skjærmodul.
Elastisk deformasjon
(elastic strain - elastische Formveränderung f)
Form- eller dimensjonsforandring som forsvinner ved avlastning.
Elastisk ettervirkning
(elastic aftereffect - elastische Nachwirkung f)
Tidsavhengig form- eller dimensjonsforandring etter plastisk deformasjon og avlastning. Skyldes restspenninger på mikroskala.
Elastisk formendringsarbeid
(resilience - elastische Formänderungsarbeit f, Federsteife f, Federung f)
Uttrykker arbeidet ved å strekke en stav opptil dens elastisitetsgrense, og er et mål for den elastiske energi som materialet da har.
Elastisk hysterese
(elastic hysteresis - Elastizitäts- Hysteresis f)
Energi som absorberes ved reversert deformasjon, og som tilsvarer arealet av den lukkede sløyfen som er dannet av spennings-formendringskurvene fremkommet ved pålasting og avlasting.
Elastisk område
(proportionality range, range of proportionality - Proportionalitätsbereich m)
Den rette kurven av spennings- tøyningsdiagrammet, hvor materialet er fullstendig elastisk.
Elateritt
(mineral caoutchouc, elastic bitumen, elaterite - elastisches Erdpech n, Elaterit m)
En myk, plastisk form for bitumen (asfalt). Den er brunfarget og ligner på viskelær.
Elding
(ageing (UK), aging (US) - Alterung f)
Vanligvis en utskillingsprosess, ofte submikroskopisk, som finner sted når metalliske materialer med et grunnstoff i overmettet fast løsning holdes ved passende temperatur. Prosessen resulterer bl.a. i en økning av hardhet og som regel en reduksjon i duktilitet.
Eldingen kan finne sted etter kalddeformasjon, deformasjonselding, eller etter bråkjøling fra høyere temperatur, bråkjølingselding. Ved romtemperatur foregår prosessen langsomt og kalles naturlig elding, mens den ved høyere temperaturer kan foregå meget hurtig, kunstig elding. Ved høyere temperaturer kan hardheten etter en viss tid synke, overelding. For bl.a. aluminiumlegeringer benyttes uttrykket utherding for kunstig elding. Se også utskillingsherding.
Uttrykket elding brukes ofte i forbindelse med utskilling av karbider og nitrider.
Progressiv elding er en eldingsprosess hvor temperaturen hos en legering gradvis blir hevet under eldingsforløpet.
Elektrisk buesveising
(electric arc welding - Elektroschmelzschweissen n)
Se buesveising.
Elektrisk drenering
(electrical drainage - Streustromableitung f)
Metode for å beskytte metall mot lekkasjestrømskorrosjon ved å forbinde metallet med den negative siden i det forstyrrende strømsystemet, se katodisk beskyttelse.
Elektrisk holdeovn
(electric holding furnace - elektrischer Abstehofen m)
Elektrisk oppvarmet ovn der et metall eller en legering samles og holdes opphetet til det/den skal brukes. Raffineringsprosesser blir av og til utført i slik ovn under ventetiden.
Elektrisk ledningsevne
(electrical conductivity - elektrische Leitfahigkeit f)
Se konduktans, konduktivitet.
Elektrisk lysbueovn
(electric arc furnace - elektrischer Lichtbogenofen m)
Elektrisk ovn hvor oppvarmingen skjer med lysbue, enten mellom elektrodene eller mellom elektrodene og det medium som skal oppvarmes.
Elektrisk lysbuesveising
(- - -)
Se buesveising.
Elektrisk motstand
(- - -)
Se resistans.
Elektrisk motstandsovn
(resistance furnace - elektrischer Widerstandsofen m)
Ovn hvor varmen utvikles ved at elektrisk strøm går gjennom motstander.
Betegnelsen brukes i metallurgien hvor chargen utgjør den elektriske motstanden i ovnen, men prinsipielt er også vanlige varmeovner til husbruk elektriske motstandsovner.
Elektrisk motstandspyrometer
(electrical resistance pyrometer, resistance thermometer - Wiederstandsthermometer n)
Pyrometer som brukes til temperaturmåling. Visse metaller og
legeringer har sterkt temperaturavhengig resistans, og etter kalibrering kan derfor temperatur bestemmes ved motstandsmåling. Halvledere til dette bruk kalles termistorer.
Elektrisk reduksjonsovn
(submerged arc furnace - elektrischer Reduktionsofen m)
Elektriske smelteovn for reduksjon og nedsmelting av ferrolegeringer (FeSi, Si- metall, FeMn, osv.). “Submerged arc furnace” betyr egentlig ovn med lysbuer som er neddykket i chargen slik som i FeSi- og Si-metallovner.
Elektrisk sikringsmetall
(electric fuse metal - Legierung f fur Schmelzsicherungen)
Metall som brukes i smeltesikringer.
Elektroanalyse
(electroanalysis - Elektroanalyse f, elektrolytische Analyse f)
I eldre litteratur menes med elektroanalyse kvantitativ bestemmelse av metall i oppløsning under strømgjennomgang mellom to elektroder, idet metallioner lar seg utskille kvantitativt under bestemte betingelser som rent metall på en veid katode. I den senere tid har ordet elektroanalyse fått en utvidet betydning som fellesbetegnelse på mange forskjellige analysemetoder basert på elektrisk strøm. Slike metoder kan brukes til analyse av metaller, syrer, baser og andre uorganiske og organiske forbindelser i oppløsning. Metodene omfatter bl.a. ‘konstant potensial elektrolyse’, potensiometri, konduktometri (ledningsevnemåling), amperometri, polarografi og coulometri.
Elektrode
(electrode - Elektrode f)
Den elektriske leder som fører strømmen over i et annet stoff, f.eks.
1) i elektrolytten ved elektrolyse
2) i det medium som skal oppvarmes ved motstandsoppvarming (f.eks. lavsjaktsovner)
3) i lysbuen ved elektrisk lysbueoppvarming. Mer folkelig (men egentlig feil) brukes betegnelsen om den metalltråd som brukes ved elektrisk lysbuesveising, og som ofte danner tilsettmaterialet.
Elektrodeholder
(electrode clamp - Elektrodenhalter m)
Bakker som holder elektroden på plass, og som samtidig står for strømtilførselen. I aluminiumindustrien benyttes begrepet anodehenger.
Elektrodemantel
(electrode casing - Elektrodenmantel m)
Beholder for ifylling av elektrodemasse i en elektrolytisk sjaktovn i ferrolegerings- industrien. Den er vanligvis sylindrisk med perforerte innstikkende lameller (radiale ribber). Ved forbruk påsveises nye mantler på toppen.
Elektrodemasse
(- - -)
Se søderbergmasse.
Elektrodepotensial
(electrode potential, single potential, solution potential - Elektrodenpotential n) Potensialdifferens mellom et materiale og en standardelektrode i en oppløsning.
Elektrodereaksjon
(electrode reaction - Elektrodenreaktion f)
Kjemisk reaksjon på overflaten av en elektrode ved strømgjennomgang.
Elektroforese
(electrophoresis, cataphoresis - Elektrophorese f, Kataphorese f)
Prosess hvor kolloide partikler i en løsning settes i bevegelse under påvirkning av et elektrisk felt. På grunn av overflateeffekter blir partiklene i løsningen elektrisk ladet og frastøter hverandre, slik at de ikke felles ut i store klumper. I et elektrisk felt settes de i bevegelse på samme måte som ionene i en elektrolytt. Analytisk anvendes også elektroforese bl.a. til separasjon av polare molekylgrupper (i biokjemien). Mye brukt er papirelektroforese, hvor nukleinsyrene vandrer med forskjellig hastighet i en papirstrimmel fuktet med en oppløsning av syrene. Separasjonen kan også finne sted i tynne sjikt, i gelblokker, i kolonner eller i trangborede rør. Elektroforese blir bl.a. brukt ved billakkering (grunning).
Elektroglansprosess
(electrobrightening - Elektroglanzverfahren n)
Prosess for å fremstille elektrolytiske metallbelegg med blank overflate, bl.a. ved bruk av glanstilsetningsmidler.
Elektrografi
(electrography - Elektrographie f)
Metode for å påvise porøsitet i metalliske og ikke-metalliske belegg på metaller.
Papir, impregnert med en passende elektrolytt, presses mot belegget, og en motelektrode plasseres på papiret. Når en spenning oppstår mellom prøvestykket og motelektroden, fremkommer porøsiteten som flekker på papiret.
Elektrokatalyse
(electrocatalysis - -)
Reaksjon eller kjemisk prosess som finner sted på eller ved en elektrode i en elektrolysecelle, og hvor elektroden ikke forandrer seg, kan sies å være katalysert av elektroden. Elektroden kan da kalles en elektrokatalysator, og reaksjonen elektrokatalyse.
Elektrokjemisk celle
(electrochemical cell - elektrochemisches Element n)
Kombinasjon av seriekoblede elektriske ledere, der minst en er elektrolytt, og som er slik koblet at elektrokjemiske prosesser kan opptre. Elektrokjemiske celler kan deles i to hovedtyper; elektrolytisk celle og galvanisk celle, se disse.
Elektrokjemisk ekvivalent
(electrochemical equivalent - elektrochemisches Aquivalent n)
Den elektrokjemiske ekvivalent av et stoff ble brukt om et antall gram av stoffet som under elektrolyse ved 100 % strømutbytte utlades av 1 coulomb. 1 elektrokjemisk ekvivalent · 96485
= 1 coulomb/mol. Begrepet er på vei ut.
Elektrokjemisk korrosjon
(electrochemical corrosion - elektrochemische Korrosion f)
Korrosjon som foregår ved elektrode-potensialreaksjoner, vanligvis i fuktig miljø.
Elektrokjemisk, korrosjonsbeskyttelse
(electrochemical protection - electrochemischer Korrosionsshutz m) Korrosjonsbeskyttelse av et metall i en elektrolytt, ved å regulere metallets elektrodepotensial til en passende verdi.
Elektrolyse
(electrolysis - Elektrolyse f)
Kjemisk prosess som finner sted ved elektrodene når likestrøm sendes gjennom en elektrolytt.
Elektrolytisk beising
(electrolytic pickling - electrolytische Beizung f)
Se beising.
Elektrolytisk celle
(electrolytic cell - elektrolytische Zelle f)
Enhet for elektrolytisk utfelling av metaller (elektrolysecelle) som virker når elektrodene er påtrykt en elektrisk spenning. Enheten kan enten ha oppløselige anoder (raffineringsceller) eller uoppløselige anoder (reduksjonsceller).
Elektrolytisk dissosiasjon
(electrolytic dissociation - elektrolytische Dissoziation f)
Se dissosiasjon.
Elektrolytisk forkromming
(chromium plating - elektrolytische Verchromung f)
Elektrolytisk metallbelegging hvor et tynt sjikt krom avleires på et annet metalls overflate.
Elektrolytisk fortinning
(electrolytic tinning - elektrolytische Verzinnung f)
Se fortinning.
Elektrolytisk fosfatisering
(electrogranodizing - elektrolytische Schutzphosphatierung f)
Fosfateringsprosess for beskyttelse av stål. Stålet senkes i en fosfatoppløsning, og den kjemiske prosessen akselereres ved hjelp av elektrolyse.
Elektrolytisk glansing
(electrolytic brightening - elektrolytisches Polieren n)
Se anodisk behandling og elektroglans- prosess.
Elektrolytisk hvitblikk
(electrolytic tinnplate - Elektrolytweissblech n)
Stålplate belagt med tinn i en elektrolytisk prosess.
Elektrolytisk korrosjon
(electrolytic corrosion - elektrolytische Korrosion f)
Korrosjon som oppstår når to innbyrdes forskjellige metaller i kontakt med hverandre danner en galvanisk celle i nærvær av elektrolytt. Det mest uedle av metallene, som utgjør anoden, korroderer da sterkere enn om det ikke hadde vært kontakt mellom de to.
Elektrolytisk metallbelegging, elektroplettering
(electroplating - Elektroplattierung f, Galvanostegie f)
Elektrolytisk metallbelegging i elektrolysebad ved hjelp av elektrisk strøm. Gjenstanden som skal belegges, brukes som katode. For å få et vellykket resultat må gjenstanden være kjemisk ren. Belegget på katoden er avhengig av elektrolyttens sammensetning og temperatur, av konsentrasjonen og sirkulasjonen og av strømtettheten.
Elektrolytisk oksidasjon
(electrolytic oxidation - elektrolytische Oxydation f)
Se anodisk behandling.
Elektrolytisk polering
(electrolytic polishing, electropolishing - elektrolytisches Polieren n, Elektropolieren n)
Se anodisk behandling.
Elektrolytisk raffinering
(electrolytic refining - elektrolytische Veredelung f, elektrolytische Vergütung f) Elektrolytisk prosess hvor anoder av et forholdsvis urent metall går i oppløsning samtidig med at rent metall utfelles på katoden.
Elektrolytisk rensing
(electrolytic cleaning - elektrolytische Reinigung f)
Rensing av metall for fett, oksider etc. ved at metallet kobles som elektrode i et passende bad.
Elektrolytisk stripping
(electrolytic stripping - elektrolytische Entplattierung f)
Se stripping.
Elektrolytisk utfelling
(electrodeposition - elektrolytische Abscheidung f)
Prosess for avsetning av metallsjikt på overflaten av elektrisk ledende gjenstander. Den gjenstanden som skal belegges, danner katoden i et elektrolysebad som inneholder salt(er) av det metallet som skal utfelles. Analoge metoder finnes også for belegging med ikke-metalliske materialer (f.eks. gummi) hvor disse materialer er suspendert som ladede partikler i en elektrolytt.
Elektrolytiske utfellinger
(electrolytic deposition - elektrolytischer Niederschlag m)
Fremstilling av metaller fra en oppløsning av deres salter ved elektrolyse.
Elektrolytt
(electrolyte - Elektrolyt m)
Oppløsning hvor en elektrisk strøm transporteres ved hjelp av ioner.
Elektromagnetisk separator
(electromagnetic separator - elektromagnetischer Separator m, Magnetausscheider m)
Utstyr for å gjennomføre elektromagnetisk separering.
Elektromagnetisk separering
(electromagnetic separation - Magnetausscheidung f)
Malmoppredningsprosess brukt ved separering av magnetiske mineraler fra malm. Den nedknuste malmen sendes forbi kraftige magneter på et transportbånd. Ved å variere styrken på magnetene kan mineraler med forskjellige magnetiske egenskaper skilles ut.
Metoden brukes også for å skille jernholdig skrap fra ikke-jernholdig skrap.
Elektrometrisk titrering
(electrometric titration - elektrometrische Titrierung f)
Titreranalyse hvor endepunktet bestemmes med et elektrodepar, f.eks. pH- og kalomelelektrode.
Elektromotorisk spenning, EMS
(electromotive force, EMF - elektromotorische Kraft f)
Opprinnelig betegnelse på spenningen mellom polene i et galvanisk element når elementet ikke avgir strøm. EMS brukes nå generelt om spenningen i en strømkilde, også ved vekselstrøm.
Elektron
(electron - Elektron n)
Elementærpartikkel som forekommer i alt vanlig stoff og er bærer av den negative ladning. Elektronets masse er 9.1094·10-31 kg og er den letteste elektriske ladede partikkel man kjenner.
Elektrondiffraksjon
(electron diffraction - Elektronenbeugung f, Elektronendiffraktion f)
Fenomen som oppstår når elektroner spres mot (avbøyes av) atomer på en slik måte at det dannes interferensbilder eller mønstre. Påvisning av elektrondiffraksjon regnes som et avgjørende bevis for elektronenes bølgenatur og den kvantemekaniske (bølgemekaniske) beskrivelsen av materien. Se også røntgendiffraksjon.
Elektronmikroskop
(electron microscope - Elektronenmikroskop n)
Et apparat hvor det dannes et sterkt forstørret bilde av en gjenstand ved hjelp av elektronstråler. Elektronmikroskop brukes for undersøkelse av strukturer som er for fine til å oppløses og gjøres synlige i vanlig optisk mikroskop.
Elektronstrålesveising
(electron-beam welding - Elektronenstrahlschweissen n (ES- Schweissen))
En sveiseprosess hvor energien tilføres ved hjelp av en konsentrert stråle av høyenergielektroner. Sveisingen utføres i vakuum. Det kan oppnås meget høy energitetthet, 108 watt/cm2.
Elektronstrålesveising brukes ved sveising av materialer som ikke kan sveises ved andre metoder.
Elektroosmose
(electro-osmosis - Elektroosmose f)
Betegnelse på en væskes bevegelse gjennom porøse vegger (eller hårfine kanaler) når den utsettes for elektrisk spenningsforskjell mellom veggene.
Elektroovn
(electric furnace - Elektroofen m)
Se elektrisk lysbueovn og elektrisk motstandsovn.
Elektroplettering
(- - -)
Se elektrolytisk metallbelegging.
Elektropolering
(electropolishing - Elektropolierung f)
Elektrolytisk poleringsprosess basert på at arbeidsstykket anbringes som anode i spesielle bad under relativt høy strømtetthet.
Elektroråjern
(electric furnace iron, pig iron - Elektroroheisen n)
Råjern fremstilt ved reduksjon i en elektrisk smelteovn.
Elektrostriksjon
(electrostriction - Elektrostriktion f)
Sammenklemming som skyldes elektriske krefter.
Elektrostål
(electric steel - Elektrostahl m)
Stål fremstilt i en elektrostålovn.
Elektroteknisk blikk
(electrical sheet, transformer sheet - Dynamoblech n, Elektroblech n, Transformatorenblech n)
Spesielle typer stålblikk benyttet i magnetkjerner, generatorer, motorer, transformatorer o.l. De har alle høy permeabilitet og lavt hysteresetap.
Elektrotermisk
(electrothermic - elektrothermisch adj.)
Prosess som foregår ved høy temperatur, oftest ved elektrisk motstandsoppvarming.
Elektrotypemetall
(electrotype metal - Elektrotype- Legierung f, Galvano-Legierung f)
Legering på blybasis som benyttes i trykkeribransjen, og som inneholder 2,5-4
% Sn og 2,5-3 % Sb .
Elektrovalens, elektrovalentbinding
(electrovalency - Elektrovalenz f)
Se ionebinding.
Elinvar
(elinvar - Elinvar n)
En legering på jernbasis som inneholder ca. 36 % Ni og 12 % Cr og utmerker seg ved en meget lav temperaturkoeffisient for elastisitetsmodulen, særlig ved romtemperatur.
Eloksering
(eloxal - Eloxiren n)
Metode for dekorasjon og beskyttelse av aluminium og aluminiumlegeringer.
Prosessen er elektrolytisk og gir et tykt lag aluminiumoksid på metallflaten. Belegget dannes ved anodisering i svovelsyreløsning. Se også anodisering.
Emalje
(enamel - Email n)
Glassmasse gjennomfarget med metalloksider, brukt som belegg.
Emaljering
(enamelling - Emaillieren n)
Belegging av emalje på metalliske overflater. Våt masse overføres på metallet ved dypping eller sprøyting, tørr masse ved påstrøing, og massen smeltes så fast til metallet.
Embossering
(embossing - Stukkatierung n)
Preging av mønster (enkelt- eller dobbeltsidig) på (aluminium) plate- materiale gjennom en valseprosess med pregede valser. Også kalt pregvalsing.
Emne
(material, blank, slug - Metallstück n, Rohling m)
Et stykke materiale egnet for og forutsatt brukt til fremstilling av gjenstander ved etterfølgende formgivningsprosesser.
Brukes vanligvis sammenkoblet med andre ord som angir formgivnings- prosessen som skal brukes, f.eks. smiemne, valseemne og pressemne.
Emnevalseverk
(billet mill - Knüppelwalzwerk n)
Valseverk benyttet til å redusere større emner til finemner.
EMS
(- - -)
Se elektromotorisk spenning.
Emulsjon
(emulsion - Emulsion f)
Blanding av væsker som ikke er løselige i hverandre. Den ene væsken danner da en kontinuerlig fase der den andre væsken er fordelt i form av små kuler. De små kulene sies da å være dispergert i den kontinuerlige fasen. F.eks. er vanlig melk en emulsjon hvor fett (smør) er dispergert i den kontinuerlige vannfasen.
Enantiomorfi
(enantiomorphism - Enantiomorphie f)
Krystallform hvor krystallene oppstår i to former som representerer speilbilde av hverandre.
Enantiotropi
(enantiotropism - Enantriotropie f)
Egenskap hos enkelte stoffer som gjør at de kan eksistere i to forskjellige former, den ene stabil over en bestemt temperatur, den andre stabil under samme temperatur. De kan også opptre samtidig ved denne temperaturen, som er omvandlingspunktet.
Endoskop, boroskop
(endoscope - Endoskop n)
Optisk instrument for visuell inspeksjon av vanskelig tilgjengelige steder
Endoterm reaksjon
(endothermic reaction - endotherme Reaktion f)
En kjemisk reaksjon som krever varmetilførsel for å kunne gjennomføres ved konstant temperatur (tilsvarer reaksjonsentalpi H > O).
Engående malm
(self-fluxing ore - selbstgehendes Erz n)
Malm eller malmblandinger som inneholder silisiumoksid (kvarts) og kalk i et slikt forhold at disse ved smelting danner en gunstig slagg. Motsetningen til engående malmer er malmer som må tilsettes slaggdannende stoffer. Ved tilsats kan en lage engående sinter, engående pellets osv.
Enhetscelle
(unit cell - Elementärzelle n)
Betegnelsen på det minste arrangement av atomer som ved repetisjon i 3 dimensjoner danner krystaller. Posisjonen til atomene i en enhetscelle beskrives vha. de 7 aksesystemene.
Enkrystall, monokrystall
(single crystal - Einkristall m)
Fast stoff som består av bare ett krystallografisk korn istedenfor den vanlige polykrystallinske masse.
Entalpi
(enthalpy - Enthalpie f)
Varmeinnholdet i en substans per masseenhet. Symbol H.
Entropi
(entropy - Entropie f)
Termodynamisk størrelse definert som forholdet mellom en økning i varmemengden og den absolutte temperatur. Symbol S.
Enverdig, monovalent
(monovalent - einwertig adj.)
Et ion som har en enkeltladning, slik som H+, Na+ eller Cl-.
epsilon ()-karbid 723
(-carbide - -karbid n)
Karbid som dannes ved anløpning av martensitt i temperaturområdet 80-160 °C. Martensitt har høyt karboninnhold og stor tetragonalitet, og omdannes i denne fasen til martensitt med lavt karboninnhoid og lav tetragonalitet, samtidig som -karbon utskilles som meget små partikler. - karbidets kjemiske sammensetning ligger mellom Fe2C og Fe3C.
Epsilonstruktur
(epsilon structure - Epsilon Struktur f)
Struktur av et gitter som har 7 valenselektroner og 4 atomer.
Erbium
(erbium - Erbium n)
Grunnstoff med kjemisk symbol Er. Tilhører de sjeldne jordartene.
Erichsen-prøving
(cupping test - Hohlbruchprüfung f)
Dyptrekkingsprøve hvor en prøveplate av metall med fastspente kanter utsettes for deformasjon ved hjelp av et kuleformet stempel. Ved prøven måles den inntrykksdybden som kreves for å få materialet til å sprekke.
Erosjon
(erosion - Erosion f)
1) Angrep på metaller ved mekanisk påvirkning av væsker eller gasser. Angrepet forsterkes hvis væsken eller gassen inneholder faste partikler eller samtidig virker korroderende.
2) Det mekaniske slit på jordoverflaten av rennende vann, vind, bølgeslag og bre-is.
Erosjonskorrosjon
(erosion corrosion, impingement attack - Erosionskorrosion f)
Angrep som følge av samtidig erosjon og korrosjon f.eks. på grunn av turbulent væskestrøm med stor hastighet.
Esse
(- - -)
Se smiesse.
Essesveising
(- - -)
Se smisveising.
Etchells ovn
(Etchell’s furnace - -)
Elektrisk trefaset ovn. To faser er representert ved vertikale elektroder, den tredje er ført gjennom bunnen og er koblet til den ildfaste foringen. Motstanden i den ildfaste bunnen genererer varmen.
Etseavtrykk
(nature print - Ätzabdruck m)
Avtrykk som gjøres spesielt for å vise materialflyten ved bearbeiding.
Metalloverflaten slipes og etses. Deretter påføres den trykksverte, og det tas avtrykk av flaten på papir.
Etsefigurer
(etching figures - Ätzfiguren pl)
Mønster dannet ved etsing av metallflater, ofte med en orientering avhengig av kornstrukturen.
Etsegroper
(etching pits - Ätzporen pl)
Små kaviteter som er dannet ved etsing av en høyglanspolert overflate.
Etsegrunning
(etch(ing) primer, wash primer, metal conditioner - Haftgrundmittel n)
Etsende, som regel fosforsyreholdig, maling til forbehandling av metall, f.eks. stål, sink eller aluminium. Det benyttes et tynt sjikt på godt rengjort overflate, hovedsakelig for å forbedre heftfastheten før etterfølgende maling.
Etseprøving
(etching test - Ätzprüfung f)
En rekke prøvemetoder hvor forskjellige reagenser brukes for å fremkalle makrostrukturen.
Etsereagens
(etchant, etching reagent - Ätzflüssigkeit f, Ätzmittel n)
Reagens brukt ved etsing.
Etsesprekker
(etching cracks - Ätzrisse pl)
Sprekker forårsaket av etsing.
Etsing
(etching - Ätzung f)
I metallografien: Metode for å få frem strukturdetaljer ved hjelp av reagenser som angriper de forskjellige strukturelementer i forskjellig grad.
Etterblåsing
(afterblow - Nachblasen n)
Uttrykk fra konverterdrift. I den eldre thomasprosessen ble fosfor oksidert og overført til slaggen etter at oppløst karbon var oksidert til CO-gass. I nyere konverterpraksis (LD, LDAC) kan etterblåsing være aktuelt for å justere C-innholdet eller for å øke temperaturen (etter tilsats av FeSi).
Etterfylling
(feeding - Nachgiessen n, Nachspeisen n)
Etterfylling med smeltet metall for å kompensere for krymping i støpeprosesser.
Ettermater
(riser, feeder, feederhead - verlorener Kopf m, Speiser f)
Enhver anordning i forbindelse med støpeformer (kokiller) som har til hensikt å danne en beholder (et reservoar) av flytende metall til etterfylling av den pipe (det hulrom) som oppstår pga. metallets krymping under størkningen. I utenlandsk litteratur skjelner man ikke mellom selve beholderen og det metallet som er størknet i denne (må kappes bort og kalles dødhode). Kalles også synkeboks.
Ettervarming
(post-weld heat treatment - Nachwärmung f der Schweisstelle)
Varmebehandling som anvendes snarest mulig etter sveising. Den har til hensikt enten å fjerne spenninger eller å anløpe harde og sprø strukturbestanddeler i sveis eller overgangssone.
Europium
(europium - Europium n)
Grunnstoff med kjemisk symbol Eu. Tilhører de sjeldne jordartene.
Eutektikum
(eutectic - Eutektikum n)
Lavtsmeltende blanding av flere komponenter med definert smeltepunkt, knyttet til den invariante reaksjonen:
smelte avkjøling to faste faser oppheting
med konstant sammensetning for alle faser (gjelder system med 2 komponenter. For 3 komponentsystemer dannes tre faste faser).
Eutektisk legering
(eutectic alloy - eutektische Legierung f)
Legering som smelter ved konstant temperatur, og hvor sammensetningen i forhold til et fasediagram er gitt ved at to nedadgående likviduskurver møtes (for et binært system) eller tre likviduskurver møtes (for et ternært system). En slik legering har lavere smeltepunkt enn alle de nærmeste legeringssammensetningene.
Eutektisk loddetinn
(eutectic solder - eutektisches Lotmittel n)
Loddetinn som inneholder Sn 62 % og Pb 38 %, og som har smeltepunkt 183 °C.
Eutektisk omvandling
(eutectic reaction, eutectic transformation - eutektische Umwandlung f)
Se eutektikum.
Eutektisk punkt
(eutectic point - eutektischer Punkt m)
For et tokomponentsystem, det punkt i et likevektsdiagram hvor likviduskurvene skjærer den horisontale ‘eutektiske linjen’. Den temperatur som tilsvarer denne horisontale linjen, som indikerer begynnende smelting, kalles eutektisk temperatur.
Eutektisk smelting
(eutectic melting - eutektische Schmelzung f)
Smelting av lokale små områder som i gjennomsnitt har en eutektisk sammensetning. Ved hurtig kjøling størkner disse og gir en typisk eutektisk struktur, ofte med lameller.
Eutektisk temperatur
(eutectic temperature - eutektische Temperatur f)
Se eutektisk punkt.
Eutektoid
(eutectoid - Eutektoid n)
1) Strukturelement dannet ved eutektoid omvandling.
2) Adjektiv som angir at materialet har en sammensetning som gir eutektoid omvandling:
Eutektoid stål
(eutectoid steel - eutektoider Stahl m)
Stål med eutektoid sammensetning. I rene Fe-C legeringer tilsvarer dette ca. 0,87 %
C. Avvik finnes i kommersielle stål, spesielt i legerte stål, hvor C-innholdet av eutektoid sammensetning vanligvis er lavere.
Evans-diagram
(Evans-diagram - Evans-Diagramm n)
Diagram over elektrodepotensialet som funksjon av strømtettheten for anode- og katodereaksjonene på en metallflate.
Evaporering, avdamping
(evaporation, drying - Abdampfen n, Trocknen n)
Prosess hvor en væske eller et fast stoff går over til damp ved temperaturer under væskens kokepunkt.
fast fase A avkjøling fast fase B fast fase C oppheting
med konstant sammensetning for alle faser. For 3 komponentssystemer dannes tre faste faser.
Eutektoid omvandling
(eutectoid reaction, eutectoid transformation - eutektoide Reaktion f)
Tilsvarende reaksjon som den eutektiske, men ved den eutektoide skjer den isoterme og reversible reaksjon som en omvandling av en fast oppløsning til to eller flere faste faser ved avkjøling.
Eutektoid punkt
(eutectoid point - eutektoider Punkt m)
For et tokomponentsystem det punkt i et likevektsdiagram hvor fasekurvene skjærer den horisontale eutektoide linjen. Den temperatur som tilsvarer denne horisontale linjen som indikerer fullstendig omvandling, kalles eutektoid temperatur.
Everbrite-metall
(everbrite metal - -)
Korrosjonsbestandig kobber-nikkel- legering som brukes bl.a. i turbinblader. Nominell sammensetning: 65 % Cu, 30 % Ni og 3-8 % Fe.
FACT-prøving
(FACT test - FACT- Prüfung f)
Akselerert korrosjonsprøving av aluminium. Prøvelegemet er katode i en elektrolytisk celle hvor elektrolytten består av eddiksyreholdig natriumkloridløsning. Betegnelsen kommer av det amerikanske uttrykket Ford Anodized Aluminum Corrosion Test.
Fahlerts
(fahl ore, fahlerz, grey copper, tetrahedrite - Fahlerz n, Tetraedrit m)
Falerts hører til en gruppe mineraler som alle inneholder kobber og svovel og har kubisk-tetraedrisk krystallform. Kjemisk kan en skille mellom antimonfalerts (tetraedritt) og arsenfalerts (tennantitt). Istedenfor kobber inngår alltid endel jern, dessuten større eller mindre mengder sink, sølv eller kvikksølv.
Falconbridge-prosess
(Falconbridge process - -)
Nikkel og kobbermalmen oppkonsentreres i flotasjonsanlegg. Konsentratet røstes og smeltes deretter til nikkelmatte. Videre knuses og lutes matten med klorgass for å løse opp nikkel og kobolt. Luteresidu (uløst slam) som inneholder kobber og svovel, rostes for å fjerne svovel som går til svovelsyreproduksjon. Røstegods lutes deretter med svovelsyre for å løse opp kobber som sendes til elektrolysekar for utfelling av kobberkatoder elektrolytisk. Luteresidu fra svovelsyreluting inneholder edelmetaller, som viderebehandles i en serie lute- og smelteprosesser for oppkonsentrering. Konsentratet raffineres til slutt i egen avdeling for produksjon av rene edelmetaller. Nikkel og koboltholdig løsning fra klorluting behandles i renseprosesser før kobolt skilles fra i en væske-væske ekstraksjonsprosess.
Separate nikkel- og koboltelektrolytter sendes til sine respektive elektrolyseavdelinger, hvor metallene felles ut på katoder elektrolytisk.
Klorgass som produseres ved anoden, resirkuleres tilbake til klorluting for gjenbruk.
Fallhammer
(drop hammer - Fallhammer m)
En smihammer som nyttiggjør tyngdekraften for slagvirkningen på et fallende hammerhode.
Fallprøve
(drop test - Fallprobe f)
En prøve hvor en bestemt last slippes ned på prøvestykket fra en gitt høyde og deformasjonene (ev. bruddet) måles. En type fallprøve er Pellinis prøve, beskrevet i ASTM A 208.
Fallprøving
(falling-weight test - Fallhärteprüfung f)
Enkel teknologisk prøving som brukes ved prøving av skinner, bilfelger og andre komponenter. Ved prøving av en komponent slippes en tung vekt på komponenten, eller komponenten slippes fra en bestemt høyde ned på et fast underlag.
Fallvekt-avrivningsprøving
(drop weight tear testing - -)
Prøving hvor en prøvestav slås av og bruddflaten undersøkes. Det angis i
prosent hvor stor del av bruddflaten som er krystallinsk.
Falsing
(seaming - Falzrandverbindung f)
Sammenføyning av metallplater ved sammenbøyning og pressing.
Fan Steel-prosessen
(Fan Steel-process - Fan Steel- Verfahren n)
Prosess for fremstilling av wolfram.
Farad
(farad - Farad n)
Enheten for elektrisk kapasitet. Symbol F.
Fase
(phase - Phase f)
I kjemien: En homogen del av et heterogent system med grense mot en annen fase, f.eks. metall-, væske-, gassfase.
I elektrometallurgien: I trefase elektriske kretser brukes ordet fase generelt om hver av de tre strømlederne eller spesielt om hver av elektrodene i elektriske smelteovner. Strømmene i de tre fasene er vanligvis faseforskjøvet med 120 eller 1/3 vekselstrømsperiode.
Fasediagram
(equilibrium diagram, phase diagram - Gleichgewichtsdiagramm n, Phasendiagramm n)
Grafisk fremstilling av et stoffs faser (fast, flytende, gass) som en funksjon av f.eks. temperatur, trykk og sammensetning.
Faseentalpi
(- - -)
Se latent varme.
Fasegrenseflate
(interface - Phasengrenzfläche f, Trennungsfläche f)
Grenseflaten mellom to faser. Disse kan bestå av ikke-blandbare væsker eller faste stoffer.
Uttrykket brukes også om kontaktflaten mellom et basismetall og dets overflatebelegg.
Faseloven
(phase rule - Phasenregel f)
Lov som sier hvilke faser (faste stoffer, væsker, gass) som under gitt temperatur og trykk kan bestå samtidig i et lukket system i likevekt.
Fasemotstand
(phase resistance - Phasenwiderstand m)
I elektrometallurgien: Motstanden R i hver av de tre fasene (elektrodekretsene) i en elektrisk smelteovn. Mellom fasemotstanden R, fasespenningen U og fasestrømmen I gjelder relasjonen:
R2 + X2 = U2/I2
hvor X er fasereaktansen. R kalles også “ovnsmotstanden”.
Fasereaktans
(phase reactance - Phasenreaktanz f)
I elektrometallurgien: Reaktansen X i hver av de tre fasene (elektrodekretsene) i en elektrisk smelteovn. Mellom fasereak- tansen X, fasespenningen U og fase- strømmen I gjelder relasjonen:
R2 + X2 = U2/I2
hvor R er fasemotstanden.
Fasett
(facet - Facette f)
Betegnelse på de plane flatene i en krystall.
Fasevarme
(- - -)
Se latent varme.
Fast løselighetsgrense
(solid solubility limit - Grenze f für feste Lösung f)
Den maksimale mengde av et legeringsemne som kan løses i en fast metallfase uten dannelse av en ny fase. I et likevektsdiagram representert ved en linje.
Fast oppløsning
(solid solution - Mischkristall m, feste Lösung f)
Krystalline faser der forskjellige komponenter kan inngå i vekslende mengder uten at strukturen forandres. Man har følgende typer:
1) Substitusjonsblandkrystaller - Faste oppløsninger der de forskjellige komponenters atomer opptar krystallografisk likeverdige posisjoner.
2) Interstitiell oppløsning - Faste oppløsninger der det ene grunnstoffs atomer tar plass i mellomrommene mellom det andre grunnstoffs atomer.
Fasthet
(strength - Festigkeit f)
Vanligvis et fellesnavn for strekkfasthet og flytegrense.
Fastning
(- - -)
Se deformasjonsherding.
Fastningseksponent
(coefficient of strain measure - Verfestigungsexponent m)
Eksponenten n i en empirisk ligning av typen
= k·n
der er sann spenning, er sann forlengelse og k er konstant.
Fastningsmodul
(modulus of strain hardening - Kaltverfestigungsmodul m)
Fastningsmodulen er lik forholdet dR/de (kurvetangentens hellingsvinkel) i det plastiske området ved strekkprøving, hvor R er virkelig, eller sann spenning, og e er naturlig eller sann forlengelse.
Fattig malm
(lean ore - armes Erz n)
Malm, hvis verdi er grensen for hva som i øyeblikket kan utnyttes.
Fayalitt
(fayalite, iron olivine - Fayalit m)
Jernortosilikat, Fe2SiO4. Hovedandel i slagger, spesielt ved kobbersmelting fra kis og ved direkte jernfremstilling.
Felling
(- - -)
Se settling.
Fellujern
(- - -)
Historisk: Blåsterjern som er smidd til en mer kompakt form. Ordet fellu svarer til å felle, som igjen er å krympe.
Feltforsøk
(field test - Naturversuch m)
Brukt om korrosjonsprøving ved bruksbetingelser, hvor prøvingen skjer i naturen, dvs. i atmosfære, vann eller jord.
Feltionemikroskopi
(field ion microscopy - Feldionenmikroskopie f)
En teknikk som bruker feltemisjon av elektroner eller positive ioner for å danne et forstørret bilde av overflaten av det emitterende stoff på en fluoriserende skjerm.
Feltspat
(feldspar, felspar - Feldspat m)
Fellesnavn på en betydelig og utbredt gruppe silikat-mineraler. Feltspat utgjør ca. 60 % av alle bergarter.
Ferdigpressing
(sizing - Kalibrieren n, Bemessung f)
Endelig pressing av sintret produkt for å sikre ønskede dimensjoner.
Fermium
(fermium - Fermium n)
Grunnstoff med kjemisk symbol Fm.
Fernico
(- - -)
Jern-nikkel-kobolt-legering som kan benyttes til tetting mellom glass og metall. Nominell sammensetning Fe 54 %, Ni 28
% og Co 18 %.
Ferrimagnetisme
(- - Ferrimagnetismus m)
Tilstanden kan oppfattes som antiferromagnetisme, hvor de antiferromagnetiske substrukturene bare delvis kompenserer hverandre.
Ferrimagnetiske materialer får av den grunn et “mindre” netto magnetisk moment og ligner da på ferromagnetiske materialer. Over en viss temperatur, som noe ustrukturert kalles Curie- eller Néel- temperaturen, er ferrimagnetiske materialer også paramagnetiske.
Ferritt
(ferrite - Ferrit m)
1) Alfa- eller deltajern med ett eller flere stoffer i fast løsning, og som er karakterisert ved en kubisk romsentrert krystallstruktur.
2) Materiale nær beslektet med magnetitt, men som har andre magnetiske egenskaper. Magnetiske ferritter har formelen Fe+++(x++Fe+++)O - - , hvor x står
for et egnet grunnstoff, f.eks. mangan.
Ferritter anvendes i radioteknikken, i elektriske datamaskiner og i elektrisk utstyr som sender og mottar elektromagnetiske bølger.
Ferritt-austenittiske stål
(ferritic-austenitic steels - ferritisch- austenitische Stähle m pl)
Se austenittisk-ferrittiske ståI.
Ferrittbånd
(ferrite ghost, ghost lines, ghost strukture - freies Ferritband n)
Utydelige bånd av ferritt som kan observeres på nymaskinerte ståloverflater sett fra en bestemt vinkel. De skyldes innhold av fosfor og karbon.
Ferrittisk rustfritt stål
(ferritic stainless steel - nichtrostender ferritischer Stahl m)
Magnetisk stål med praktisk talt helt ferrittisk struktur. Den kan normalt ikke omvandles, og stålet kan derfor ikke herdes ved vanlig varmebehandling. Den kjemiske sammensetningen ligger oftest innenfor grensene: 0,015-0,08 % C, 11- 18 % Cr med eller uten mindre tilsatser som Mo, Ni, Ti og Al. Typisk for stålene er god korrosjonsbestandighet, god kaldformbarhet og moderat sveisbarhet.
Ferrittisk støpejern
(ferritic cast iron - ferritisches Gusseisen n)
Støpejern med ferrittisk grunnmasse (matriks).
Ferrittisk stål
(ferritic steel - ferritischer Stahl m)
Stål som på grunn av legeringsinnholdet ikke blir austenittisk ved oppvarming,
f.eks. ferrittisk rustfritt stål med fra 16 % til 30 % Cr og ca. 0,1 % C, og silisiumstål med fra 1 til 4 % Si for elektroteknisk bruk.
Ferrittisk-martensittiske stål
(ferritticmartensitic steels - halbferritische Stähle m Pl)
Rustfrie kromstål med rundt 10-14 % krom og relativt lite karbon (opp til ca. 0,1 %).
Sammensetningen er slik at mikrostrukturen bare delvis omvandles til martensitt under avkjøling fra høyere temperaturer, resten forblir ferritt. Stålene kan delvis seigherdes og får en mellomhøy fasthet. De brukes til spisebestikk, aksler, spindler etc.
Ferrittringstruktur
(bull’s eye structure - Graphitkugel f mit Ferrithof, Kugel- oder Knötchengraphit m (Temperkohle) mit Ferrithof)
Kulegrafitt omgitt av en sone ferritt i en perlittisk grunnmasse.
Ferrokrom
(ferrochrome - Ferrochrom n)
Ferrolegering med 60-70 % Cr, og resten hovedsakelig Fe. Fremstilt ved reduksjon av krommalm med karbon og tilsats av slaggdanner i elektrisk smelteovn.
Ferrokrom benyttes ved fremstilling av kromstål og rustfrie kvaliteter. LC FeCr (LC
= low carbon) fremstilles silikotermisk.
Ferroksylindikator
(ferroxyl indicator - Ferroxyl-lndikator m)
Indikatorløsning som på rustende gjenstander viser anodiske partier ved blåfarging og katodiske partier ved rødfarging.
Ferrolegering
(ferro-alloy - Ferrolegierung f)
Jernlegering som inneholder andre grunnstoffer, f.eks. mangan, krom eller silisium i tilstrekkelige mengder til å kunne benyttes for tilsetning av disse grunnstoffene til flytende stål eller støpejern. Hensikten med tilsetningen kan være desoksidasjon, legering eller grafittutskilling.
Ferromagnetiske materialer
(ferromagnetic materials - Ferromagnetische Materialen m)
Jern, nikkel og kobolt utgjør en gruppe som kalles ferromagnetiske materialer. Disse er vesentlig mer magnetiske enn andre materialer.
Ferromagnetisme
(ferromagnetism - Ferromagnetismus m)
En tilstand i magnetisk ordnede materialer med parallelt orienterte elektronspinn.
Disse får derfor et netto magnetisk moment og magnetiseringen er sterk. Innenfor mikroskopiske regioner, kalt domener, er momentene parallelt rettet. Under påvirkning av et ytre magnetisk felt vokser de domenene som er gunstig orientert på bekostning av de øvrige, og alle domenene tenderer mot å orientere seg i feltets retning. Over Curie- temperaturen er de termiske bevegelsene av momentene tilstrekkelig til å utligne den magnetiske vekselvirkningen mellom dem og materialet blir paramagnetisk.
Ferromangan
(ferromanganese - Eisenmangan n Ferromangan n)
Ferrolegering med 75-80 % Mn. HC FeMn (HC = high carbon) fremstilles ved reduksjon av manganmalm med karbon og tilsats av slaggdanner i elektrisk lavsjaktovn eller masovn. LC FeMn (LC = low carbon) fremstilles silikotermisk eller elektrolytisk.
Ferromolybden
(ferromolybdenum - Ferromolybdän n)
Ferrolegering brukt ved fremstilling av spesialstål. Legeringen fremkommer ved reduksjon av røstet molybdenitt MoS2 med jern og karbon i elektrisk lavsjaktovn.
Legeringen inneholder vanligvis 65-75 % Mo og den kan inneholde opp til ca. 6 % C.
Ferronikkel
(ferronickel - Ferronickel n)
Ferrolegering med 25-45 % Ni. Fremstillt ved selektiv reduksjon av nikkelmalm med karbon i elektrisk lavsjaktovn.
Ferrosilisium
(ferrosilicon - Ferrosilizium n)
Ferrolegering med 20-96 % Si. Fremstilles ved reduksjon av kvarts og malm eller skrapjern med karbon i elektrisk lavsjaktovn. Ferrosilisium brukes som desoksidasjonsmiddel ved fremstilling av stål-, kobber- og bronsestøpegods og som legeringsbestandel i f.eks. spesielle syrefaste støpejern, foruten i en rekke andre bruksområder. Mest anvendt er legeringer med ca. 75 % Si.
Ferrotitan
(ferrotitanium - Ferrotitan n)
Ferrolegering med 10 % Ti. Ferrotitan brukes bl.a. som tilsetning til stål for å forbedre materialkvaliteten.
Ferrowolfram
(ferrotungsten - Ferrowolfram n)
Ferrolegering med 75-85 % W. Fremstilles ved reduksjon av wolframoksid med karbon og jern i elektrisk smelteovn.
Ferrowolfram brukes bl.a. til produksjon av spesialmagnetstål og hurtigstål (highspeed steel).
Fersking
(removal of carbon - Frischen n)
Fjerning av karbon fra jern-karbon-smelte ved oksidasjon til CO-gass. Historisk sett avledet av at råjern ble betraktet som ‘sykt’, dette skulle ferskes eller bli ‘friskt’.
Ferys pyrometer
(Fery pyrometer - Fery-Pyrometer m)
Strålingspyrometer som består av et millivoltmeter og et lite teleskop med konkav reflektor og et termoelement. Når teleskopet rettes inn mot den strålende overflaten, fra en viss avstand, faller en mengde strålingsvarme på speilet og blir konsentrert i termoelementet.
Termoelektriske spenninger kan måles med millivoltmeteret og avleses som grader celsius.
Fettler
(dresser, fettler - Gussputzer m)
1) Treklubbe (mokker) for forming av tynnplater.
2) Jernblokk brukt ved alminnelig smiarbeide.
3) Et diamantpåsatt verktøy for avretting og rengjøring av slipeskiver.
4) Yrkesbetegnelse, ikke brukt i Norge. Arbeidet blir her vanligvis utført av øsemurer o.l.
Fiberfrax
(fiberfrax - -)
Handelsnavn på syntetisk ildfast fiber som brukes bl.a. til høytemperaturpakninger, f.eks. ved DC-støping av aluminium.
Fibertekstur, fiberstruktur
(fiber texture, fibering - Fasertexture f, Faserung f)
Struktur hos varm- eller kaldbearbeidede metaller hvor strukturelementer og ikke- metalliske inneslutninger er dradd sterkt ut i bearbeidingsretningen. Se også båndstruktur.
Fibrig brudd
(fibrous fracture - Faserbruch m)
Matte, fløyelsaktige brudd som regel orientert i nær 90° til belastningsretningen. I motsetning til de krystallinske (kornede) brudd hvor de enkelte krystaller er delt ved kløvning uten nevneverdig deformasjon, er kornene i fibrige brudd trukket ut fiberlignende før bruddet. Slikt bruddutseende blir undertiden brukt som kriterium for materialets evne til å motstå sprøbrudd.
Ficks lov
(Fick’s law - Ficks Gesetz n)
For diffusjon gjelder at massestrømtettheten mA [kg A/m ·s] av komponenten A er lik tettheten multiplisert med diffusjonskoeffisienten D og med konsentrasjonsgradienten:
mA = D·dcA/dx cA er massefraksjonen av A.
Filhardhetsprøving
(file hardness testing - Feilenhärteprüfung f)
Kontroll av hardheten i overflaten av stålprodukter som er kasseherdet. Utføres manuelt ved hjelp av en fil.
Filiform
(filiform - drahtförmig adj., fadenförmig adj.)
Trådformig. Uttrykket brukes om mineraler og enkelte naturlige metaller, f.eks. kobber, som finnes som tynne tråder.
Filiformkorrosjon
(filiform corrosion, threadform corrosion - Filiformkorrosion f, fadenförmige Korrosion f)
Korrosjonsangrep som opptrer i form av trådlignende ganger under overflaten, spesielt i forbindelse med overflater dekket av et beskyttende sjikt, f.eks. anodisert aluminium.
Filigran
(filigree - Filigran n)
Gullsmedarbeid av tynn metalltråd som bøyes, flettes eller vris i mønstre og loddes innbyrdes eller til et underlag.
Filter kake
( filter cake - Filterkuchen m)
I hydrometallurgien: Fast stoff avsatt på et filter.
Filtrering
(filtration - Filtration f, Filtrierung f)
En operasjon hvor faste partikler som er suspendert i en væske (vann) eller gass (luft), skilles fra væsken/gassen ved at sistnevnte ledes igjennom et porøst materiale (filter), mens de faste partiklene holdes tilbake.
Filtrerkammer
(baghouse - Sackfilterhaus n)
Kammer for filtersekker ved filtrering av ovnsgasser for å gjenvinne metalloksider og lignende faste stoffer fra gassene.
Finemne
(billet - Knüppel m)
Rektangulært metallprodukt med avrundede hjørner. Emne for videre bearbeiding med tverrsnitt oftest mindre enn 15 x 15 cm.
Finholdighet
(fineness - Feingehalt m)
Innholdet av gull eller sølv i en legering angitt i antall vektenheter per tusen.
Finlodd
(fine solder - Feinlot n)
Legering med 1 del bly og 2 deler tinn. Denne legeringen er ikke det samme som bløtlodd hvor like deler bly og tinn er legert.
Finmaling, finknusing
(comminution, fine crushing, fine grinding - Feinzerkleinerung f)
Pulverisering av malm eller andre materialer ved knusing eller maling.
Finovn
(finery - Feinofen m)
Ovn for raffinering - fersking av råjern i deigaktig tilstand, brukt ved de eldre norske jernverkene.
Finsølv
(fine silver - Kapellensilber n)
Ikke standardisert betegnelse på ‘rent’ sølv.
Finvalseverk
(merchant mill, finishing mill - Feineisenwalzwerk n, Feinstahlwalzwerk n)
Valseverk som kan brukes til å valse forskjellige produkter i en mengde profilvariasjoner.
Firths hardhetsmåler
(firth hardometer - Firthscher l lärtemesser m)
Utstyr for hardhetsmåling ved hjelp av et inntrengningslegeme som er utformet som en pyramide og består av diamant.
Maskinen som målingen utføres i er i prinsippet lik Vickers, men noe forenklet.
Firvalseverk
(- - -)
Se kvarto-valseverk.
Fiskeøyne
(fish eyes, haloes, microfissures - Fischaugen pl, Mikrorisse pl)
Lokalt sprøbrudd i sveisemetall forårsaket av hydrogensprøhet. Ved strekkprøving eller annen form for overbelastning er fiskeøyne synlige som lyse flekker (lokale kløvningsbrudd), ofte med en slaggpartikkel eller pore i midten. Det er uvisst om fiskeøyne dannes ved destruktiv prøving, eller om de oppstår allerede under avkjøling av sveisen, i likhet med indre sprekker.
Fjærhardhet
(spring temper - Federhärte f)
Høy grad av hardhet oppnådd i en legering ved f.eks. kaldbearbeiding.
Fjærkrystaller
(feathery crystals - Federkristalle pl)
Struktureffekt som opptrer ved størkning av aluminium. Strukturen består av svært store korn med ulike krystallorienteringer (tvillingvekst). Fjærkrystaller forekommer som oftest i lavlegert aluminium, støpt ved høy smeltetemperatur og dårlig kornforfining.
Fjærmessing
(spring brass - Federmessing n)
Messinglegering med høyt kobberinnhold, ca. 70-72 % Cu. Den produseres vanligvis i form av tynnplater.
Fjærstål
(spring steel - Federstahl m)
Karbonstål eller lavlegerte stål som etter herding og anløpning brukes til fjærer.
Karbonstålene inneholder vanligvis 0,5- 0,85 % C, 0,1-0,4 % Si og 0,5-0,8 % Mn.
Silisium-manganstålene inneholder vanligvis 0,45-0,65 % C, 1,52 % Si og 0,6- 1 % Mn. Kromstål (1 % C) og kromvanadiumstål (1 % Cr-V) er også benyttet til fjærer.
Flak, skall
(shell - Schale n)
Tynt metallisk belegg på overflaten som delvis er heftet til grunnmaterialet. Sjiktet mellom skall og grunnmateriale er vanligvis fylt med glødeskall eller ikke- metallisk materiale. Skyldes sprut eller koking i formen ved blokkstøping. Se også NS-EN 10163.
Flakgrafitt
(flake graphite - A-Graphit m, Lamellengraphit m)
I grått støpejern utskilles karbonet som grafittflak.
Flammegløding
(flame annealing - Oberflächenglühung f)
Gløding av metalloverflater ved hjelp av varme fra en høytemperaturflamme.
Flammeherding
(flame hardening, shorterizing, torch hardening - autogene Obefflachenhartung f)
Herdeprosess for stål og støpejern hvor ståloverflaten opphetes raskt til herdetemperatur ved hjelp av gassbrenner, og deretter kjøles i henhold til anvisning.
Flammehøvling, oksygenhøvling
(desceaming, flame descaling, scarfing - thermische Entzunderung f, Abbrennen n, Flämmen n)
Fjerning av overflatefeil ved hjelp av spesiell skjærbrenner. Ved fjerning av feil fra støpeblokker benyttes engelsk term scarfing.
Flammekull
(parrot coal, candle coal (UK), cannel coal (UK), kennel coal (US) - Flammkohle f, Kännelkohle f)
Petrografisk og kommersiell betegnelse for kull som brenner med en lang, lysende, og røykfylt flamme.
Flammemetallbelegging
(flame plating - Flammeplattierung f)
En metode for å belegge metalliske gjenstander med harde, slitesterke sjikt. Beleggmaterialet, f.eks. wolframkarbid, kromkarbid eller ildfaste oksider, suspenderes i en blanding av oksygen og acetylen. Denne blandingen detoneres i et
kraftig rør. Detonasjonens temperatur er høy nok til at karbidene og oksidene blir plastiske. Hastigheten i den gjenværende gasstrømmen fører dem til metalloverflaten hvor de sveises fast. Prosessen må utføres i et spesielt kammer.
Flammeovn
(air furnace (US), reverberatory furnace (UK) - Flammofen m)
Ovn med grunn herd hvor chargen oppvarmes både direkte med flammer som stryker over chargen, og indirekte ved stråling fra ovnens tak og sidevegger.
Flammerensing
(flame cleaning - Flammenentzunderung f)
Metode for rensing av stål før overflatebehandling. Den består i å fjerne glødeskall etc. ved hjelp av en oksygen- acetylenflamme.
Flammespektrum
(flame spectra - Flammenspektren pl)
De fleste metaller er ikke-flyktige ved lave temperaturer (f.eks. i bunsenflamme).
Alkalie- og jordalkaliemetallenes salter er imidlertid flyktige, og ved kontakt med flammer oppstår en karakteristisk farge. Hvert grunnstoff har sitt typiske spektrum, som kan analyseres ved bruk av spektroskop, og som kan benyttes for identifikasjon av grunnstoff.
Flammesprøyting
(- - -)
Se termisk sprøyting.
Flatningsprøve
(flattening test - Abplattungsprobe f)
Teknologisk prøving av rør hvor røret klemmes flatt og undersøkes for sprekker.
FlatståI
(flats - Flachstahl m)
Valseprodukter varierende mellom 2,5 og 6 mm tykkelse og opp til ca. 60 cm bredde. Hører til fellesbetegnelsen stangstål.
Flattråd
(flat wire - Flachdraht m)
Tråd med rektangulært tverrsnitt.
Flens
(flange - Bördel n, Flansch m)
1) Utpresset del av metall på formede gjenstander.
2) De deler av en kanalprofil som står loddrett på den sentrale delen eller på steget.
3) Løst eller påsveist endestykke på rør.
Flenseprøve
(flanging test - Bördelprobe f)
Teknologisk prøve på formbarhet av rør.
Flensing
(flanging - Bördeln n)
Dannelsen av flens på et rør ved hjelp av et spesielt verktøy.
Flerdelt modell
(loose pattern, single pattern - Korbmodell n, zerlegbares Modell n)
Støpemodell som består av to eller flere deler som kan tas fra hverandre for å lette formingen og opptaking av modellen.
Fleretasjes-ovn
(multi-hearth furnace - Herdröstofen m)
En røsteovntype hvor herdene er plassert som etasjer, den ene over den andre.
Malmen fylles i på toppen og den beveger seg nedover fra herd til herd, oftest ved mekanisk raking.
Flertrins tverrstrømsekstraksjon
(crosscurrent multistage extraction, multistage contact, extraction - mehrstufige Querextraktion f)
Et system brukt ved væske-væske ekstraksjon hvor en og samme fase tilføres hver enkelt ekstraktor-enhet (f.eks. mikser-settler) samtidig som tilsvarende ekstrakt tas ut separat for samme enhet. Den andre fasen beveger seg herunder gjennom hele rekken av ekstraktorer i tur og orden.
Flikke
(patch - instandsetzen v, flicken v)
Uttrykk som brukes om en delvis reparasjon av en slitt ildfast foring.
Flis(er)
(shell, sliver, spill - Splitter m)
Relativt tynne flak eller tunger av metall festet til materialets overflate og er et resultat av feil under støpingen som f.eks. dobbelthud og sprut. Noe feilaktig blir feilen også kalt skabb (scab).
Flotasjon
(flotation - Flotation f, Schwimmaufbereitung f)
En oppredningsprosess hvor verdifulle mineraler utskilles helt eller delvis fra en agitert (oppslemmet) blanding (pulp) av knust malm, vann, olje og flotasjonskjemikalier. Oftest vil de verdifulle mineraler fuktes av oljen og løftes til pulpens overflate av luftbobler og skummes av.
Fluidisert seng
(fluidized bed - Wirbelschicht f)
Et fluidisert sjikt som oppstår i en reaktor når gass som blåses inn gjennom dyser i bunnen av reaktoren holder et sjikt av faste partikler svevende i reaksjons- sonen. Kalles også virvelsjikt, eller fluidisert sjikt. Uttrykket fluidisert seng kan også brukes om partikler (f.eks. ionebytterpartikler) som holdes i bevegelse innen et begrenset område i oppadstrømmende væske.
Fluksestasjon
(pretreatment station - Vorbehandlungsstation f)
I aluminiumindustrien benyttes begrepet om en apparatur hvor det flytende metallet gjennomgår en for-raffinering i en digel før det overføres til støpeovnen. En reaktiv komponent, som f.eks. klor eller aluminiumfluorid overføres til smelten for fjerning av f.eks. Na, Ca, Li, karbider o.l.
Fluor
(fluorine - Fluor n)
Grunnstoff med kjemisk symbol F.
Fluorescens
(fluorescence - Fluoreszens f)
De former for luminescens, dvs. for lysutsendelse fra kalde (ikke glødende) stoffer, som opphører momentant når energitilførselen som frembringer luminescensen, stanser. Effekten benyttes f.eks. i forbindelse med sprekksøking med fluoriserende penetrant og ved kjemisk analyse med røntgenstråler (XRF).
Flussmiddel
(flux-covering (UK), flux (US) - Abdeckmittel n, Flussmittel n)
Middel som benyttes for å beskytte overflaten på et flytende metall mot luft, og som skal frembringe reaksjoner i metallsmelten for å foredle metallet.
Brukes også for å lage smelte av fast oksid, bl.a. ved sveising.
Flygeaske
(fly ash, ash inclusion - Ascheneinschluss m)
Findelt askepulver som følger med forbrenningsgassene. Den kan f.eks. opptas som forurensninger i metall smeltet i flammeovner.
Flyktighet
(volatility - Flüchtigkeit f, Flüchtigungsfähigkeit f)
Et stoffs evne til å fordampe under gitte temperaturforhold.
Flytbarhet av sand
(sand flowability - Sandfliessbarkeit f)
Uttrykk for sandens evne til å renne (fylle vanskelige og trange hulrom).
Flytbarhet, formfyllingsevne
(flowability (UK), fluidity (US) - Fliessvermögen n, Vergiessbarkeit f)
Evne hos et metall til å flyte lett og jevnt inn i en form uten at størkning hindrer videre fylling. Flytbarhet kan bestemmes ved å måle fyllingsgraden i en standard spiralform. Flytbarhet må ikke forveksles med viskositet, som er en bestemt egenskap hos smelten og bare en av de egenskaper som bestemmer flytbarheten. Flytbarhet betegnes også med flyteevne, formfyllingsevne og støpbarhet.
Flytegrense
(yield strength - Streckgrenze f)
Flytegrensen er den minste spenning som gir en tydelig og og varig deformasjon i materialet. Den nærmere definisjon er avhengig av materialtype og prøvingsutstyr. Se naturlig flytegrense og konvensjonell flytegrense.
Flytelinjer
(flow lines, stretcher strains - Fliessfiguren f pl., Fliesslinien f pl)
Se Lüders bånd.
Flytende dor
(floating mandrel (UK), floating plug - Pendeldorn m, Pendelfutter n)
Dor (plugg) som selv velger sin posisjon inne i røret ved rørtrekking, på en slik måte at rørets godstykkelse minskes på grunn av presset mellom doren og dysen.
Flyteprøve
(fluidity test - Dünnflüssigkeitsprobe f)
Prøve for å bestemme en metallsmeltes flytbarhet.
Flytespenning
(flow stress - Schubspannung f)
Den spenning som gir plastisk deformasjon i metaller, ofte ved en spesifisert deformasjonsgrad.
Flytpressing
(extrusion, impact extrusion - Fliesspressen n)
Forming av stykkartikler ved pressing.
Flytskjema
(- - -)
Se prosess-skjema.
Flygende skjæring
(flying shear - fliegende Schere f, umlaufende Schere f)
Saks eller sag som benyttes for å skjære finemner, stenger og plater mens de er i bevegelse.
Fnokking
(flocculation - Ausflockung f)
Når små partikler som svever i en væske (suspensjon eller kolloid løsning) bringes til å slå seg sammen til større aggregater, kalles dette fnokking.
Fold
(lap - Überwalzungen pl)
Skader på valse- eller smiprodukter i form av sprekklignende diskontinuiteter i overflaten. Fremkommet ved at skjegg, utstående uregelmessigheter o.l. på emnet er klemt inn i produktet under formingsprosessen.
Foldehud
(recurrent lap, surging lap, folding wash marking - Doppelfalte f)
Folder på overflaten på en metallblokk som i alvorlige tilfeller kan danne kaldflyt. Det er en støpeteknisk feil, som kan skyldes at metallet skvulper mot kokilleveggene under støpingen og størkner i små flak. Disse oversvømmes uten å smelte og danner folder i blokkhuden. Lav støpehastighet kan også være årsak.
Foldeprøving
(folding test - Faltprüfung f, Faltversuch m)
Duktilitetsprøve som oftest består i å bøye materialet i en vinkel på 180°. Den kan forøvrig spesifiseres med varierende prøvingsbetingelser som bøyeradius, fullstendig flatklemming etc. Dobbel foldeprøving (på tysk Taschentuchprobe) utføres ved at materialet foldes to ganger. Andre foldingen utføres loddrett på den første.
Folie
(foil - Folie f)
Metallstykke av vilkårlig lengde og bredde, men ikke mer enn 0,2 mm tykt.
Forbakt elektrode/anode
(prebaked - vorgebrannt)
I smelteovner består forbakte elektroder av metallurgisk koks og bek preparert i et eget anlegg ved 1100 °C. I aluminiumelektrolyse består forbakte anoder av petrolkoks og bek preparert i et eget anlegg ved 1100 °C. Dette er forskjellig fra søderberg, hvor prepareringen skjer i prosessen ved å nytte prosessvarmen og den ohmske motstanden.
Forbrenning
(combustion - Verbrennung f)
Varmegivende reaksjon mellom brensel og oksygen.
Forbrenningsvarme
(heat of combustion - Verbrennungswärme f)
Varmemengden som blir frigjort ved forbrenning av et stoff.
Fordamping
(vaporization - Verdampfung f, Verdunstung f)
Overgang fra væskefase til dampfase.
Fordeler
(tundish - Verteiler m)
I metallurgien: Beholder med tappehull for fordeling av smelte til flere støpestrenger ved kontinuerlig støping.
Fordelingskoeffisient
(distribution coefficient, extraction coefficient, partition coefficient - Verteilungskoeffizient m)
Forholdet mellom konsentrasjonene (av f.eks. en metallforbindelse) mellom organisk fase og vannfasen i likevekt. I ionebytterteknologien er konstanten lik konsentrasjonen av den opptatte forbindelse per volumenhet ionebytter- masse dividert med konsentrasjonen per volumenhet vannfase i likevekt.
Fordelingsloven
(partition law - Verteilungsgesetz m)
Når en oppløst komponent fordeles mellom to ublandbare løsningsmidler vil forholdet mellom konsentrasjonene i de to løsningsmidler (fordelingskoeffisienten) være tilnærmet konstant ved en gitt temperatur.
Fordelingsløp
(- - -)
Se grenløp.
Foredling
(upgrading treatment - Veredelung f)
Behandling av metall eller legering i smeltet tilstand for å forbedre kvaliteten. Se også raffinering.
Forekomst
(deposit - Anlage f, Lagerstätte f, Vorkommen n)
Hvilken som helst mengde mineraler, malmer eller andre stoffer som finnes i naturen, oftest av et visst minimum omfang.
Foremne
(moulder - Vorform f)
Produktet etter blokkvalsingen hvor emnet kappes til passende størrelse. Emnene blir gjenoppvarmet for videre valsing.
Forform
(preform - -)
I pulvermetallurgien: Utgangsemne ved pulversmiing. Presset emne med form som gir et gunstig flytforløp ved smiingen. Forformen sintres før smiing.
Forgylling
(gilding - Vergoldung f)
Forgylling av metallgjenstander utføres som oftest ved elektrolyse i kalium-gull- cyanibad og med anoder av rent gull, rustfritt stål, platina eller andre materialer. Forgylling kan også utføres ved pådamping av gull i vakuum. Denne metode er godt egnet for påføring av meget tynne gullbelegg og kan brukes både for metaller og for ikke-metalliske materialer.
Forherd
(forehearth, receiver - Vorherd m)
Stasjonær beholder av ildfast materiale plassert umiddelbart foran tappehullet til en smelteovn . Tjener til å skille smelteprodukter etter spesifikk vekt, eller til å skille ut fast stoff, slik som jernsuer ved kopperfremstilling.
Foring
(lining - Futter n)
Innvendig belegg mot mantelmetallet i ovner, konvertere etc. og som beskytter dette mot kjemisk angrep, varmepåkjenninger og slitasje. Foringen kan være basisk eller sur (se hhv. basisk foring, sur foring) og består av ildfast stein, stampemasse eller eventuelt fastfrosset smelte (såkalt fryseforing). Det finnes også foringer av karbon.
Forkoksingsprøver
(coking tests - Koksproben pl)
Forskjellige prøver som brukes for å gradere forkoksingsegenskapen til den enkelte kullsort. (Eks. ‘Campredon- prøven’, ‘PorterDurley-prøven’.)
Forkoksning
(carbonizing, coking - Entgasung f, Garung f, Verkokung f)
Omdanning av kull til faste, flytende og gassformige bestanddeler ved oppvarming som vanligvis foregår uten lufttilgang (tørrdestillasjon).
Forkromming
(crom plating - Verchromung f)
Elektrolytisk prosess som gir et relativt tykt og hardt sjikt av krom på metaller.
Forlegering
(hardening alloy, master alloy - Vorlegierung f)
Legering med et betydelig innhold av et eller flere legeringsemner som ved tilsetting til en smelte muliggjør en bedre kontroll med dennes sammensetning og lettere smelting enn man oppnår ved tilsetning av rene legeringsbestanddeler.
Forlengelse
(- - -)
Se bruddforlengelse.
Formbarhet
(formability, ductility, compactability - Formänderungsvermögen n, Duktilität f, Verdichtbarkeit f)
Den evne et materiale har til å gjennomgå plastisk deformasjon uten at sprekker eller brudd opptrer.
I pulvermetallurgien: Forholdet mellom tettheten for et presset emne og tettheten for pulveret.
Formbarhetsgrensekurve (FEK)
(forming limit diagram (FLD) - -)
Kurve som viser de tøyningsforhold som fører til brudd eller innsnøring på en plate ved dyppressing.
Formemaskin
(moulding machine - Formmaschine f)
Støperiteknisk: Trykkluftdrevet maskin for fremstilling av støpeformer i sand. De mest avanserte formemaskiner er automatisert for forming ved rysting, pressing, avløfting og vending.
Formfaktor
(theoretical stress, concentration factor - Formzahl f)
Forholdet mellom maksimalspenningen i en kjerv og den norminelle spenning.
Formfaktoren er gitt ved kjervens form, uavhengig av dimensjon og materiale.
Formfyllingsevne
(- - -)
Se flytbarhet.
Formhulrom
(mould cavity - Formhohlraum m)
Spesielt formet hulrom vanligvis i sand, som smeltet metall støpes i.
Forming med modellplate
(plate moulding - Formung f mit einer Modellplatte)
Fremstilling av en form eller en del av en form ved hjelp av en modellplate.
Forming ved støping
(moulding - Formung f)
Fremstilling av en form eller et avtrykk i et egnet materiale, vanligvis sand, for å produsere støpegods.
Formkasse
(flask (US), moulding box (UK) - Formkasten m)
Åpen kasse eller ramme som omslutter formsanden og modellen ved fremstilling av former.
Formmotstand
(mould resistance - Formwiderstand m)
Den motstand formematerialet gir mot kontraksjonen av støpegodset når dette avkjøles i formen, og forårsaker indre spenninger i støpegodset og i enkelte tilfeller også brudd.
Formsand
(moulding sand - Formsand m)
Sand som benyttes til fremstilling av støpeformer. Se også modellsand, fyllsand, kjernesand.
Formsmøremiddel
(die coating, core relieving - Formschlichte f, Formschmiermittel n)
Dekkmiddel som inneholder ildfaste eller isolerende materialer, og som benyttes til å overstryke sandformer, kokiller eller senker for å unngå reaksjon mellom form og gods, redusere det termiske sjokk på formen og lette uttak av støpe- eller smistykket.
Formsoting
(reeking - Formschwärzen n mit Russ)
Ved støping av blokker kan kokillene påføres et sotlag ved at tjære brennes på formoverflaten.
Formutvidelse
(mould dilation - Formdehnung f)
Utvidelse av støpeformen som følge av oppvarming fra smelten.
Fornikling
(nickel plating - Nickelplättierung f)
Beleggingsprosess med metallisk nikkel. Kan skje elektrolytisk i nikkelbad eller strømløst fra spesielle bad. Se også kjemisk plettering.
Forsenke
(edger - Flachstich m)
Den senke som brukes i smiprosessens første trinn, og som fordeler metallet i forhold til den form som smistykket skal gis.
Forsert røsting
(flash roasting - Entschwefelung f im Verbrennungsraum)
Prosess for å fjerne svovel fra malmer ved å blåse pulverisert konsentrat og luft (i medstrøm) gjennom et brennkammer ved høy temperatur.
Forsinking
(galvanizing, zincing - Galvanisieren n, Verzinken n)
Overflatebelegging med sink. Forsinking kan utføres ved elektrolyse, varmforsinking eller sprøyting. Sinkbelegging benyttes som korrosjonsbeskyttelse for stål, dels fordi sink er betydelig mer korrosjonsbestandig enn stål, dels fordi sink gir katodisk beskytteise av stål. Dette gjelder utendørs. Ved temperaturstigning forandres imidlertid potensialforholdene slik at sink kan være edlere enn stål ved temperaturer over ca. 50 °C.
Forsmiing
(blocking - Vorformung f)
Senkesmiprosess eller friformsmiing hvor smiemnet gis passende form for de videre smioperasjoner til ferdig produkt.
Forsprang
(forward slip - Vorsprung m)
Et uttrykk som blir brukt ved valsing. Defineres ved:
forsprang Vu Vp
Vp
der Vu er hastighet på utgående materiale i et valsestikk Vp er arbeidsvalsens periferihastighet.
Forsprødning
(embrittlement - Brüchigwerden n, Sprödigwerden n, Versprödung f)
Strukturell forandring som fører til sprøhet.
Forsterkning
(- - -)
Se armering.
Forsølving
(silver plating - Versilberung f)
Forsølving av metallgjenstander utføres mest ved elektrolyse i sølvcyanidbad og med anoder av rent sølv. Tykkere sølvlag kan også pålegges ved belegging med folie eller tynnplate av sølv (valsing eller lignende).
Fortinnet blyfolie
(albion metal - verzinnte Bleifolie f)
Tinnbelagt blyfolie som er fremstilt ved å valse tinn og blyplater sammen, slik at man får en sammensveising.
Fortinnet tråd
(tinned wire - verzinnter Draht m)
Stål- eller kobbertråd trukket til ønsket dimensjon og deretter fortinnet.
Fortinning
(tinning - Verzinnen n, Verzinnung f)
Belegging av et metall med tinn. Prosessen kan utføres ved varmdypping, elektrolyse eller metallsprøyting.
Forurensninger
(impurities - Verunreinigungen pl)
Uønskede stoffer i metall eller råstoffer. Det avhenger av effekten om et stoff er en forurensning (f.eks. er kobber i stål normalt en forurensning).
Forvalseverk
(roughener, roughing mill - Vorwalzgerüst n)
Valseverk for emnevalsing av mindre blokker og smidde emner.
Forvalsing
(cogging, roughing - Vorwalzen n)
Valsing av blokk eller emner til foreløpig form og dimensjon.
Forvarming
(preheating - Vorwärmung f)
Generelt brukes uttrykket i metallurgien om oppvarming til en moderat temperatur før den egentlige varmebehandling eller andre termiske operasjoner, som kan gi temperatursjokk. Mer spesielle betydninger:
1) Langsom oppvarming av verktøystål til en temperatur vesentlig under herdetemperaturer, før stålet overføres til ovn på herdetemperatur.
2) Oppvarming av grunnmaterialet før sveising av vanskelig sveisbare stål for å unngå martensitt-dannelse og sprekker i overgangssonen.
3) Forhåndsoppvarming av råmaterialer som skal tilføres en smelteovn.
4) Forvarming av bolt før ekstrudering, for å øke ekstruderbarheten til materialet.
Fosfatbelegg
(phosphate coating - Phosphatschicht f)
Belegg som påføres stål som forbehandling før maling eller emaljering. Belegget er porøst, men hefter godt.
Fosfatering
(phosphatizing, phosphating - Phosphatieren n)
Kjemisk overflatebehandling med fosfatholdig løsning. Benyttes som korrosjonsbeskyttelse på f.eks. stål og etterfølges som regel av maling eller behandling med korrosjonsbeskyttende olje eller væske.
Fosfidbånd
(phosphide band - Phosphidband n)
Tynne bånd av jernfosfid Fe3P. Kan gjøres synlig ved egnet etsemiddel.
Fosfideutektikum
(phosphide eutectic, steadite - Phosphideutektikum n, Steadit m)
Mikrobestanddel av støperiråjern. Det er et eutektikum av austenitt mettet med fosfor og jernfosfid Fe3P og inneholder omkring 10,2 % P. Fosfideutektikum, også kalt steaditt, viser seg som hvite fine prikker av eutektikum.
Fosfidseigring
(phosphide segregation - Phosphidseigerung f)
Lavtsmeltende eutektikum i støpejern. Se seigring.
Fosfor
(phosphorus - Phosphor m)
Fosfor, grunnstoff med kjemisk symbol P og atommasse 31. Inngår i fosforbronse og bidrar til god flyt i støpejern, som derved blir egnet for detaljer slik som overflatedekor. Inngår i mange jernmalmer og ga i sin tid opphav til thomasprosessen, som betød mye for utvikling av kontinental stålindustri. I små mengder gir fosfor økt hardhet i stål uten herding, men stort sett er fosfor uønsket på grunn av faren for sprøbrudd ved lave temperaturer (“kaldskjørhet”). Ferrofosfor kan fremstilles ved karbotermisk reduksjon i elektro lavsjaktovn. Fosfor er meget viktig i biologiske prosesser.
Fosforbronse
(phosphor bronze (UK), phosphor copper (US) - Phosphorbronze f)
Bronse som er desoksidert med fosfor, enten den inneholder fosfor eller ikke.
Fosforescens
(phosphorescence - Phosphoreszenz f)
De former for luminescens, dvs. utsendelse av lys fra kalde (ikke glødende) stoffer, hvor lysemisjonen fortsetter etter at tilførselen av den energi som omsettes til lys, er stanset.
Fosforholdig råjern, fosforrikt råjern
(high phosphorus pig iron (US), phosphorich iron (UK) - phosphorhaltiges Roheisen n)
Råjern som enten skal ferskes til stål med thomasprosessen eller anvendes i støperier til gods med finere overflatedetaljer. Det finnes mange ulike kvaliteter, og spesifikasjonene varierer fra land til land. Vanligvis råjern som inneholder fra 1,0 % til 1,4 % fosfor.
Fosforisert kobber
(phosphorized copper - phosphorisiertes Kupfer n)
Handelskobber i stang-, plate- eller trådform som inneholder fosfor over den mengde som forlanges ved desoksidasjon. Fosforinnholdet kan variere, men i alle tilfeller har dette kobberet større styrke, hardhet og korrosjonsmotstand enn rent kobber. Konduktansen er imidlertid lav.
Fosforkobber
(phosphor copper - Phosphorhaltiges Kupfer n, Phosphorkupfer n)
Kobberlegering med 10-15 % P. Med 15 % P er legeringen hard og sprø.
Fosfornikkel
(phosphor nickel - Phosphorhaltiges Nickel n)
Forlegering som inneholder 80 % Ni og 20 % P.
Fosforsink
(phosphor zinc - phosphorhaltiges Zink n)
Forlegering av sink og fosfor som inneholder ca. 10 % P.
Fosfortinn
(phosphor tin - phosphorhaltiges Zinn n)
Forlegering som brukes til desoksidering og tilsetting av fosfor til tinn, kobber og legeringer på tinnkobberbasis.
Fotoelastisitet
(photoelasticity - Photoelastizität f)
Det kalles fotoelastisitet når et stoffs optiske egenskaper avhenger av elastiske spenninger i stoffet. Spesielt brukes betegnelsen i forbindelse med stoffer som blir dobbeltbrytende når de utsettes for mekanisk strekk eller trykk.
Fotoelektrisk effekt
(photoelectric effect - photoelektrischer Effekt m)
Hallwachs oppdaget i 1888 at når lys faller på et metall som er negativt elektrisk ladet, så utlades det i mange tilfeller, mens dette aldri skjer når metaller er positivt ladet.
Tyskerne Elster og Geitel fant at effekten kommer av at metallet ved belysning sender ut elektroner. Se også planckkonstanten.
Fotokjemisk ekvivalens
(photochemical equivalence - photochemische Äquivalenz f)
Foreldet begrep om en prosess hvor hvert atom eller molekyl som gjennomgår en fotokjemisk reaksjon må oppta et elementærkvantum (foton) Iysenergi. I dag brukes begrepet mol. Se også planckkonstanten.
Fotstål
(- - -)
Se sølvstål.
Fraktografi
(fractography - Bruchtheorie f, Fraktographie f)
Læren om bruddutseende og de slutninger man da kan trekke om materialets egenskaper, påkjenningens art og bruddmekanismen. Fraktografi er særlig utviklet for studier av brudd i metalliske materialer. De finere detaljer i bruddflaten undersøkes ved hjelp av elektronmikroskopi.
Francium
(francium - Francium n)
Metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Fr.
Fresing
(milling - Fräsen n)
Maskineringsoperasjon med et roterende verktøy for formgiving av metaller.
Fri energi
(free energy - freie Energie f)
Termodynamisk funksjon som angir arbeidsevnen eller den energien som skal til for å utføre en reaksjon i et system. I et system under konstant trykk betegnes fri energi Gibbs energi, som er definert ved
G = H –TS
der H er entalpien, T er temperaturen og S er entropien. I et system under konstant volum betegnes fri energi Helmholz energi, som er definert ved
F = U –TS
der U er indre energi.
Fri sementitt
(free cementite - freier Zementit m)
Strukturelementet jernkarbid Fe3C, eventuelt med jern delvis erstattet av andre metaller når dette ikke opptrer i eutektiske, eutektoide eller andre komplekse strukturer.
Friarmsvalser
(open end rolls - -)
Valser som har en ‘åpen’ ende for at f.eks. ringformede gjenstander kan valses.
Frihetsgrader
(degrees of freedom - Freiheitsgrade pl)
Oftest brukt i forbindelse med Gibb’s faselov: Antallet uavhengig variable størrelser (f.eks. temperatur, trykk og konsentrasjon (innenfor de tilstedeværende faser) ) som kan forandres vilkårlig uten at antall faser i et system dermed endrer seg. Eller det antall av slike variable som en må fastlegge for å definere systemet fullstendig.
Friksjon
(friction - Reibung f)
Motstand mot bevegelsen når et legeme glir eller ruller mot et annet. Den opptrer alltid i berøringsflaten mellom legemene. Friksjon måles i newton, N.
Friksjonrøresveising
(friction stir welding - Reibungsschweissen n)
Friksjonssveising med roterende dor.
Friksjonskorrosjon
(fretting corrosion - Reibungskorrosion f)
Korrosjon på berøringsflatene mellom to legemer, forsterket av en friksjonsbevegelse
Friksjonsslitasje
(attrition - Reibungsverschleiss m)
Slitasje som følge av mekanisk friksjon.
Friksjonssveising
(friction welding - Reibung sschweissen n)
Pressveising hvor varmen oppnås ved friksjon.
Friksjonsutmatting
(chafing fatigue - Reibungsermüdung f)
Utmatting fremkommet ved spenningsvariasjon på grunn av friksjon.
Fryseforing
(Freeze lining - -)
I visse prosesser brukes fastfrosset slagg (eller bad) som foring. Det gjelder særlig når det er vanskelig å finne egnet ildfast materiale. I aluminium smelteelektrolyse er det frosset elektrolytt på innsiden av katodeblokkene av karbon.
Fuge
(groove - Nut f, Nute f, Rille f)
Mellomrommet mellom to komponenter som skal sveises sammen. For eksempel ved sveising av tykke plater høvles eller skjæres platenes kanter slik at det dannes en fuge (f.eks. V-formet).
Fuktighet
(humidity - Feuchtigkeit f)
Vanninnholdet i luft, gasser eller faste stoffer.
Fuktningsevne
(wettability - Benetzbarkeit f)
Uttrykk for i hvilken grad en væske vil spre seg eller flyte ut over en fast overflate.
Fuktningsmiddel
(wetting agent, surface-active agent - Benetzer m, Netzmittel n)
Midler som tilsettes rene væsker, løsninger, emulsjoner o.a. for å nedsette overflatespenningen slik at disse lettere vil flyte utover faste overflater ved f.eks. renseoperasjoner.
Fuktprøve for loddemetall
(spread test - Benetzungsprobe für Lotmetall f)
Prøve som benyttes for å sammenligne fukteevnen til forskjellige loddetinn. En liten mengde lodd (vanligvis 0,5g) plasseres på en tynnplate av metallet som skal loddes. Tynnplaten varmes opp fra undersiden til loddet er helt flytende. Flaten som da blir fuktet av loddet måles og gir et uttrykk for hvor egnet loddet er for formålet.
Fullastpunkt
(full load operating point - Vollastpunkt n)
Det arbeidspunkt i elektriske smelteovner hvor den valgte elektrodestrøm eller fasemotstand svarer til den maksimalt oppnålige aktive effekt ved den gitte transformatorspenning.
Fullformstøping
(full mould casting - Vollformgiessen n)
Støpemetode basert på en modell av ekspandert plastmateriale, vanligvis polyetylen eller polyuretan som formes inn i formsanden. Modellen forblir i formen under støpingen slik at når det flytende metall helles på modellen fordamper den og forbrenner. Det eksisterer ikke noe egentlig hulrom derav navnet fullformstøping eller fullformprosessen.
Modellen kalles avgassingsmodell og kan bare brukes en gang. Metoden egner seg for fremstilling av ett eller noen få støpestykker i vektstørrelser fra 1 kg opp til ca. 15 tonn.
Fullstendig blandbarhet
(complete solid solubility - lüchenlose Mischkristallbildung)
Se fast oppløsning.
Furutre-effekt
(fir tree zone - Tannenbaumstruktur n)
Visuell defekt i valseblokker av kommersiell renaluminium. Etter fresing ses denne effekten som en kantet sone mot overflaten (kortsidene) til blokken. Sonen skyldes at det nær overflaten er dannet metastabile Al-Fe faser. Disse har en annen etserespons enn likevektsfasen Al3Fe.
Fyllsand
(backing sand, filler sand - Füllsand m)
Brukt formsand som benyttes for å fylle ut formkassen etter at modellsand er lagt nærmest modellen.
Fysikalsk metallurgi
(physical metallurgy - physikalische Metallurgie f)
Den del av metallurgien som beskjeftiger seg med struktur og metallografi, korrosjon, fysikalske og mekaniske egenskaper hos metaller og legeringer.
Fysikalsk omvandling
(physical change - physikalische Umwandlung f)
Forandringen av en substans fysikalske egenskaper uten noen ledsagende forandring i dets kjemiske sammensetning. Eksempler på fysikalsk omvandling:
1) Endring av form eller volum på grunn av mekanisk påkjenning eller varme.
2) Tap av en enkel, spesiell egenskap, f.eks. magnetisme.
3) Fargeendring av et pulver (partikkel form).
4) Endring i krystallform.
Fysikalske egenskaper
(physical properties - Kennwerte pl, physikalische Eigenschaften pl)
Fundamentale egenskaper hos et materiale, som f.eks. tetthet, konduktans, termisk utvidelseskoeffisient osv.
Benevnelsen brukes av og til også for et materiales mekaniske egenskaper (hardhet, strekkfasthet etc.), men denne bruk anbefales ikke.
Føding
(feed - Zuführung f)
Se mating.
Følgeelementer
(residual elements - Begleitelemente pl)
Alle kommersielle stål og ikke-jern metaller inneholder en rekke grunnstoffer som forurensninger. Normalt blir et flertall av disse ikke spesifisert, men de kan ha en mer eller mindre markert innflytelse på materialegenskapene, både i positiv og negativ retning, avhengig av hvilke egenskaper det er tale om.
Føring
(guide, stripping plate - Abstreifplatte f)
Konstruksjon som gjør det mulig å føre eller styre en bevegelig del.
Føringsrull
(bridle roll - einlauf S-Rolle f, Tauchrolle f)
Rull som ved kaldvalsing av aluminium styrer vinkelen på båndet inn i valsegapet. Kan justeres opp og ned i forhold til passlinjen. Kan også være en sats av flere ruller som tvangsstyrer et bånd i en prosesslinje.
Gadolinium
(gadolinium - Gadolinium n)
Grunnstoff med kjemisk symbol Gd. Tilhører de sjeldne jordartene.
Gallium
(gallium - Gallium n)
Metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Ga.
Galvalume
(- - -)
Belegg (40 % Zn, 60 % Al + ev. 1 % Sn) som påføres ståldetaljer (bilkarroseri, byggplater), gjerne før lakkering, for å øke korrosjonsbeskyttelsen. Et alternativ til forsinking.
Galvanisering
(- - -)
Se forsinking.
Galvanisk celle
(galvanic cell - galvanisches Element n)
Elektrokjemisk celle som har evne til å avgi elektrisk strøm, f.eks. tørrelement og akkumulator.
Galvanisk element
(galvanic couple - galvanisches Element n)
Samme som galvanisk celle.
Galvanisk korrosjon
(galvanic corrosion - galvanische Korrosion f)
Korrosjon forårsaket av en forskjell i elektrodepotensial.
Galvanometer
(galvanometer - Galvanometer n)
Instrument for måling av svake strømmer, lave spenninger eller elektrisitetsmengder i korte strømstøt. Galvanometeret skiller seg fra amperemeteret og voltmeteret ved at det har større følsomhet.
Galvanostat
(galvanostat - Galvanostat m)
Anordning for å holde strømstyrken konstant eller regulere den etter et visst program.
Galvanostatisk undersøkelse
(galvanostatic study - galvanostatische Untersuchung f)
Undersøkelse av elektrodereaksjoner ved at konstant strøm sendes gjennom forsøkselektroden mens elektrode- potensialet måles.
Gamma messing
(gamma brass - Gamma-Messing n)
En fast løsning av sink og kobber som inneholder 60-68 % Zn.
Gammajern
(gamma iron - Gamma-Eisen n)
Modifikasjon av rent jern som er stabilt mellom ca. 910 °C og 1400 °C, og som kjennetegnes ved en kubisk flatesentrert struktur. Kalles også austenitt. Løser bl.a. karbon, som utvider stabilitetsområdet.
Gammastråler
(gamma rays - Gamma-Strahlen pl)
Elektromagnetiske stråler med bølgelengder mellom 3 og 0,005 Å.
Gammel sand
(black sand - Altsand m)
Brukt, leirholdig råsand i støperi.
Gangmateriale, berg
(gangue - Ganggestein n, Gangmineral n)
De verdiløse mineraler i en malm.
Garing
(oxidizing refining - Gahren n)
Historisk: Oksiderende raffinering av svartkobber.
Garkobber
(refined copper, tough pitch copper - Gahrkupfer n)
Historisk: Ved smelting til svartkobber måtte metallet raffineres - gares - ved en oksiderende prosess for å bli smibart. Ved slik garing ble spesielt jern oksidert til FeO, som reagerte med tilsatt sand til fayalittslagg.
Garners kalorimeter
(Garner’s calorimeter - Garnersches Kalorimeter n)
Apparat brukt for å måle den produserte varme idet en gass absorberes på overflaten av et metall. Apparatet består av en evakuert beholder som inneholder det absorberende metall og et termoelement med forbindelse til et følsomt galvanometer.
Garskum
(kish - Garschaum m, Graphitflocken pl)
Primært utskilt grafitt. Det flyter ofte på overflaten av det smeltede metall.
Gass-spyling
(gas transmission, gassing - Gasdurchfuhrung f)
Rensing av flytende metall ved gjennomblåsing av (oftest inert) gass.
Gasskappe
(gas collecting ring - Gasansammlungsschütze f)
Kanal av jern rundt anoden i elektrolyseovner av søderbergtypen. Har til oppgave å samle gass som unnviker rundt anoden og lede den til et forbrenningskammer.
Gasskoks
(gas coke - Gaskoks m)
Koks som oppstår som biprodukt fra gassverk.
Gasskonstanten
(gas constant - Gaskonstante f)
Den konstant, R, som inngår i tilstandsligningen for gasser:
PV = RT
hvor P er trykket, V er volumet og T temperaturen av gassen målt i den absolutte temperaturskalaen (K). Lar man V betegne volumet av et mol av gassen, blir R den samme for alle ideelle gasser og kalles da den molare (eller universelle) gasskonstanten. Den er lik 8,31437 J·K-1·mol-1.
Gasskorrosjon
(gas corrosion - Verzundern n)
Nedbryting av materialer ved termisk aktivert reaksjon mellom materialet og en omgivende gassatmosfære, vanligvis over 100 °C. Man snakker gjerne om høy- og lavtemperaturkorrosjon avhengig av om reaksjonen foregår over, respektive under, ca. 500 °C.
Gasskull
(gas coal - Gaskohle f)
Steinkull som brukes for fremstilling av gass, karakterisert ved høyt innhold av flyktige stoffer.
Gasslomme
(gas pocket - Gaseinschluss m)
Hulrom som dannes ved utvikling av gass, vanligvis ved overgang fra flytende til fast form.
Gassopptak
(gassing - Gasaufnahme f)
Opptak av gass i et metall som kan skyldes endring av løselighet som følge av temperaturendring.
Gassporøsitet
(gas porosity - Gasporosität f)
Porøsitet forårsaket av innelukket gass eller ved utskilling av oppløst hydrogen ved størkning.
Gassreduksjon
(gaseous reduction - Gasreduktion f)
Reduksjon av oksidert metall og metallbindinger til rent metall ved hjelp av reduserende gass.
Gassvasker, skrubber
(gas washer, scrubber - Gasnassreininger m, Gaswascher m)
Renseinnretning som arbeider med væske som utskillende medium. Kan være støvutskiller, dråpeutskiller eller gassutskiller.
Gassveising
(gas welding - Schweissen n mit Gasflamme)
Metode for sammenføying av metalldeler ved å smelte dem sammen ved hjelp av en gassflamme med eller uten tilsettmateriale.
Gay-Lussacs lov
(charles-law, Gay-Lussacs law - Gay- Lussacsches Gesetz n)
Volumet av en gass som står under konstant trykk, varierer proporsjonalt med den absolutte temperatur.
Gel
(gel - Gel n)
Gel-lignende koaguleringsprodukt av en kolloid løsning (sol) kjennetegnet ved høy viskositet og en viss formstabilitet.
Generatorgass
(producer gas, lean gas - armes Gas n)
Gassblanding av karbonmonoksid og nitrogen som brukes som brennstoff.
Fremstilt ved å blåse luft gjennom glødende koks, kull eller trevirke.
Generell korrosjon
(general corrosion, uniform attack - aligemeine Korrosion f, ebenmässige Korrosion f)
Korrosjon som foregår omtrent jevnt over hele flaten som er utsatt for korrosjon. Se også lokal korrosjon og gropkorrosjon.
Germanium
(germanium - Germanium n)
Grunnstoff med kjemisk symbol Ge.
Gettering
(gettering - Getterung f)
Det fenomen at gass oppfanges av visse substanser, såkalte gettere, f.eks. titan, magnesium og niob. Det finnes i hovedsak tre typer av gettering: kontakt-gettering, gettering i dampfase og gettering ved kondensasjon. Et eksempel på bruk av getteringeffekten er ved vakuumpumping, når man vil oppnå et bedre vakuum enn det som er mulig med diffusjonspumpe.
Gibbs’ energi
(- - -)
Se fri energi.
Gikt
(blast furnace top, throat - Gicht f)
Toppen av sjakten på en masovn.
Gipsforming
(gypsum cement, plaster moulding - Gipsformverfahren n)
Forming ved hjelp av gips. De engelske og tyske uttrykkene inkluderer også forming med gipsblandet sand.
Gitter
(lattice - Gitter n)
1) Tredimensjonalt mønster av punkter i rommet. Til hvert punkt i gitteret er det knyttet en gruppe atomer. Denne regelmes- sige samling av atomer kalles en krystall.
2) I elektronrør brukes gitter som betegnelse på de hjelpeelektroder som er plassert mellom anoden og katoden.
3) I kjernefysiske reaktorer kalles den regelmessige anordning av brenselelementer og moderator et gitter.
Gitterkonstant
(lattice constant - Gitterkonstant m)
1) Begrepet gitterkonstant er et spesialtilfelle av gitterparameter (s.d.) og brukes bare for kubiske krystaller, hvor alle sidene er like og alle vinklene er 90°.
2) Avstanden mellom to streker i et optisk gitter.
Gitterparametere
(lattice parameters - Gitterparameter pl)
Lengden av sidekantene og vinklene mellom dem i en enhetscelle i en krystall.
Gjengevalsing
(thread rolling - Gewindewalzen n)
Valsing av gjenger på en bolt eller skrue, enten ved å føre emnet inn mellom to riflete pressplater, der den ene er bevegelig eller mellom roterende, riflete sylindriske valser.
gjennombrudd, utrenning av metall 1030 (run-out - durchgegangene Form f) Utrenning av smeltet metall fra smelteovn, digel eller støpeform, eller fra et delvis størknet emne.
Gjennomherdbarhet, herdbarhet
(hardenability - Härtbarkeit f)
Egenskap som bestemmer hvilken hardhet som kan oppnås innover i godset i bråkjølt stål. Gjennomherdbarhet måles blant annet med Jominy-prøving.
Gjennomherding
(through hardening (US), total hardening (UK) - vollständige Härtung f)
Material herdet gjennom hele tverrsnittet.
Gjennomskyvningsovn
(continuous reheating furnace, pusher-type furnace - Durchstossofen m, Stossofen m)
Ovn hvor materialet skyves gjennom ovnen idet nye emner skyver de foranliggende.
Gjennomtrekningsplate
(- - -)
Se avstrykerplate.
Gjennomtæring
(perforation - Durchlöcherung f)
Korrosjonsskade som på ett eller annet sted går tvers gjennom materialet.
Gjentatt bøyeprøving
(repeated bend testing - Dauerbiegeprüfung f)
Prøvemetode for å måle duktiliteten av relativt duktile materialer. Benyttes mest for tynnplater. Prøvestykkets ene ende festes i en bakke og den andre enden bøyes først 90° og deretter frem og tilbake 180° inntil sprekker eller brudd oppstår. Antall bøyninger betraktes som et mål for materialets duktilitet.
Gjentatt slagprøving
(repeated impact test - Wiederholungsschlagprüfung f)
Prøvemetode for å måle materialets evne til å motstå gjentatte slagaktige påkjenninger. En prøvestav i form av en stang legges fritt opp i to punkter og utsettes for gjentatte slag med gradvis økende energi inntil brudd oppstår.
Metoden måler energimengden som gir brudd etter at mesteparten av den plastiske deformasjon er inntruffet.
Glans
(lustre - Glanz m)
I mineralogien: En krystalloverflates evne til å reflektere lys.
Glansfornikling
(bright nickel plating - Glanzvernickelung f)
Forniklingsprosess som gir blanke og glatte nikkelbelegg. Det benyttes forskjellige tilsetninger til badene for å oppnå dette. Se glanstilsetninger og depolarisator.
Glanstilsetninger
(brighteners - -)
Tilsetningsmidler til metallbelegningsbad for å gi blankt belegg. Noen få uorganiske, og et stort antall forskjellige organiske, forbindelser kan brukes til dette formål, ofte slik at mer enn en tilsetning benyttes samtidig. Glanstilsetning er særlig mye brukt i forniklingsbad.
Glassdannelse
(vitrification - Verglasung f)
Omdanning til en glassaktig substans ved smelting av et materiale.
Glassering
(vitreous coating - Uberglasung f)
Belegging av et metall med et glassaktig ikke-metallisk belegg.
Glatting
(searing, sleeking - Glätten f)
Støperiteknisk: Preparering av sandformer og kjerner ved hjelp av et spesielt verktøy for å gjøre de glatte.
Glidebånd, glidelinjer
(slip bands, slip lines - Gleitlinien f.pl.)
Parallelle linjer som fremkommer i en polert metalloverflate når metallet deformeres. Linjene vil i motsetning til tvillingmerker, ikke lenger være synlige etter ompolering og etsing.
Glideplan
(slip plane - Gleitebene f)
Det krystallografiske plan som glidning foregår langs. Som regel de plan hvor atomene ligger tettest og hvor avstanden til naboplanene er størst.
Glideplanutfelling
(slip plane precipitate - Gleitflächenausfall m)
En utfelling fra fast oppløsning fortrinnsvis langs plan hvor glidning har funnet sted, enten pga. herdespenninger eller ved deformasjon etter varmebehandling.
Glideretning
(slip direction - Gleitrichtung f)
Den krystallografiske retning som en glidning foregår i, i den enkelte krystall.
Glidning
(slip - Gleiten n)
Den plastiske deformasjon som oppstår ved relative forskyvninger mellom deler av metallkrystaller forårsaket av skjærspenninger. Forskyvningen foregår vanligvis i bestemte krystallretninger og etter bestemte krystallplan.
Globar
(- - -)
Handelsnavn på staver av silisiumkarbid brukt som elektrisk motstandsmateriale i ovner med høy arbeidstemperatur.
Globulær perlitt
(spheroidized pearlite - körniger Perlit m)
Perlitt som istedenfor å opptre som lameller i sementitten fremtrer som korn som er mer eller mindre regulære.
Glødeflekk
(- - -)
Se hot-spot.
Glødekasse
(annealing box, annealing can, annealing pot - Glühkiste f)
Kasse av varmebestandig stål for pakking av deler som skal glødes.
Glødeovn
(annealing furnace, heating stove - Glühofen m)
Ovn som benyttes for gløding.
Glødeskall
(scale, forge scale, oxide scale, mill scale - Hammerschlag m, Zunder m, Glühzunder m)
1) Relativt tykt oksidsjikt på metaller som dannes ved oppvarming i luft i forbindelse med smiing eller varmvalsing. Består kjemisk hovedsakelig av Fe3O4.
2) Oksidsjikt på metaller som er dannet ved oppvarming i luft.
Glødeskallbryter
(scale breaker - Zunderbrecher n)
Maskin hvor varmvalset stålbånd gjennomgår en rekke operasjoner for fjerning av glødeskall. (f.eks. ved hjelp av bøying og høytrykkspyling)
Glødeskallfjerning
(descaling - Entzunderung f)
Fjerning av gjødeskall på metalliske overflater, f.eks. valsetråd som skal trekkes. Kan skje mekanisk ved f.eks. skrelling, børsting, bøying, sandblåsing, spyling, eller kjemisk ved f.eks. beising.
Glødetap
(loss on ignition - Glüverlust m)
Vekttap ved gløding, f.eks. ved kjemisk analyse.
Glødetrådspyrometer
(disappearing filament pyrometer, optical pyrometer (US) - Glühfadenpyrometer n)
Monokromatisk optisk pyrometer hvor bildet av varmekilden som skal måles, dannes i nærheten av et lysende legeme som kan reguleres inntil lysstyrken er den samme som for bildet av varmekilden. Deretter kan temperaturen avleses på instrumentet.
Gløding
(annealing - Ausglühen n, Tempern n)
Varmebehandlingsprosess som omfatter oppvarming, opphold ved en gitt temperatur og i alminnelighet langsom avkjøling.
Glødingens hensikt kan være å redusere hardhet, forandre andre mekaniske eller fysikalske egenskaper, fjerne indre spenninger, fjerne virkninger av kalddeformasjon, eliminere seigring, fjerne oppløste gasser eller å oppnå en bestemt struktur. Når det er mulig, bør det brukes mer spesielle uttrykk som sortgløding, isoterm gløding, blågløding, grafittisering, kassegløding, adusering, blankgløding, mellomgløding, mykgløding, sfæroidisering diffusjonsgløding, stabiliserende gløding og avspenningsgløding.
Gløding etter forsinking
(galvannealing - Glühen n nach der Galvanisierung)
Varmebehandling av tykkforsinket stål hvor all sinken reagerer med jernet og omdannes til hårdsink (Fe-Zn forbindelser). Overflaten får et mørkegrått utseende som gir godt feste for maling o.l.
Gløding i blybad
(lead annealing - Glühen n in geschmolzenem Blei)
Gløding ved å senke materialet ned i et smeltet blybad. Mest brukt for varmebehandling av ståltråd. Prosessen beskytter materialet mot atmosfærisk oksidasjon og gir en enkel metode for god temperaturkontroll .
Gnistprøving
(spark test - Stahlidentifizierung f mittels Funkprüfung)
Ved denne prøving kan man hurtig få opplysning om et ståls sammensetning (spesielt karboninnholdet). Stål kan identifiseres ved gnistens form, volum, farge og intensitet når det slipes med en vanlig smergelskive.
Godspålegg
(fixing pad, padding - giesstechnische Verstärkung f)
Tillegg i godstykkelsen på støpestykker for å lette matingen ved støping. Godspålegget blir etter støping maskinert bort.
Goldschmidts prosess
(Goldschmidt’s process - Goldschmidt- Verfahren n)
Metode for fremstilling av visse metaller fra deres oksider ved reduksjon med aluminiumpulver. Se også aluminotermisk reduksjon og termittreaksjon.
Goniometer
(goniometer - Goniometer n)
Instrument til å måle vinkler mellom krystallflater eller til å stille inn en prøve i
f.eks. elektronmikroskop og diffraktometer.
Grad, skjegg
(burr, fin, flash, shift - Grat m, Bart m, Schicht f)
Generelt en uønsket ujevnhet eller kant eller et utstikkende metallflak som er oppstått under formgiving eller bearbeiding:
1) Grad fremkommet ved bruk av skjærende verktøy.
2) Tynn finne av metall som dannes ved sveising eller senkesmiing når litt av metallet presses mellom sveisebakkene eller smisenkene. Kalles også skjegg.
3) Støpefeil som er oppstått pga. dårlig pasning mellom over og underkasse eller mellom delene av en form.
Grafitt
(graphite - Graphit m)
Modifikasjon av karbon med spesifikke krystallografiske egenskaper. Opptrer spesielt i grått støpejern og blir brukt som elektrodemateriale i smelteovner. Diamant er en annen modifikasjon.
Grafittbronse
(graphite bronze - Graphitbronze f)
Kobber- eller kobber-sink-legering med grafitt, ofte med sammensetning: 50 % Cu, 50 % grafitt eller 79 % Cu, 10 % Zn og 11 % grafitt.
Grafittisering
(graphitization - Graphitierung f)
Glødeprosess hvor noe eller alt karbonet i støpejern blir omvandlet til fri grafitt. Se også aduserjern.
Grafittisk korrosjon
(graphitic corrosion - Spongiose f, Graphitierung f)
Korrosjon av grått støpejern hvor ikke- grafittiske bestanddeler angripes da de er uedlere, og grafitten blir tilbake. Grafittisk korrosjon kan opptre ved eksponering i f.eks. jord eller sjøvann.
Grafittpulver
(graphite powder - Glanzerz n, Pottlot n)
Grafitt i pulverform. ‘Plumbago’ digler fremstilles av grafittpulver og leire.
Grafittrikt støpejern
(graphitic cast iron - graphitisches Gusseisen n)
Grått støpejern (overeutektisk) med primær- grafitt. Grafitten er synlig med det blotte øye på godsets overflate som følge av utsvetting.
Grafittsprøhet
(graphitic embrittlement - graphittische Versprödung f)
Reduksjon av seigheten hos et metall eller en legering etter utfelling av grafitt på korngrensene.
Grafittsverte
(plumbago, claygraphite mixture - Graphitschwärze f, Schwärzepulver n)
Blanding av grafittpulver og leire.
Granuler
(granulated metal - Granalien pl, Körner pl)
Små, irregulære partikler. Metallgranuler produseres f.eks. ved å utstøpe fine smeltede metallstråler i vann eller ved spredning fra en roterende skive.
Graveringsvalse
(roller stamping die - Walzenprägestempel m)
En valse med gravering til innpressing av signatur eller merker på valseprodukter. Se også preging.
Gravitasjonsseigring
(gravitational segregation - Gravitationsseigerung f)
Seigring på grunn av forskjell i densitet mellom primærkrystaller og restsmelte under størkning. Totalanalyse og egenskaper vil derfor være forskjellig i topp og bunn. Fenomenet er utpreget for bl.a. ferrosilisiumlegeringer.
Gravitasjonsstøping
(gravity casting - Giessen n ohne Druck)
Vanlig støping uten at det smeltede metallet står under annet trykk enn det som er forårsaket av gravitasjonen. Uttrykket benyttes for å skille vanlig støping fra presstøping. Kalles også fallstøping.
Gravrust
(deep seated rust - tiefgreifende Verrostung f)
Rustangrep som går så dypt at flaten ikke, eller bare med største vanskelighet, kan føres tilbake til opprinnelig tilstand.
Grenløp, fordelingsløp
(runner - Lauf m)
Løp som går ut fra nedløpet og fordeler metallet i formen.
Gripevinkel
(angle of contact, angle of grip, gripping angle - Greifwinkel m)
Et uttrykk som benyttes ved valsing. Betegner den periferivinkel på arbeidsvalsene som er i kontakt med arbeidsstykket.
Grog
(grog - gebrannter Ton m, gemahlene Schamotte f)
Knust ildfast stein eller knust brent ildfast leire, tilsatt for å nedsette krymping under produksjon av ildfast materiale.
Groing
(sculling - Zuwachs m)
I metallurgien: Dannelse av fast stoff i tappehull, tapperenner og tappeøser.
Gropkorrosjon, groptæring
(pitting - Lochfrass n, Grübchenbildung f)
Lokal korrosjon i form av groper, ofte med betydelig dybde.
Gropkorrosjonspotensial
(pitting potential - Lochfrasspotential n)
Elektrodepotensial som medfører fare for gropkorrosjon hvis det blir overskredet.
Gropstøpt gods
(pit casting - Grubenguss m)
Støpegods som er støpt i en form i støperigulvet. Benyttes spesielt for stort og tungt gods.
Groptæring
(- - -)
Se gropkorrosjon.
Grovemne
(bloom, ingot bloom, slab - Vorblock m, vorgewalzter Block m)
Rektangulært stålprodukt med avrundede hjørner. Emne for videre bearbeiding enten til finemne eller ferdig produkt. Oftest større enn 15 x 15 cm.
Grovvalseverk
(section mill, shape rolling mill, structural mill - Formwalzwerk n, Profilwalzwerk n)
Valseverk som valser produktene fra blokkvalseverket videre til emner og ferdige produkter. Et grovplatevalseverk valser plater ned til 5 mm tykkelse.
Grunnmasse
(matrix, matrix metal - Grundmasse f, Grundmetall n)
1) Den grunnmassen som andre strukturbestanddeler befinner seg i, eller som de er utkrystallisert fra, (også grunnfase).
2) I pulvermetallurgien. Den metalliske bestanddelen i et sintret pulverprodukt som er bløtere og har et lavere smeltepunkt enn de øvrige og hvis funksjon vesentlig er å være bindemasse.
Grunnmateriale
(parent metal - Grundwerkstoff m)
Metallene som skal sammenføyes i en sveiseforbindelse.
Grønn råte
(green rot - Grünfäule f)
Selektiv oksidasjon av krom langs korngrenser i kromholdige
nikkellegeringer. Opptrer i reduserende atmosfære ved høy temperatur.
Legeringene blir sprø og bruddflatene grønnaktige.
Grønsking
(rusting, sulling - Oxydation f nach dem Beizen)
Prosess som av og til blir brukt for å preparere stenger for trådtrekking. Etter beising og grundig rensing strekkes stengene på trebenker og holdes våte ved vannspyling. Overflaten blir da dekket med en tynn grønn eller brun oksidfilm. Denne filmen letter smøringen og trådtrekkingen.
Grønt gull
(green gold - grüne Goldlegierung f)
1) Gull utfelt ved elektrolyse og som inneholder små mengder kadmium eller sølv. Kadmium eller sølv blir tilsatt for å oppnå den ønskete fargen.
2) 18 karat gull inneholder 25 % Ag og har en tydelig grønnfarge. Gull med lavere finhet enn 750, tilsatt kobber og sølv av varierende mengde gir også den nevnte grønnfarge.
Grøtet tilstand
(mushy state - Teigzustand m)
Brukes om f.eks. slagger og metaller, som inneholder en del faste krystaller ved temperaturer mellom likvidus og solidus.
Grått smijern
(grey forge pig - graues Schmiedeeisen n)
Finkornet hematittisk råjern som inneholder svært lite svovel og fosfor og mindre silisium enn andre grå støpejern.
Grått støpejern
(grey cast iron, grey iron - Grauguss m, Gusseisen n mit Lamellengraphit)
Støpejern der det vesentligste av karbonet foreligger som flakgrafitt etter størkning, og sementitt bare i eventuell perlitt.
Støpejern finnes som ferrittisk og perlittisk type.
Guinier- Preston-soner (G-P-soner)
(Gunier-Preston zones - Guinier- Preston-Zonen f.pl.)
Koherente soner med øket innhold av legeringsemner som utskilles fra overmettet fast oppløsning ved elding. G- P-sonene er ansvarlige for fasthetsøkningen ved utskillingsherding. Sonene kan ha form av tynne plater i gitterplanet eller kan være tilnærmet kuleformede. Dimensjonene er meget små slik at G-P-sonene bare kan gjøres synlige ved hjelp av elektronmikroskop. De ble først påvist ved røntgendifraksjon.
Gul våttrekkglans
(liquor finish - massblank gelblich)
En rød-bronsefarget overflate på bl.a. ståltråd, dannet ved våttrekking. Etter beising blir tråden grundig renset før neddypping i en fortynnet løsning av en blanding av kobber- og tinnsulfat, hvor tråden får et tynt belegg av kobber.
Deretter passerer tråden gjennom en beholder med gjæret væske, og mens den ennå er våt, blir den trukket gjennom trekkdysene.
Gull
(Gold - Gold m)
Grunnstoff med kjemisk symbol Au. Gult metall med sterk glans. Gull er duktilt og smibart, kan hamres ut til blad av bare 1/100 000 mm tykkelse og trekkes i tråder av 3000 m per gram.
Forekommer rent i naturen og var ved siden av meteorittjern det første metall menneskene tok i bruk.
Gulldublé
(gold-filled metal, gold plated metal - Golddouble n)
Et metall som er mekanisk pålagt et overtrekk av en gull-legering og som brukes som erstatning for massivt gull.
Gullamalgam
(gold amalgam - Goldamalgam n)
Gull-kvikksølv-legering.
Gullbelegging
(gold plating - Goldplattierung f)
Mekanisk eller kjemisk gullbeleggingsprosess. Den mekaniske metoden går ut på å belegge en overflate med bladgull enten ved hjelp av adhesjonsmidler, varme eller kvikksølv. I den kjemiske prosessen strykes gullklorid i en eterblanding på overflaten som så oppvarmes til bare metallet er tilbake.
Overflaten kan deretter poleres.
Gullbronse
(gold bronze - Goldbronze f)
Kobber-aluminium-legering som inneholder 3-5 % Al.
Gullslagerhud
(goldbeater’s skin - Goldschlägerhaut f)
Ved uthamring av gull til tynne folier legges gullplater og plater av cesium eller vellum (et slags papir) vekselvis, deretter utføres uthamringen. Foliene av cesium eller vellum kalles gullslagerhud.
Gulltall
(gold number - Goldzahl f)
Kriterium for motstandsevnen mot utfelling av gull fra kolloidal oppløsning.
Gulvforming
(floor moulding - Formung f auf dem Boden)
Forming av støpeformer i sandsengen som danner gulvet i støperiet. Vanlig i de gamle norske jernverkene.
Gummiform
(rubber mould - Gummiform f)
Form av gummi som benyttes ved støping av sjokolade-, marsipan- og plastfigurer. Den er elastisk så den kan trekkes over underskjæringer (motslipp).
Hafnium
(hatnium - Hatnium n)
Metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Hf.
Haglehamring
(cloudbursting, steel ball peening - Kugelstrahlen n)
Overflateherding ved slag av stålhagl. (Haglblåsing.)
Hahnium
(hahnium - Hahnium n)
Grunnstoff med kjemisk symbol Ha.
Hall-effekten
(Hall effect - Hall-Effekt m)
Når en elektrisk strøm flyter i lengderetningen gjennom en rektangulær leder som er påtrykt et tverrgående magnetfelt, oppstår det en potensialforskjell mellom lederens sider. Dette fenomen kalles Hall-effekten. Hall- koeffisienten, RH, er gitt ved:
R E d
H I H
Halvcelle
(half cell, half element - Halbzelle f)
Elektrode i elektrolytisk celle og elektrolytten som den er i kontakt med. Se også referanseelektrode.
Halveringstid
(half-life - Halbwertzeit f)
Den tid som behøves for halvparten av et radioaktivtstoff å bli omdannet eller desintegrert. For radioaktive stoffer er halveringstiden gitt i t hvor:
hvor E er den tverrgående potensialforskjellen, d er platens tykkelse, H er magnetfeltets intensitet og I er
t log2
λ
0,693 t1/2 .
strømmen.
Hall-Héroult-prosessen
(Hall process, Héroult process - Hall- Héroult Verfahren n)
Den vanlige metoden for fremstilling av aluminium ved elektrolyse av et bad av aluminiumoksid oppløst i smeltet kryolitt. Prosessen ble oppfunnet i 1886 av amerikaneren Hall og franskmannen Héroult, uavhengig av hverandre.
Hall-Petch-relasjon
(Hall-Petch relationship - -)
En matematisk formel for den kvantitative sammenheng mellom midlere kornstørrelse og flytegrensen hos et metall.
Halogenid
(halide - Halogenid n, Haloidsalz n)
Salter dannet av metall og et halogen (fluor, klor, brom og jod).
Halskjerne
(breaker core, washburn core - Einschnurkern m)
En kjerne plassert i overgangen mellom mater og støpestykke for å lette fjerningen av materen uten å redusere mateeffekten nevneverdig. Kjernen er laget av vanlig finkornet kjernesand.
Halvfabrikater
(semi-finished metal - Halbzeug n)
Produkter i form av blokker, emner, finemner, valsetråd o.l. som skal ytterligere bearbeides før det regnes som ferdig produkt.
Halvfete kull
(semi-bituminous - halbfette Kohle f)
Kull med bakeegenskaper og innhold av flyktige bestanddeler mellom antrasittiske kull og kokskull. Kullene brenner med kort flamme. Ved forkoksning dannes en tett, tung koks.
Halvleder
(semiconductor - Halbleiter m)
Vanligvis et krystallinsk stoff med resistivitet mellom verdiene for typiske metaller og isolatorer. I motsetning til metallene har ledningsevnen positiv temperaturkoeffisient ved de fleste temperaturer og påvirkes sterkt av bestemte forurensninger i materialet. Et eksempel er silisium.
Halvmetaller
(semimetals - Halbmetalle pl)
Tidligere brukt betegnelse for sprø metaller som ikke lot seg valse eller hamre. Et eksempel er antimon.
Halvpermanent støpeform
(semipermanent mould - halbdauernde Gussform f)
En støpeform hvor det brukes kjerner av sand og en varig ytre form.
Halvtettet stål
(balanced steel, semi-killed steel - halbberuhigter Stahl m)
Se desoksidasjon.
Hammermølle, slagknuser
(hammer mill, impact crosher - Hammermühle f, Schlagzerbrecher m, Prallbrecher m)
I prinsipp en kasse foret med slitegods og innbygd rotor påmontert rotorhammere av manganstål eller annet egnet stål avpasset etter materialet som skal knuses eller males.
Hammersmiing
(hammer forging, hand forging - Hämmern n, Schmieden n)
En type smiing hvor arbeidet utføres ved gjentatte slag av en hammer i motsetning til pressmiing
Hammerverk
(cogging hammer - Vorblockhammer m, Hammerwerk n)
Hammer for smiing av blokk til emner.
Hamret metall
(hammered metal - gehämmertes Metall n)
Metall bearbeidet ved hamring og hvor hammermerkene med hensikt er synlige.
Handelsstål
(merchant iron, commercial quality - Handelseisen n, Handelsgüte n)
Betegnelse for rimelige ulegerte stål i ulike dimensjoner.
Hansgirg-prosessen
(Hansgirg process - Hansgirgverfahren n)
En metode til fremstilling av magnesium ved reduksjon av magnesiumoksid med karbon ved meget høy temperatur.
Hanson-Van Winkle-Munning prosess
(Hanson-Van Winkle-Munning process - -)
Totrinns, elektrolytisk prosess for å fjerne glødeskall og oppnå en sølvaktig overflate på jern og stål.
Hardbly
(hard lead - Hartblei n)
Legeringer av bly og antimon som kan inneholde fra 6 til 25 % antimon. Vanligvis er innholdet av antimon fra 6 til 12 %. Hensikten med å tilsette antimon er å øke hardheten.
Legeringene benyttes for akkumulatorplater, foringer i kjemiske tanker, beskyttelsesbelegg på kabler, typemetall og kuler.
Hardbrudd
(hard breakage - Hartbruch m)
Brudd på elektroder i fast tilstand.
Hardhet
(hardness - Härte f)
En egenskap hos materialer som utrykker deformasjon ved påvirkning av ytre krefter. Hardhet hos metalliske materialer oppgis vanligvis med hardhetstall med samtidig angivelse av målemetode som Brinell, Rockwell eller Vickers. Se også Mohs’ hardhetskala.
Hardhetsprøving
(hardness testing - Härteprüfung f)
En prøvingsmetode som fastlegger materialets evne til å motstå inntrengning.
Hardhetstall
(hardness number - Härtewert m, Härtezahl f)
Tallverdi for hardhet, uttrykt i f.eks. brinellhardhet, vickershardhet og rockwellhardhet, se disse.
Hardlodding
(brazing - Hartlötung f)
Sammenføyning av materialer ved hjelp av et tilsatsmateriale med lavere smeltepunkt enn de som skal sammenføyes. Til forskjell fra lodding (bløt- eller tinnlodding) hvor et meget lavtsmeltelig materiale (tinn) brukes, anvendes ved hardlodding kobber-sink- legeringer, eller spesiallegeringer på sølvbasis. Også tidligere kalt slaglodding.
Hardmetall
(hard metal - Hartmetall n)
Hardt og varmebestandig pulvermetallurgisk materiale som består av karbider (wolframkarbid, titankarbid o.a.) innleiret i en metallisk grunnmasse, vanligvis kobolt. Hardmetall benyttes mest som eggmateriale for sponskjærende verktøy, bergbor o.l. I en viss utstrekning benyttes det også som konstruksjonsmateriale under forhold som krever høy styrke ved høy temperatur.
Hardsink
(hard zinc - zinkhaltiger Schlamm m)
Bunnfall i sinkbad for varmgalvanisering ved lang driftstid. Det består av jern-sink- legering av varierende sammensetning, men vanligvis inneholder den fra omkring 2,5 til 4 % Fe.
Hardstøpt støpegods
(chilled casting - Hartgusstück n)
Støpegods støpt i kokille eller annen form med stor varmekonduktans som medfører hurtig avkjøling og dermed hardt gods.
Hardstøpt støpejern
(chilled iron - Hartgussroheisen n)
En type støpejern som brukes til konstruksjonselementer utsatt for sterk slitasje. Ved egnet sammensetning størkner deler av tverrsnittet som hvitt støpejern og det øvrige som grått.
Hardsveising
(hard facing, hard surfacing - Hartmetall- Auftragsschweissen n)
Prosess for å belegge overflaten til en del som er utsatt for sterk slitasje med et metall eller legering som har bedre slitasjemotstand. Det hardere metall kan sveises eller sprøytes på overflaten.
Hardtinn
(hard tin, hard head - harte Zinnlegierung f, hartes Weissmetall n)
1) Tinn tilsatt legeringslementer som gjør metallet hardere (Ca, Sb).
2) En tinn-jern-legering, som dannes ved reduksjon av den tinnrike slaggen fra første gangs smelting av et tinnkonsentrat.
Harpiks
(resin - Hartz f)
Inngår i loddepasta. I engelsk terminologi brukes også ordet ‘resin’ i betydningen ionebyttermasse eller smelteplastpulver for innstøping av metallografiske preparater.
Haspel, snelle
(coiler - Haspel f)
Uttrykk fra trådtrekkings- og båndvalsningsteknologien. Betegner en trommel som materialet vikles av før den går inn i trekkdysen(e) eller valsene, eller vikles på etter at den har passert disse.
Hassium
(hassium - Hassium n)
Grunnstoff med kjemisk symbol Hs.
Hastelloy
(hastelloy - Hastelloy)
Handelsnavn på visse nikkelbasis-legeringer som enten brukes i gassatmosfærer ved høye temperaturer, f.eks. rotorblader i gassturbiner eller i meget korrosive løsninger ved lavere temperaturer. Både sigemotstanden og korrosjonsbestandigheten er meget god. De spesifikke legeringer benevnes med bokstaver eller nummer, f.eks. hastelloy X.
Haynes stellitt
(Hayne’s stellite - -)
Serie av kobolt-krom-wolfram-legeringer. Legeringene har god korrosjonsmotstand og er meget varmebestandige. De er egnet for ventilseter, skjærende verktøy og harde slitebelegg.
Haüys lov
(Haüy’s law - Dekreszenztheorie f, Hauysches Gesetz n)
Haüys lov forklarer de spesielle geometriske egenskaper ved krystallinske polyedre, ved at den antar at det finnes en elementærcelle som har alle krystallenes egenskaper.
Omvendt, enhver krystall er oppbygd av slike elementærceller. Elementærcellene har karakteristiske akseforhold. Dette gjenspeiles i det faktum at det er et rasjonelt forhold mellom lengdene av krystallenes akser som blir avskåret av de forskjellige krystallplan.
HAZ
(- - -)
Se varmepåvirket sone.
Hazelett-prosessen
(Hazelett process - Hazelettverfahren n)
En kontinuerlig støpeprosess hvor smeltet metall innføres direkte mellom to endeløse bånd, og hvor det størknede emne blir direkte varmvalset til plater eller bånd.
Heftsveising
(dot welding, tack weld - Autschweissen n, Auftragsschweissen n, Heftverbindung n)
1) Punktvis sammensveising av f.eks. armeringsstål for at det skal henge sammen under montering.
2) Foreløpig festing av deler som siden skal sveises sammen. Kalles også nesting.
Heksagonalt aksesystem
(hexagonal axial system - hexagonales System n)
Aksesystem for å beskrive heksagonale og trigonale krystaller. To av aksene, a og b, er like og forskjellig fra den tredje, c. To av vinklene, og , mellom aksene er 90, mens den tredje, , er 120
Heksagonalt krystallsystem
(hexagonalic crystal system - hexagonalische Kristallsystem m)
Alle heksagonale krystaller har 6-foldig symmetri om en akse.
Helium
(helium - Helium n)
Grunnstoff med kjemisk symbol He, tilhører edelgassene.
Helleløp
(- - -)
Se støpetrakt.
Helmholz’ energi
(- - -)
Tilsvarer Gibbs’ energi, men hvor indre energi er satt i stedet for entalpi. Se også fri energi.
Hematitt, jernglans
(haematite, specular hematite, hematite - Hämatit m, Eisenglanz m)
Et mineral Fe2O3. Forekommer i to varianter: En kraftig rødfarget og en
krystallinsk. Ved siden av magnetitt vårt viktigste jernmineral. Brukes også som fargestoff (i bl.a. ‘Falurødt’).
Hematitt-råjern
(hematite iron - Hämatit-Roheisen n, Hämatit n)
Råjern som inneholder mindre enn 0,20 % fosfor.
Heng, brodannelse
(scaffolding, hanging - Hängen n der Charge)
Når innsatsen i en smelteovn ikke synker etter, snakker vi om heng. Kan skyldes avsetning av fast stoff fra oppstigende gasser m.m.
Hengeprøving
(hanging test - Reissversuch m)
En type belastningsprøving for tråd.
Hengslet formkasse
(hinged moulding box, snap flask - Abschlagkasten m, Abschlagrahmen m, aufklappbarer Formkasten m)
Formkasse som fjernes etter forming. Denne kasseløse formen kalles ofte ost.
Hengslet kokille
(book mould, hinged mould - gelenkte Giessereiform f)
En delt støpeform av stål e.l. som er hengslet på den ene siden.
Herberts hardhetsmåler
(Herbert hardness tester - -)
Apparat for måling av hardhet. Det består av et vektsystem som hviler på en stålkule og som danner en sammensatt pendel.
Pendelen plasseres på overflaten som skal prøves, og kulen gjør et inntrykk, deretter svinger den i en liten vinkel.
Svingetiden tas som et mål for hardheten.
Herd
(hearth - Herd m)
Den nederste delen av en smelteovn. Brukes også om ‘etasjene’ i tradisjonelle røsteovner og om den horisontale delen innenfor åpningen i aluminium smelte- og holdeovner.
Herdbarhet
(- - -)
Se gjennomherdbarhet.
Herdekar
(quench tank - Abschreckbehälter m)
Beholder for vann, olje o.l. som benyttes for bråkjøling ved herding.
Herdesprekk
(quenching crack - Abschreckungsriss m, Härteriss m)
Sprekker oppstått som følge av spenninger man får ved hurtig avkjøling. Skyldes vanligvis volumforandringer under avkjøling.
Herding
(hardening - Härtung f)
Økning av hardheten av metallisk materiale ved faseomvandling eller utskilling av partikler. For stål vanligvis oppvarming og bråkjøling, for aluminium innherding (s.d.) og utherding, elding (s.d.). Økt hardhet kan også oppnås ved såkalt arbeidsherding, også kalt kaldbearbeiding, og ved innlegering ved fast oppløsning.
Herding ved bråkjøling
(quench hardening - Abschreckhärtung f)
Herdeprosess for karbonstål og visse lavlegerte stål hvor arbeidsstykket blir oppvarmet til en temperatur i eller over omvandlingsområdet og deretter avkjølt med tilstrekkelig hastighet til at omvandling til perlittisk-ferrittisk struktur helt eller delvis blir undertrykt. Prosessen fører vanligvis til dannelse av martensittisk struktur med stor hardhet.
Herding ved elding (metaller)
(age hardening, dispersion hardening, precipitation hardening - Aushärten n, strukturelle Härtung f)
Hardhets- og styrkeøkning forårsaket av elding s.d.
Herdovn
(hearth furnace - Herdofen m)
Smelteovn med relativt lav baddybde og hvor slagg-metall reaksjonene kan utføres med tilsatser. Typiske herdovner er Siemens-Martin, elektrisk stålovn og flammeovn ved kobbersmelting. I motsetning til den kontinuerlige sjaktovnen drives herdovnen satsvis.
Heroult-ovn
(Heroult furnace - Heroultofen m)
Elektrostålovn med karbonelektroder som oppvarmes med direkte lysbue, laget av stålmantel foret med ildfast materiale. Strøm tilføres fra en regulerbar transformator.
Hess’ lov
(Hess’s law - Hessches Gesetz n)
Den varme som utvikles eller bindes ved en kjemisk reaksjon, er entydig bestemt
ved systemets begynnelses- og sluttilstand og uavhengig av om reaksjonen utføres direkte eller via omveier over mellomprodukter.
Heterogen struktur
(heterogeneous structure - heterogene Struktur f)
Struktur med mer enn en fase.
Heuslers legeringer
(Heusler’s alloy - Heuslersche Legierung f)
En gruppe ternære legeringer basert på mangan og kobber, samt ett av grunnstoffene aluminium, vismut, antimon, bor eller arsen. De har alle ferromagnetiske egenskaper, selv om de bare inneholder ikke-jern metaller.
Heyn-spenninger
(- - -)
Se mikrospenninger.
Hodestuking
(heading - Anköpfen n)
Fremstilling av hoder på nagler, skruer eller trådstift ved pressing eller stuking av rundstål eller tråd.
Holdeovn
(holding furnace - Warmhalteofen m)
Ovn som brukes som reservoar for metallsmelte fra en smelteovn. I ovnen kan sammensetningen justeres, raffineringsprosesser utføres og korrekt støpetemperatur innstilles.
Holdepunkt
(arrest point - Umwandlungspunkt f)
En diskontinuitet eller brekk i oppvarmings- eller avkjølingskurvene for et metall. Skyldes opptak av varme under oppvarming eller avgivelse av varme under avkjøling. Holdepunktene inntreffer ved bestemte temperaturer og viser at metallet gjennomgår en forandring. Se også omvandlingstemperatur.
Holdetid
(holding time - Belegungsdauer f)
Brukes i en rekke sammenhenger, f.eks. når et materiale “holdes” ved bestemte betingelser.
Holfos prosessen
(Holfos process - Holfosverfarhen n)
Metode for produksjon av støpt bronse, rødmetall, etc. av høy kvalitet. Den består i sentrifugalstøping kombinert med en roterende kjerne som blir gradvis trukket tilbake etter hvert som støpingen skrider frem.
Hollandsk gull
(dutch foil, dutch gold, dutch metal - Schaumgold n)
Kobber eller kobbersink folie med opptil 20 % Zn.
Holmium
(holmium - Holmium n)
Grunnstoff med kjemisk symbol Ho. Tilhører de sjeldne jordartene.
Homogenisering
(homogenizing - Homogenisierung f)
Gløding ved tilstrekkelig høy temperatur og i tilstrekkelig lang tid til å utjevne heterogeniteter i kjemisk sammensetning, i regelen krystallseigring ved diffusjon i en legering.
Hon (hein, bryne)
(hone, whetstone - Wetzstein m)
Fin stein som brukes til å skjerpe eggverktøy eller slipe andre glatte flater.
Hookerprosessen
(hooker process - Hookerverfahren n)
Prosess for kaldpressing av patronhylser og små heltrukne rør i eksenterpresse.
Hookes lov
(Hooke’s law - Hookesches Gesetz n, Proportionalitätsgesetz n)
Hookes lov sier at spenningen er proporsjonal med deformasjonen i det elastiske området. Se også elastisitetsmodul.
Hoopesprosessen, tresjiktmetoden
(hoopes process - Hoopesverfahren n)
Raffineringsprosess for aluminium som utføres i en elektrolyseovn hvor bunnen utgjør anoden. Metoden karakteriseres ved anvendelsen av tre smelter av forskjellig tetthet; nederst et anodebad som vanligvis består av en Cu-Al-legering, og over dette et lettere fluoridbad hvis spesifikke vekt er hevet ved tilsats av bariumfluorid. Det øverste sjikt eller bad utgjøres av det raffinerte aluminium. Man oppnår en meget høy renhet på sluttproduktet.
Hornløp
(- - -)
Se bukkeløp.
Hot-box kjernefremstilling
(hot-box coremaking - Kernherstellung f in geheiztem Kernkasten) Kjernefremstillingsprosess hvor kjernesanden herder i en oppvarmet kjernekasse.
Hot-spot, glødeflekk
(hot spot - heisse Stelle f, warme Stelle f)
Glødende flekk på ovnsmantel oppstått ved svakheter i foringen eller ved ‘vagabonderende’ elektriske strømmer.
Huey-prøving
(Huey test - -)
Korrosjonsprøving for rustfritt stål for å prøve dets motstand mot korrosjon, særlig interkrystallinsk korrosjon. Et prøvelegeme kokes i 60 % salpetersyre i fem perioder hver på 48 timers varighet. Vekttapet etter hver periode bestemmes.
Hulkil
(fillet - Hohlkeil m)
Konkave overgang som benyttes for å forsterke overgangen mellom to flater som skjærer hverandre i en gitt vinkel. Riktig utformede hulkiler reduserer spenningskonsentrasjonene som oppstår ved skarpe kjerver.
Hullsveising, slissesveising
(plug welding - Lochschweissen n)
Sveisemetode for overlappforbindelser. Den øvre delen har hull som blir sveiset igjen ned til den nedre delen.
Hulprofiler
(hollow section - Profilrohr n)
1) For stål, hule produkter med runde eller firkantede tverrsnittsformer. Sømløse hulprofiler er fremstilt fra rør, og sveisede fra bånd.
2) For aluminium, ekstruderte hule produkter med forskjellige tverrsnittsformer.
Hunterprosessen
(hunter process - Hunterverfahren n)
Prosess for produksjon av metallisk zirkon ved reduksjon av zirkonklorid i vakuum med natrium. Benyttes også for fremstilling av titan.
Hurtigstrekkprøving
(high speed tensile testing - schnellsstreck Prüfung f)
Strekkprøving med spesielle maskiner ved høye tøyningshastigheter. Oftest utført ved høyere temperaturer for å bestemme flytespenning og varmduktilitet. Disse verdier forsøkes korrelert med f.eks. ekstruderbarhet og valsbarhet.
Hurtigstørkning
(rapid solidification - Schnell erstarrung)
Metallet kjøles svært raskt fra flytende fase slik at det størkner under ikke- likevektsforhold. I enkelte tilfelle kan det oppstå metallisk glass/amorf fase, dvs. at det har en ikke-krystallinsk struktur.
Hurtigstål
(high-speed steel, rapid steel - Rapidstahl m, Schnellschnittstahl m, Schnellstahl m)
Legert stål som vanligvis inneholder 0,6- 0,8 % C, 12-18 % W, 3-4 % Cr og mindre mengder andre legeringsemner som vanadium og molybden. Noen typer har også et forholdsvis høyt innhold av kobolt (10 % og mer). Hurtigstålene beholder sin fasthet og hardhet til forholdsvis høye temperaturer på grunn av en findispers utskilling av stabile karbider.
Herdetemperaturen er meget høy (ca. 1250 °C) for å oppnå full oppløsning av alle karbider. Ved anløpning til ca. 600 °C oppnås maksimal hardhet. Brukes bl.a. til dreie- frese- og boreverktøy.
Hvelv
(arch, roof, vault - Decke f, Gewölbe n)
I metallurgien: Taket (lokket) over en ovn, kan være fast eller bevegelig.
Hvit korund
(white corundum, white sapphire - weisser Korund m)
Aluminiumoksid Al2O3. Benyttes som slipe- og polermateriale.
Hvitblikk
(tinplate - verzinntes Eisenblech n, Weissblech n, Zinnblech n)
Fortinnet stålblikk.
Hvitdybde
(chill depth - Einstrahlung f, Weisseinstrahlung f)
Betegnelse for støpejerns tendens til å danne en hvit sone (med sementitt) i overflaten mot formen ved utstøping. Hvitdybden er avhengig av legering og øker med avkjølingshastigheten. Den vil derfor være større i tynne partier i godset.
Hvitmetall
(white metal, babbitt metal - Weissmetall n)
Betegnelsen brukes oftest i forbindelse med metallegeringer for lagere, men brukes også om andre, ikke-jern- legeringer som f.eks. typemetall, tinnstøpelegeringer, legeringer for smeltesikringer og nikkel-sølv-legeringer. White metal - hvitmetall blir også brukt om Cu2S, dannet som mellomprodukt ved kobberfremstilling, som omfatter “bessemering”.
Hvitrust
(white rust - Zinkoxydschicht f)
Hvitt, porøst korrosjonsprodukt på overflate av sink eller sinklegering. Også brukt om tilsvarende på aluminium.
Hvitrøk
(white fume - Zink Rauch m)
Røyk av sinkoksid ved sveising av sinkbelagt stål og ved smelting av sink
Hvitt aduserjern
(whiteheart malleable iron - weisser Temperguss m)
Aduserjern som er blitt varmebehandlet i oksiderende atmosfære, og som da har fått fjernet en stor del av temperkullet (grafitt) nær overflaten.
Hvitt gull
(white gold - Weissgold n)
En rekke gull-legeringer som benyttes for smykker i steden for platina. Gullet legeres med platina, palladium, sølv eller nikkel eller med en hvit legering bestående av nikkel, sink og kobber.
Hvitt støpejern
(white cast iron - weisses Gusseisen n)
Støpejern hvor karbonet foreligger i bundet tilstand som jernkarbid Fe3C. Det er hardt, sprøtt, vanskelig å bearbeide og er ikke smibart. Betingelsene for dannelse av hvitt støpejern er: Hurtig avkjøling fra smeltet tilstand, høyt innhold av karbidstabiliserende tilsatser, lavt innhold av silisium og lav støpetemperatur. Benyttes hvor det ønskes et billig materiale med stor hardhet og slitasjemotstand. I form av “kanthvitt” på tynt støpegods kan det oppstå brudd. Kan overføres til duktilt aduserjern.
Hydratisert ion
(hydrated ion - hydratisiertes Ion n)
Se solvatisering.
Hydratkalk
(- - -)
Se lesket kalk.
Hydrering
(hydrogenation - Hydrierung f, 1213 Wasserstoffanlagerung f)
Prosess hvor hydrogen tilføres og inngår i kjemiske forbindelser. Prosessen skjer ofte under trykk i nærvær av katalysator.
Hydrid
(hydride - Hydrid n)
Forbindelse mellom hydrogen og et annet, vanligvis metallisk grunnstoff.
Hydrogen
(hydrogen - Wasserstoff m)
Grunnstoff med kjemisk symbol H. Opptrer som luktfri og fargeløs gass H2, med den laveste densiteten av alle kjente stoffer (tidligere kalt vannstoff).
Hydrogenblærer
(hydrogen blisters - Wasserstoffblasen f pl)
Forhøyninger på en (bearbeidet) metallflate som følge av utskillelse av molekylært hydrogen.
Hydrogenelektrode
(hydrogen electrode - Wasserstoffelektrode f)
Elektrode som består av et platinablikk omspylt med hydrogengass i en 1-normal syreoppløsning. Platinablikket er dekket av et svart belegg av aktivt finfordelt platina (‘platinasvart’). Elektroden benyttes som referanse- elektrode ved siden av kalomelelektroden (s.d.). I den elektrokjemiske spenningsrekke er hydrogenelektrodens potensial satt lik null, og kalomelelektrodens potensial er satt lik +0,281 V ved 25 °C.
Hydrogengløding
(hydrogen annealing - Glühfrischen n in Wasserstoff)
Gløding i hydrogenatmosfære. Ved gløding av stål, vil jern- og manganoksid i stålets overflate reduseres.
Hydrogenionkonsentrasjon
(hydrogenion concentration - Wasserstoffionenkonzentration f)
CH+ eller (H+) eller (H O+) er et kvantitativt mål for surhetsgraden i en løsning.
Enheten er mol/liter, som tilsvarer gram H+/ liter. Hydrogenionkonsentrasjonen kan også uttrykkes som pH, definert ved pH =
log(H O+). Nøytralt vann har pH 7.
Hydrogenoverspenning
(hydrogen overvoltage - Wasserstoffüberspannung f)
Overspenning som opptrer ved elektrolytisk frigjøring av hydrogen og ofte hindrer gassdannelse til fordel for metallutfelling.
Hydrogensprekker
(- - -)
Se kaldsprekker.
Hydrogensprøhet i kobber
(hydrogen embrittlement of copper Wasserstoffkrankheit f des Kupfers)
Forsprødning hos oksygenholdig kobber som skyldes at atomært hydrogen reagerer med løst oksygen, og danner vanndamp som sprenger materialet.
Hydrolyse
(hydrolysis - Hydrolyse f)
Kjemisk reaksjon mellom et stoff og vann. (Dannelse av en syre eller en base av et salt når det løses i vann ved ionisasjon, dissosiasjon).
Hydrometallurgi
(hydro metallurgy - Hydrometallurgie f)
Utvinningsprosesser for metaller ved bruk av forskjellige væsker (utluting, rensing, vandig elektrolyse, væske-væske- ekstraksjon m.m.).
Hydrometer
(hydrometer - Hydrometer n)
Instrument brukt for å måle væskers densitet.
Hydrostatisk pressing
(hydrostatic extrusion, hydrostatic compacting, hydrostatic pressing - hydrostatisches Pressen n)
1) Metode for pressing av profiler. Presskraften oppnås ved at pressbolten (emnet) omgis av væske med høyt trykk.
2) I pulvermetallurgien: Pressing med trykk fra alle sider som overføres av et flytende eller elastisk medium.
Hygrostat
(hygrostat - Hygrostat m)
Apparat som benyttes for å holde fuktigheten konstant.
Hylsemessing
(cartridge brass - Patronenmessing n)
Kobber-sink-legering som inneholder ca. 30 % Zn og som gir den beste kombinasjonen av seighet og styrke i denne serien av legeringer. Den benyttes for deler som f.eks. patronhylser fremstilt ved dyptrekking.
Hysterese
(hysteresis - Hysterese f)
Ettervirkning i et legeme når kraften som virker på det blir forandret. Spesielt en ettersleping i forandringen av magnetiseringen når den magnetiserende kraft varierer. Opptrer også ved utmattingsprøving.
Høyfaste lavlegerte stål
(HSLA -steel - hochfeste niedrig legierte Stähle m pl)
Gruppe av lavlegerte konstruksjonsstål med særlig høy fasthet. (HSLA = High Strength Low Alloy Steels). Gruppen inkluderer f.eks. mikrolegerte stål.
Høyfrekvensovn
(high-frequency furnace - Hochfrequenzofen m)
Elektrisk smelteovn hvor høyfrekvent elektrisk strøm induserer strøm i det metall som skal smeltes. Metallet virker som en kortsluttet strømkrets, og det oppnås tilstrekkelig energi til smelting.
Håndforming
(hand moulding - Handformung f)
Støperiteknisk: Forming for hånd uten spesielle maskinelle hjelpemidler.
Håndlokkemaskin
(bear punch, punching bear - Handlochmaschine f)
Liten, transportabel lokkemaskin. Den kan ofte være av hydraulisk type med håndpumpe.
Håndramming
(hand ramming - Stampfen n von Hand)
Ramming av sandformer ved hjelp av håndverktøy.
Håndøse
(hand ladle, hand shank ladle - Handpfanne f)
Liten støperiøse som kan bæres og brukes av en (eller to) mann.
Hårkrystall
(whiskers - Haarkristalle pl)
Nålformete, som regel små, tilnærmet perfekte enkrystaller som dannes på overflaten av uorganiske faste stoffer under termiske og mekaniske
påkjenninger. Dislokasjoner finnes praktisk talt ikke i hårkrystaller, fastheten er derfor ekstremt høy. Hårkrystaller i en metallisk grunnmasse øker produktets fasthet.
Hårriss
(dunt - Haarriss m)
Fine tynne sprekker.
Ideell gass
(ideal gas, perfect gas - ideales Gas n)
Betegnelse som brukes om gass som strengt ville følge de teoretiske gasslover. Avhengigheten mellom gassens volum V, trykk P og absolutt temperatur T er gitt av gassligningen:
P·V= n·R·T
hvor R er gasskonstanten. Alle gasser avviker fra denne ligningen.
Idiomorf krystall
(euhedral crystal, idiomorphic crystal - idiomorfer Kristall m)
Mineral som har egen krystallform, i motsetning til allotrimorfe mineraler som mangler krystallografisk form.
Ikke-reversibelt valseverk
(drag-over mill, pass-over mill, pull-over mill - Übergabewalzwerk n)
Valseverk er klassifisert etter hvordan valsene er ordnet. Når det valses bare i en retning med to valsepar over hverandre og valseemnet får andre stikk ved returen gjennom de øverste valsene, kalles valseverket ikke reversibelt.
Ikke-bakende kull
(noncaking coal - nichtbackende Kohle f)
Kull, f.eks. antrasitter og lignitter, som ved oppvarming ikke mykner og ikke danner koks.
Ikke-destruktiv materialprøving (NDT)
(non-destructive testing - zerstörungstreie Prüfung f)
En gruppe metoder for å finne sprekker eller andre feil i materialer uten å ødelegge gjenstanden. Gruppen omfatter særlig magnetiske metoder, ultralyd-, røntgen- og isotopkontroll samt væskeinntrengningsmetoden.
Ikke-elektrolytt (non-elektrolytt)
(nonelectrolyte - Nichtelektrolyt n)
Stoff som ved løsning i vann gir en løsning som ikke dissosierer og derfor ikke leder elektrisk strøm.
Ikke-jern-legering
(nonferrous alloy - Nichteisenlegierung f)
Legering basert på andre metaller enn jern. Vanlige grunnmetaller i ikke-jern- legeringer er kobber, bly, sink, aluminium, tinn, magnesium og nikkel.
Ikke-magnetisk stål
(nonmagnetic steel - nichtmagnetischer Stahl m)
Stål med permeabilitet på 1,05 eller lavere. Manganstål og de fleste austenittiske krom-nikkel-jern-legeringene har meget lav permeabilitet, men ikke alle rustfrie stål er ikke-magnetiske. Det kjente 18:8 stålet kan bli magnetisk etter kaldbearbeiding eller hvis sammensetningen er slik at det fremkommer dupleks struktur.
Ikke-metalliske ledere
(non-metallic conductors - -)
Ikke-metaller, f.eks. oksider eller sulfider som leder elektrisk strøm, men som viser markerte avvik fra temperaturavhengigheten etter Ohms lov.
Ildfast leire
(fireclay - feuerfester Ton m)
Ildfast materiale som hovedsakelig inneholder kaolin.
Ildfast materiale
(refractories, refractory materials - feuerfeste Stoffe pl)
Varmebestandig materiale, vanligvis ikke- metallisk, som brukes til ovnsforinger o.l. Kravene kan gå ut på: stabilitet overfor metallsmelte, isolasjonsevne, evne til å tåle mekaniske påkjenninger osv. Mest anvendt er stein laget av spesielle leirekvaliteter, kalt chamotte (s.d.).
Ildfast sement
(refractory cement - feuerfester Zement m)
Ildfast masse som brukes i våt eller plastisk form ved oppmuring av foringer eller som dekkmiddel.
Ildfast stampemasse
(monolithic lining material - Stampfmasse f)
Ildfast masse som brukes til foringer som stampes inn og sintres.
Ildfast stein
(refractory brick - Feuerfester Backstein m)
Stein av brent leire eller annet passende materiale. Brukes i bygningsindustrien og til ovnsforinger.
Ildfasthet
(refractoriness - Feuerfestigkeit f)
Evne til å motstå høy temperatur. De fleste ildfaste materialer har ikke et skarpt smeltepunkt, men går gradvis over i flytende form. Man kan snakke om et smelteområde. Små, opprettstående kjegler av materialet, opphetes sammen med en rekke standard-kjegler, såkalte Segerkjegler. Man sier at materialet har en ildfasthet tilsvarende den Segerkjegle som bøyer seg samtidig med prøvekjeglen ved samme temperatur.
Illium
(illium - Illium)
Navn på gruppe av relativt syrefaste nikkellegeringer. Sammensetning 56-62 % Ni, 21-24 % Cr, 3-8 % Cu, 4-6 % Mo samt
undertiden mindre mengder Si, Mn, W og/ eller Fe.
Ilmenitt
(ilmenite - llmenit m)
Mineralet FeO·TiO2, som ofte forekommer sammen med magnetitt Fe3O4 i lammellær struktur. Norge har store ilmenittforekomster nær Egersund.
Ilmenittsmelteverket i Tyssedal produserer TiO2-rik slagg og råjern.
Immunitet
(immunity - Immunität f)
Tilstand hos et metall og som innebærer at metallet er korrosjonsteknisk stabilt.
Impedans
(impedance - Impedanz m)
Vekselstrømsresistans Z, som består av resistansen (den vanlige ohmske motstanden) R og reaktansen X:
Z2 = R2 + X2.
Ved likestrøm er Z = R. Enheten for Z er ohm.
Incoloy
(incoloy - Incoloy)
Handelsnavn på visse nikkel-krom-jern- legeringer som enten brukes i gassatmosfærer ved høye temperaturer eller i meget korrosive løsninger ved lavere temperaturer. Både sigemotstanden og korrosjonsbestandigheten er meget god.
De spesifikke legeringene benevnes med nummer, f.eks. incoloy 800.
Inconel
(inconel - Inconel)
Handelsnavn på visse nikkelbasis- legeringer som enten brukes i gassatmosfærer ved høye temperaturer eller i meget korrosive løsninger ved lavere temperaturer. Både sigemotstanden og korrosjonsbestandigheten er meget god.
De spesifikke legeringene benevnes med nummer, f.eks. inconel 600.
Indikator
(indicator - Indikator m)
Instrument eller hjelpemidler som måler og viser tilstander eller forandringer, f.eks.
pH-indikator.
Indirekte ekstrudering
(indirect extrusion - indirektes Pressen n)
Ekstrusjonsprosess hvor metallet presses bakover inn i en hul stempelstang som presser dysen fremover inn i metallet.
Indirekte lysbueovn
(arc image furnace, indirect arc furnace - indirekter Lichtbogenofen m)
Lysbueovn hvor lysbuen står mellom to elektroder over chargen, slik at varmen bres ved stråling.
Indium
(indium - Indium n)
Metallisk grunnstoff med kjemisk symbol In.
Indre energi
(internal energy - innere Energie f)
Tilstandsfunksjon som regel betegnet med
U. For et lukket system er forandringene i indre energi lik forskjellen mellom den varme som tilføres, og det arbeidet som utføres av systemet.
Indre friksjon
(anelasticity, internal friction - innere Reibung f)
Et metalls evne til å omgjøre vibrasjonsenergi til varme. Betegnelsen indre friksjon brukes gjerne i forbindelse med forholdsvis lave vibrasjonsspenninger, mens betegnelsen dempning også omfatter spenninger som overstiger proporsjonalitetsgrensen. Se også dempningsevne.
Indre oksidasjon
(internal oxidation - innere Oxydation f)
Oksiddannelse i det indre av et metall, f.eks. i støpejern.
Indre spenning
(internal stress, residual stress - innere Spannung f, Eigenspannung f)
Makroskopiske spenninger i et materiale som følge av ujevn plastisk deformasjon.
Denne kan igjen være en følge av kald- bearbeiding, eller en høy temperaturgradient i forbindelse med avkjøling eller sveising.
Betegnelsen indre spenning anses som bedre enn restspenning for samme fenomen.
Indre sprekker
(flakes, hairline cracks, snowflakes - Flocken f.pl., Flockenrisse m.pl.)
Fine indre sprekker som dannes i legert, og undertiden også i ulegert stål under avkjøling. Det antas at sprekkene skyldes oppløst hydrogen. I bruddflater kan disse sprekkene sees som relativt store flater med sølvaktig glans, og de kan også sees som diskontinuiteter i en etset seksjon.
Induksjon
(induction - Induktion f, Influenz f)
1) Elektromagnetisk induksjon: elektromotorisk spenning i en strømkrets ved forandring av den magnetiske fluks gjennom strømkretsen.
2) Elektrostatisk induksjon: elektrisk ladning på overflaten av en leder ved påvirkning av et elektrostatisk felt.
Induksjonsdigelovn
(coreless induction furnace - Induktions- Tiegelofen m)
Elektrisk digelovn hvor ovnsspolen som omslutter chargen, induserer virvelstrømmer i metallchargen og varmer denne opp.
Induksjonsherding
(induction hardening - Induktionshärtung f)
Herdemetode hvor stålet oppvarmes over omvandlingstemperaturen ved elektrisk induksjon, og derpå gis den nødvendige avkjøling.
Induksjonsoppvarming
(induction heating - Induktionsheizung f)
Metode for oppvarming hvor varmen oppstår ved indusert elektrisk strøm i selve materialet.
Induksjonsrenneovn
(channel type induction furnace - Rinnen-lnduktionsofen m)
Elektrisk induksjonsovn hvor flytende metall i en renne eller kanal danner en kortsluttet sekundærvikling.
Induktans
(inductance - Induktanz f)
Den egenskap ved en elektrisk strømkrets eller ved to nærliggende strømkretser at når det går strøm gjennom den ene kretsen, oppstår et magnetfelt som igjen induserer en elektromotorisk spenning både i den samme kretsen (selvinduktans) og i den andre
kretsen (gjensidig induktans).
Enhet henry, H,
1 H = 1 weber/ampere = 1 J/A2.
Industriatmosfære
(industrial atmosphere - Industrieatmosphäre f)
Atmosfære ved industriområde forurenset av gasser og støv.
Inertgas
(inert gas - Schutzgas n, Edelgas n, Inertgas n)
Ikke-reagerende gass som brukes som beskyttelse av et arbeidsstykke mot oksidasjon. Mest brukt er edelgassene argon og helium.
Infrarød stråling
(infrared radiation - Infrarotstrahlung f)
Elektromagnetisk stråling med bølgelengde mellom 0,78 µm og ca. 1
mm. Ved korte bølgelengder er området for infrarød stråling skarpt avgrenset mot området for synlig lys. Ved lange bølgelengder er grensen satt noe vilkårlig mellom 0,1 og 1 mm mot mikrobølgeområdet, dvs. det området hvor stråling kan genereres og måles med elektronisk mikrobølgeutstyr.
Ingot
(ingot - Block m, Rohblock m)
Støpt metallstykke som skal valses eller smies (støpeblokk), eventuelt smeltes om (barre).
Inhibitor
(inhibitor - Hemmstoff m, Inhibitor m)
Et stoff som i en prosess kan sette ned (hemme) reaksjonshastigheten. Benyttes f.eks. som tilsats i beisevæsker for å nedsette beisens angrep på den rensede overflaten (sparebeis).
Inkoherent
(incoherent - inkohärent)
Motsatt av koherent (s.d.).
Inndamping
(evaporation - Eindampfen n)
Fjerning av væske ved overføring til damp. Se også evaporering.
Inneslutninger
(inclusions - Einschlüsse pl)
Partikler av ikke-metalliske forurensninger i metall (vanligvis oksider, silikater, sulfider e.l.) som er medrevet (eksogene), utskilt under størkningen eller dannet ved reaksjoner i fast fase (endogene).
Innherding, oppløsningsbehandling
(solution heat-treatment - Wärmebehandlung f mit erhöhter Lösung der Zusatsmetalle)
Betegnelse som vanligvis brukes på første del av herdeprosessen for utskillingsherdede legeringer (lettlegeringer). Ved innherding oppvarmes legeringen til en passende temperatur og holdes der til visse komponenter er gått i fast oppløsning, hvorpå legeringen bråkjøles til romtemperatur. Etter behandlingen foreligger vedkommende komponenter i overmettet oppløsning, og kan utskilles, enten ved romtemperatur eller høyere temperaturer. Se også utskillingsherding.
Innlandsatmosfære
(rural atmosphere - Landatmosphäre f)
Utendørsatmosfære i innlandet i stor avstand fra luftforurensningskilder.
Innlegg, innsatsstykke
(insert - Einlage f, Einsatzstück n)
Innsmidd eller innvalset materiale av annen kvalitet enn det omgivende, f.eks. eggstål i en øks.
Innleggsstykke
(dummy block - Presscheibe f)
Løs sylinderformet massiv blokk som overfører trykket fra stemplet til emnet ved ekstrudering av metaller.
Innløp
(gate, tedge, runner - Anschnitt m, Lauf m)
Den kanalen eller delen av løpet som tjener som innløp for smeltet metall til selve formhulrommet.
Innsatsstykke
(- - -)
Se innlegg.
Innsjøkull
(lacustrine coal - Binnenseekohle f)
Kull dannet av avleiringer i ferskt vann. Det representerer en av undergruppene som kull ofte inndeles i ut ifra opprinnelsen.
Innsmelting
(fusion penetration - Einbrand m)
Dybden av oppsmeltet grunnmateriale ved sveising.
Innsmelting på rotsiden
(root penetration - Wurzeleinbrand m)
Dybden på innsmeltet materiale ved roten på en kilsveis.
Innsnøring
(necking, necking down - Querzusammenziehung n)
Se kontraksjon.
Innstøpt del
(insert - eingegossene Einlage f, Eingussteil m)
Deler laget av et annet materiale, oftest et metall som plasseres i støpeformen og som utgjør en integrert del av det endelige støpestykket.
Innsynk
(sagging, suck-in - Durchbiegen n, “Sagging”)
Feil som kan oppstå ved bøying av hulprofiler, hvor det sentrale området på en flate presses innover i profilet.
Inntrykking
(- - -)
Se preging.
Inntrykningsmodell
(moulding board, squeeze plate, bar plate - Profilklotz m, Pressplatte f, Eindrückleiste f)
Lav, ukomplisert støpemodell som bare trykkes inn i sanden. Vanlig formemetode ved
ovnsstøping før ca. 1800.
Innvalset glødeskall
(rolled-in scale - eingewalzter Zunder m)
Glødeskall som etter valsing sitter fast i det metalliske materialet.
Inokulering
(- - -)
Se ymping.
Interdendrittisk grafitt
(interdendritic graphite - D- und E- Graphit m, interdendritischer Graphit m)
Flakgrafitt som ligger mellom dendrittene i støpejern.
Interdendrittisk korrosjon
(interdendritic attack - interdendritischer Angriff m)
En type korrosjon som kan opptre i legeringer i støpt eller svakt bearbeidet tilstand. Angrepet foregår særlig i områder rundt dendrittene eller dendrittkrystallarmene på grunn av at disse områdene består av urenere materiale enn dendrittene (krystallseigring).
Interkrystallinsk brudd
(intercrystalline fracture, intergranular fracture, - interkristalliner Bruch m, Korngrenzenbruch m)
Brudd som følger korngrensene i et materiale.
Interkrystallinsk korrosjon, korngrensekorrosjon
(intercrystalline corrosion, intergranular corrosion - interkristalline Korrosion f, Korrosion f längs der Kristallgrenzen)
Korrosjon i eller tett ved korngrensene i et materiale. Også kalt korngrensekorrosjon.
Interkrystallinske sprekker
(intercrystalline cracks - Risse pl längs der Kristallgrenzen)
Sprekker tett ved korngrensene i et materiale.
Intermediær fase
(intermediate phase - intermediare Phase f)
Fase som inneholder to eller flere komponenter. Komponentenes innbyrdes mengdeforhold kan varieres i begrenset omfang.
Intermetallisk forbindelse
(intermetallic compound - intermetallische Verbindung f)
Kjemisk forbindelse, normalt mellom to eller flere metaller. Er ofte en fase med komponenter i et enkelt støkiometrisk forhold til hverandre.
Internt smøremiddel
(internal lubricant - Gleitmittel n, eingearbeitetes Entformungsmittel n)
I pulvermetallurgien. Smøremiddel som blandes sammen med pulveret for å lette presseoperasjonen ved pressing av pulveremner.
Interstitiell fast løsning
(interstitial solid solution - interstitielle feste Lösung f)
Faste oppløsninger der det ene grunnstoffets atomer tar plass i mellomrommene mellom det andre grunnstoffets atomer.
Intrakrystallinsk brudd
(intracrystalline fracture - intrakristalliner Bruch m)
Se transkrystallinsk brudd.
Invar
(invar - Invar n)
Jern-nikkel-legering (36 % Ni, 63,8 % Fe, 0,2 % C) som har en meget lav varmeutvidelseskoeffisient.
Invers avkjølingskurve
(inverse cooling curve - inverse Abkühlungskurve f)
En type avkjølingskurver som benyttes i kjemisk analyse hvor temperaturen avsettes som ordinat og tiden som trengs for å kjøle like intervaller avsettes som abscisse. Disse kurvene er mer illustrerende, men ikke mer nøyaktige enn direkte avkjølingskurver.
Ion
(ion - Ion m)
Atom eller atomgruppe med elektrisk ladning som opptrer i par.
Ionebinding
(electrostatic bond, ionic bond - Ionenbindung f)
Bindingsform som beror på elektrostatisk tiltrekning mellom motsatt ladede ioner (kfr. ionegitter). Betegnelsen elektrovalens, eller elektrovalentbinding brukes også for å karakterisere denne bindingsformen.
Eksempel på ionebinding er vanlig koksalt, NaCl. Her vil Na som bare har ett elektron i ytterste elektronskall, ha avgitt dette til Cl som mangler ett elektron i det ytterste skall for å få 8, dvs. edelgasskonfigurasjon.
Dette resulterer i at Na får positiv ladning (Na+) og Cl negativ ladning (Cl-) som gjør at betingelsen for ionebinding er tilstede.
Ionegitter
(ionic crystal, ionic lattice - Ionenkristall m)
Krystallstruktur hvor atomene er blitt ionisert på grunn av elektronovergang, slik at noen atomer har fått positiv ladning, mens andre har fått negativ ladning.
Gitteret holdes sammen på grunn av de elektrostatiske kreftene som virker mellom de motsatt ladde ionene. (Eks. natriumklorid.)
Ionemikrosonde
(- - Ionen Mikroanalyse f, Ionmikroprobe f)
Instrument som kombinerer et massespektrometer med et ioneemissjonsmikroskop. Brukes for massespektrometriske analyser av mikrovolum på overflaten av faste stoffer. Overflaten bombarderes av primærioner som forårsaker en fordamping av atomer til ioneform. Sekundærionene akselereres, passerer et magnetfelt og bøyes av i forhold til sitt massetall. Et bilde av elementfordelingen i overflatestrukturen dannes på skjermen til et katodestrålerør. Instrumentet gir opplysninger om konsentrasjon og fordeling av grunnstoffer og analyserer med høy følsomhet også lette grunnstoffer. Metoden gir i tillegg muligheter for følsomme dybdeanalyser ved bortskrelling av atomlag.
Ionisering
(ionization - Ionisation f, Ionisierung f)
Prosess hvor et atom eller en atomgruppe avgir eller opptar ett eller flere elektriske ladninger, slik at atomet eller atomgruppen blir elektrisk ladet og kan lede elektrisk strøm.
Ioniseringspotensial
(ionization potential - Ionisationspotential n, Ionisierungspotential n)
Den energi per masseenhet som skal til for å fjerne et elektron fra et atom, og er numerisk lik det utførte arbeidet, i elektronvolt, for å fjerne elektronet fra atomet.
Iridium
(iridium - Iridium n)
Grunnstoff med kjemisk symbol Ir.
Iridosmine
(- - -)
Iridium-osmium-legering av varierende sammensetning som finnes som små korn i naturen. Ble brukt som spiss på fyllepenner.
Irigering
(ihrigizing - Silizimpregnierung f)
Prosess for impregnering av jern og stål med silisium. Prosessen går ut på å oppvarme metallet til ca. 930-1010 °C i pulverisert silisiumkarbid eller ferrosilisium og klor, slik at et ytre sjikt dannes av silisium som inneholder ca. 14 % Si. Belegget er meget korrosjonsbestandig ved temperaturer opp til 870 °C.
Irr
(aerugo, verdigris - Edelrost m, Grünspan m, Patina f)
Korrosjonsprodukt på kobber som følge av atmosfærisk korrosjon. Basisk kobberkarbonat, med den kjemiske formelen Cu(OH)2CuCO3.
Islandspat
(Iceland spar - durchsichtiger Kalkspat m, isländischer Doppelspat m)
En meget ren transparent form for kalkspat CaCO3. Kalles også dobbeltspat.
Iso hardhetslinjer
(isosceles - ISO-Härtelinien pl)
Linjer opptrukket på overflaten av en gjenstand og som forbinder punkter med samme hardhet.
Iso korrosjondiagram
(iso corrosion diagram - Iso- korrosionsdiagramm n)
Diagram med kurver som hver viser én og samme korrosjonshastighet ved forskjellige konsentrasjoner av løsningen og ved forskjellige temperaturer. For en bestemt type løsning avleses som regel temperaturen langs y-aksen og konsentrasjonen langs x-aksen.
Isolert blikk
(lamina - Plättchen n)
Uttrykket benyttes for det meste om tynne jern- eller stålplater med isolerende belegg til elektriske formål.
Isomere
(isomer - Isomer n)
1) Atomer med samme antall protoner og nøytroner, men i forskjellige energitilstander og derfor med litt forskjellig masse.
2) Betegnelse på kjemiske forbindelser med samme molvekt og bruttoformel, men som har forskjellig struktur og dermed viser innbyrdes forskjell i kjemiske og fysikalske egenskaper.
Isomorf
(isomorphous - isomorph adj.)
Synonym for ‘av samme form’. Brukes om faser med krystallstrukturer av samme type.
Isotachoforese
(isotachophoresis, concentrating electrophoresis - -)
En analytisk elektroforese i et system hvor separasjon av ioner eller ladede partikler i løsning skjer under relativt stor spennings- forskjell i trangboret kolonne av glass eller plast. Det brukes ulike bære-elektrolytter og tilsetninger i de forskjellige deler av systemet. Separasjon av ioner med meget små forskjeller i bevegelighet kan oppnås.
Isoterm gløding
(isothermal annealing - isotherme Glühung f)
Varmebehandlingsmetode som av og til benyttes for stål. Den består i oppvarming til, og full gjennomvarming ved temperatur over omvandlingsområdet. Deretter avkjøles til, og holdes materialet ved en passende temperatur til omvandlingen fra austenitt er fullstendig. Avkjølingen til slutt kan foregå fritt.
Isoterm omvandling
(isothermal transformation - isothermische Umwandlung f)
Faseomvandling som foregår ved konstant temperatur. F.eks. omvandlingen av austenitt til ferritt-perlitt eller en annen ferritt-karbid struktur ved en konstant temperatur mellom A3 og martensittomvandlingstemperaturen.
Praktisk anvendelse: patentering, austempering og isoterm gløding. Se også TTT-diagram.
Isotop
(isotope - Isotope f)
Isotoper av et grunnstoff er karakterisert ved samme atomnummer og har samme antall protoner i kjernen, men forskjellig antall nøytroner og forskjellig massetall.
Isotropisk
(isotropic - isotropisch)
Ensartede egenskaper i alle retninger.
IT-diagram
(- - -)
Se TTT-diagram.
Izod-prøving
(Izod impact test, Izod test - Izod-Probe f)
En slagprøvingsmetode hvor det benyttes et pendelslagverk, og hvor prøvestykkets ene ende spennes fast. Den energi som kreves for å slå av den fri ende angis som mål for slagseigheten.
J-integral
(J-integral - -)
Bruddmekanisk mål for energi tilført materialet rundt sprekkspissen under belastning. Det kritiske J-integralet ved brudd, JIC betraktes som et mål for materialets bruddseighet (s.d.).
Jarositt
(Jarosite - Jarosit m)
Gruppe av kjemiske forbindelser med den generelle formel AFe3(SO4)2(OH)6 hvor ‘A’ kan være Na, K, Rb, NH4Ag, 1/2Pb eller H3O. Forbindelsene er meget stabile, og noen av dem finnes i naturen. H O+- formen kalles ofte karposideritt. Viktig forbindelse som dannes ved rensing under sinkfremstilling.
Jern
(iron - Eisen n)
Jern, grunnstoff (metall) med kjemisk symbol Fe, smeltepunkt 1536 °C og atommasse 55,85. Ca. 5 % av jordskorpen består av jern, i form av oksider, silikater og sulfider. Jern har vært det viktigste redskapsmateriale gjennom mer enn 2000 år, etter hvert også mye brukt i konstruksjon. Jern som lar seg forme plastisk kalles i dag stål. Det viktigste legeringsemnet er karbon, som med innhold på maks. 1 % gir metallet et stort register av egenskaper, spesielt ved varmebehandling. Ved nær metning med karbon (ca. 4 %) dannes støpejern.
Brukes som oksid eller hydrat også som pigment (oker, Falurødt). Jern inngår i fysiologien i form av hemoglobin. Jern hører til tungmetallene, men er ikke giftig.
Jern-karbon-diagram
(iron-carbon diagram - Eisen- Kohlenstoff-Diagramm n)
Diagram med akser i vektprosent, alternativt atomprosent, og temperatur som viser ved hvilken temperaturer og sammensetninger de ulike fasene ferritt, austenitt, sementitt, smelte osv. opptrer ved likevekt. Diagrammet gir også opplysninger som forklarer hva som skjer ved temperaturendring, og endring av karboninnhold.
Jern-konstantan termoelement
(iron constantan couple - Eisen- Konstantan-Element n)
Termoelement som består av jern og konstantan (s.d.). Brukes ved moderate temperaturer. I reduserende atmosfære kan det brukes opptil 980 °C.
Jernglans
(- - -)
Se hematitt.
Jernmalm
(iron ore - Eisenerz n)
Jernmalm er et råstoff som inneholder så stor andel av et eller flere jernmineraler at den kan utnyttes (viktigst Fe3O4 og Fe2O3). Også innhold av andre stoffer som Mn og P er av betydning.
Jernmetallurgi
(ferrous metallurgy - Metallurgie f des Eisens)
Fagområde som omfatter alle sider ved fremstilling og bruk av jern og stål.
Jernoksid
(iron oxide - Eisenoxyd n)
Jern danner tre oksider:
1) Jern(II)-oksid, tidligere kalt ferroksid eller jernoksidull. Det har en sammensetning som ikke svarer nøyaktig til formelen FeO, men ligger vanligvis mellom Fe0,90O og Fe0,95O.
2) Jern(III)-oksid, Fe2O3 tidligere kalt ferrioksid. Det er meget utbredt som
mineral i naturen under navn av hematitt, rødjernstein, jernglans m.m. Viktig også som pigment.
3) Jern(II,III)-oksid, Fe3O4. I naturen forekommer oksidet som mineralet magnetitt eller magnetjernstein, som er et viktig og utbredt jernmineral. Mineralet er sterkt magnetisk og har vært brukt som kompassnål.
Jernsu
(bear - Ofensau f)
Historisk: Fast, jernrik legering med en del kobber og svovel, dannet som uønsket fast stoff ved smelting til halvproduktet skjærstein ved kobbersmelting i eldre tid.
Jernsvamp
(sponge iron - Eisenschwamm m)
Jern fremstillt ved reduksjon i fast fase, slik at man får et svampaktig metall.
Fremstilles i rulleovn med fast brensel (SL-RN (Lurgi) og Krupp) eller i sjakt med gass: (Wiberg, Midrex, Purofer, ICEM og Armco) . HyL-prosessen anvender retorter og naturgass mens Höganäs bruker retorter med kull som brensel. Andre produksjonsmetoder er ved fluidiseringsprosesser. I “jernvinna”, i bruk i fjellområdene i Norge fra ca. 300 f.Kr. oppsto også svampjern, ofte som et stykke med vekt 5 - 18 kg.
Jernverk
(ironwork, steel works - Eisenhüttenwerk n)
Større fabrikkanlegg for fremstilling av jern og stål fra malm eller skrap. Et integrert jernverk kan inneholde alt fra koksovner, masovner for fremstilling av råjern, til stålverk med valseverk osv. Christiania Spigerverk 1925-47 og Norsk Jernverk 1955-89 var våre integrerte jernverk i det 20. århundre.
Jernvinne
(bloomery process (seasonal) - Rennovenverfahren n)
Historisk: Svarer til jernonn. Et ord skapt i Østerdalen for direkte jernfremstilling som attåtnæring og sesongarbeid i fjellbygdene. Foregikk særlig vår og høst frem til 1800-tallet.
Jet tapping
(jet tapping - explosive Abstichlocheröffnung f)
Metode for åpning av ovnstappehull ved bruk av rettet sprengladning.
Jigg
(fixture, jig table - Siebsetzmachine f)
1) Innspenningsverktøy, f.eks. for sveising eller maskinering.
2) I oppredning: Maskin der ulike fraksjoner skilles mekanisk, med bruk av vann eller luft.
Jod
(iodine - Jod n)
Grunnstoff med kjemisk symbol I.
Jominy-prøving
(Jominy testing - Jominy Prüfung f)
Herdbarhetsprøving hvor en standard prøvestav av stål bråkjøles med en vannstråle fra den ene enden. Etter bråkjølingen måles hardheten langs staven. Hardheten som funksjon av avstanden fra den bråkjølte enden gir et mål for stålets herdbarhet.
Jordalkaliene
(alkaline-earths - Erdalkalien pl)
Metallene beryllium, magnesium, kalsium, strontium, barium og radium, 2. hovedgruppe i periodesystemet.
Joule
(joule - Joule n)
Enhet for energi, arbeid og varme i SI- systemet. 1 J = 1 Nm = 1 Ws = 1 kg·m2/s2
= newtonmeter = 107 erg = 0,239 cal.
Kabellegering
(cable jacket alloy, cable sheathing alloy - Kabelmantellegierung f)
En bly-tinn-legering (1-3 % Sn) som benyttes som mantel om ledninger for telefon, telegraf og elektrisk kraftoverføring. Samme legering er også brukt til blyfolie, elektriske kondensatorer og sikringer.
Kadmiering
(cadmium plating - Kadmieren n)
Belegging med metallisk kadmium.
Kadmium
(cadmium - Cadmium n, Kadmium n)
Grunnstoff med kjemisk symbol Cd.
Kadmium kobber
(cadmium copper - Cadmium- Kupferlegierung f, Kadmium- Kupferlegierung f)
En kobberlegering som inneholder fra ca. 0,5 til 1 % Cd og har ca. 50 % høyere strekkfasthet enn ulegert kobber.
Legeringen er mest brukt som hardtrukket tråd for telefon, telegraf og kontaktledninger for trikk og jernbane.
Kald-blåst råjern
(cold-blast pig iron - kalterblasenes Roheisen n)
Råjern produsert uten forvarmet primærluft (blest).
Kaldbearbeiding
(cold working - Kaltbearbeitung f, Kaltverformung f)
Plastisk bearbeiding under rekrystallisasjonstemperaturen, slik at det opptrer en vesentlig økning av materialets fasthet og hardhet. Det kan også opptre synlige strukturelle forandringer, (kornform tvillingdannelse og båndstruktur).
Karakteristisk ved produksjon av mynter, spiker, m.m. Se også deformasjonsherding.
Kaldbøyeprøving
(cold bend testing - Kaltbiegeprüfung f)
Metode for å prøve et materiales duktilitet. Den består i å bøye en stang en spesifisert vinkel ved romtemperatur. Stangen skal bøyes uten å sprekke.
Kaldflyt
(cold laps, crocodile skin surface folding - Runzeln pl, Schlieren pl)
Feil på utstøpte metallblokker. Skyldes for lav støpetemperatur, lav støpehastighet o.l.
Kaldforming
(cold forming - Kaltverformung f)
Kaldbearbeiding (se denne) hvor et plant utgangsmateriale blir formet kaldt til en ønsket form (hulprofil, vinkelstål, m.m.)
Kaldforsinking
(cold galvanizing - Kaltverzinkung f)
Beskyttende sinkbelegg påført i form av sinkstøv utrørt i et egnet løsningsmiddel (f.eks. polystyren) som ved fordampning etterlater en film med sinkinnhold på ca. 95 %. Se også forsinking.
Kaldkammer presstøping
(cold chamber pressure casting - Kaltkammer-Druckgiessen n)
Presstøpemetode hvor metallet smeltes i separat ovnsenhet og øses over i støpemaskinen.
Kaldo-konverter
(- - -)
Roterende liggende konverter med oksygentilførsel gjennom lanse over badet. Godt egnet for tidlig fjerning av fosfor, dernest ble CO-gassen brent til CO2 inne i ovnsrommet. Oppkalt etter prof Kalling og jernverket Domnarvet i 1960-årene.
Kaldpressing
(cold extrusion - Kaltpressen n)
Pressing under materialets rekrystallisasjonstemperatur, oftest ved romtemperaturer.
Kaldrøsting
(- - Kaltröstung f)
Historisk: Røsting av stykkmalm av kobber, som ble antent ved at malmen først ble lagt på ved. Foregikk ofte i store rektangulære groper under åpen himmel. På overflaten ble malmen oksidert til jern- og kobberoksid, og gassen SO2.
Kaldskjørhet
(cold shortness - Kaltbrüchigkeit f)
Manglende duktilitet ved lave temperaturer. Opptrer blant annet ved fosfor i stål.
Kaldsmiing
(cold forging - Kaltschmieden n)
Smiing ved temperaturer under materialets rekrystallisasjonsgrense. Kan også bety smiing ved romtemperatur.
Kaldsprekker
(cold cracking - Kaltbruch m, Kaltriss m, Spannungskaltriss m)
Sprekker som er oppstått ved lave temperaturer på grunn av indre spenninger, f.eks. på grunn av hydrogenutskilling.
Kaldsveising
(cold welding - Kaltschweissen n)
Pressveising som utføres uten forutgående oppvarming av materialet.
Kaldtrekking
(cold drawing - Drahtziehen n)
Trekking av tråd gjennom en dyse ved romtemperatur for å oppnå en tverrsnittsreduksjon. Prosessen gir vanligvis en fin overflate og fine toleranser. Som følge av kaldbearbeidingen øker strekkfasthet og flytegrense.
Kaldvalsing
(cold reduction, cold rolling - Kaltwalzen n)
En valseprosess der emnet som skal bearbeides passerer valsene i kald tilstand. Kaldvalsing medfører som regel en økning av styrke og hardhet hos produktet, gir glatt overflate og presise dimensjoner.
Kalibreringsovn
(calibration furnace - Eichofen m)
Ovn som holdes på et konstant temperaturnivå og derfor kan brukes til korrigering eller kalibrering av f.eks. instrumenter for måling av temperaturer.
Kalium
(potassium - Kalium n)
Metallisk grunnstoff med kjemisk symbol K.
Kalk
(lime - Kalk m)
Kalsiumoksid CaO (ulesket kalk, brent kalk) eller kalsiumhydroksid Ca(OH)2 (lesket kalk, hydratkalk).
Kalkbrenning
(lime burning - Kalkbrennen n)
Prosess for fremstilling av kalk, CaO, ved brenning av kalkstein i kalsineringsovn. Utføres i dag kontinuerlig i sjaktovner eller roterovner fyrt med olje eller gass med lavt CO2 trykk.
Kalkmelk
(milk of lime - Nasskalk m)
En suspensjon av kalsiumhydroksid Ca(OH)2 i vann.
Kalkspat
(calc spar, calcite - Kalkspat m, Kalzit m)
Mineral, (CaCO3). Kalles også kalsitt. Transparente typer av kalkspat kalles islandsspat eller dobbeltspat på grunn av dobbel lysbrytning.
Kalkstein
(limestone - Kalkstein m)
Stein som hovedsakelig består av kalsiumkarbonat CaCO3. Den inneholder også varierende mengder av andre oksider, karbonater, m.m.
Kalkutfellingspunkt
(- - Kalkfällungspunkt m)
Den pH-verdi hos vann hvor kalsiumkarbonatets CaCO3 løslighetsprodukt oppnås. Ved høyere pH-verdier felles kalsium-karbonat ut.
Kalomel
(calomel - Kalomel n)
Klorid av enverdig kvikksølv Hg2Cl2.
Kalomelelektrode
(calomel electrode - Kalomelelektrode f)
Referanseelektrode som består av kvikksølv i kontakt med kvikksølvklorid og kaliumkloridløsning med en viss konsentrasjon, f.eks. 0,1 M, 1 M eller mettet oppløsning.
Kalori (cal)
(calorie - Kalorie f)
Eldre begrep for varmeenergi, definert som den varmen som skal til for å heve
temperaturen av 1 g vann 1 °C. Ved innføring av SI-systemet er kalori erstattet med joule som mål for varmemengde, 1 cal = 4,184 joule.
Kalorimeter
(calorimeter, hydropyrometer - Kalorimeter n)
Apparat for måling av varmemengder. Et hydropyrometer eller kalorimetrisk pyrometer (Regnaults pyrometer, Chateliers pyrometer) er en gammel type kalorimeter.
Kalorimetrisk brennverdi
(calorific value - Brennwert m, absoluter Heizeffekt m)
Antall varmeenheter frembrakt ved fullstendig forbrenning av et brennstoffs enhetsmasse.
Kalorisering
(calorizing - Kalorisierung f)
Handelsnavn på en prosess som utføres for å beskytte overflaten på stål mot oksidasjon ved høyere temperaturer ved å belegge overflaten med aluminium.
Kalsinering
(calcination - Kalzinierung f,)
Oppheting, opprinnelig brukt for kalksteinbrenning, men nå også for oppheting av malmer eller konsentrater for avspalting av karbondioksid eller vann.
Kalsitt
(- - -)
Se kalkspat.
Kalsium
(calcium - Kalzium m)
Kalsium, grunnstoff (metall) med kjemisk symbol Ca, smeltepunkt 842 °C og atommasse 40,08. Ganske utbredt i kalkstein som karbonatet CaCO3 og i silikater. På grunn av sterk reaktivitet og relativt lavt kokepunkt (1500,5 °C) fremstilles kalsium mest som legering. Viktige smelteverksprodukter som bygger på kalsium er kalsiumkarbid CaC2 og - cyanamid CaNCN. Tilhører jordalkaliene,
2. hovedgruppe i periodesystemet.
Kamstål
(deformed bars - Kammstahl m)
Armeringsstål som i valseprosessen er påført kammer i et spesielt mønster.
Kammene bedrer heften mellom stål og betong og tjener også som identifikasjon.
Kanalstål
(channel steel, U-steel - U-Stahl m)
Stålprofil med U-formet tverrsnitt.
Kanners hvitblikk
(Kanner’s tinplate - -)
Hvitblikkvalitet som har et minimum tinnbelegg på 1,40 lb per ‘bace box’ (31360 in2), eller ca. 31,4 g/m2.
Kanonmetall
(Admiralty gun metal - Geschützbronze f)
En kobber-tinn-sink-legering som inne-holder 88 % Cu, 10 % Sn, 2 % Zn. Legeringen kalles i Norsk Standard for bronse.
Kantdislokasjon
(edge dislocation - Stufendislokation f)
Se dislokasjon.
Kanthal
(kanthal alloy - -)
En gruppe legeringer med god oksidasjonsbestandighet. Sammensetning: 25 % Cr, 5 % Al, 3 % Co og resten Fe.
Navnet kommer fra navnet til H. von Kantzow og stedet Halstadhammar.
Kanthal tråd
(kanthal wire - -)
En type motstandstråd av en legering som ikke inneholder nikkel og som benyttes som erstatning for nikkel-krom-jern-legering. Den benyttes for elektriske motstandselementer.
Sammensetningen kan variere innenfor følgende grenser Cu 23-25 %, Co 1,8-3,0 %, Al 5 % og resten Fe.
Kanthvitt
(chill zone - normal ausgebildete Weisserstarke Zone f)
Sone i grått støpejern hvor hvitt støpejern er dannet i kantene på støpegodset hvor avkjølingshastigheten har vært stor.
Kantsår
(undercut - Scharte f)
Sveisefeil som består av en fordypning/ skår langs kantene på sveisestrengen.
Kantvalser
(vertical edging rolls - Vertikal- Stauchwalzen pl)
Valser for å valse kantene på et produkt. De vil oftest være montert vertikalt.
Kaolin
(china clay, kaolin - Kaolin n, Porzellanerde f)
Forvitret feltspat med betegnelsen Al2Si2O5(OH)4. I mildere klimasoner dannes kaolin, som vil være mer eller mindre forurenset av kvarts, feltspat, jernoksid, organiske stoffer etc. I tropiske klimasoner dannes varianter av bauxitt.
Kappeskive
(cut-off wheel, cutting wheel, slitting wheel - Schneidscheibe f)
Tynn skive med karborundum, diamantstøv eller aloksitt.
Kapselmetall
(capsule metal - Kapselmetall n)
Blylegering med omtrent sammensetning 92 % Pb og 8 % Sn, for kapsling av elektriske kabler.
Kapstan
(- - -)
Se trekkhjul.
Karat
(carat - Karat m)
1) Vektenhet ved veiing av edle steiner. Alminnelig, metrisk karat = 0.2 g.
2) Brøkdel for angivelse av rent gull. Rent gull er 24 karat. (En legering på 14 karat gull inneholder 14/24 gull, nå tilsvarende 585 ‰.) Kommer av gresk - karates - kjernen på Johannesbrød-frukten.
Karbid
(carbide - Karbid n)
Forbindelse mellom karbon og metall eller halvmetall. Velkjente karbider er Fe3C - sementitt, andel i stål, SiC - silisiumkarbid, slipemiddel og CaC2 - kalsiumkarbid.
Karbidetsing
(carbide etching - Karbidätzung f)
Metallografisk etsemetode for å identifisere sementitt (jernkarbid).
Karbon
(carbon - Kohlenstoff m)
Karbon, grunnstoff med kjemisk symbol C og atommasse 12,011. Tidligere kalt kullstoff. Inngår i alle organiske forbindelser. Ved forbrenning av kull, koks, trevirke, torv og flytende brennstoff dannes oksidene CO og CO2. Karbon er derfor reduksjonsmiddel i alle karbotermiske prosesser, (dessuten forbrukes anoden av karbon ved aluminium elektrolyse). I masovnen skaper omsetningen også den nødvendige temperaturen, mens tilførsel av elektrisk energi er nødvendig for omsetning i elektro lavsjaktovn. Meget viktig legeringsemne for stål. Ved forbrenning og forråtning av trevirke oppstår CO2, som den grønne delen av naturen gjennom fotosyntesen igjen overfører til bundet karbon.
Karbondioksid CO2
(carbon dioxide - Kohlendioxyd n)
Sluttprodukt ved total forbrenning av karbon, i form av kull, koks, trevirke m.m.
Kan brukes som slukkingsmiddel i brannslukkingsapparater. Karbondioksid er også kjent som kullsyreis. Meget omtalt i sammenheng med drivhuseffekten.
Karbondioksid er er en forutsetning for fotosyntesen, som den grønne delen av naturen baserer seg på.
Karbonekvivalent
(carbon equivalent - Karbonequivalent f)
Empirisk formel som benyttes som styringsverktøy for sveisbarhet.Tar utgangspunkt i karbonets innvirkning på sveisbarheten og veier andre vanlige legeringsemner i forhold til karbon. Den mest vanlige måten å sammenligne disse elementene på er O’Neils formel
CEV = C + Mn/6 + (Cr +Mo + V)/5 +(Ni + Cu)/15.
Mer omfattende er Pcm tallet som benyttes ved lave karboninnhold
Pcm = C + Si/30 + (Mn + Cu + Cr)/20 + Ni/ 60 + Mo/15 + V/10 + 5B.
Karbonmonoksid CO
(carbon monoxide - Kohlenmonoxyd n)
Giftig og luktfri gass som oppstår ved ikke- fullført forbrenning, og som derfor finnes i eksos fra bilmotorer, røykgasser osv.
Mesteparten av reduksjonen i termiske smelteovner utføres av CO som dannes nede i krateret.
Karbonstål
(carbon steel, ordinary steel - Kohlenstoffstahl m)
Stål med egenskaper som hovedsakelig er bestemt av karboninnholdet, uten bevist tilsatte mengder av andre grunnstoffer.
Sammenlign legert stål.
Karbonyl
(carbonyl - Karbonyl n)
Forbindelse mellom metall og karbonmonoksid, f.eks. nikkelkarbonyl Ni(CO)4, jernkarbonyl, molybdenkarbonyl, koboltkarbonyl.
Karbonylprosess
(carbonyl process - Karbonylverfahren n)
Prosess for utvinning og raffinering av enkelte tungmetaller som danner karbonyl med karbonmonoksid.
Karborundum
(- - -)
Se silisiumkarbid.
Karburisering
(carburization, case - Zementierung f)
Tilførsel av karbon til overflaten på stål ved oppvarming i et karbonavgivende medium. Kalles også cementering eller oppkulling. Sjiktet som dannes kalles på engelsk case. Se også settherding.
Karburiseringsmateriale
(carburizing material, pigging back - Kohlungsstoff m)
Materiale som benyttes som karburiseringsmiddel.
Kassegløding
(box annealing, close annealing, pot annealing - Kastenglühung f, Kistenglühung f)
Gløding av stål i en egnet lukket metallbeholder, med eller uten pakningsmateriale, for å nedsette oksidasjonen. Stålet blir vanligvis oppvarmet til en temperatur under sin omvandlingstemperatur, i enkelte tilfeller også over denne, og blir deretter langsomt avkjølt.
Kat(h)arometer
(katharometer - Katharometer m)
Gassanalysator, basert på gassens varmekonduktans.
Katalyse
(catalysis - Katalyse f)
Prosess hvor en reaksjon initieres eller reaksjonshastigheten øker pga. et tilsatt stoff, katalysator, som ikke deltar i reaksjonen.
Kation
(cation - Kation n)
Et positivt ladet ion i en elektrolytt. Det vandrer mot katoden under påvirkning av en elektrisk spenningsgradient.
Katode
(cathode - Katode f)
En elektrode hvor det foregår en reduksjonsprosess. I en elektrolytisk celle er katoden den negative pol hvor reduksjonsprosessen foregår. I korrosjons- prosesser er katoden som regel det området som ikke angripes. Typiske katodiske prosesser: Avladning av kationer, reduksjon av oksygen eller andre reduserbare bestanddeler av oppløsningen fra et høyere til et lavere valenstrinn. Ved elektrolyse av saltoppløsninger felles metaller ut eller det frigjøres hydrogen ved katoden.
Katodekasse
(potshell - -)
Kasse av stål som omgir den ildfaste foring i ovner for smelte-elektrolyse.
Katodekobber
(electrolytic copper, cathode copper - Elektrolytkupfer n)
Kobber fremstilt ved katodisk utfelling fra kobberholdig elektrolytt. Katodekobber er renere enn andre former for råkobber (s.d.).
Katodekorrosjon
(cathodic corrosion - Kathodenkorrosion f)
Korrosjon som opptrer på katoden som følge av miljøforandringer ved katodeflaten forårsaket av strømgjennomgangen.
Katodisk beskyttelse
(cathodic protection - katodischer Schutz m)
Beskyttelse av et metall mot korrosjon ved at det gjøres katodisk, enten ved bruk av offeranode eller ved påtrykt spenning.
Katodisk kontroll
(cathodic control - kathodische Kontrolle f)
Begrensning av korrosjonshastigheten ved katodisk polarisasjon. Ved katodisk kontroll er polarisasjonen betydelig større ved katoden enn ved anoden.
Katodisk polarisasjon
(cathodic polarization - kathodische Polarisierung f)
Den del av polarisasjonen (overspenningen) som opptrer ved katoden i en elektrolytisk celle.
Katolytt
(catholyte - Katholyt m)
Elektrolytt ved overflaten av katoden. Se også anolytt.
Kaustisk
(caustic - ätzend adj, kaustisch adj.)
Etsende, bitende. Blir brukt som betegnelse for skarpe, brennende, etsende alkaliske forbindelser, f.eks. kaustisk soda, NaOH.
Kavitasjonsangrep
(cavitation attack - Kavitationsangriff m)
Angrep på et materiale i forbindelse med kavitasjon. Det finnes to typer kavitasjonsangrep: kavitasjonserosjon og kavitasjonskorrosjon.
Kavitasjonserosjon
(cavitation erosion - Kavitationserosion f)
Kavitasjonsangrep hvor angrepet er bare av mekanisk natur.
Kavitasjonskorrosjon
(cavitation corrosion, impingement attack - Kavitationskorrosion f)
Kvatitasjonsangrep hvor angrepet samtidig består av korrosjon og kavitasjonserosjon.
Keeps hardhetsprøving
(Keep’s hardness test - -)
Hardhetsprøving som består i at en standardisert ståldor blir presset med en bestemt kraft og et bestemt omdreiningstall mot materialet som skal prøves. Resultatet blir automatisk notert på et diagram. En annen type prøvingsmetode består i at et verktøy med 100 små pyramidepunkter blir holdt mot et polert prøvestykke og en vekt på 25 lb faller på verktøyet fra bestemt høyde. Antall merker i prøvestykket telles og er et uttrykk for hardheten.
Keeps krympeprøving
(Keep’s shrinkage test - -)
Prøving som består i å støpe en prøvestav, 12 tommer lang og med firkantet tverrsnitt 1/2" x 1/2" mellom bakker av støpejern.
Krympningen måles ved hjelp av en konisk stållære.
Keisertinn
(kaiserzinn - Kaiserzinn n)
Legering på tinnbasis med ca. 93 % Sn, 5,5 % Sb og 1,5 % Cu.
Kellers reagens
(Keller’s reagent - -)
Etsemiddel for aluminium og aluminiumlegeringer.
Kelvin
(kelvin - Kelvin n)
Enhet for temperatur i den termodynamiske skala. En av grunnenhetene i SI-systemet.
T = t + 273,15
hvor T er temperatur i kelvin, t er den samme temperatur i °C. Symbol K.
Kennedys ekstensometer
(Kennedy’s extension meter - -)
Instrument hvor spenningstøyningsdiagrammet opptegnes på en røykbelagt glassplate.
Keramer
(ceramics - Keramische Materialien pl, Keramik n)
Uorganiske materialer som kan formes ved romtemperatur og brennes ved høyere temperatur for å oppnå et holdbart ev. et ildfast produkt. I moderne språkbruk inkluderer termen oksider, karbider, borider og nitrider av metaller i tillegg til silikater.
Keramiske produkter er generelt sprø med lav seighet, men høy trykkstyrke. I daglig bruk finner man keramikk (steingods og steintøy) og det hvite, tettbrente porselen. Ordet kommer av gresk keramos = leire.
Kermet
(kermet - -)
Kobber-blybasert lagermetall som benyttes for lagre i flymotorer m.m. Sammensetning er Pb fra 33 til 37 %, Fe 0,8 %, Ni (eller Ag) 2% og resten kobber.
Kesternich-skap
(Kesternich chamber - Kesternich-Gerät n)
Skap for korrosjonsprøving hvor prøvelegemet eksponeres ved forhøyet temperatur i en fuktig atmosfære som inneholder svoveldioksid og karbondioksid. Eksponeringen avbrytes med visse intervall slik at prøvelegemet får tørke.
Kileprøve
(wedge test piece - Keilprobe f)
Kileformet prøve som støpes i sand og benyttes til å bedømme kanthvitt- tendensen. Se også kanthvitt.
Kilsveis
(fillet weld - Keilnahtschweissen n)
Sveis med tilnærmet triangelformet tverrsnitt som binder sammen to flater i tilnærmet rett vinkel.
Kim
(nucleus - Keim m, Kristallisationskeim m)
Den første strukturmessig bestemte partikkel av en ny fase eller struktur som er i ferd med å dannes. Betegnelsen brukes særlig ved størkning, rekrystallisasjon og omvandlinger i fast fase.
Kimdanner
(precipitant, precipitating agent, seed charge - Fällmittel n, Niederschlagmittel n) Materiale som tilsettes en oppløsning og danner startgrunnlag (kim) for krystalloppbygningen (krystallutfelling).
Kinematisk viskositet
(kinematic viscosity - kinematische Viskosität f)
Forholdet mellom en væskes viskositet og dens densitet. Kinematisk viskositet måles i SI-systemet i m2/s.
Kineserskrift
(chinese script - chinesische Schrift f)
Spesiell strukturbestanddel som er typisk for støpte aluminiumlegeringer med bestemte mengder jern og silisium. En lignende struktur finnes også i magnesiumlegeringer som inneholder silisium.
Kinetisk energi
(kinetic energy - kinetische Energie f)
Den del av et legemes totale energi som skyldes dets bevegelse.
Kirch-prøving
(Kirch test - -)
Hardhetsprøving hvor man måler kraften som trengs for å presse et stålstempel med 5 mm diameter en dybde på 0,1 mm inn i et prøvelegeme.
Kirchhoffs lov
(Kirchoff s law - Kirchoffsches Gesetz n)
1) Lov som sier at for stråling med samme temperatur er emisjonsevnen dividert med adsorpsjonsevnen den samme for alle legemer og lik emisjonsevnen til et absolutt svart legeme.
2) Lov basert på Ohms lov og som sier at i en komplett strømkrets må den algebraiske sum av størrelsene IR for de enkelte deler av strømkretsen være lik strømkretsenes elektromotoriske kraft.
Kirkendall-effekten
(Kirkendall effect - Kirkendallscher Effekt m)
Diffusjonsfenomen hvor grensen mellom to ulike legeringer forskyves pga forskjell i diffusjonshastigheten.
Kisavbrann
(blue billy, calcined pyrites, purple ore - Kiesabbrand m, Purpurerz n)
Røstet kiskonsentrat med stor andel rødt Fe2O3.
Kiselgur
(infusorial earth, diatomaceous earth, diatomite, kieselguhr - Infusorienerde f, Kieselgur m)
Sedimentær jordart som består av skall av kiselalger. Kiselgur er meget lett og porøs og kan brukes som isolasjonsmateriale i ovner.
Kiselsyre
(- - -)
Se silisiumdioksid.
Kjelestål
(boiler steel - Kesselstahl n)
Stålkvalitet egnet for bruk i dampkjeler.
Kjemisk plettering
(electroless plating - chemische Plattierung f, Chemoplastik f)
1) Metallbelegging av gjenstander uten tilførsel av strøm fra ytre strømkilder. Beleggingen kan skje ved at gjenstandene anbringes i en elektrolytt inneholdende salt av et edlere (mer elektropositivt) metall. Det edlere metall kan da utfelles samtidig med at (det uedlere) metall fra gjenstandene løses. Mye brukt er f.eks. tinnbelegging på gjenstander av stål. Ved tilsetninger av kompleksdannende midler til elektrolytten kan i visse tilfelle utfelling skje på gjenstander av edlere metall, som f.eks. ved fortinning av kobber i nærvær av cyanid.
2) Kontaktplettering. Kontaktplettering skjer ved at metall utfelles fra elektrolytt på en gjenstand samtidig med at denne gjenstand har metallisk kontakt med et annet, uedlere metall som da går i oppløsning. F.eks. kan en belegge stål med tinn ved at stål anbringes i et tinnbad og et stykke sink eller aluminium samtidig settes i metallisk kontakt med stålet.
3) Katalytisk plettering, idet elektrolytten inneholder et reduksjonsmiddel og oppløst metall reduseres selektivt ut på den gjenstand som skal belegges. Meget brukt er f.eks. fornikling i nikkeloppløsning tilsatt hypofosfitt som reduksjonsmiddel:
Ni+ + H PO - + H O Ni + H PO - + 2H+.
Kjemisk korrosjon
(chemical corrosion - chemische Korrosion f)
Korrosjon i tørre gasser eller vannfrie organiske væsker uten påvirkning av elektrisk strøm.
Kjemisk oksygenfjerner
(oxygen scavenger - chemischer Sauerstoffentferner m)
Stoff som tilsettes vann for å fjerne oksygen som er løst i vannet. Eksempel: hydrasin og natriumsulfid.
Kjemisk reaksjonsbelegg
(chemical conversion coating - chemischer Umwandlungsüberzug m)
Beskyttende eller dekorativt belegg som dannes ved kjemisk reaksjon mellom et metall og et egnet medium (anodisering, fosfatering, kromatering, metallfarging etc.).
Kjemisk stripping
(chemical stripping, solution stripping - chemische Entplattierung f)
Fjerning av metallbelegg ved hjelp av kjemikalier, f.eks. ved oppløsning i syrer. Se også beising.
Kjemisk utfelling
(chemical deposition - Chemische Abscheidung f)
Utfelling av stoff fra en oppløsning ved tilførsel av et annet stoff. Eksempler er utfelling av kobber fra en oppløsning med Cu++ -ioner ved tilsats av jern, og dessuten tallrike reaksjoner som utnyttes ved tradisjonell kjemisk analyse (såkalte gravimetriske metoder). Dannelsen av myrmalm ute i naturen og nyrestein i menneskekroppen er eksempler på kjemisk utfelling.
Kjerne
(core - Kern m)
Uttrykket kan f.eks. stå for:
1) Den indre delen av et settherdet produkt som ikke er tilført karbon eller nitrogen under prosessen. Vanligvis vesentlig bløtere enn settherdingssjiktet.
2) Den delen av en støpeform som er fremstilt ved såkalt utkjerning for å danne utsparing(er) i støpegodset.
Kjernebindemiddel
(core binder - Kernbindemittel n)
Bindemiddel som tilsettes kjernesand for å gi kjernen tilstrekkelig styrke.
Kjernedekkmiddel
(- - -)
Se kjernesverte.
Kjernekasse
(core box - Kernkasten m)
Modellutstyr som benyttes for fremstilling av kjerner.
Kjernemal, kjernelære
(core setting fixture - Kerneinlegelehre f)
Anordning som gjør det mulig å kontrollere plasseringen av kjernen i formen.
Kjernerøsting
(kernel roasting - Kernröstung f)
Historisk: Oppheting av sulfidisk stykkmalm med kobber gir en kobber og svovelrik kjerne og et jernoksidrikt skall, kalt skrov. Slikt skrov ble fjernet mekanisk. I bruk bl.a. i Folldal på 1800-tallet.
Kjernesand
(core sand - Kernsand m)
Sand som er spesielt blandet for fremstilling av kjerner.
Kjerneskyting
(core shooting - einen Kern schiessen)
Skyting og komprimering av kjernesanden i en kjernekasse ved hjelp av komprimert luft.
Kjernestabel, kjernestøtte
(chaplet, stud - Kernstütze f)
Støtte som holder kjernen på plass i sandformen.
Kjernesverte
(core dressing - -)
Løsning som påføres tørkede kjerner som beskyttelse mot smeltet metall og for å gi en fin overflate på støpegodset.
Kjernetrekk, kjernesleide
(drawback - Kern und Formteilzugelement n)
Føring for trekking av kjerne eller del av kjerne.
Kjerneutviser
(coreprint - Kernmarke f)
Den delen av støpemodellen som gir anlegg for kjernen i formen.
Kjerv
(stress raiser, notch - Kerb m, Kerbe f)
1) Overflatefeil som f.eks. sprekker og skarpe overganger på et arbeidsstykke som fører til lokale spenningskonsentrasjoner. Se også spenningskonsentrasjon.
Kjervfaktor
(notch fatigue factor - Kerbermüdungsfaktor m)
Forholdet mellom utmattingsfastheten for en prøve uten kjerv og utmattingsfastheten for tilsvarende prøve med kjerv.
Kjervfølsomhet
(notch sensitivity - Kerbempfindlichkeit f)
Et materiales følsomhet for kjervvirkninger. Dette uttrykkes ved en kjervfølsomhetsfaktor n som angir hvor stor del av den teoretiske spenningsstigningen som bidrar til å nedsette utmattingsfastheten:
n 1
1
hvor er kjervfaktoren og er formfaktoren.
Kjølekokille
(surface chill - Ausenkokille f)
Metallisk kjølelegeme i en sandform som gir en rask, lokal avkjøling. Ordet kjølejern brukes også om samme begrep.
Kjølesprekker
(fire cracking, chill crack - Rekristallisationsriss m)
Uttrykket brukes om sprekker som kan oppstå i metalliske materialer ved nedkjøling fra høye temperaturer.
Klassifikasjon
(classification - Klassieren n)
I videste betydning sortering. For kornformede materialer betyr klassifikasjon inndeling i fraksjoner etter kornstørrelse. Kan utføres ved sikting eller våtmekaniske prosesser (settling, hydrosyklon m.m.).
Klimaskap
(weatherometer - Bewitterungsprüfapparat m, Klimaprüfschrank m)
Prøvingsutstyr hvor prøvelegemet etter et fastlagt skjema utsettes for fuktighet, varme, lysbestråling, tørking m.m. Klimaskap anvendes fortrinnsvis for akselerert prøving.
Klinking
(riveting - Nieten n)
Sammenføyning ved hjelp av nagler som deformeres mekanisk og derved gir fast forbindelse. Brukes ofte sammen med liming.
Klippestempel
(piercer, punch, stamp - Lochstempel m)
Verktøy som benyttes for klipping av hull i metallplater.
Klokke
(bell - Gichtverschluss m, Haube f)
Slusearrangement for innføring av beskikning på toppen av en sjaktovn, uten at gass slipper ut i luften. Består gjerne av to klokkeformede ventiler under hverandre.
Klokkemessing
(clock brass - Uhrenmessing n)
Messing som inneholder 65 % Cu, 35 % Zn og er tilsatt 1 % Pb Den brukes i urindustrien til f.eks. små tannhjul. Blytilsetningen forbedrer legeringens maskinerings- egenskaper (fresing, dreiing) uten å svekke legeringens mekaniske egenskaper.
Klokkemetall
(bell metal - Glockenmetall n, Glockenspeise f)
En kobber-tinn-legering som inneholder 20 til 25 % Sn, og som opprinnelig ble benyttet til klokker. Den har siden funnet en mer utvidet anvendelse som lagerbronse.
Klokkeovn
(bell furnace - Haubenofen m)
Ovn for varmebehandling av materialer hvor en gasstett klokke senkes over materialene.
Klor
(chlorine - Chlor n)
Grunnstoff med kjemisk symbol Cl. Gul, giftig gass ved vanlige temperaturer Cl2.
Klorering
(chlorination - Chlorierung f)
Behandling av malm, metallholdige mellomprodukter, metaller eller legeringer med gassformig klor eller klorider for å fremstille klorider eller for å oppnå raffinering.
Klumpfot
(butt-swell - Klumpfuss m)
Konvekst område i rotenden av DC-støpt valseblokk i aluminium, forårsaket av at støpeformen er utbuet for å kompensere for krymping ved normale støpehastigheter.
Kløvning
(cleavage - Spalten n)
Sprekkdannelse eller brudd som følger bestemte krystallografiske plan (transkrystallinsk).
Kløvningsfasthet
(disruptive strength - Zerreissfestigkeit f)
Fasthet mot kløvning. I følge eldre teorier er fastheten mot kløvning bare bestemt av hovedspenningen og uavhengig av skjærspenningene. Hvis et metall derfor utsettes for like store strekkspenninger i tre retninger, vil skjærspenningene bli null, og den bruddfastheten som måles være lik kløvningsfastheten. Undersøkelser har imidlertid vist at kløvningsbrudd som oppstår i metaller er avhengig av skjærspenningene.
Kløvsprekking
(alligatoring, fishmouthing - Längsabblätterung f)
Langsgående sprekking av plateemner i et plan parallelt med den valsede overflate. Kalles også laminering, s. d.
Knametall
(wrought metal - bearbeitetes Metall n)
Produkt fremstilt ved plastiske bearbeidingsprosesser. Benyttes for å skille slike produkter fra støpte.
Knappenålshull, småporøsitet i støpegods
(pinhole porosity - Nadelstichporosität f)
Små hulrom i et støpestykke forårsaket enten av gassutvikling eller kontraksjon.
Knastsveising
(projection welding - Buckelschweissen n, Worzenschweissen n)
Sveiseprosess som er utviklet fra punktsveising. Den ene av delene som skal sveises behandles i en presse slik at den får en del ‘vorter’ på sveisestedet.
Selve sveiseoperasjonen er den samme som for punktsveising, men elektrodene og strømstyrken må være større.
Knekking
(bending, buckling - Knicken n, Ausbuckelung f)
1) En form for kaldforming av materialer med spesialverktøy.
2) Utøying av plate/stav under innvirkning av trykkraft.
Knoop hardhetsprøving
(Knoop hardness test - -)
Hardhetsprøving for bestemmelse av hardheten av de individuelle mikrobestanddeler i en legering. Prøvingen ligner på vickers hardhetsprøving, men bruker et inntrengningslegeme av diamant med rombisk form.
Knuser
(crusher - Brecher m)
Maskin som knuser grovere gods ned til finere fraksjoner. Knusearbeidet skjer som regel mellom en fast og en bevegelig kjeft av seigt, slitesterkt stål.
Koagulering
(coagulation - Koagulierung f)
Prosess som innebærer sammenklumpning av kolloidpartikler.
Koalesens
(coalescence - Verwachsung f, Zusammenballung f)
Korn- eller partikkelvekst ved at store partikler vokser på bekostning av små.
Koalesert kobber
(coalesced copper - Koalesziertes Elektrolytkupfer n)
Oksygenfattig kobber laget av elektrolyttkobber etter pressing og varmebehandling i reduserende gass med påfølgende ekstrudering.
Kobber
(copper - Kupfer n)
Kobber, grunnstoff (metall) med kjemisk symbol Cu, smeltepunkt 1083 °C og
atommasse 63,55. Vårt eldste bruksmetall. Mange steder var det en “kobberalder” før bronsealderen., trolig basert på forekomster av gedigent metall, oksid eller sulfid. I Norge kjenner vi bare utvinning fra kobberkis CuFeS2 fra 1500-tallet, med en teknikk som ble utviklet på Kontinentet. Etter nedlegging av smeltehytta i Sulitjelma i midten av 1970- tallet var det slutt på utvinning ved smelting av malm fra lokale forekomster.
Kobber-konstantan termoelement 1505 (copper-constantan couple - Kupfer- Konstantan-Termoelement n) Termoelement som består av kobber og konstantan. Bruken er begrenset til måling av temperaturer under ca. 315 °C.
Kobber-sink knalegering, smimessing
(forging brass - Schmiedemessing n)
Messing som inneholder fra 56 til 90 % Cu og resten Zn. Det kan også forekommer små mengder andre grunnstoffer, f.eks. Al, As, Fe, Mn, Pb og Sn.
Kobberbelagt stål
(copper-clad steel - verkupferter Stahl m)
Produkt fremstilt ved å belegge stål elektrolytisk med kobber, hvoretter materialet blir oppvarmet til valsetemperatur og metallene valses sammen.
Kobberekvivalent
(copper equivalent, equivalence factor - Kupferäquivalent n)
For visse materialer som er elektrisk ledende f.eks. aluminium, betegner kobberekvivalenten det tverrsnitt en kobberleder må ha for at likestrømsresistansen ved +20 °C skal være den samme for de to lederne.
Kobberkis
(copper pyrite, chalcopyrite, yellow copper ore - Chalkopyrit m, Kupferpyrit m, Kupferkies m)
Mineralet CuFeS2, det viktigste kobbermineralet.
Kobberlegeringer
(copper-base alloys - Kupferlegierungen pl)
Legeringer med kobber som hovedelement.
Kobbermatte
(- - -)
Se skjærstein.
Kobberrik skjærsten eller matte
(white matte (white metal) - weisser Kupferstein m)
Smelte med ca. 77 % kobber dannet under siste stadium av bessemering av kobberskjærsten.
Kobbersulfatprøve
(copper sulfate test - Kupfersulfatprobe f)
Prøve som går ut på å undersøke eventuelle tykkelsesavvik i sinkbelegg på galvanisert jern og stål.
Kobolt
(cobalt - Kobalt m)
Metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Co.
Koersitivkraft
(coercive force - Koerzitivfeld n, Koerzitivkraft f)
Den magnetiske feltstyrke som må anvendes i motsatt retning av den tidligere magnetiserende feltstyrke for å fjerne restmagnetismen. Mål for styrken av permanentmagneter.
Koherent
(coherent - kohärent)
Sammenhengende. Koherens ved begynnende utskilling i fast fase, spesielt i metaller opptrer i visse tilfeller som et overgangsstadium der grunnmassens atomavstander bibeholdes i områder som senere danner den nye fase.
Kohesjonsfasthet, teknisk kohesjonsfasthet
(cohesive strength - Kohäsionsfestigkeit f)
Fasthet mot brudd som ikke er forbundet med noen form for plastisk deformasjon, hvor altså partikler eller atomer trekkes rett fra hverandre.
Kokille
(chill, chill mould, ingot mould - Gusschale f, Kokille f)
Fast metallform for utstøping av metall.
Kokilledekkmiddel
(mould wash - Kokillenanstrich m)
Oppslammede ildfaste materialer eller lakk brukt til å bestryke den indre overflate i en kokille eller støpeform for å unngå fastbrenning av emne.
Kokillegods
(chill casting - Kokillenguss m)
Støpegods utstøpt i metallform.
Kokilleprøve
(chill test piece (UK) - Abschreckprobe f)
Støperiteknisk: Utstøping av støpejernprøve mot stålplate for bestemmelse av hvitdybde (s.d.).
Kokillestøping
(gravity die casting - Schwerkraftdruckguss m)
Støping i metalliske former.
Kokillestøpt råjern
(chill cast pig iron - Roheisen n im Kokillenguss)
Råjern som er utstøpt i metallform (kokille). Ved bruk av støpemaskin brukes betegnelsen maskinstøpt råjern.
Kokillestøpt støpejern
(chilled cast iron - Hartguss m, Kokillengus m, Schalenhartguss m)
Støpejern støpt i kokille.
Koks
(coke - Koks m)
Koks fremkommer ved oppvarming av kull med avdriving av de flyktige bestanddelene. Oppvarmingen foregår vanligvis i retorter uten lufttilgang (tørrdestillasjon). Fremstilles også fra olje og kalles da petrolkoks.
Koksbatteri
(battery of coke ovens - Koksofengruppe f)
Brukes for fremstilling av koks. Vanligvis en høy beholder av ildfast materiale, bygget i seksjoner. Den består av et kokskammer og to forbrenningskammer som produserer koks ved forkoksing (karbonisering) av kull.
Koksgrus
(coke breeze - Brise f, Kleinkoks m)
Frasiktet koks eller småfallen koks. Mye brukt som reduksjonsmiddel i ferrolegeringsindustrien.
Koksovngass
(coke-oven-gas - Kokereigas n, Koksofengas n)
Gass som dannes ved forkoksing av kull med høyt innhold av hydrokarboner (metan, etan osv.), CO, H2 osv.
Kollergang
(pan mill - Kollergang m )
Maskin for knusing og blanding av sand med tromler og tallerkener hvor en av delene beveger seg.
Kolloid
(colloid - Kolloid n)
Små, faste partikler 0,1-500 m (noen ganger brukes grensene 1-100 m) oppslemmet eller suspendert i løsningsmiddel. Kolloidale løsninger virker gjennomsiktige, og er en mellomting mellom ren løsning og suspensjon. I kolloidale systemer med vann som dispersjonsmiddel skilles det mellom hydrofobe kolloider som viser liten tendens til å binde vann og hydrofile kolloider som er vannbindende. Et stoffs kolloidale tilstand bringes til opphør ved koagulering (s.d.) eller felling, f.eks. ved oppvarming eller tilsetning av elektrolytt. Lyofile kolloider er løsemiddeltiltrekkende og lyofobe kolloider er løsemiddelfrastøtende.
Kommunikasjonsporøsitet
(intercommunication porosity - Verbundporösität f)
I pulvermetallurgien: Porøsitet i en sintret del hvor porene med hensikt er forbundne slik at en væske kan gå fra pore til pore helt igjennom delen.
Kompleksforbindelse
(complex - Komplexverbindung f)
Kjemisk forbindelse hvor ett eller flere kompleksioner inngår.
Kompleksion
(complex ion - Komplexion n)
Ion som består av flere enn ett atom, og hvor minst ett av atomene er et metall.
Komponent
(component - Bestandteil m)
Bestanddel i en hvilken som helst blanding. Brukes spesielt som begrep i faseloven, s.d.
Komponenter (i termodynamikken)
(components - Komponenten f.pl)
I termodynamikken det minste antall kjemiske stoffer eller metaller som er nødvendig for å beskrive det aktuelle system.
Kompositter, komposittmaterialer
(composites - Verbundwerkstoff n)
Materialer, hvis struktur er oppbygd av faser fra forskjellige utgangsmaterialer, f.eks. fiberforsterkete metaller og plaster, hardmetaller og cermets.
Kompoundmateriale
(bonded metals, clad metals, plymetals - Plattiertes Metal n)
Produkt, oftest plater og rør, lagvis sammensatt av forskjellige materialer ved hjelp av f.eks. eksplosjonssveising og valsing. Typisk eksempel på kompoundmateriale er plater av ulegert stål belagt med en tynnere rustfri plate, slik at høy fasthet og god korrosjonsbestandighet kombineres.
Kompresjonsgrad
(compression ratio - Füllfaktor m, Kompressionverhältnis n, Verdichtungsgrad m)
I pulvermetallurgien: Forholdet mellom volumet av det løse pulveret og volumet av emnet som er laget av dette, ved anvendelse av et spesielt trykk i en spesiell pressform ved en bestemt sammentrykningshastighet.
Kompresjonsmodul
(bulk modulus, modulus of volume elasticity - Elastisitätsmodul m für Druck)
Forholdet mellom spenning og kompresjon ved trykkpåkjenning.
Kompresjonsprøving, (stukeprøving)
(compression testing - Druckprüfung f)
Trykkbelastning av et prøvelegeme aksielt til brudd, for å bestemme en eller flere av de mekaniske fasthetsegenskapene som er spesifisert for materialet.
Kompressibilitet
(compressibility curve - Pressdichte - Pressdruckkurve f, Verpressbarkeitskurve f)
Brukes for å angi hvor lett en gass eller væske lar seg trykke sammen (komprimere). Kompressibilitet vil si forholdet mellom volumminskingen per volumenhet, dV/V, og den tilsvarende trykkøkning, dp.
Kondensatorfolie
(condenser foil - Kondensatorenfolie f)
Tynn metallfolie, oftest av aluminium. Brukes innen elektronikken.
Konduktans, ledningsevne
(conductance - Leitwert m)
Konduktans er et mål for et legemes elektriske ledningsevne. Enhet for konduktans er siemens, S. S = 1/
Konduktivitet, spesifikk ledningsevne
(conductivity - Leitfähigkeit f)
En leders ledningsevne når lengden er 1 m og tverrsnitt er 1 m2. Enheten er S/m (siemens per meter).
Kongevann
(aqua regia - Goldscheidewasser n, Königswasser n)
Blanding av konsentrert salpetersyre og saltsyre i forholdet 1 til 3. I denne væsken går edelmetallene i oppløsning som klorider.
Kongruent omvandling
(congruent transformation - kongruenter Übergang m)
Omvandling av en fast fase i to- eller flerkomponentsystem til en fast fase av annen krystallstruktur, men uten endring av sammensetningen. Tilsvarende omvandlinger flytende/fast og fast/ flytende kalles kongruent krystallisasjon, respektive smelting.
Konjungert løsning
(conjugate solution - konjugierte Lösung f)
To løsninger som er i likevekt ved en gitt temperatur, og slik at en forandring i temperaturen resulterer i forandring i sammensetningene og de relative mengdene av løsningene. Uttrykket benyttes vanligvis om to ublandbare væsker, men kan også brukes om to ublandbare faste løsninger, f.eks. de separate bestanddeler av et eutektikum.
Konknuser
(gyratory crusher, rotary crusher - Kreiselbrecher f)
Maskin som knuser stein mellom to vertikale konuser, en fastmontert hul kon og en som beveger seg eksentrisk inne i denne.
Konsentrasjon, konsentrering
(concentration - Konzentration f)
Sammensetning av en løsning uttrykkes ved konsentrasjon. Den angir mengden av løst stoff i en bestemt mengde løsningmiddel eller løsning. Mengdene kan måles i masse eller volum, og massen kan uttrykkes i gram, mol eller gramekvivalenter.
Konsentrasjonscelle
(concentration cell - Konzentrationselement n)
Galvanisk celle hvor elektrodene består av samme materiale, men hvor konsentrasjonen av stoffene som deltar i elektrodereaksjonene er forskjellige ved de to elektrodene.
Konsentrasjonsoverspenning
(concentration overpotential, concentration overvoltage - Konzentrationsüberspannung f)
Overspenning som betinges av opptredende konsentrasjonsforskjell mellom elektrolyttsjiktet nærmest elektrodeoverflaten og elektrolyttens hovedmasse ved strømgjennomgang.
Også kalt konsentrasjonspolarisasjon.
Konstantan
(constantan - Konstantan n)
Nikkel-kobber-legering som inneholder 40
% Ni og 60 % Cu. Den benyttes for motstandsviklinger og i en viss utstrekning for termoelementer.
Konstantlast prøve
(constant-load-test - Festlastprobe f)
Bruddprøvingsmetode eller mekanisk prøvingsmetode hvor prøvestaven utsettes for en konstant (død) last. F.eks. sigeprøving.
Konstruksjonsstål
(engineering alloy, structural steel - Baustahl m)
Stålmaterialer for konstruksjonsformål i varmformet, kaldformet, eventuelt også glødet eller varmebehandlet tilstand.
Anvendelsen bygger på materialets fasthetsegenskaper ved omgivelsestemperatur. Konstruksjonsstål omfatter både de som er egnet for smeltesveising, og de som ikke er avpasset for denne forbindelsesmetode.
Kontaktbelegging
(contact plating - Kontaktplattierung f)
Se metallbelegg.
Kontaktfortinning
(contact tin plating - Kontaktverzinnung f)
Fortinningsmetode som kan brukes for å tinnbelegge gjenstander av bl.a. støpejern eller kobberlegeringer. Gjenstanden i kontakt med aluminium, dyppes i et varmt, alkalisk tinnbad. Tinn utfelles på gjenstanden samtidig som aluminium løses.
Kontaktpotensial
(contact potential - Kontaktpotential n)
Den elektriske spenningen som opptrer når to kjemisk eller metallurgisk sett forskjellige elektriske ledere eller halvledere kommer i kontakt med hverandre. Kontaktpotensial skyldes at den midlere frigjøringsenergien for ledningselektronene varierer fra stoff til stoff.
Kontinuerlig elektrode
(continuous electrode - Dauerelektrode f)
Elektrodetype for elektriske smelteovner og elektrolyseovner hvor elektroden brennes i selve ovnen under. Elektroden er omgitt av en metallmantel og forlenges etterhvert som den brennes ved etterfylling av rå ubrent elektrodemasse. Se også søderbergelektrode.
Kontinuerlig støping
(continuous casting - kontinuierliches Giessen n)
Støpemetode hvor det støpte emnet størkner og føres ut kontinuerlig etter hvert som nytt metall fylles i formen. For stål, se strengstøping.
Kontraksjon
(reduction in area (UK), area reduction (US) - Einschnürung f)
Lokal reduksjon av tverrsnittet på en strekkstav ved det senere bruddsted. Tallmessig den prosentvise reduksjon av tverrsnitt hos en strekkstav, beregnet på basis av tverrsnittet ved bruddet. Vanligvis brukt som et formbarhetskriterium.
Kontrollert atmosfære
(controlled atmosphere, prepared atmosphere - präparierte Atmosphäre f)
Uttrykk for den atmosfæren som omgir et metall ved varmebehandling. Hensikten med å bruke kontrollert atmosfære (koksovngass, naturgass, nitrogen, butan, argon, propan) kan være å hindre oksidasjon, redusere uønskede overflatevirkninger, eller sette i gang ønskede virkninger (nitrering og karbonitrering).
Kontrollert avkjøling
(controlled cooling - gesteuerte Kühlung f)
Prosess hvor avkjølingen fra en høy temperatur styres på en bestemt måte.
Hensikten er å unngå uønskede strukturendringer eller å frembringe bestemte egenskaper.
Kontrollstav ved settherding
(tap bars - Zementierungs-Kontrollstäbe pl)
Prøvestav som legges ved varmebehandlingspartiet ved settherding, og som benyttes for kontroll av settherdingsdybden.
Konvensjonell flytegrense
(yield strength, proof stress - Fliesspannung f, Streckspannung f)
For materialer som ikke har noen utpreget flytegrense, regnes flytegrensen som den spenning som gir 0,2 % permanent forlengelse. Også andre kriterier benyttes som f.eks. 0,5 % total forlengelse.
Betegnelser: Rp0,2 = 0,2-grense, Rt0,5 = 0,5-tøyningsgrense, Rr0,2 = 0,2-grense varig. Se NS-EN 10002-1 for mer detaljer.
Konverter
(converter - Birne f, Konverter m)
I metallurgien: Beholder med ildfast foring hvor smelte blir behandlet med luft eller oksygen. Brukes spesielt for fremstilling av stål fra råjern og kobber fra skjærstein.
Korn
(grain (1), crystal (1), particle (2), powder
particle (2) - Korn n (1), Kristall n (1),
Pulverteilchen n (2))
1) I metallografien: Individuell krystall i et polykrystallinsk materiale. I flerkomponentlegeringer brukes uttrykket for å beskrive strukturen og størrelsen av denne. Brukes også for mineral i en bergart.
2) I pulvermetallurgien: Partikkel som i sjelden overstiger 1 mm.
Kornfordeling
(particle-size distribution - Korngrössenverteilung n)
I pulvermetallurgien: Fordeling av partikkelstørrelser uttrykt som vektprosent av den andel som ved sikting blir igjen på hver enkelt standardsikt etter minskende maskestørrelse. Kan illustreres ved en siktekurve.
Kornforfining
(grain refining - Kornfeinung f)
Fremkalling av finkornet struktur, enten ved gløding over omvandlingstemperaturen, som ved normalisering av stål, eller ved plastisk bearbeiding og rekrystallisasjon. Se også kim. Kornforfining kan skje under størkning ved tilsetning av kimdannende stoffer.
Kornfraksjon
(particle-size fraction, size fraction - Kornfraktion f, Teilchenfraktion f)
I pulvermetallurgien og oppredning: Den del av en pulvermengde som tilsvarer en gitt kornklasse, fastlagt ved sikting.
Korngrenseangrep ved etsing
(grain boundary attack - Kristallgrenzenkorrosion f)
Generelt en kjemisk oppløsning eller tæring av metallet i, eller tett inntil korngrensene, som f.eks. ved etsing av polerte flater eller ved interkrystallinsk korrosjon (s.d.).
Korngrensekorrosjon
(- - -)
Se interkrystallinsk korrosjon.
Korngrenser
(crystal boundaries, grain boundaries - Korngrenzen pl)
I metallografien: Grenser mellom områder av forskjellig krystallografisk orientering.
Kornstruktur
(crystal structure, grain structure - Kornstruktur f)
Art, form og størrelse av kornene.
Kornstørrelse
(grain size, particle size - Korngrösse f, Teilchengrösse f)
1) I metallografien: Gjennomsnittlig tverrmål på kornene (krystallittene) i et materiale. Denne kan måles metallografisk ved linjeanalyse (lineær avskjæringsmetode). Kornstørrelse kan også beskrives ved antall korn (n) som er synlige per enhet snittflate. I ASTM kornstørrelseskala angis kornstørrelse ved et tall A, definert ved n = 2A-1, der n er antall snittkonturer per in2 ved 100x forstørrelse. Vanligvis bestemmes A ved sammenligning med en standardplansje.
2) I pulvermetallurgien: Tverrmål hos partikler, målt ved lysåpningen i de standardsikter partiklene passerer, henholdsvis blir holdt tilbake på.
Kornvekst
(grain growth - Kornwackstum n, Kornvergröberung f)
Økning av kornstørrelsen i polykrystallinsk metall som følge av høy temperatur.
Økningen kan foregå gradvis eller plutselig. Gunstig orienterte korn vokser på bekostning av andre.
Korrosjonsprodukt
(corrosion product - Korrosionsprodukt n)
Reaksjonsprodukt dannet ved korrosjon, f.eks. rust.
Korrosjon
(corrosion - Korrosion f)
Tæring av et materiale ved kjemisk eller elektrokjemisk reaksjon med omgivelsene.
Korrosjonsbeskyttelse
(corrosion prevention, corrosion protection - Korrosionsschutz m)
Beskyttelse mot korrosjon, f.eks. ved bruk av overflatebelegg, inhibitorer eller elektrokjemiske midler.
Korrosjonsdybde
(penetration - Abtragung f)
Dybde av borttært overflatesjikt, beregnes etter formelen vekttap/(flate densitet).
Kalles midlere korrosjonsdybde.
Korrosjonshastighet
(corrosion rate - Korrosionsgeschwindigkeit f)
Korrosjonshastighet kan angis som vektendring per flate og tid, tæringsdybde per tid, mengde av korrosjonsprodukter per flate og tid, forandring av fasthetsegenskaper per tid, strømtetthet for korrosjonsprosessen og oksygenforbruk eller hydrogenutvikling per flate og tid.
Korrosjonshindrende belegg
(corrosion preventing agent - Korrosionsschutzmittel n)
Maling som påføres metalloverflaten for korrosjonsbeskyttelse. Belegget kan også være fett, olje og lignende.
Korrosjonsinhibitor
(corrosion inhibitor - Korrosionsinhibitor m)
Stoff som tilsettes miljøet for å hemme en korrosjonsprosess.
Korrosjonskoeffisient
(coefficient of corrosion - Korrosionskoeffizient m)
Forholdet mellom teoretisk korrosjon beregnet ut fra den elektrisitetsmengde som har passert en anode, og den totale korrosjon av anoden.
KorrosjonspotensiaI
(corrosion potential - Korrosionspotential n)
Elektrodepotensial hos et korroderende metall som er omgitt av en elektrolytt. Se også Evans-diagram.
Korrosjonssprøhet
(corrosion embrittlement - Korrosionssprödigkeit f)
Sprøhet i visse legeringer når de blir utsatt for korrosjon. Vanligvis er årsaken korrosjon langs korngrensene. Se også interkrystallinsk korrosjon.
Korrosjonstreghet, korrosjons-resistens, korrosjonsbestandighet
(corrosion resistance - Korrosionsbeständigkeit f)
Motstandsevne mot korrosjon.
Korrosjonstuberkel
(corrosion tubercle - Pustel n von Korrosionsprodukten)
Ansamling av korrosjonsprodukter over en tæringsgrop.
Korrosjonsutmatting
(corrosion fatigue - Korrosionsermüdung f)
Prosess og/eller svikt når materialer samtidig utsettes for vekslende belastning og korrosivt miljø. Under like belastningsforhold fører korrosjonsutmatting til kortere levetid enn ved ren utmatting.
Korrugering
(beading - Bördelung f)
Pressing/valsing (rullforming) av bølger eller falser inn i tynnblikk eller plater.
Korrugert plate, bølgeblikk
(corrugated plate - Wellblech n)
Tynnplate med bølget eller trapesformet profil. Benyttes for taktekking, fasader o.l.
Korund
(corundum - Korund m)
Aluminiumoksid, Al2O3. Mye brukt som slipemiddel. Inngår i Mohs’ hardhetskala med hardhet 9.
Kovalent binding
(covalent binding - -)
Kovalent binding oppstår når ett eller flere elektronpar er felles for to atomer. F.eks. bindingen mellom to kloratomer i et klormolekyl Cl2.
Kovalsing
(- - -)
Se lagvalsing.
Krakelering
(heat checking, firecracks - -)
Nettverk av fine sprekker som dannes i overflaten eller i et overflatebelegg, f.eks. valsene i et varmevalseverk som har vært utsatt for vekslende oppvarming og avkjøling.
Kransiløp
(pencil gate (UK), pencil ring gate (UK), pop gate (US) - Anschnitt m des Ringeingusses, Ringsiebeinguss m)
Serie av små innløp som går fra bunnen av en kransformet løpkulp til toppen på
støpegodset for å lede det smeltede metall inn i formen.
Kraterbrudd
(cup and cone fracture - Kegel- und Hohlbruch m)
Brudd hvor den ene bruddflaten har form av en spiss kon og den andre et krater. Slike brudd har vanligvis liten eller ingen kontraksjon.
Krause-valseverk
(Krause rolling mill - Krause- Walzwerk n)
Valseverk for blikk hvor valsen stadig skifter omdreiningsretning, slik at man får en meget stor reduksjon i materialtykkelsen ved en enkel passasje.
Kristobalitt
(cristobalite - Christobalit m)
Modifikasjon av silisiumdioksid SiO2. Stabil ved høy temperatur.
Kritisk avkjølingshastighet
(critical cooling rate - kritische Abkühlungsgeschwindigkeit f)
Avkjølingshastigheten som er nødvendig for å undertrykke faseomvandlinger.
Uttrykket er mest vanlig i stålmetal- lurgien og gjelder der avkjølingshastigheten som er nødvendig for dannelse av martensitt.
Kritisk deformasjonsgrad
(critical strain (germinative condition) - kritischer Verformungsgrad m)
Deformasjonsgraden som gir en utpreget kornvekst ved rekrystallisasjon. (Det engelske uttrykk i parentes refererer til den tilstand materialet befinner seg i ved kritisk deformasjonsgrad.)
Kritisk fuktighet
(critical humidity - kritische Feuchtigkeit f)
Når luftens relative fuktighet øker, vil den atmosfæriske korrosjon av et gitt metall øke markert.
Kritisk kornvekst
(critical crystal growth, critical grain growth - kritisches Kristallwachstum n)
Sterk kornvekst under rekrystallisasjon når deformasjonsgraden har vært lav og temperaturen høy.
Kritisk punkt, kritisk temperatur
(critical point - kritischer Punkt m)
Generelt den temperatur hvor en kjemisk eller fysisk forandring finner sted. Disse omvandlingene er forbundet med varmeavgivelse ved avkjøling og varmeabsorbsjon under oppvarming og vil vise seg som holdepunkter på oppvarmings- eller avkjølingskurver. I videre betydning også tilstander hvor forskjellige faser kan opptre samtidig i likevekt. Se også omvandlings- temperatur.
Kritisk størkningshastighet (av støpejern)
(critical solidification rate (of cast iron) - kritische Erstarrungsgeschwindigkeit f (des Gusseisens))
Støpejern som vanligvis størkner som grått støpejern, vil størkne som hvitt støpejern ved større størkningshastigheter enn en viss kritisk grenseverdi.
Krok
(gagger, lifter - Sandhaken m)
Støperiteknisk: Z-formet armering i sandformer for å styrke formen og holde sanden på plass etter uttak av modellen.
Krokodillehud
(crocodile skin, cold laps, surface folding - Runzeln pl, Schlieren pl)
Nettverk av riss eller sprekker som har oppstått i en overflate.
Krolls prosess
(Kroll’s process - Kroll-Verfahren n)
Prosess som benyttes for produksjon av titan og zirkon ved reduksjon av metallenes tetraklorider i vakum eller ved reaksjon med magnesium i nøytral atmosfære.
Krom
(chromium - Chrom n)
Krom, grunnstoff (metall) med kjemisk symbol Cr, smeltepunkt 1556 °C og atommasse 51,996. Forekommer i naturen i hovedsak som mineralet kromitt FeOCr2O3, der andre stoffer som Mg kan erstatte noe av Fe og Al noe av Cr. Grunnstoffet er kjent fra slutten av 1700-tallet og først utnyttet som fargestoff. Senere tatt i bruk for garving av lær. Metallurgisk sett mest brukt i rustfrie stål slik som “18-8” stål med 18 % Cr og 8 % Ni. For dette formålet fremstilles ferrokrom i elektro-lavsjaktovner.
Kromatbelegg, kromatering
(chromate coating - Chromatschicht f)
Belegg av kromat som hindrer eller reduserer korrosjon av metalliske overflater, ved neddypping. Metoden benyttes hovedsakelig for magnesium og sinklegeringer og som forbehandling for lakkering av aluminium.
Kromel alumel termoelement
(chromel-alumel couple - Chromel- Alumel, Thermoelement n)
Et mye brukt termoelement. De vanligste sammensetninger:
1) kromel - Ni 90 %, Cr 10 %.
2) alumel - Ni 98 %, Al 2 %.
Kromering
(chromizing - Inkromieren n)
Prosess som går ut på å forbedre slitasje- og korrosjonsegenskapene for jern- og stålprodukter ved overflatebelegging med et kromholdig materiale. Gjenstanden pakkes inn i en blanding av pulverisert aluminium og krom og varmes i hydrogen i 3-4 timer ved temperatur på ca. 1300-1400 °C. Aluminium/kromforholdet varierer, men ligger ofte på 45 % Al og 55 % Cr.
Kromittstein
(chrome brick - Chromitstein m)
Ildfast stein laget på basis av mineralet kromitt. Kromittstein har høy motstand mot slaggangrep av vanlige metallurgiske slagger. Varmekonduktansen kan være betydelig lavere enn for magnesittstein på grunn av større porevolum.
Kromjernmalm, kromitt
(chrome iron, chrome iron ore, chrome ironstone, chromite - Chromeisenstein m, Chromit m)
Malm som inneholder mineralet kromitt, FeO·Cr2O3. Også andre grunnstoffer inngår.
Kromkobber
(chromium copper - Chromkupfer n)
Kobber-krom-legering som inneholder 0,5 % Cr som er tilsatt for å forbedre de mekaniske egenskapene til kobber.
Tilsatsen av krom reduserer imidlertid den elektriske og termiske konduktansen. Den optimale kombinasjon av mekaniske egenskaper med elektrisk og termisk konduktans oppnås ved varmebehandling.
Krupp Renn-prosessen
(Krupp Renn process - Krupp Renn Verfahren n)
Prosess for jern- og stålproduksjon fra malmer med middels Fe innhold, f.eks. 44- 57 % Fe og høyt Si innhold. Prosessen omfatter kontinuerlig reduksjon som foregår i en roterende ovn. Jernet reduseres til svampjern og omdannes deretter til pellets.
Krupps prosess
(Krupp’s process - Krupps Verfahren n)
Metode for å rense smeltet råjern ved tilsetting av jern eller magnesiumoksid.
Disse fjerner omkring 80 til 95 % av fosfor og silisium, men har liten virkning på karbon.
Krympesprekk
(hot tearing - Schrumpfriss m)
Sprekk i støpegods som skyldes for store spenninger i godset under kjøling og kontraksjon. Se også varmsprekk.
Krymping
(drawing, schrinkage - Schwindung f)
Volumminskning i støpegods hvor krympningen dels kommer ved volumkontraksjon ved størkningen og dels ved den videre avkjøling i fast tilstand.
Betegnelsen brukes også om volumkontraksjon ved sintring, f.eks. av pressede produkter.
Krympmetermål, modellmetermål
(contraction rule, patternmaker’s rule - Schwindmasstab m)
Metermål som benyttes for modellfremstilling. Ved fremstilling av et krympmetermål tas det hensyn til materialets krympmonn ved størkning og avkjøling.
Krympmonn
(double contraction, contraction allowance, patternmaker’s allowance - doppeltes Schwindmass n)
Den prosentvise forskjell mellom de lineære dimensjoner på modellen og støpestykket. Generelt den volumetriske eller lineære kontraksjon ved forandring av fase eller ved størkning og avkjøling.
Kryolitt
(Greenland spar, cryolite - Eisstein m, Grönlandspat m, Kryolith m)
Mineralet Na3AlF6. Den eneste forekomst av betydning fantes ved Ivigtut på Grønland, hvor kryolitt var som en stor klumpformet masse. Forekomsten er utdrevet, men mineralet fremstilles nå syntetisk. Hovedkomponent i smeltebadet ved aluminiumelektrolyse fordi den løser opp aluminiumoksid.
Krypton
(krypton - Krypton n)
Grunnstoff. Edelgass med kjemisk symbol Kr.
Kryssvalsing
(broadsiding (US), cross rolling (UK) - Querwalzen n)
Valsing av plater hvor valseretningen endres 90° fra den foregående valseretning.
Krystall, krystallinsk
(crystal, crystalline - Kristall m, Kristalline f)
Fast stoff med et bestemt ordnet atomært mønster (struktur), der en liten strukturell enhet av atomer (enhetscelle) ved repetisjon i tre dimensjoner bygger opp det faste stoffet. De fleste faste stoffer har en krystallinsk struktur. Faste stoffer som ikke er krystallinske, f.eks. glass, kalles amorfe. Deres struktur ligner mer på væsker enn på faste stoffer.
Krystall-aksesystem
(crystal axial system - Kristallachsensystem n)
Det finnes 7 aksesystemer: triklint, monoklint, ortorombisk, tetragonalt, heksagonalt, romboedrisk og kubisk. Alle krystaller kan beskrives v.h.a. krystall aksesystemer.
Krystallgitter
(crystal lattice - Kristallgitter n)
Regelmessig anordning av punkter i rommet. I krystallografien er hvert gitterpunkt omgitt av identiske atomarrangement. Alle krystaller kan beskrives v.h.a. 14 ulike gitter. Se Bravais gitter.
Krystallinsk brudd
(crystalline fracture - körniger Bruch m)
Bruddflater hvor kornene er synlige med det blotte øye og hvor strukturen fremtrer, enten som korngrenser i interkrystallinske brudd eller som kløvningsplan gjennom kornene. Krystallinsk brudd er karakteristisk for sprøbrudd.
Krystallisasjon
(crystallisation - Kristallbildung f, Kristallisation f)
Krystalldannelse ved at atomene inntar visse posisjoner i et krystaligitter, som er tilfellet ved størkning. Rekrystallisasjon kan foregå i faste materialer.
Krystallseigring
(microsegregation, dendritic segregation, coring - Kristallseigerung f)
Varierende sammensetning i dendritter. Den sentrale del av dendritten er rikere på et grunnstoff enn vist ved solidus- liquiduslinjene i tilstandsdiagrammet. Se også seigring.
Krystallstruktur
(crystal structure - Kristallstruktur f)
Den regelmessige måte atomene, ionene eller molekylene omgir gitterpunktene i en krystall på.
Krystallsystem
(crystal system - Kristallsystem n)
Alle krystaller kan klassifiseres v.h.a. 7 krystallsystemer: triklint, monoklint, ortorhombisk, tetragonalt, heksagonalt, trigonalt og kubisk. Denne klassifiseringen er basert på symmetri-egenskapene til krystallene.
Kubisk aksesystem
(cubical axial system - kubisches Achsensystem n)
Aksesystem for å beskrive kubiske krystaller. Alle aksene a, b og c er like. Vinklene , og mellom aksene a, b og c er alle 90.
Kubisk ferritt
(cubic ferrite, ferroxcube - Ferroxcube n)
Gruppe av sintret materiale som har lavt hysteresetap kombinert med høy resistivitet. Blir benyttet som kjernemateriale for høyfrekvens transformatorer og spoler.
Kubisk flatesentrert
(face-centred cubic lattice - flächenzentriertes kubisches Gitter n)
Betegnelse på gitterstruktur der elementærcellen er en terning med ett atom i hvert hjørne og ett atom i sentrum på hver av sideflatene. Vanlig struktur for metaller.
Kubisk krystall
(cubic crystal, regular crystal - isometrischer Kristall m, kubischer Kristall m, regulärer Kristall m)
Krystall oppbygd av elementærceller etter det kubiske system.
Kubisk romsentrert
(bodv-centred cubic - kubisch raumzentriert)
Betegnelse på gitterstruktur der elementær-cellen er en terning med ett atom i hvert hjørne og ett i terningens sentrum.
Kubisk system
(cubic system, regular system - isometrisches System n, kubisches System n, reguläres System n)
En av de seks hovedtyper som alle krystaller kan henføres til. Krystaller i dette systemet har tre akser som står vinkelrett på hverandre og med like parametre.
Kubiske krystaller
(cubical crystals - kubische Kristallen m)
Alle trigonale krystaller har 4 forskjellige 3- foldige symmetriakser. Disse aksene er langs romdiagonalene i enhetscellen.
Kulefallprøving for hardhetsmåling
( )
Se skleroskopprøving.
Kulegrafitt
(nodular graphite - Kugelgraphit m)
Grafitt som har kuleform. Finnes i kulegrafittjern.
Kulegrafittjern, seigjern
(nodular iron, spheroidal graphite cast iron - Gusseisen n mit Kugelgraphit)
Støpejern hvor grafitten har sfæroid (kule-) form istedenfor den vanlige flakform. I denne formen har støpejernet en langt bedre seighet. Den spesielle grafittformen oppnås ved tilsetning av metallisk cerium eller magnesium.
Kulemølle
(ball mill - Kugelmühle f)
Mølle for finknusing av materiale. Består av en roterende sylinder fylt med kuler av stål eller et annet hardt materiale.
Nedmaling av materialet skjer mellom kulene, eller mellom kulene og veggen.
Kulesementitt, sfæroidal sementitt
(divorced cementite, globular cementite, spheroidal cementite - körninger Zementit m, Spheroidalzementit m)
Tilnærmet kuleformet sementitt som dannes ved gløding av uherdet stål eller nedbrytning av martensitt ved høytemperaturanløpning etter herding. Den strukturen som er karakterisert ved kulesementitt i ferritisk grunnmasse, kalles også for sfæroiditt.
Kull
(coal - Kohle f)
Fellesbetegnelse for en mengde sterkt karbonholdige stoffer, som dels er dannet i naturen ved en type langsom forsteining (forkulling) av planterester (antrasitt, steinkull, brunkull osv.), dels ved oppvarming av forskjellige organiske stoffer uten lufttilgang (koks, trekull, benkull osv.). Det man i alminnelighet forstår ved kull, er kull dannet i naturen og som består av karbon, hydrogen, oksygen, nitrogen, svovel og aske. Karboninnholdet tiltar med kullets alder og utgjør således i antrasitt ca. 95 %, steinkull ca. 80-82 %, brunkull ca. 70 % mens den i torv som ennå holder på å gjennomgå forkullingsprosessen, er ca. 60 %.
Kullbuesveising
(carbon-arc welding - Lichtbogenschweissen n mit Kohlenelektroden f.pl.)
Elektrisk buesveising hvor lysbuen brenner mellom en karbonelektrode og arbeidsstykket (Bernardos metode).
Kunstig elding
(artificial ageing (UK), artificial aging (US) - künstliche Alterung f, Warmauslagern m)
Se elding.
Kunstsot, carbon black
(carbon black - Russ m)
Stoff som består av amorfe partikler av karbon. Blir fremstilt industrielt ved partiell forbrenning eller termisk spalting av hydrokarboner. Ble tidligere kalt kjønrøk, av tysk Kien = furu. Blir brukt i bildekk, som pigment m.m.
Kupelle
(cupel - Kuppelle f)
Tykkbunnet porøs skål av keramisk materiale, (bl.a. benaske), beregnet på å absorbere blyoksid m.m. ved bestemmelse av edelmetallinnhold i bergarter, legeringer osv. Prosessen kalles kupellering.
Kupolovn
(cupola - Kupolofen m, Giessereischachtofen m)
Koksfyrt smelteovn med form som en vertikal sylinder, som benyttes i støperier for nedsmelting av skrapjern til støpejern.
Kvadrantjern
(quadrant iron - Quadranteisen n, Säuleneisen n)
Spesiell valseprofil som benyttes til konstruksjon av damluker.
Spesiell valseprofil som benyttes til konstruksjon av damluker.
Kvartsitt
(quartz rock, quartzite - Quartzit m)
Bergart i alt vesentlig av SiO2, dannet ved metamorfose av sandstein. Viktig råmateriale for ferrosilisiumfremstilling.
Kvartslinse
(quartz lens - Quartzlinse f)
Linse av kvarts eller bergkrystall for bruk i fotomikrografien der det benyttes ultrafiolett lys. Bruken av ultrafiolett lys har gått tilbake spesielt fordi elektronmikroskopet gir et meget bedre resultat.
Kvartsmel
(silica flour - -)
Meget finmalt silisiumdioksid (kvarts) som har vært benyttet i støperier som bestanddel i bestrykningsmidler for former og kjerner. Kan medføre silikose
(støvlunge).
(støvlunge).
Kvarts
(quartz - Quartz m)
Kvarts er lavtemperaturmodifikasjonen av oksidet SiO2, mens tridymitt og krystoballitt er stabile ved høye temperaturer. Meget utbredt i naturen. Se også silika og kvartsitt.
Kvartsglass
(vitreous silica - Quartzglas n)
Ikke-krystallinsk (underkjølt) silisiumdioksid. Glasset har høyt smeltepunkt og liten
varmeutvidelseskoeffisient. Tåler store varmesjokk. Gode optiske egenskaper.
Kvikksølv
(mercury - Quecksilber n)
Metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Hg.
Kvikksølvløsning for metallbelegging
(quicking solution - Quecksilberlösung f für Plattierarbeiten)
Løsning av kvikksølvoksid i natriumcyanid. Benyttes til å forbehandle kobber før forsølving. Løsningen gir en tynn kvikksølvfilm på kobber, og den tjener som underlag for, og gjør at sølvbelegget hefter bedre.
Kvikksølvnitratprøving
(mercurous nitrate test - Quecksilbernitratprüfung n)
Akselerert prøving for å påvise strekkspen- ninger i kobberlegeringer. Prøvelegemet eksponeres i Hg2(NO3)2 løsning. Prøvingen benyttes for å bestemme et materiales
motstand mot spenningskorrosjon .
Lagerbronse
(plastic bronze - Lagerbronze f)
Blytinnbronse med høyt blyinnhold. Legeringen brukes ofte til store glidelagre.
Lagermetall
(bearing metals - Lagermetall n)
1) Tinn-bronse-legeringer som inneholder ca. 10 % Sb, brukt som lagermetall.
2) Legeringer som benyttes til lagerskåler som f.eks. hvitmetall, bronse og messing.
Lagkorrosjon
(- - -)
Se sjiktkorrosjon.
Lagstøping
(layer casting - Schichtgiessen n)
Støping i flere lag, brukt i ferrolegeringsindustrien.
Lagvalsing, kovalsing
(sandwich rolling - Aufwalzen n, Plattieren n)
Sammenvalsing av ulike metaller i lag.
Laking
(- - -)
Se utluting.
Lambdapunkt
(lambda point - Lambda Punkt m)
Temperaturen hvor et stoffs spesifikke varme når sitt maksimum. Vanligvis synker den spesifikke varmen hurtig når temperaturen stiger over lambda punktet.
Slike endringer skjer med ferromagnetiske materialer ved Curie-punktet.
Lameller
(flake, lamella, platelet - Lamelle f)
Tynne plater eller skall.
Laminat
(foliation - geschichtete Struktur f, schichtenförmige Lagerung f)
Produkt som er fremstilt ved sammenliming eller sammenpressing av flere lag av like eller forskjellige materialer.
Laminering
(lamination - Schichtung f)
Sjiktdannelser i valseprodukter som skyldes utvalsede blærer, sømmer, inneslutninger og sugninger. Kalles også lamellering.
Laminert kompositt
(composite compact - zusammengesetzter Pressling m)
Presset detalj som består av to eller flere lag av forskjellige pulverblandinger, hvor hvert lag beholder sin egenart.
Laminert metall
(laminated metal - lamelliertes Metall n)
Metallprodukter som består av to eller flere lag forskjellige metaller.
Langstrakte inneslutninger
(inclusion stringers - langgereckte Einschlüsse pl)
Legeringsbestanddeler eller inneslutninger som er strukket ut under bearbeidingen.
Lanse
(lance - Lanze f)
I metallurgien: Rør som brukes til innblåsing av gass, f.eks. oksygen, for raffinering.
Lansebrenning
(jet piercing - Durchbohrung f mit Düsenstrahlflamme)
F.eks. åpning av tappehull i smelteovner med bruk av oksygen og stålrør.
Lantan
(lanthanum - Lanthan n)
Metallisk grunnstoff med kjemisk symbol La. Tilhører de sjeldne jordartene.
Laser
(laser - Laser n)
Forkortelse for engelsk Light Amplification by Stimulated Emission of Radiation (lysforsterking ved stimulert utstråling). Når lys av forskjellig bølgelengde faller inn mot et stoff hvor atomene stort sett er i sin laveste energitilstand, vil en del av atomene eksiteres til høye energitilstander og faller derfra dels tilbake til grunntilstanden, dels til en metastabil tilstand. Et enkelt av atomene i den metastabile tilstanden går ved spontan utstråling over til grunntilstanden og det lyskvantet som sendes ut, stimulerer utstråling av identiske lysstråler. Dermed bygger det seg opp en koherent lysstråle, laserstrålen. Nye atomer eksiteres fortløpende etter samme mønster, og prosessen utvikles derfor på alle trinn samtidig. Laserlyset eller laserstrålen har funnet anvendelse på en rekke områder hvor man på forskjellige måter nyttiggjør seg lysets koherens.
Lasersveising
(laser welding - Laser Schweissen n)
Sveising der energien kommer fra en laserstråle som varmer opp arbeidsstykket til smelting. Metoden gir en smal sveis, med liten varmepåvirket sone.
Latent varme, fasevarme, faseentalpi
(latent heat - latente Wärme f)
Termisk energi bundet eller frigitt ved faseomvandling av et stoff, slik som smeltevarme og fordampningsvarme. Måles i J/g eller J/mol.
Laue diagram
(Laue diagram - Lauediagramm n)
Diffraksjonsmønster registrert på plan film ved bestråling av enkeltkrystaller med “hvit” røntgenstråling.
Lauth-triovalseverk
(Lauth three-high hot mill - Trio- Warmwalzwerk n nach Lauth)
Trio-valseverk for valsing av stålplater. Oppkalt etter konstruktøren. Den øverste og den nederste valsen har samme diameter og har begge motordrift. Den midterste valsen er friksjonsdreven og kan bringes i kontakt med både den øverste og nederste valsen.
Lavfrekvensovn
(- - -)
Se nettfrekvensovn.
Lavkarbonstål
(dead mild steel, dead soft steel, low carbon steel (US) - weicher Stahl m)
Stål med inntil ca. 0,3 % karbon uten andre vesentlige legeringsbestanddeler. Benyttes til fremstilling av alminnelige valseprodukter.
Lavlegert stål
(low-alloy steel - niedriglegierter Stahl m)
Stål som inneholder en mindre mengde av ett eller flere av de vanlige legeringsemnene (f.eks.: krom, nikkel vanadium, wolfram, molybden) som er tilsatt for å bedre egenskapene ved visse produkter.
Lavsjaktovn
(low-shaft furnace - Niederschachtofen m)
Smelteovn med lav høyde i forhold til f.eks. en masovn (høyovn). Uttrykket benyttes f.eks. om elektriske smelteovner utstyrt med elektroder for fremstilling av ferro- mangan, ferro-silisium osv. Tidligere også brukt for fremstilling av råjern.
Lavtemperaturkoks
(low temperature coke - Niedertemperaturkoks n)
Reaktiv koks for ferrolegeringsproduksjon.
Lavtsmeltende legering
(fusible alloy - Schmelzlegierung f)
lkke-jern-legering med lavt smeltepunkt, med basis i vismut, bly, tinn og kadmium. Slike legeringer benyttes f.eks. til smeltesikringer ved sprinkleranlegg og elektriske anlegg.
Lawrencium
(lawrencium - Lawrencium n)
Grunnstoff med kjemisk symbol Lr
LD-prosessen
(LD-process, basic oxygen process - LD-Verfahren n)
En prosess utviklet i Østerrike i 1950- årene for fremstilling av oksygenblåst konverterstål. (LD = Linz-Donawitz) Benyttet ved Norsk Jernverk i siste periode frem til 1989.
Le Chateliers prinsipp
(Le Chateliers principle - -)
Dersom man på et system i likevekt utøver en ytre tvang, vil likevekten forskyves slik at den pålagte ytre tvang motvirkes.
Ledeburitt
(ledeburite - Ledeburit m)
Eutektikum i systemet jern-karbon med 4,3% C. Oppkalt etter prof. Ledebur i Freiberg.
Ledet innløp
(ingate - gerichteter Anschnitt m)
Kanalen som leder det flytende metall inn i selve støpeformen. Metallstrømmen gis en slik retning at den ikke skader formen.
Ledningsevne
(- - -)
Se konduktans.
Legering
(alloy - Legierung f)
Sammensmeltet eller sintret stoffblanding som inneholder minst ett metall og har metalliske egenskaper. I legeringsbetegnelser som direkte angir den kvalitative sammensetning, settes vanligvis navnet på det metallet det er mest av sist. I berylliumkobber- f.eks., er det etter vekten mer kobber enn beryllium.
Legeringer med stor permeabilitet
(permeability alloys - Legierungen pl mit hoher Permeabilität)
Fellesbetegnelse for nikkel-jern-legeringer som er karakterisert ved en større magnetisk susceptibilitet enn ordinært jern.
Legeringsemne
(alloying element - Zusatzelement n)
Grunnstoff som inngår som bestanddel i en legering. I stål vanligvis begrenset til de grunnstoffer som tilsettes for å endre stålets egenskaper.
Legeringssystem
(alloy system - Legierungssystem n)
Uttrykk som beskriver legeringer man får når man blander legeringsemner i forhold fra 0 til 100 % av hvert element. Se også fasediagram.
Legeringstilsats
(additions, process alloys - Zusätze pl)
Tilsats av legeringsemner (grunnstoffer).
Legert støpejern
(alloy cast iron - legiertes Gusseisen n)
Støpejern som er tilsatt grunnstoffer som nikkel, krom, molybden og andre, i den hensikt å oppnå spesielle egenskaper.
Legert stål
(alloy steel - legierter Stahl m, Sonderstahl m)
Stål som er tilsatt grunnstoffer som krom, nikkel, molybden og andre i den hensikt å oppnå spesielle egenskaper. De grunnstoffer som vanligvis finnes i stål, regnes ikke som legeringsemner før de overstiger visse konsentrasjoner f.eks. silisium over 1 %. Se NS-EN 10020.
Leire
(clay - Ton m, Tonerde f)
Det mest finkornete av de mekaniske sedimenter med en vesentlig del av kornene mindre enn 0,004 m. Selv med en lupe kan man ikke se de enkelte korn. Ved tørking går leiren over til en fast masse, men er i vannholdig (naturfuktig) tilstand en plastisk masse og samtidig så seig at en leireklump vil beholde den form den har fått (i motsetning til sand). Egenskaper som har særlig betydning for bruken av leire, er bl.a. plastisiteten, svinn ved tørking og ved gløding, ildfastheten og farge etter brenning. Ildfast leire inneholder vesentlig kaolin (s.d.), noe kvarts og litt jernoksid, men ikke alkalier.
Leirskiferolje
(shale oil - Schieferöl n)
Oljeprodukt fremkommet ved forsiktig destillasjon ved relativt lav temperatur av bituminøs leirskifer.
Lekkasjestrømskorrosjon
(stray current corrosion - Streustromkorrosion f)
Elektrokjemisk korrosjon forårsaket av lekkasjestrøm fra elektrisk anlegg f.eks. kraftnett eller elektrisk bane eller noen annen del forbundet til jord. Se også elektrisk drenering.
Lengdeutvidelseskoeffisient
(coefficient of expansion, coefficient of thermal expansion - Ausdehnungskoeffizient m)
Et legemes økning i lengde per lengdeenhet ved oppvarming 1 °C.
Lentikular, linseformet
(lenticular - linsenförmig adj.)
Dobbelt konveks, linseformet.
Lepping
(lapping - Läppen n)
Siste bearbeidingsoperasjon på en plan eller sylindrisk overflate. Det benyttes en slipeskive eller en metallplate impregnert med slipepulver. Lepping kan også gjøres for hånd spesielt på små deler som f.eks. ventiler og ventilseter.
Lesket kalk, hydratkalk
(hydrated lime, lean lime, meagre lime, slaked lime - Wasserkalk m)
Ca(OH)2 . Dannes ved tilsats av vann til brent kalk (CaO). Det er sterk varmeutvikling ved leskingen. Går ved lengre tids lagring i luft over til CaCO3.
Lessing
(mould weights - Beschwereisen n, Belastungsgewicht n)
Vekter som legges på støpeformene for å hindre at overkassen løfter seg som følge av det hydrostatiske (metallostatiske) trykk av det flytende metallet.
Lett kaldvalsing
(pinch pass, skin pass - Dressierwalzung f)
Valseprosess beregnet på å gi en plate en ganske liten reduksjon i tykkelsen, ofte for å gi en jevn overflate.
Lette platinametaller
(light metals of the platinum group - -)
De seks metallene i platinagruppen kan deles i to grupper etter deres spesifikke vekt. Ruthenium, rhodium og palladium tilhører de lette metaller i denne gruppen.
Lettmetall-legering
(light alloy - Leichtmetall-legierung f)
Legeringer hvor lettmetaller inngår som hovedkomponent. I de fleste tilfellene forstår man legeringer på basis av Al eller Mg.
Lettmetaller
(light metals - Leichtmetalle pl)
Metaller med lav spesifikk vekt. Til denne kategorien regnes aluminium, magnesium, beryllium, titan m.m, men vanligvis ikke alkalimetallene. Titan regnes vanligvis som det tyngste lettmetallet.
Levetid
(lifetime - Lebensdauer f)
Eksponeringstid eller brukstid inntil en gjenstand er ubrukelig med hensyn til en viss egenskap.
Lignitt, brunkull
(brown coal, lignite - Braunkohle f)
Fossilt brensel, karbonholdig, eldre enn torv, har høyt askeinnhold og er derfor ikke særlig egnet til metallurgiske formål.
Likerettervirkning
(valve effect - Richtwiderstand m)
Karakteristisk egenskap hos enkelte stoffer (de såkalte halvledere) som gir seg utslag i at disse i kombinasjon med et ledende stoff, slipper den elektriske strøm gjennom i en bestemt retning, mens den motsatte retning byr på meget stor motstand. Disse stoffer egner seg derfor til bruk i elektriske likerettere. Eksempel på halvledere: selen, silisium og germanium.
Likevekt
(equilibrium - Gleichgewicht n)
I kjemien: En tilstand hvor faseegenskapene er konstante.
Likevektsdiagram
(- - -)
Se tilstandsdiagram.
Likevektspotensial
(equilibrium elektrode potential - Gleichgewichtspotential n einer Elektrode)
Elektrodepotensial hos en elektrode som er i likevekt med sin elektrolytt. Se også polarisasjon.
Likvidus
(liquidus - Liquiduslinie f)
Temperatur for dannelse av de første krystaller ved avkjøling av f.eks. en legering. Dette tilsvarer den såkalte likviduslinjen i et binært eller en tilsvarende flate i et ternært tilstandsdiagram.
Begrepet forutsetter likevektsforhold.
Limonitt, myrmalm, sjømalm
(limonite, bog iron ore, bog ore, marsh ore - Limonit m, Rasenerz n, Sumpferz n, Wiesenerz n)
Hydratisert jernoksid som inneholder ca. 60 % Fe. Limonitt er ikke et eget mineral, men en gammel og nyttig fellesbetegnelse for ikke nærmere identifiserte mineraler.
Den er gulbrun i farge og er dannet ved utfelling fra vandig løsning. I form av myrmalm av stor historisk betydning i Norge. Også brukt som pigment under betegnelse oker.
Lineær avskjæringsmetode
(intercept method - Abscheidemethode f)
Metode til bestemmelse av kornstørrelse (korn per flateenhet, ev. korn per volumenhet), idet man teller kornene per lengdeenhet langs linjer som står loddrett på hverandre og der den ene er parallell med bearbeidingsretningen. Multipliseres disse to tall med hverandre, fås antall korn per flateenhet i det planet linjene ligger.
Multiplikasjon av antallet funnet langs tre linjer som alle står loddrett på hverandre, gir antall korn per volumenhet.
Lineær ekspansjon
(linear expansion - Längeausdehnung f, Längsdehnung f)
Lengden på et materiale forandres når dets temperatur forandres. Lengden lt ved t °C på et materiale som ved 0 °C har en lengde l0 er gitt ved:
lt = l0 (1 t)
hvor er lineær utvidelseskoeffisient.
Linjespektrum
(line spectra - Linienspektrum n)
Spektra kan grovt deles inn i to grupper: absorpsjonsspektra og emisjonsspektra. Det sistnevnte er utsendt av selvlysende kilder og kan være kontinuerlige eller diskontinuerlige.
De diskontinuerlige kan bestå av en serie lyse linjer eller bånd. Linjespektra er karakteristiske for atomær emisjon mens båndspektra kommer fra molekyler. Det er derfor mulig ved spektralanalyse å bestemme den kjemiske sammensetning av et stoff.
Linotypemetall
(linotype metal - Linotype-Metall n)
Typemetall-legering som brukes i hurtige settemaskiner og inneholder 84-86 % Pb, 3-5 % Sn og 11-12 % Sb.
Linseformet
(- - -)
Se lentikular.
Lithium
(lithium - Lithium n)
Grunnstoff. Lyst, sølvhvitt alkalimetall med kjemisk symbol Li.
Litofilt grunnstoff
(lithophile element - lithophiles Element n)
Grunnstoff som finnes i den øverste del av jordskorpen, litosfæren.
Litofon
(lithopone - Lithopone f, Schwefeizinkweiss n)
Hvitt pigment. Blanding av sinksulfid og bariumsulfat brukt til innendørs maling.
Litoform
(lithoform - -)
Sinkfosfatbelegg for beskyttelse av sink mot atmosfærisk korrosjon.
Litografisk kvalitet
(- - -)
Metall som skal brukes til fremstilling av litografiske plater. Reneste mulig metall med hensyn til innhold av harde partikler.
Loddemetall
(solder - Lot n)
Legering med relativt lavt smeltepunkt, som brukes ved lodding av metaller. Det er to hovedtyper loddemetall - ‘bløtt’ som har lavt smeltepunkt og som vanligvis er tinn-bly- legeringer, - hardlodd (slagloddemetall) som har høyere smeltepunkt, vanligvis over 430 °C, og som vanligvis er kobber-nikkel-legeringer.
Loddepasta
(soldering flux - Flussmittel pl)
Flussmiddel for rengjøring og fjerning av oksidbelegg på metallflater som skal loddes. Se også flussmiddel.
Loddesprøhet
(solder embrittlement - Versprödung f durch Eindringen von Lot)
Redusert formbarhet hos et metall eller en legering som følge av lokale inntrengninger av loddemetall langs korngrensene.
Loddetinn
(tin solder - Zinnlöt n)
Tinnbasert legering for myklodding. Den mest vanlige legering har 50 % tinn og 50 % bly.
Loddevann
(killed spirits - Lötwasser n)
Vandig oppløsning av sinkklorid, ZnCl2. Kalles også brent saltsyre.
Lokal celle, lokalt element
(local cell - Lokalelement n)
Korrosjonscelle av små dimensjoner på en metallflate i berøring med en elektrolytt.
Lokal forlengelse
(local extension - örtliche Längsdehnung f)
Den lokale forlengelse på grunn av kontraksjonen ved bruddstedet ved strekkprøving.
Lokal gløding, selektiv gløding
(local annealing, selective annealing - selektives Frischglühen n)
Glødeprosess hvor glødingen er begrenset til et bestemt område eller en bestemt del av arbeidsstykket.
Lokal inneslutning, sugningssted
(clowhole (US), reed (UK), shrinkhole (UK) - Lunkerstelle f)
Lokal, innvendig diskontinuitet med ikke- metalliske inneslutninger eller hulrom, som kan finnes bl.a. i stålplater og -strimler (bånd).
Lokal korrosjon
(localized attack - örtlicher Angriff m)
Korrosjon med betydelig større hastighet på begrensede deler av den eksponerte flaten. Sammenlign generell korrosjon.
Lokking
(drift - Lochung f)
Utstansing av hull i plater og bånd.
Long tonn
(long ton - Langtonne f)
En vekt på 2240 lb (kalles for tonn i UK) til forskjell fra et short tonn på 2000 lb (kalles for tonn i US) og et metrisk tonn på 1000 kg eller tilnærmet 2200 lb.
Lotusmetall
(lotus metal - -)
Lagermetall som inneholder 75 % Pb, 15% Sb og 10 % Sn.
Ludwiks formel
(- - -)
Angir en empiriske relasjon mellom sann spenning, og tøyning, :
σ A kεn der A og k er konstanter og n fastningseksponenten.
Luftenål
(vent wire - Luftspiess m)
Nål- eller stangformet innretning for å lage luftstikk i kjerner, støpeformer og kokiller.
Luftherdende stål, selvherdende stål
(airhardening steel, self-hardening steel - lufthärtender Stahl m, Lufthärtungsstahl m)
Legert stål som får herdestruktur ved avkjøling i omgivelser ved romtemperatur fra austenittområdet.
Luftherding
(air hardening, self hardening - Lufthärtung m)
Herding ved kjøling i luft.
Luftighet
(- - -)
Se permeabilitet.
Luftighet av sand, sandpermeabilitet
(sand permeability - Gasdurchlässigkeit f für Sand)
Støperiteknisk: Sandens evne til å slippe gjennom gasser.
Luftløp
(whistler - Luftpfeife f)
Vertikale løp i støpeformer som skal gjøre det lettere å få ut all gassen. Luftløpene settes i de deler av overparten hvor gassen har tendens til å bli stengt inne.
Luftstikk
(vent, pop-up - Entlüftung f, Luftabführung f)
Åpning som tillater utslipp av gass fra lukkede støpeformer og kokiller.
Lukket kaliber
(closed pass, box groove, box hole, box pass - Flachkaliber n, geschlossenes Kaliber n, Kastenkaliber n)
Spor i valser, spesielt konstruert for å hindre metallet i å danne grader mellom valsene.
Lukket smisenke
(closed die - geschlossener Stempel m, geschlossener Matrize m)
Smisenke hvor trykkraften er fordelt over hele overflaten av smistykket. I åpne senker er det ingen motstand mot formendring i enkelte retninger.
Luminescens
(luminescence - Lumineszenz f)
Former for utsendelse av lys som skyldes andre prosesser enn termisk stråling (varmestråling). Se også fosforescens og fluorescens.
Lunker, sugning
(contraction cavity, pipe, shrinkage cavity - Lunker m)
Dannelse av hulrom i toppen av et støpestykke pga. krymping under den gradvise størkningen mot sentrum. Det kan være hensiktsmessig å bruke ordet pipe i forbindelse med materiale som skal viderebearbeides (f.eks. stålblokker) og begrepet lunker når det gjelder formgitt eller nær formgitt materiale (støperiteknisk). Når fenomenet oppstår i løpene eller materne kalles det ofte sugning.
Lutetium
(lutecium - Lutetium n)
Grunnstoff med kjemisk symbol Lu. Tilhører de sjeldne jordartene.
Luto
(dip coat - Formschlicker m, Uberzugsmasse f)
Bestrykningsmiddel som benyttes i forbindelse med kunststøping.
Lutsprøhet
(caustic brittleness - Laugenversprödung f)
Sprekker (i stål) som er oppstått ved kontakt med en alkalisk løsning.
Sprekkene er interkrystallinske. Lutsprøhet kan forekomme i dampkjelanlegg.
Lüders bånd
(Lüders’ lines - Lüders linien pl, Lüdersche Fliessfiguren f. pl)
Langstrakte merker som oppstår i overflaten hos bløtt stål og enkelte andre legeringer når det deformeres såvidt over flytegrensen. Merkene er tilnærmet parallelle til retningen for maksimale skjærspenninger og skyldes lokal flytning i materialer med karakteristisk flytegrense. De har form av fordypninger ved strekk- og forhøyninger ved trykkdeformasjon. Merkene blir synlige på polert overflate, eller ved avskalling av valsehud. Merkene volder først og fremst problemer ved dyptrekking, og motvirkes gjerne ved at man gir materialet en lett kalddeformasjon før trekkingen. Flytelinjer kan også fremkalles ved etsing når deformasjonen har ført til elektrolytiske potensialforskjeller i materialet. Dette krever imidlertid vanligvis ganske omfattende deformasjon.
Lyofile kolloider
(- - -)
Se kolloid.
Lyofobe kolloider
(Lyophobic colloids - -)
Se kolloid.
Lysbueoppvarming
(arc heating - Lichtbogenerhitzung f)
Oppvarming ved hjelp av elektrisk lysbue. Eksempler er lysbuesveising og elektriske smelteovner.
Lysbueovn
(arc furnace - Lichtbogenofen m)
Elektrisk smelteovn der varmen som er nødvendig til smeltingen kommer fra elektriske lysbuer mellom elektroder og de materialer som skal smeltes.
Lysgass
(coal gas - Leuchtgas n, Steinkohlengas n)
Hydrokarbonholdig gass som produseres ved tørrdestillering av kull, vanligvis bituminøse kull.
Løftebord
(lifting table, tilting table - Hebetish n)
Anordning ved triovalseverk som forflytter valseemnet mellom de to valseåpningene. Består vanligvis av en rullebane med motordrevne ruller.
Løp
(runner - Einguss m)
Fellesord for støpetrakt, nedløp, fordelingsløp og innløp som til sammen danner en renne for tilførsel av flytende metall til formhulrommet.
Løpkopp
(pouring bush, runner bush, sprue cup - aufgebauter Eingusstrichter m)
Løpkulp bygget oppå formen. Se også mellomtrakt.
Løpkulp
(- - -)
Se støpekulp.
Løpsystem
(gating system, running and feeding system - Giessystem n)
Alle kanaler eller løp som benyttes for å lede det smeltede metall inn i formhulrommet.
Løselighet
(solubility - Löslichkeit f)
Med løseligheten av et stoff A i et annet stoff B menes den mengde av A som maksimalt kan løses i en gitt mengde av B ved gitt temperatur og trykk.
Løselighet i fast tilstand
(solid solubility - Löslichkeit f im festen Zustand)
Maksimal konsentrasjon av et grunnstoff oppløst i en fast fase.
Løselighetsprodukt
(solubility product, precipitation value - Löslichkeitsprodukt n)
Produkt av konsentrasjonene av to eller flere stoffer i løsning når det tilsvarende faste stoffet foreligger utfelt. F.eks. for blysulfat PbSO4 er løselighetsproduktet av Pb++ og SO - -. Begrepet henger sammen med massevirkningsloven.
Løsning
(solution, solute - Lösung f)
Homogen blanding av to eller flere rene stoffer. Løsninger kan være faste, flytende eller gassformige. I fast eller flytende fase er en løsnings sammensetning og egenskaper ofte avhengig av ytre betingelser slik som temperatur og trykk. Forandres disse, kan f.eks. en løsning gå over til å bli en inhomogen (heterogen) blanding. Oppløste komponenter kalles på engelsk solute.
Løsningsmiddel
(solvent - Lösungsmitteln)
I alminnelighet en væske som benyttes til å danne oppløsning med andre faste eller flytende stoffer. Løsningsmidlet er som regel den del av en løsning som er til stede i størst mengde. Mye brukte løsningsmidler er vann, hydrokarboner, klorerte kullvannstoffer, alkoholer og estere. Se også ekstraksjonsvæske.
Løsningspotensial
(solution potential - Lösungspotential n)
Potensialet mellom et metall og en vanlig oppløsning, referert til en egnet standard elektrode.
Magclad
(magclad - Magclad)
Handelsnavn for magnesiumlegering som er belagt med et lag av en mer anodisk magnesiumlegering.
Magn-o-matic
(- - -)
Patentert magnetpulvermetode for kontroll av overflatesprekker på gjenstander av stål, vesentlig emner. Metoden anvender vekselstrømsmagnetisering og tørt pulver.
Magnetiseringsintensiteten tilpasses den minste sprekkdybden som ønskes indikert. Utføres med manuell inspeksjon, eller automatisk, hvor sprekkindikasjonen fikseres.
Magnafluks
(- - -)
Se magnetpulvermetoden.
Magnesitt
(magnesite - Magnesit m)
Magnesiumkarbonat, MgCO3. Brukes til ildfaste materialer i form av MgO, altså etter avdrivning av CO2. I mineralet kan noe Mg være erstattet av Fe, Mn og Ca.
Magnesium
(magnesium - Magnesium n)
Grunnstoff med kjemisk symbol Mg, smeltepunkt 650 °C og atommasse 24,3. Blir fremstilt ved smelteelektrolyse av kloridet MgCl2 oppløst i en saltsmelte eller silikotermisk. Metallet ble frem til 2001 fremstilt i Norge ved elektrolyse hos Hydro Magnesium a.s i Porsgrunn. Som råstoff brukes dolomitt CaCO3. MgCO3, vil etter brenning og oppslemming i sjøvann føre til utfelling av Mg(OH)2. Hydratet blir omdannet til klorid med klorgass, som stammer fra elektrolysen og dermed går i sirkulasjon. Ved siden av aluminium er magnesium det viktigste metallet for lettlegeringer. Regnes i prinsippet blant jordalkaliene, 2. hovedgruppe i periodesystemet.
Magnesiumoksid, magnesia
(burnt magnesite, magnesium oxide - Magnesiumoxyd n)
Et hvitt pulver, MgO, produsert ved f.eks. kalsinering av MgCO3 eller Mg(OH)2.
Magnet
(magnet - Magnet m)
Gjenstand eller instrument som skaper et magnetfelt. Man skiller mellom permanent magnet og elektromagnet.
Permanent magnet består av ferromagnetisk materiale med stor remanent magnetisme. Elektromagnet lages som regel av en strømspole med kjerne av bløtt jern.
Magnetisk bueblåsing
(- - -)
Se bueblåsing.
Magnetisk elding
(magnetic ageing - magnetische Alterung f)
En gradvis endring av et metalls magnetiske egenskaper idet hysteresetapene øker og permeabiliteten minker med tiden.
Magnetisk felt
(magnetic field - Magnetfeld n)
Rom hvor det virker magnetiske krefter. Den magnetiske flukstetthet eller induksjon er en vektor som overalt peker i feltets retning og hvis størrelse angir styrken av feltet.
Magnetisk gløding
(magnetic annealing - magnetisches Glühfrischen n)
Prosessen brukes hovedsakelig ved varmebehandling av magnetiske jern- nikkel-legeringer. Legeringen oppvarmes til ca. 600 °C. Deretter holdes den på ca. 500 °C mens den omgis av et magnetisk felt.
Behandlingen forårsaker større permeabilitet og lavere koersitivkraft.
Magnetisk hysteresesløyfe (syklus)
(magnetic cycle - magnetischer Zyklus m)
Lukket kurve som fremkommer i et diagram ved å plotte magnetisk fluxtetthet B i et magnetiserbart materiale mot det magnetiserende felt H, når sistnevnte tas gjennom en hel syklus av økende og minskende verdier. Denne kurven er mål for den energien som blir angitt i en syklus av magnetisering. Analogt kan dielektriske materialer ha en tilsvarende hysteresesløyfe. I enkelte ferroelektriske materialer er hysteresetapet betydelig.
Magnetisk induksjon
(magnetic induction - Magnetinduktion f)
En vektorstørrelse, B, som brukes for magnetisk felt. Enhet tesla, T.
Magnetisk jernoksid
(magnetic oxide of iron - Eisenoxyduloxyd n)
Magnetiske jernoksidet, Fe3O4, som dannes på overflaten av jern ved smi- eller valsetemperatur. Kalles også glødeskall (hammerscale, millscale, Zunder). Fe3O4 i naturen kalles magnetitt og er et av de viktigste malmmineralene. Lange krystaller av magnetitt ble tidlig brukt som kompass og ble kalt “seilstein”.
Magnetisk metning
(saturated magnetization - Sättigungsmagnetisierung f)
Magnetiske tilstand i et legeme når en økning i den magnetiserende kraften
praktisk talt ikke medfører noen endring i magnetiseringsintensiteten.
Magnetiske materialer
(magnetic materials - magnetische Stoffe pl)
Stoffer som er karakterisert ved sterk tiltrekning i et magnetfelt. Svak tiltrekning kjennetegner paramagnetiske stoffer og svak frastøting diamagnetiske. Slike stoffer regnes ikke med blant magnetiske materialer.
Magnetisme
(magnetism - Magnetismus m)
Alle kjemiske forbindelser har en magnetisk respons. Det overveiende antall viser diamagnetisme. For forbindelser som har atomer med ukompenserte spinn i en eller annen form, oppstår paramagnetisme. Tilnærmet temperaturuavhengig paramagnetisme oppfattes gjerne som et tegn på delokaliserte elektronkonfigurasjoner i elektrisk ledende (metalliske) materialer.
Begrepet temperaturavhengig paramagnetisme knyttes gjerne til den såkalte Curie-Weiss lov. Mange paramagnetiske materialer går ved lav temperatur over i kooperativ magnetisme (ferromagnetisme, antiferromagnetisme, ferrimagnetisme eller avarter av disse).
Magnetitt
(magnetite - Magnetit m)
Mineralet Fe304 er sammen med hematitt, Fe2O3, vårt viktigste jernmineral. På grunn av sterke magnetiske egenskaper er det lett å separere fra bergartene. Ble også brukt som kompassnål tidligere.
Magnetkis
(pyrrhotite - Magnetopyrit m)
Magnetisk jernsulfid med tilnærmet formel FeS.
Magnetlegeringer
(magnet alloys - magnetische Legierungen pl)
Legeringer som hovedsakelig består av ikke-jern metaller. De kan brukes til produksjon av permanente magneter, f.eks. Al- Ni- Co-legeringer.
Magnetograf
(magnetograph - Magnetograph m)
Instrument for registrering av magnetfelt.
Magnetografi
(magnetography - Magnetographie f)
Registrering av magnetisk felt, spesielt i bruk i forbindelse med registrering av sprekk- eller lekkasjefelt på grunn av en materialfeil.
Magnetpulvermetoden
(magnaflux - Magnafluxprüfung f)
Magnetisk metode for å oppdage sprekker i jern og stål. Prøvestykket blir magnetisert og påført magnetisk pulver, tørt eller i væske. De magnetiske partiklene vil samle seg hvor magnetfeltet i luften blir forsterket på grunn av sprekker eller andre defekter. På den måten oppdages overflatesprekker eller defekter like under overflaten. Magn-o-matic var en tidligere patentert metode. Mye brukt forkortelse er MPI.
Magnetseparasjon
(magnetic separation - magnetische Trennung f)
I oppredning: Metode til å skille magnetiske mineraler eller produkter fra umagnetiske materialer.
Magnometall
(magno - -)
Nikkel-mangan-legering som inneholder ca. 5 % Mn, og som benyttes som motstandstråd.
Makroetsing
(macro-etching - Grobätzung f)
Etsing med syre eller andre etsemidler for å fremkalle makrostruktur, materialdefekter e.l.
Makrografi
(macrography - Makrographie f)
Undersøkelse av strukturen i metaller og legeringer med lav forstørrelse, vanligvis regnet opp til ca. 10 gangers forstørrelse.
Makroprisme
(macroprism - -)
I krystallografien et prisme som er formet med overflater parallelle med makroaksen.
Makroseigring
(macrosegregation - Makroseigerung f)
Forhøyet konsentrasjon av forurensninger eller av legeringsemner i visse områder, som regel i midten av støpegods. Se også seigring.
Makroskopisk
(macroscopic - makroskopisch)
Synlig med det blotte øye eller ved forstørrelse opp til ca. 10 ganger.
Makroslip
(specimen for macroscopic examination - Makroschliff m)
Preparat for makroskopisk undersøkelse, vanligvis relativt grovbearbeidet.
Makrosonde
(electron-beam macroprobe - Elektronenstrahlmakrosonde f)
Instrument som kombinerer røntgenfluorescens og mikrosondeteknikk, og som bl.a. har fordelen å kunne analysere lette grunnstoffer. Det analyserte området er av størrelsesorden 1-2 mm2 med en dybde av 1,0-1,5 µm.
Makrospenning
(macroscopic stress - makroskopische Spannung f)
Spenning som omfatter relativt store deler av et materiale, og som forårsaker så stor deformasjon at den kan måles med et ekstensometer.
Makrostruktur
(macrostructure - Grobgefüge n, Makrogefüge n, Makrostruktur f)
Strukturen hos metaller eller legeringer slik den fremkommer visuelt, eller ved liten forstørrelse.
Mal
(template, templet - Lehre f, Stichmass n)
Modell som benyttes ved oppmerking eller undersøkelse av nøyaktigheten av den ferdige delen.
Malakitt
(green carbonate of copper, malachite - Kupferspat m, Malachit m)
Mineral, basisk kobberkarbonat, CuCO3Cu(OH)2. Også kjent som irr.
Maling
(milling, pulverization, grinding - Mahlen n, Feinstmahlung f, Pulverisierung f)
I oppredning: Finknusing av bl.a. malmer, fra stykkstørrelse på ca. 2- 0,5 cm til fine korn, f.eks. i kulemølle. Kornene er ‘friknust’ etter behandlingen, slik at hvert korn inneholder bare ett mineral.
Malm
(ore - Erz n)
Bergart (i videste betydning) som det er verdt å utnytte.
Malmbasert stål
(fall-mine iron, virgin iron - Frischeisen n)
Stål produsert av en charge som bare inneholder malm, slaggdannere og reduksjonsmiddel.
Manchester ovn
(manchester furnace - -)
Kull- og koksfyrt ovn som benyttes for gløding. Spesielle rekuperative kanaler er bygd inn ved siden av ovnsrommet for forvarming av luften. Det oppnås lett temperaturer på 1000-1100 °C, som holdes tilnærmet konstant.
Mangan
(manganese - Mangan n)
Mangan, grunnstoff med kjemisk symbol Mn, smeltepunkt 1246 °C og atommasse 54,94. Nest etter karbon det viktigste legeringsemnet i stål. Ved innhold under 1 % gjør mangan spor av svovel mindre skadelig, ved høyere innhold oppstår sterk grad av arbeidsherding, som er viktig for slitasjematerialer. I stålindustrien kan mangan delvis reduseres fra manganholdig jernmalm inn i råjern i masovnen, eller det fremstilles i elektro- lavsjaktovner som ferromangan eller silikomangan. Ren mangan som brukes som legeringsemne for aluminium, blir laget ved våtveis elektrolyse.
Manganin
(manganin - Manganin n)
Kobber-mangan-nikkel-legering som har høy resistans og lav temperaturkoeffisient. Omtrentlig sammensetning Cu 86 %, Mn 12 % og Ni 2 %. Den benyttes for elektrisk motstandstråd og elektriske måleinstrumenter.
Mangankobber
(manganese copper - manganhaltiges Kupfer n)
Legering av kobber og mangan som inneholder fra 3 til 5 % Mn. Legeringen har relativ høy motstand mot oksidasjon og tåler moderate temperaturer. Betegnelsen brukes også om forlegeringer med fra 25 til 30 % Mn.
Manganmessing
(high tensile brass - Sondermessing n)
En gruppe legeringer med ca. 60 % kobber og 40 % sink med små mengder jern, mangan og aluminium som øker hardhet og styrke, vanligvis på bekostning av duktiliteten.
Manganstål
(manganese steel - Manganstahl m)
Stål som er legert med mangan for å øke styrke og seighet. Spesielt brukes betegnelsen om de austenittiske manganstål med 0,9 -1,4 % C og 12-15 % Mn, som brukes til slitasjepåkjente konstruksjonsdetaljer som gravemaskinkjefter osv.
Mangantettet stål
(manganese-killed steel - mit Mangan beruhigter Stahl m)
Se tettet stål.
Manilagull
(manila gold - -)
Kobberrik messing med sammensetning: Cu 85 %, Zn 12 % og Pb 2%. Legeringen benyttes til å lage billige smykker.
Mannesmannprosessen
(mannesmann process - Mannesmann- Schrägwalzverfahren n)
Prosess for fremstilling av sømløse rør fra en sylindrisk blokk. Blokken blir valset mellom to valser i innbyrdes vinkel og røret presses over en fast montert dor.
Mantel
(mantle, casing, can, jacket - Mantel m, Hülle f, Hülse f)
Det utvendige skallet av en ovn, laget av stålplater. Mantelen kan både være beskyttende og en bærende del av konstruksjonen. Mantel brukes også i forbindelse med selvbakende elektroder, såkalte søderbergelektroder.
Marelding
(maraging - Martensitaushärten f)
Utskillingsherding i stål hvor oppløsningsglødning gir en bløt martensitt som deretter eldes til spesifiserte mekaniske egenskaper. Se NS-EN 10052.
Marinebronse
(navy bronze - -)
Blytinnbronse som bl.a. brukes til rørdeler, ventiler, pumper, tannhjul og lagre.
Sammensetning: 86-90 % Cu, 5,5-6,5 % Sn, 1-2 % Pb og resten Zn.
Marinemessing
(naval brass - -)
Kobber-sink-tinn-legering, CuZn38Sn1. Sammensetning: Cu 59,5 - 63,5 %, Sn 0,5
- 1,5 % og resten sink.
Martensitt
(martensite - Martensit m)
Metastabil strukturbestanddel i stål som er bråkjølt fra austenittområdet, og som derfor ikke opptrer i likevektsdiagrammet for jern- karbon. Martensitt dannes uten materialtransport ved diffusjon og bare under en viss temperatur MS3. I et polert og etset preparat har martensitten et karakteristisk nåleformet utsende. Den er lysetsende i uanløpt tilstand, men etser mørkt allerede etter anløping ved relativt lav temperatur hvor nedbrytning av martensitt til karbider tar til.
Martensitt er det hardeste omvandlings- produkt av austenitt, med en hardhet som hovedsakelig bare avhenger av stålets karboninnhold, og lite av andre legeringsem- ner. Spesielle former for martensitt er ribbemartensitt, blandmartensitt, platemar- tensitt og flakmartensitt. Ved avkjøling av andre metaller som Ti, Zr, Li, Na, Au, Co, In, U og Hg i ren eller legert tilstand forekommer lignende faseovergangsfenomener som også kalles martensittdanning. Det er også vanlig å omtale det tilsvarende materialet som austenitt. Vanlig bestanddel i godt eggverktøy.
Martensittisk rustfritt stål
(martensitic stainless steel - martensitischer nichtrostender Stahl m, martensitischer rostfreier Stahl m)
En gruppe herdbare rustfrie stål som inneholder 11-18 % Cr og mer enn 0,12 %
C. Stålene herdes i luft fra ca. 950 °C, med etterfølgende anløping. Se også rustfritt stål.
Martensittisk støpejern
(martensitic cast iron - martensitisches Gusseisen n)
Støpejern hvor grunnmassen er martensittisk.
Martensittisk stål
(martensitic steel - martensitischer Stahl m)
Legerte stål som ved normal avkjølingshastighet (f.eks. luftkjøling) får martensittisk struktur.
Masketall
(mesh number - Maschenzahl f, Siebnummer n)
Se sikting.
Maskingods
(engineering cast iron - Guss m für den Maschinenbau)
Maskindeler av støpejern.
Masovn
(blast furnace - Hochofen m)
En sjaktovn med blestluft som brukes for fremstilling av råjern ved smelting av jernmalm, oftes som pellets, i en kontinuerlig prosess med koks som brennstoff. Råmaterialene blir fylt i på toppen, og det smeltede råjern og slaggen, som samles opp i bunnen, tappes ut med mellomrom. Tilsvarende ovn benyttes også for ikke-jern metaller. Se også sjaktovn.
Masovnkon (øvre og nedre kon)
(small bell, stopper bell - Gichtglocke f, kleine Glocke f)
Innslusningsanordning som tillater at masovnen etterfylles med charge, uten at avgassen (giktgassen) kommer ut i atmosfæren.
Masovnsgass
(blast furnace gas - Gichtgas n, Hochofengas)
Et biprodukt fra masovn. Gassen har lav brennverdi. Brukes bl.a. til forvarming av blesten i såkalte cowpers.
Masse (elektrodemasse)
(paste - Elektrodemasse f)
Forkortelse for elektrodemasse, som er en blanding av bek, tjære og koks som er fast
ved værelsestemperatur, mykner ved oppvarming, og som da avgir flyktige forbindelser, tjæredamper. Ved videre oppvarming dannes en fast karbonblokk som er elektrisk ledende og blir til elektrode i forskjellige elektrokjemiske og elektrotermiske prosesser. Se også søderbergelektrode.
ved værelsestemperatur, mykner ved oppvarming, og som da avgir flyktige forbindelser, tjæredamper. Ved videre oppvarming dannes en fast karbonblokk som er elektrisk ledende og blir til elektrode i forskjellige elektrokjemiske og elektrotermiske prosesser. Se også søderbergelektrode.
Massedefekt
(mass defect - -)
Differansen mellom summen av nøytron- og protonmasser i en atomkjerne og atomkjernens masse.
Massespektrometer
(mass spectrograph - Massenspektrograph m)
Apparat for å bestemme en prøves kjemiske sammensetning ved å utnytte atomenes masse. Prøven fordampes, og atomene bestråles med elektroner hvorved ioner dannes. Ionenes bane avbøyes mer eller mindre i forhold til sin masse i et elektrostatisk og i et magnetisk felt. Således fremkommer et massespekter der hvert ion har sin bestemte plass. Metoden kan brukes både til kvalitativ og til kvantitativ analyse.
Master
(master - Mustermodell n)
Original som benyttes for justering, kontroll eller fremstilling av andre former eller modeller.
Masterlegering
(- - -)
Se forlegering.
Mastermodell
(- - -)
Se originalmodell.
Materialavbrann
(- - -)
Se avbrann.
Materialprøving
(materials testing - Materialprüfung f)
Eksperimentell bestemmelse av de forskjellige materialegenskaper.
Materialtrykking, spinnforming
(metal spinning - Drücken n)
Omforming av rondeller til hullegemer, f.eks. kasseroller, eller skallformede produkter ved at en rondell som er festet til en roterende patron presses mot denne ved hjelp av et trykkverktøy (trinse). Veggtykkelsen reduseres ikke.
Materulle
(pinch roll - Einzugswalze f, Treibrolle f)
Rulle (valse) som har til hensikt å føre emnet inn i bearbeidingsvalsene.
Matevalse
(feed roller - Zuführungsrolle f)
Se drivvalser.
Mating
(charging - Beschickung f)
1) Tilførsel av råmaterialer til en metallurgisk prosess. (Også kalt chargering.)
2) Væske, suspensjon, fast materiale eller gass som tilføres et ekstraksjonssystem med sikte på at en eller flere bestemte komponenter skal separeres fra de øvrige komponentene. (Også kalt føding.)
Matriks
(- - -)
Se grunnmasse.
Matrise
(die - Matrize f, Stempel f)
Verktøy som brukes ved ekstrudering (stangpressing). Ved hjelp av høyt trykk presses metallet gjennom en eller flere åpninger i matrisen, som gir en ønsket form på produktet (profiler).
Matrisespor
(die line, die scratch - Matrizenspur f)
Linjer eller andre merker på smigods, trukket eller presset materiale som skyldes overflatefeil i matrisen.
Matt overflate
(dull surface - matte Oberfläche f)
En overflate som fortrinnsvis reflekterer lyset diffust.
Mattering, mattbehandling
(dull finishing, mat etching - Mattbeizung f, Mattierung f)
Overflatebehandlingsprosess for blanke metallplater, spesielt stålplater, for å frembringe matt overflate. Den matte overflaten oppnås ved:
1) behandling med syrer, f.eks. svovelsyre, eller andre typer beisebad,
2) rensing med sand (sandblåsing) eller stålpartikler (stålsand), og
3) en overflateoksidasjonsprosess.
May-apparat
(jet test apparatus, May apparatus - Strahlapparat m nach May)
Apparat for undersøkelse av turbulenskorrosjon hvor det korrosive mediet i form av en væskestråle sprøytes med stor hastighet mot en prøveflate.
Væsken tilføres vanligvis små luftblærer.
McQuaid-Ehn-prøving
(Mc Quaid Ehn Grain Size Test - -)
Metode for å bedømme austenittkornstørrelse som opprinnelig ble utviklet i forbindelse med undersøkelser av årsaken til bløte flekker i settherdet stål. En prøve av stålet som er befridd for glødeskall, blir karburisert i kasse ved 925 °C i 8 timer og deretter avkjølt i ovnen. Størrelsen av perlittkornene som indikerer størrelsen av austenittkornene ved 925 °C, kan lett bestemmes i et mikroskop, da de er omgitt av fri sementitt.
Medart-rettemaskin
(Medart straightener - Medart- Richtmaschine f)
Rettemaskin for stangmateriale eller rør hvor rettingen foregår mellom to eller flere par skråstilte konkave valser.
Meehanite
(- - -)
Handelsnavn på støpejernkvaliteter som er produsert under kontrollerte betingelser for å gi materiale av meget høy kvalitet.
Meighprosessen
(- - -)
Se durvilleprosessen.
Meiselstål
(chisel steel - Meisselstahl m)
Lavlegert verktøystål eller rent karbonstål for utsmiing til meisler.
Meisling
(chipping - Abmeisseln n)
Metode for fjerning av grader og andre overflatefeil med meisel eller huljern. Ofte meisles også overflødig metall bort. Fjerning av feil med sveisebrenner kalles ofte gasshøvling eller oksygenmeisling.
Meitnerium
(meitnerium - Meitnerium n)
Grunnstoff med kjemisk symbol Mt
Mekanisk metallurgi
(mechanical metallurgy - mechanische Metallurgie f)
Læren om metallenes oppførsel ved ytre mekanisk belastning. Mekanisk metallurgi omfatter således f.eks. mekaniske egenskaper, plastisk forming og visse metallfysikalske aspekter.
Mekanisk prøving
(mechanical testing - mechanische Prüfung f)
Prøving for å fastlegge materialenes mekaniske egenskaper.
Mekanisk rensing
(mechanical cleaning - mechanische Reinigung f)
Rensing ved børsting, skraping o.l.
Mekanisk stamper
(bumper, mechanical rammer - mechanischer Plattstampfer m)
Maskin for å komprimere f.eks. støpesand ved hjelp av slag i rask rekkefølge.
Mekanisk utmatting
(mechanical fatigue - -)
Slitasjemekanisme som kjennetegnes ved at det oppstår sprekker på grunn av gjentatte på- og avlastninger.
Mekanisk varmeekvivalent
(mechanical equivalent of heat - mechanisches Wärmeäquivalent n)
Tidligere benyttet begrep om et mekanisk arbeid ekvivalent med en varme på 1 kalori. 1 kalori tilsvarer 4,184 J.
Mekaniske egenskaper
(mechanical properties - mechanische Eigenschaften pl)
De egenskaper hos et metall eller legering som kan måles ved mekanisk prøving, f.eks. flytegrense, strekkfasthet, forlengelse, kontraksjon, hardhet og slagseighet.
Melert støpejern
(mottled cast iron - meliertes Gusseisen n)
En mellomting mellom grått og hvitt støpejern. Bruddflaten vil vise hvite og grå soner. Forholdsvis sakte nedkjøling av råjern med lavt innhold av silisium gir melert støpejern.
Mellomgløding
(interpass annealing, back annealing - Zwischenglühung f)
1) Gløding av smidde materialer før de ferdigbearbeides til de endelige
dimensjoner og deretter underkastes endelig varmebehandling.
2) Glødeprosess for stål, benyttet i plate- eller trådproduksjon (kaldvalsing eller
dimensjoner og deretter underkastes endelig varmebehandling.
2) Glødeprosess for stål, benyttet i plate- eller trådproduksjon (kaldvalsing eller
kaldtrekking). Den består i at stålet oppvarmes til temperatur like under omvandlingstemperaturen og derpå avkjøles. Denne behandlingen gjør stålet bløtt og egnet til videre kaldbearbeiding.
3) Brukes også i aluminiumindustrien og kalles tilbakegløding.
Mellomkasse
(cheek - zentraler Teil m)
Mellomseksjon som settes inn mellom overkasse og underkasse for å lette formingen ved støping av stykker med vanskelig form eller for å få mer enn en delelinje.
Mellomlegg
(shim - Blecheinlage f, Lamelle f)
Tynne metalldeler som brukes ved montering for å bygge opp nødvendig avstand mellom delene.
Mellomprodukt
(middling - Zwischenschnitt m)
Ved oppredning av finknust malm, et produkt som inneholder både verdimineraler og bergart, altså ‘mellom’ konsentrat og avgang.
Mellomstykke
(dummy block - Presscheibe f)
Løs sylinderformet massiv blokk som overfører trykket fra stemplet til emnet ved ekstrudering av metaller.
Mellomtrakt
(trough, tundish - Zwischenmulde f)
Trakt som brukes mellom øse og form eller kokille for å unngå at slagg følger med det flytende metallet, for å regulere støpehastigheten og/eller tillate støping i flere kokiller samtidig.
Mendelevium
(mendelevium - Mendelevium n)
Grunnstoff med kjemisk symbol Md
Mercast-støpeprosess
(mercast process - -)
Presisjonsstøpemetode hvor kvikksølv benyttes istedenfor voks som modellmateriale. Formen fylles først med aceton, som virker som smøremiddel.
Acetonen erstattes så med kvikksølv. Den fylte formen dyppes i etylen ved -60 °C inntil kvikksølvet er størknet.
Kvikksølvmodellen belegges deretter med leirvann. Modellen står ved romtemperatur inntil kvikksølvet er smeltet og drenert. Den tørkes deretter på normal måte.
Mesh tall
(- - -)
Se sikting.
Mesnager prøvestav
(Mesnager test specimen - Mesnager Probe f)
Slagprøvestav med 2 mm dypt U-formet skår. Den brukes i Frankrike og Italia.
Messing
(brass - Messing n)
Legering på kobberbasis der sink er det viktigste legeringsemnet.
Messing, smibar
(malleable brass - schmiedbares Messing n)
Messing som inneholder ca. 60 % kobber og 40 % sink.
Messingbelegging
(brass plating - Vermessingung f)
Elektrolytisk metallbelegging. Badet består av kobbercyanid, sinkcyanid, natriumcyanid, natriumkarbonat og vann. Temp. 32-50 °C.
Messingsprekking
(season cracking - spontane Korngrenzkorrosion f)
Sprekkdannelse i messing og andre kobberlegeringer på grunn av korrosjon og indre spenninger (spenningskorrosjon).
Legeringene er oftest ømfintlige overfor ammoniakk og andre nitrogenforbindelser som vil medvirke til sprekkdannelsen.
Messingtråd
(binding brass - Messing draht m)
Legering for messingtråd med sammensetning fra 63 til 64 % Cu, 35 % Zn og 1-2 % Pb. (Legeringen refererer seg til det engelske uttrykket)
Metall
(metal - Metall n)
Oppfatningen av hva et metall er har endret seg over tid. En moderne definisjon av begrepet metall må baseres på elektronteorien hvor metaller karakteriseres som grunnstoffer som har ett eller flere elektroner i overskudd i forhold til det stabile arrangement, slik at de lett danner positive ioner ved å avgi et elektron. Karakteristiske metalliske egenskaper kan f.eks. være (selv om dette ikke gjelder for alle) ugjennomskinnelighet, ledningsevne for varme og elektrisitet, metallisk glans, metallklang (unntagelser som bly, tinn o.a.) formbarhet, lar seg støpe, har krystallinsk struktur og som regel høy tetthet. Se også metalliske bindingskrefter.
Metallbelegg
(metallic coating - Metallüberzug m)
Tynt, metallisk belegg som legges på gjenstander for bl.a. å hindre korrosjon, bedre elektriske egenskaper eller av rent dekorative hensyn. Prosessene innbefatter bl.a.:
1) dypping i smeltet metall (varmforsinking, fortinning),
2) metallisering (sprøyting etc.),
3) elektrobelegging (anodisering)
4) forgylling (gull),
5) vakuum og gassavsetning, og
6) cladding (s.d.).
Metallform
(metal mould - Metallform f)
Støpeform av metall. Kalles også kokille s.d.
Metallgjenvinning
(metal recovery, yield - Rückgewinnung f)
Tibakeføring av metall fra avfall, bl.a. det utbytte man får når man behandler en slagg for å få utvunnet metall som under tidligere prosesser er gått til slaggen.
Metallglans
(metallic lustre - Metallglanz m)
Glans som er karakteristisk for metaller.
Metallisering, sprøytemetallisering
(metallizing, metal spraying, metallisation - Metallisieren n, Spritzmetallisieren n)
Metode til å gi overflater et metallisk belegg ved hjelp av forstøvet smeltet metall. Metallet, i form av tråd eller pulver, smeltes med gassflamme eller elektrisk lysbue og blåses med stor hastighet mot gjenstanden som skal belegges.
Metallisk glass
(metallic glass - metallisches Glas n)
Ikke-krystallinsk, amorft metall.
Metalliske bindingskrefter
(metallic binding forces - metallische Bindekräfte f.pl)
I et metall bindes atomene sammen med elektrostatiske krefter mellom metallioner og elektroner. Elektronene kan nesten motstandsløst bevege seg fra atom til atom. Dette gir metallene den gode ledningsevnen for varme og elektrisitet.
Metallkjernestøtte (stabel)
(arbor, stapel - Metallkernstütze f)
Metallstøtte som holder kjernen på plass i formen.
Metallografi
(metallography - Metallographie f)
Læren om oppbygging og struktur hos metaller og legeringer slik de kan observeres i mikroskop. Uttrykket har også vært benyttet som generell betegnelse for fysikalsk metallurgi.
Metalloid
(metalloid - Metalloid n)
Metallignende. Selv om det ikke er mulig å definere metaller og ikke-metaller med absolutt presisjon, er det visse egenskaper som er karakteristiske for metaller og andre for ikke-metaller. Grunnstoffer som innehar begge disse typer karakteristika, kalles metalloider. Bor, silisium, germanium, arsen, antimon, polonium og tellur er metalloider.
Metallpulver
(metal powder - Metallpulver n)
Pulver fremstilt av metall eller legeringer. Benyttes bl.a. for fremstilling av pressede og sintrede materialer. Benyttes også som tilsetning til dekket i dekkede sveiseelektroder og ved metallbelegging.
Metalltåke
(metal fog, metal mist - Metallnebel m)
Finfordelt metall i en væske, f.eks. saltsmelte.
Metallurg
(metallurgist - Metallurg m)
Ikke-beskyttet tittel for en som arbeider i fagområdet metallurgi.
Metallurgi
(metallurgy - Metallurgie f)
Læren om utvinning og raffinering av metaller, samt læren om metallenes struktur og egenskaper. Prosessmetallurgi og fysikalsk metallurgi er spesialområder.
Metallurgisk koks
(furnace coke, metallurgical coke - Hochofenkoks m, Hüttenkoks m)
Produkt fra høytemperaturkarbonisering av kull, hvor de flyktige hydrokarbonene fjernes ved tørrdestillasjon. Metallurgisk koks kan produseres av kull som ikke inneholder mer enn 30 % eller mindre enn 20 % flyktig stoff, bestemt under vanlige forhold.
Metamagnetisme
(- - Metamagnetismus m)
En form for magnetisme.
Metastabil
(metastable - metastabil adj.)
Tilstand som viser en tilsynelatende likevekt. Ved spesielle betingelser kan det skje en forandring til virkelig likevekt.
Eksempel er Fe3C i stål.
Metastabile austenittiske stål
(metastable austenitic steels - metastabile austenitische Stähle m pl)
Austenittiske stål, ofte av 18-8-typen, med så lavt totalt innhold av legeringsemner at
- og/eller -martensitt kan dannes under plastisk deformasjon i nærheten av romtemperatur.
Metatese
(metathesis - Metathese f)
I metallurgien: Utveksling av atomer mellom to ulike stoffer. Metallurgisk kan betegnelsen metatese brukes om en reaksjon mellom fast og flytende fase slik at f.eks. atom A fra den flytende fasen bytter plass med atom B fra den faste fasen. A går da over i den faste fasen og B over i den flytende.
Mikrofotografi
(photomicrography - Mikrophotographie f)
Fotografisk gjengivelse av en gjenstand, forstørret minst 10 ganger.
Mikrohardhet
(microhardness - Mikrohärte f)
Hardhet målt ved små inntrykk og lav belastning. Slik får man målt hardhet hos de enkelte strukturbestanddeler eller typiske områder i mikrostrukturen i en legering.
Mikrokontraksjon
(microshrinkage - Mikrolunker m)
Kontraksjonsspenninger ved f.eks. peritektisk omvandling i utstøpt metall. Resultatet vil oftest bli små (krympe)sprekker. Se også mikroporøsitet.
Mikrolegert stål
(microalloyed steel - mikrolegierter Stahl m)
Stål som inneholder noen hundredels eller tusendels prosent av f.eks. aluminium, nitrogen, bor, niob, titan, vanadium eller zirkonium. Disse grunnstoffene hever i større eller mindre grad flytegrensen, motvirker eldningsskjørhet og forbedrer slagseigheten. Slike stål brukes f.eks. som sveisbare konstruksjonsstål, bolter etc.
Mikromaskinering
(micro machining - Mikro Maschienierung f)
Metallbearbeiding i mikroskala der materiale fjernes gjennom kjemiske, elektrokjemiske eller lignende prosesser.
Mikroporøsitet
(microporosity - Mikroporosität f)
Meget fin porøsitet i blokker eller støpegods oppstått ved størkningskontraksjon eller gassutvikling.
Mikroradiografi
(microradiography - Mikroradiographie f)
Metode til å undersøke fordeling av legeringsbestanddeler, porer og inneslutninger i materialer. Man lar røntgen- eller gammastråler passere et tynt snitt av undersøkelsesobjektet.
Baksiden av preparatet er forsynt med fotografisk emulsjon. Filmen forstørres 50- 100 ganger etter fremkalling.
Mikroseigring
(coring, microsegregation - Entmischung f, Mikroseigerung f)
Lokal variasjon i sammensetning hos legeringer og andre krystallinske blandinger, over avstander tilsvarende størrelsen av de primære krystaller.
Mikroseigring skyldes at primærkrystallene har en annen sammensetning enn smelten. Betegnelsen brukes også om den prosess som fører til varierende sammensetning som ved krystallseigring, s.d.
Mikroskopi
(microscopy, microscopic examination - mikroskopische Undersuchung f)
Undersøkelse av et materiale ved over ca. 10 gangers forstørrelse.
Mikroslip
(microsection - metallographischer Schliff m)
Preparat der en plan overflate undersøkes med lysmikroskop. Gjenstanden som skal undersøkes, kan være av metall, keramikk etc. Ofte blir gjenstanden innstøpt i bakelitt, plast e.l. og deretter slipt og polert til høyglans. Mikroslip blir ofte etset for å få frem mikrostrukturen. Polering og etsing kan også utføres elektrolytisk.
Mikrosonde
(electron probe microanalyser - Elektronenstrahimikrosonde f)
Instrument for analyse av den kjemiske sammensetningen av faste stoffer, når det er aktuelt å kartlegge konsentrasjoner i områder av noen få µm3. Metoden baserer seg på bruk av en finfokusert elektronstråle som eksiterer karakteristisk røntgenstråling der den treffer prøven. Grunnstoffene bestemmes ved hjelp av bølgelengden eller energien, og mengden ved intensiteten til spektrallinjene. Ved å ‘scanne’ elektronstrålen over et område av prøvens overflate kan man på bakgrunn av ulike typer elektronsignal (absorberte-, reflekterte- eller sekundærelektroner) skaffe opplysninger om variasjoner i elementfordelingen og topografiske effekter. Teknikken er i utstrakt bruk innen metallurgien for analyse av inneslutninger, mikroseigringer, strukturfaser etc.
Mikrospenninger, Heyn-spenninger
(Heyn stresses, microscopic stresses - Eigenspannungen pl zweiter und dritter Art, Heynsche Spannungen pl)
Spenninger i områder i størrelsesorden ikke over korndiametere.
Mikrostruktur
(microstructure - Feingefüge n, Mikrogefüge n, Mikrostruktur f)
Struktur i metall eller legering slik den kan observeres ved stor forstørrelse av en polert og etset prøve.
Mikrotom
(microtome - Mikrotom n)
Kutteutstyr for fremstilling av meget tynne snitt av biologiske prøver til bruk ved mikroskopisk undersøkelse i gjennomfallende lys. I metallografien kan mikrotom i enkelte tilfeller brukes til å fremstille en plan overflate på myke prøver før metallografisk polering og etsing.
Mikser
(- - -)
Se blander.
Miller-indekser
(Miller indices - Millerlndizes pl)
Indekser for et gitterplan. Se også planavstand.
Mineral
(mineral - Mineral n)
Naturlig forekommende kjemisk forbindelse i jordskorpen i ren tilstand eller blanding.
Hvert mineral har visse fysiske egenskaper (massetetthet, farge, hardhet osv.), som gjør det mulig å gjenkjenne det i naturen.
Begrepet brukes også om metaller som finnes bundet som stoffer i næringsmidler.
Minovar
(- - -)
Støpejern med liten varmeutvidelse og som inneholder fra 34 til 36 % Ni. Det har god korrosjonsbestandighet og benyttes i maskinverktøyindustrien.
Minuspol
(negative pole - Minuspol m)
Den elektroden som har lavest elektrodepotensial, sammenlign plusspol. Minuspolen virker som anode i den galvaniske cellen.
Mischmetall
(misch metal - Mischmetall n)
Legering av sjeldne jordarter i samme forhold som de finnes i de naturlige forekommende mineralblandinger. Den inneholder ca. 50 % cerium, og resten er
lanthan, neodym og lignende grunnstoffer.
Mo-permalloy
(Mo-permalloy - -)
Nikkel-jern-legering som inneholder molybden. Sammensetning: Ni 78,5 % Fe 17,7 % og Mo 3,8 %. Legeringen brukes på grunn av sine magnetiske egenskaper.
Mo-perminvar
(Mo-perminvar - -)
Nikkel-kobolt-jern-legering som inneholder molybden. Sammensetning: Ni 45 %, Co 25 %, Fe 22,5 % og Mo 7,5 %. Legeringen brukes på grunn av sine magnetiske egenskaper.
Modell
(pattern - Modell n)
Gjenstand, utført i tre, plast eller metall, utformet lik den delen som skal produseres. Brukes ved fremstilling av støpeformer.
Modell-legering
(pattern metal - Modellegierung f)
Fellesnavn for en serie legeringer som benyttes for å lage metallmodeller for forming. Legeringene er seige og sterke, ruster ikke og gir en bedre overflate enn støpejernsmodeller. De kan støpes i tynne tverrsnitt og er lette å maskinere.
Modellmetermål
(- - -)
Se krympmetermål.
Modellplate
(pattern board, pattern plate Modellplatte f)
Plate med fast montert(e) modell(er), og eventuelle matere, løp etc. Platen danner skilleflaten mellom over- og underkassen.
Modellsand
(facing sand - Modellsand m)
Sand som benyttes nærmest modellen og på formens overflate, og som vil være i direkte kontakt med støpegodset.
Modifikasjon
(modification - Modifikation f)
I metallurgien brukes uttrykket mest om prosessen for å forbedre struktur og egenskaper av aluminium-silisium-legeringer ved små tilsatser av grunnstoffer som f.eks. natrium, og om produksjon av støpejern med finlamellær grafitt ved hjelp av forskjellige behandlinger. Brukes også om ulike krystallformer hos visse stoffer, som f.eks. silika.
Modul
(- - -)
Se størkningsmodul.
Mohs’ hardhetskala
(Mohs’ hardness scale - Mohsche Härteskala f)
En gruppe på ti mineraler som er ordnet etter hardheten: 1) talkum, , 9) korund,
10) diamant. Hvis et stoff kan ripe i korund og diamant kan ripe i stoffet, er hardheten 9,5.
Molalitet
(molality - Molalität f)
Uttrykk for konsentrasjonen av et stoff oppløst i en væske. Enhet mol/kg. Jf. molaritet.
Molaritet, stoffmengdekonsentrasjon
(molarity, concentration - Molarität f, Konzentration f)
Uttrykk for konsentrasjonen av et stoff oppløst i en væske. Enhet mol/l. Jf. molalitet.
Molekyl
(molecule - Molekyl n)
Nøytral atomgruppe der atomene er bundet sammen kjemisk.
Molmasse
(molecular weight - Molekulargewicht n)
Masse i gram av et kjemisk stoff, slik det er uttrykt i en kjemisk formel. Molmasse for forbindelser svarer til summen av atommassene.
Molvekt
(- - -)
Se molmasse.
Molybden
(molybdenum - Molybdän n)
Metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Mo, smeltepunkt 2623 °C og atommasse 95,94. Brukes bl.a. som legeringsemne i støpejern og stål.
Molybdenglans
(molybdenite - Molybdänglanz m, Molybdänit m)
Molybdenmineral, MoS2. Det har blygrå farge og metallisk glans og er det mest alminnelige molybdenholdige mineral.
Molybdenstål
(molybdenum steel - Molybdänstahl m)
Når molybden tilsettes stål oppnås stort sett de samme egenskaper som ved tilsetning av wolfram. Molybdenstål brukes f.eks. til verktøy (0,3-1,35 % Mo), permanente magneter (23 % Mo) og varmefast stål (0,5-9 %Mo)
Monel
(monel - Monel)
Handelsnavn på visse nikkel-kobber- legeringer som har meget god korrosjonsbestandighet. De spesifikke legeringer benevnes med nummer, f.eks. Monel 400.
Monoklint aksesystem
(monoclinic axial system - monoklin adj.)
Aksesystem for å beskrive monokline krystaller. Alle aksene a, b og c har forskjellig lengde. To av vinklene (vanligvis
og ) mellom aksene er 90, mens den tredje (vanligvis ) er forskjellig.
Monoklint krystallsystem
(monoclinic crystal system - monoklinische Kristallsystem m)
Krystallsystem der alle krystaller har enten bare 2-foldig rotasjonssymmetri eller ett speilplan eller begge deler.
Monokromatisk
(monochromatic - monochromatisch adj.)
Uttrykket brukes om lys som består av bølger med en gitt frekvens.
Monokromatisk lys vil ved brytning i et prisme ikke spaltes i lys av flere farger.
Monokromatisk optisk pyrometer
(monochromatic optical pyrometer - Teilstrahlungspyrometer m)
Optisk pyrometer hvor det slippes inn et smalt bånd av det synlige spektret som utsendes av lyskilden.
Monokrystall
(- - -)
Se enkrystall.
Monolittisk foring
(monolithic lining - fugenlose Auskleidung f, Stampffutter n)
Foring som er laget ved stamping eller sintring av finknust ildfast materiale, og som sintres sammen til et stykke. Slike foringer er fri for skjøter.
Monotektisk
(monotectic - -)
Eutektikum hvor mengden av den ene fase er uendelig liten. I fasediagrammet for et binært monotektisk system heller likviduslinjen kontinuerlig fra smeltepunktet til det rene metall eller forbindelse og til smeltepunktet til det andre metall, og soliduslinjen er en rett linje fra smeltepunktet til det mest lettsmeltelige metall eller forbindelse.
Monotektoid reaksjon
(monotectoid reaction - monotektoide Reaktion f)
Isoterm reversibel reaksjon i et binært system, karakterisert ved at en fast fase ved avkjøling gir en ny fast fase samt en forandret sammensetning av den første fase.
Monotron hardhetsprøving
(monotron hardness testing - monotron Härteprüfung f)
Hardhetsprøving av inntrengningstypen, hvor man måler det nødvendige trykk for å presse inn et standard sfærisk inntrengningslegeme til en gitt dybde. For en slik metode benyttes en diamantkule med 0,75 mm i diameter som inntrengningslegeme. Hardheten angis som antall kp belastning for å trenge en standard dybde på 9/5000 tomme inn i materialet.
Monotropisk
(monotropic - monotrop adj.)
Stoff som bare er stabilt i en krystallform.
Monotypemetall
(monotype metal - Monotype-Metall n)
Metall som brukes i type-støpemaskiner hvor hver bokstav støpes for seg.
Tilnærmet sammensetning: 80 % Pb, 15 % Sb og 5 % Sn.
Monovalent
(- - -)
Se enverdig.
Morfologi
(morphology - Morphologie f)
I metallurgien: Karakteristisk utseende hos strukturer. Vanlig navn på studiet av former av mikrostrukturen i stoffer.
Morgan-valseverk
(Morgan mill - Morganstrasse f)
Valseverk for produksjon av en rekke produkter med forskjellige tverrsnitt.
Morplate
(mother blank, starting sheet blank - Mutterblech n, Katodenblech n)
Plate av rustfritt stål, titan eller lignende hvorpå et metall felles ut ved elektrolyse. Metallbelegget fjernes derpå ved såkalt stripping. Den forholdsvis tynne platen som fremkommer, kalles startplate.
Startplaten henges ned i en elektrolysetank og tjener som katode ved videre elektrolyttisk utfelling av samme metall fra elektrolytten, og tunge katoder kan fremstilles. Benyttes ved elektrolytisk sinkfremstilling.
Mosaikkstruktur
(mosaic structure - Fehlbauerscheinung f, Mosaikstruktur f)
Struktur som antas å finnes i metaller og legeringer. Den er bygd opp av enheter av en størrelse på 10-4 til 10-5 cm kantlengde og ligger således i størrelse mellom elementærcellene og kornene.
Motelektrode
(counter electrode - Gegenelektrode f)
Hjelpeelektrode for strømbelastning av en forsøkselektrode.
Motslipp
(undercut - Hinterschneidung f, Unterschneidung f)
Fremspring eller skråning på en del av modellen eller kjernekassen vinkelrett på retningen for modellopptakning slik at modellopptakning ikke er mulig uten ved spesielle midler.
Motstand
(- - -)
Se resistans (elektrisk motstand).
Motstandslegeringer
(resistance alloys - Widerstandlegierungen n)
Legeringer som har høy resistivitet og stor motstand mot oksidasjon ved høyere temperaturer.
Motstandsmoment
(section modulus - Widerstandsmoment n)
Det aksiale arealmoment dividert med avstanden fra hovedaksen til arealets fjerneste punkt. Et mål for motstandsevnen mot bøyning f.eks. for bjelker eller plater.
Motstandspolarisasjon
(ohmic polarization - Widerstandspolarisation f, Widerstandsüberspannung f)
Polarisasjon som skyldes ohmsk motstand i en elektrodefilm, og som innbefattes i den målte verdi av polarisasjonen.
Motstandspyrometer
(resistance pyrometer - Widerstandspyrometer n)
Temperaturmåleinstrument som baseres på at den elektriske motstanden i en metallisk leder er avhengig av temperaturen.
Motstandssveising
(resistance welding - Widerstandsschweissen n)
Sveiseprosess hvor arbeidsstykkenes kontaktflater oppvarmes ved at en elektrisk strøm passerer gjennom dem under trykk. Motstandssveising inkluderer punktsveising, sømsveising, stukesveising og avsmeltesveising.
Motstandstråd
(resistance wire - Widerstandsdraht m)
Tråd av metallegering som brukes til vikling av motstandselement.
Motstrømsekstraksjon
(countercurrent extraction - Gegenstromextraktion n)
Ekstraksjonssystem hvor en eller flere komponenter går over fra en fase til en annen fase, og hvor de to fasene beveger seg gjennom systemet i motsatt retning.
Mottrekk
(back tension, backpull - Gegenzug m)
Et uttrykk fra trådtrekkingsteknologien. Betegner det å anvende strekk i tråden før den går inn i trekkdysen.
MPI
(- - -)
Se magnetpulvermetoden.
Muffel
(muffle - Muffel f)
Ildfast foring som danner ovnsrommet i en ovn for varmebehandling av faste stoffer.
Muffelovn
(box furnace, muffle furnace - Muffelofen m)
Ovn hvor ovnsrommet er omgitt av en ildfast beholder, muffel, og hvor det ikke er noen forbindelse mellom opphetningssystemet og ovnsrommet. Brukes hvor det ikke er ønskelig at fyringsgasser skal komme i forbindelse med smelte eller arbeidsstykker, eller hvor gasser fra ovnsrommet ikke bør komme i kontakt med heteviklinger (elektrisk oppvarming).
Mullitt
(mullite - Mullit m)
Et rent aluminiumsilikat, 3Al3O3·2SiO2.
Inngår i høyildfast keramisk utstyr på laboratorier.
Multippel ekstruderingsverktøy
(porthole die - Kammerwerkzeug m)
En spesiell type ekstruderingsverktøy sammensatt av to eller flere seksjoner.
Brukes til ekstrudering av rør eller andre lukkede profiler. Metallet ekstruderes i flere delte strømmer som sveises sammen idet de forlater dysen. Profilene er derfor karakterisert av en eller flere ekstruderingssveiser.
Multippelverktøy
(multiple tool - Mehrfachwerkzeug n)
Verktøy for samtidig pressing av to eller flere deler. Spesialbenevninger er f.eks. dobbeltverktøy, trippelverktøy. Det motsatte av multippelverktøy er enkeltverktøy.
Multipressing
(multiple extrusion - Mehrsträngiges Pressen n)
Pressing av profiler ved hjelp av flere åpninger i matrisen.
Muntz metall
(muntz metal - Muntz Metall)
Mye brukt messing, CuZn40. Sammensetning: Cu 58-61 % og Zn 38,5- 42 %.
Murakamis reagens
(Murakami’s reagent - -)
Etsemiddel som benyttes for å synliggjøre karbider i stål.
Muschenbrock hardhetsprøving
(Muschenbrock hardness testing - -)
Gammel hardhetsprøvingsmetode som ble utviklet av Muschenbrock i 1729. Den benyttet en kniv i enden på en pendel som ble hevet en standard høyde og deretter fikk falle mot prøvelegemet. Antall slag som var nødvendig for å skjære prøvelegemet i to ble tellet og hardheten beregnet av formelen: Muschenbbrock hardhet = Antall slag/Materialets densitet
Myke flekker
(soft spots - nicht vollständig zementierte Stellen pl)
Feil som kan forekomme i kasseherdet stål. ‘Flekkene’ angir steder hvor karburiseringen ikke er tilstrekkelig fullført. Dette henger sammen med bruken av aluminium som desoksidasjonsmiddel og kornforfiner. Myke flekker kan også skyldes ujevn oppvarming eller ufullstendig bråkjøling, spesielt hvor flere komponenter bråkjøles samtidig i samme bad.
Mykglødning
(soft annealing - Weichglühen n)
Glødemetode for å oppnå lavest mulig hardhet for et materiale.
Myklodd
(soft solder - Weichlot n)
En gruppe bly-tinn-legeringer (som vanligvis også inneholder vismut) for lodding. Øvre grense for smeltepunktet for legeringer som brukes til vanlig lodding er 300 °C.
Mykningspunkt
(softening point - Erweichungspunkt m)
Enkelte materialer har ikke et definert smeltepunkt, men mykner progressivt i et temperaturområde. For ildfaste materiaier brukes mykningspunktet som indikasjon på varmebestandighet.
Mymetall
(mumetal - -)
Nikkel-jern-legering som inneholder kobber og molybden. Sammensetning: Fe 13,8 %, Ni 77,4 %, Cu 5 % og Mo 3,8 %.
Legeringen har høy magnetisk permeabilitet og lavt hysteresetap.
Myntmetall
(coin metal - Münzmetall m)
Myntbronse med ca. 95 % Cu, 4 % Sn og 1% Zn for kobbermynter. Kobber-nikkel- legering med ca. 75 % Cu og 25 % Ni for en- og femkroner. Nysølv med ca. 81 % Cu, 9 % Ni og 10 % Zn for ti- og tyvekroner. Sølv med 925 o/oo Ag og 75 o/oo Cu for sølvmynter, og gull med 917 o/oo Au og
83 o/oo Ag (22 karat) for gullmynter. (Gyldig ved utgivelse av boken.)
Myntpreging
(coining - Prägen n)
Prosess for å gi mynter av metall tekst, figurer o.l. ved hjelp av en matrise med skarpt fremstående konturer som presses inn i flaten. Slik arbeidsherding fører til økt hardhet og slitasjemotstand.
Myrmalm
(- - -)
Se limonitt.
Mølle
(mill - Mühle f)
I oppredning: Maskin for knusing og maling av malm, stein etc.
Mønje
(minium - Bleimennige f, Mennige f, Minium n)
Rød blymønje, Pb3O4, som fremkommer ved oppvarming av blymonoksid inntil 400 °C. Ble brukt som pigment i korrosjons-beskyttende maling på stålkonstruksjoner.
Mørk rødglød
(low red heat - dunkle Rotglühhitze f, dunkle Rotglut f)
Det engelske uttrykket ‘low red heat’ betegner temperaturer mellom 550 °C og 700 °C. Ved varmebehandling av stål i dette temperaturområdet fremkommer denne fargen på objektet.
Mørkfeltbelysning
(dark field illumination - Dunkelfeldbeleuchtung f)
Belysning i metallurgiske mikroskop hvorved prøvelegemet blir belyst skrått fra siden. Virkningen av denne typen belysning er at plane flater synes mørke mens korngrensene og bestanddeler som står litt i relieff, synes lyse.
Mørtel
(mortar - Mörtel m)
En blanding av bindemidler, tilslagsmaterialer og en væske (vanligvis vann) og som er lett formbar i fersk tilstand, men som gjennom en herdingsprosess etter hvert går over til fast substans.
Målbar varme
(sensible heat - wahrnehmbare Wärme f)
Den varmen som tilføres et stoff slik at temperaturen øker uten at stoffet endrer fase eller allotropisk form. Den skiller seg derfor fra andre varmeformer som smelte- og fordampningsvarme.
Nafta
(naphta - Naphta n f)
Petroleumsdestillat som inneholder hovedsakelig xylen C8H10, og isopropylbenzen C9H12. Folkelig betegnelse på etyleter.
Nagle
(rivet - Niete f)
Forbindelsesmiddel for en fast, ikke-løsbar forbindelse. Operasjonen som gir forbindelsen kalles klinking.
Nagleprøving
(rivet testing - Nietenprüfung f)
Det finnes to typer av nagleprøvinger, den ene for stammen og den andre for naglehodet. Den første består i å bøye stammen i kald tilstand i 180° inntil de to delene av stammen berører hverandre. Utsiden av bendet må da ikke vise brudd.
Prøvingen for naglehodet utføres i varm tilstand ved at naglen klinkes flat til diameteren på hodet er to og en halv gang diameteren på stammen. Det må ikke være tegn til sprekker i kantene på hodet.
Nascerende
(nascent - nazierend adj.)
Uttrykket brukes om et stoff, gjerne en gassart, når det er i en reaktiv form.
Undertiden sies stoffet da å være i ‘status nascendi’.
Nascerende hydrogen
(nascent hydrogen - naszierender Wasserstoff m)
Et atom er den minste enhet som kan produseres i en kjemisk reaksjon og det antas at det hydrogen, som produseres f.eks. når en syre og et metall gjensidig påvirkes, er i atomform. Atomene vil enten parvis danne hydrogenmolekyler eller ta del i andre mulige reaksjoner. I dannelsesøyeblikket er hydrogen atomært og mer reaktivt enn i den molykylære form.
Natrium
(sodium - Natrium n)
Grunnstoff med kjemisk symbol Na, smeltepunkt 97,5 °C og atommasse 23. Det tilhører alkalimetallene.
Natriumpikrat
(alkaline sodium picrate - Natriumpikrat n)
Metallografisk etsemiddel.
Naturgass
(natural gas - Erdgas n)
Gass som forekommer i naturen. Den er brennbar og består særlig av metan, CH4.
Naturlig elding
(natural ageing - Kaltauslagern n, natürliche Alterung f)
Se elding.
Naturlig flytegrense, Re, (F)
(yield point - Streckgrenze f)
Brukes når materialet (bløtt stål) gjennomgår en plutselig endring i deformasjonsforløpet, først og fremst en overgang til en periode med deformasjon under konstant belastning. Øvre flyteprense, ReH, (FØ) er spenningen når belastningen ved begynnende flytning første gang er konstant eller avtagende.
Nedre flytegrense, ReL, (FN) er spenningen ved laveste belastning under flytegrensedeformasjonen, bortsett fra en eventuelt skarpt belastningsminimum umiddelbart etter en utpreget belastningsspiss (treghet i prøvingsmaskinen), og umiddelbart før spenningen igjen begynner å stige. Naturlig flytegrense kan arte seg som et utpreget knekkpunkt på belastningstøyningskurven. Øvre og nedre flytegrense faller da sammen. Med spenning menes belastning dividert med prøvens opprinnelige tverrsnitt.
Naturlig formsand
(natural sand - Natursand m)
Formsand som benyttes med den sammensetning den har i naturen.
Nedløp
(bottom gate, down gate, sprue - Eingusskanal m, Einlauf m)
Vertikalt løp som forbinder løpkulpen med innløpene til formhulrommet.
Negativt avtrykk
(negative replica - negative Abbildung f)
Direkte avtrykk av en polert metallflate. Forsenkninger i denne flate fremstår som forhøyninger i avtrykket og omvendt.
Negativt avtrykk kan f.eks. bestå av formvar eller kollodium og benyttes ved elektronmikroskopering.
Neilsborium
(neilsborium - Neilsborium n)
Grunnstoff med kjemisk symbol Ns. Det er radioaktivt (ustabilt).
Neodym
(neodymium - Neodym n)
Metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Nd. Tilhører de sjeldne jordartene.
Neon
(neon - Neon n)
Grunnstoff med kjemisk symbol Ne. Edelgass.
Neptunium
(neptunium - Neptunium n)
Metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Np. Tilhører transuranene.
Nernst formel
(the Nernst equation - die Nernstsche Gleichung f)
Formel som benyttes for beregning av elektrodepotensialet for en gitt elektrodereaksjon ved likevekt.
Nernsts fordelingslov
(Nernst’s distribution law - -)
Lov som sier at hvis et stoff er oppløst i to væsker som er ublandbare eller bare begrenset blandbare, da er det ved hvilken som helst temperatur et konstant forhold mellom den molare konsentrasjon av stoffet i de to væskene. Dette forhold kalles fordelingskoeffisienten, s.d. Loven kan også benyttes for slagg/metall reaksjoner.
Nettfrekvensovn, lavfrekvensovn
(network frequency electric induction furnace - Netzfrequenz-Induktionsofen m, Niederfrequenz-Induktionsofen m)
Elektrisk induksjonsovn hvor induksjonsstrømmen har samme frekvens som fordelingsnettet.
Nettverksprekker
(surface checking - geritzte Obeffläche f)
Sprekker og riss som opptrer i rutemønster på metalloverflater.
Nettverkstruktur
(network structure - Netzwerkstruktur f)
Korngrensene er det foretrukne sted for dannelse av nye faser i legeringer og andre materialer. Når strukturen i en legering er slik at en bestanddel delvis eller helt omgir krystallene i en annen bestanddel, så viser et etset mikroslip gjennom kornene en nettverkstruktur.
Neumannske linjer
(Neumann bands - Neumannsche Linien pl)
Smale, rette bånd som kan observeres i mikrostrukturen hos metaller som er deformert ved slagaktig påkjenning. I enkelte legeringer, som silisium-jern kan båndene også sees etter deformasjon ved moderate hastigheter, særlig ved lave temperaturer. Båndene er et tegn på tvillingdannelse.
Ni-hard
(Ni-hard - -)
Handelsnavn på martensittisk støpejern som benyttes i pumper, løpehjul og andre deler som er utsatt for slipende slitasje. Sammensetning: Cu 3,2-3,6 %, Ni 4,5 %, Cr 1,5 %, Mn 0,35 %, Si 0,6-1,1 %, S 0,08-0,12 % og P 0,20 % maks.
Nibodurmetoden
(- - -)
Strømløs forniklingsmetode hvor nikkel utfelles på metaller, keramiske materialer eller plast. Natriumborat fungerer som reduksjonsmiddel i forniklingsbadet.
Nichrome
(nichrome - Chromnickel m)
En gruppe nikkel-krom- eller nikkel-krom- jern-legeringer som brukes til varmeelementer, termoelementer etc.
Nick break prøving
(nick break test - -)
Amerikansk prøvingsmetode for bestemmelse av kvaliteten av en sveis.
Det gjøres et kutt i sveisemetallet og prøvelegemet brytes av ved bøyning. Bruddet undersøkes for synlige feil.
Niclad
(niclad - -)
Plate som består av tre sammenvalsede lag, en stålplate i midten og en nikkelplate på hver side. Stålplaten i midten står for en vesentlig del av platens styrke, og nikkelplatene gir korrosjonsbeskyttelse.
Nicols prisme
(Nicol’s prism - Nikolsches Prisma f)
Polarisert lys kan omdannes til plant polarisert lys. Til f.eks. mikroskopering benyttes Nicols prisme.
NiFe-akkumulator
(- - -)
Elektrisk akkumulatorbatteri av den alkaliske typen, også kalt Edisonakkumulatoren. Virker etter samme prinsipp som et kadmium-nikkel-batteri, men hvor jern brukes istedenfor kadmium. Elektrolytten er en kaliumhydroksidoppløsning og arbeidsspenningen er 1,2 V.
Nikkel
(nickel - Nickel n)
Nikkel, grunnstoff (metall) med kjemisk symbol Ni, smeltepunkt 1455 °C og atommasse 58,7. Svært viktig som legeringsemne i stål. Forekommer i naturen både som sulfid og oksid. Blir brukt i akkumulatorer, som legeringsemne, korrosjonsfast belegg m.m.
Nikkel-kadmium-batteri
(nickel-cadmium battery - Nickel- Kadrnium Batterie f)
Et elektrisk akkumulatorbatteri av den alkaliske type. Under oppladning reduseres kadmiumhydroksid til metall ved katoden samtidig med at nikkel som (hydro)oksid oksideres fra 2-verdig til 3-verdig ved anoden. Ved utladning reverseres prosessen. Elektrolytten er en kaliumhydroksidoppløsning.
Nikkel-krom-legering
(nichrome - Chromnickel n)
Fellesnavn på en rekke nikkel-krom- legeringer eller nikkel-krom-jern-legeringer.
De benyttes for varmeelementer, motstander, termokoblinger og korrosjonsbestandig utstyr.
Nikkel-messing
(nickel brass - Nickelmessing n)
Fellesnavn på en gruppe kobber-sink- legeringer som inneholder fra 2 til 14 % Ni og har en rekke anvendelsesområder.
Nikkelclad
(nickel clad - -)
Plate bestående av to lag, en tynn nikkelplate og en tykkere av lavkarbonstål. Nikkelplaten beskytter mot korrosjon og stålet sørger for styrken. Se også niclad.
Nikkelkarbonyl
(nickel carbonyl - Nickelkarbonyl n)
Det flyktige stoffet som dannes når karbonmonoksid passerer oppvarmet nikkel. Dannelsen inntrer ved overskudd av CO ved ca. 50-60 °C. Ved oppvarming av gassen til 180 °C spaltes den med avsetning av nikkel og regenerering av CO:
Ni 4CO 60C Ni (CO)
Nikkel tilsettes støpejern som kornforfinende stoff, for å forbedre de mekaniske egenskaper og høyne motstanden mot varme, slitasje og korrosjon. Nikkel kan også benyttes for å oppnå spesielle magnetiske egenskaper.
Nikkellegert støpestål
(nickel cast steel - Nickelstahlguss m)
Støpestål som vanligvis inneholder 2,25 % til 3,5 % nikkel. Virkningen av nikkel i karbonstål er nedsettelse av temperaturen hvor austenitt blir omvandlet til martensitt, og en markert reduksjon i hastigheten denne omvandling foregår med. Som følge av dette sier man i praksis at nikkel øker herdedybden i stålet.
Nikkellegert støpestål har gode verdier for slagarbeid også ved lavere temperaturer.
Nikkelmalm
(nickel ore - Nickelerz n)
Fellesbetegnelse for malmer som inneholder nikkel, f.eks. i form av pentlanditt og garnieritt.
Nilvar
(nilvar - -)
Legering med lignende sammensetning som invar som inneholder 36 % Ni. Opp til 100 °C har den meget lav varmeutvidelseskoeffisient, men den øker raskt ved temperaturer over 250 °C.
Nimonic
(nimonic - Nimonic)
Handelsnavn på legeringer med følgende basissammensetninger: Nikkel-krom, nikkel-krom-kobolt eller nikkel-krom-jern. Legeringene har god sigemotstand og brukes ved høye temperaturer, f.eks. i gassturbiner. De spesifikke legeringer benevnes med nummer, f.eks. nimonic 75
Nikkelkuler
(nickel pellets (UK), nickel shot (US) - Nickelkügelchen pl)
Nikkel med en renhet på ca. 99,8 % Ni, produsert ved spalting av nikkelkarbonyl. Nikkelet skilles ut fra gassfasen som kuler.
Nikkellegert støpejern
(nickel cast iron - nickelhaltiges Gusseisen n)
Nikkel tilsettes støpejern som kornforfinende stoff, for å forbedre de mekaniske egenskaper og høyne motstanden mot varme, slitasje og korrosjon. Nikkel kan også benyttes for å oppnå spesielle magnetiske egenskaper.
Niob
(columbium (UK), niobium - Niob n)
Grunnstoff med kjemisk symbol Nb, smeltepunkt 2477 °C og atommasse 92,91. Niob er et stålgrått, skinnende korrosjonsfast metall. Brukes bl.a. som tilsats ved stålfremstilling for å oppnå en ønsket kornstørrelse (finkornbehandling) .
Nital
(nital - -)
Vanlig etsemiddel for jern og stål. Sammensetning: 1 til 5 ml konsentrert salpetersyre i 100 ml 95 % alkohol.
Nitrering
(nitriding - Nitrierung f)
Prosess for overflateherding av stål, hvor karburisert stål oppvarmes i ammoniakkatmosfære eller i kontakt med annet nitrogenholdig materiale. Ved opptak av nitrogen oppnås overflateherding uten bråkjøling.
Nitrerstål
(nitriding steel - Nitrierstahl m)
Stål for nitrering, legert med ett eller flere grunnstoffer som danner stabile nitrider, f.eks. aluminium, krom og vanadium. For å nedsette anløpningsskjørhet etter nitreringen er disse stål vanligvis også tilsatt noe molybden.
Nitrid
(nitride - Nitrid n)
I videste forstand en binær forbindelse som nitrogen danner med andre grunnstoffer. Betegnelsen brukes imidlertid først og fremst om de binære forbindelsene nitrogen danner med metallene.
Nitrogen
(nitrogen - Stickstoff m)
Grunnstoff med kjemisk symbol N (tidligere kalt kvelstoff). N er hovedbestanddelen av atmosfæren.
Teknisk fremstilling skjer fra luft. Den største forbruker av nitrogen er kunstgjødselindustrien.
Nivålinjer
(level lines - Niveaulinien pl)
Synlig makrolinjeeffekt (strukturvariasjon) på overflaten av tynnbåndstøpte aluminiummaterialer.
Nobelium
(nobelium - Nobelium n)
Grunnstoff med kjemisk symbol No.
Nodulær
(nodular - kugelich)
Kuleformet.
Nominell spenning
(nominal stress - Nennspannung f)
Belastning dividert med opprinnelig netto tverrsnitt i en prøvestav, til forskjell fra sann spenning som følge av spenningskonsentrasjonen, forårsaket av ytre forhold som kjerv eller usymmetrisk innspenning.
Nominelt mål
(nominal dimension - Nennabmessung f)
Det mål som en dimensjon benevnes med.
Normal seigring
(normal segregation - normale Seigerung f)
Anrikning av lavtsmeltende faser i de deler av støpestykket som størkner sist. Se også seigring og omvendt seigring.
Normal-hydrogen-elektrode
(standard hydrogen electrode - Normal- Wasserstoffelektrode f)
Referanseelektrode som består av en elektrolytisk platinert platinatråd omgitt av en løsning med hydrogenioneaktivitet 1 og omspylt med hydrogen ved 1 atmosfæres trykk.
Normalisering
(normalizing - Normalglühen n)
Varmebehandlingsmetode for stål, hvor stålet oppvarmes til en temperatur over omvandlingsområdet, og etter en passende holdetid, avhengig av ståltype og godsdimensjon, avkjøles til romtemperatur i stille luft.
Normalløsning
(normal solution - Normal-flüssigkeit f, Normal-lösung f)
Løsning som per liter inneholder en gramekvivalent av det kjemisk virksomme stoffet, sies å være 1-normale. Dette uttrykkes ved symbolet N/1 .
Normalpotensial
(standard potential - Normalpotential n)
Det reversible potensial for en elektrodeprosess når alle reaksjonskomponenter har aktivitet lik 1. Angitt i forhold til hydrogenelektrodens normalpotensial som settes lik null. Se også spenningsrekke.
Normaltilstand, standardtilstand
(standard temperature and pressure (STP) - Normalzustand m)
Fysisk normaltilstand av et stoff er tilstanden ved 0 °C og 1 atmosfære. Brukes spesielt om gasser.
Northrup ovn
(Northrup furnace - -)
Elektrisk industriovn som oppvarmes ved hjelp av elektromagnetisk induksjon.
Norway-iron
(Norway-iron - -)
Historisk: Norske jernverk opparbeidet i 1840-årene en relativt stor eksport av stangjern til USA, ca. 1500 t per år. Jernet gikk under betegnelsen ‘Norway-iron’ og var en ettertraktet vare. Denne betegnelsen ble senere brukt av svenske jernprodusenter for å få innpass på det amerikanske marked.
Numerisk apertur
(numerical aperture - numerische Objektivöffnung f)
Oppløsningsevnen til et objektiv i et mikroskop avhenger av vinkelen mellom linjene som kan trekkes mellom fokuspunktet og de ytre grensene av den forreste linsen i objektivet (kalt synsvinkelen). Det beregnes som produktet av sinus til halve vinkelen og brytningsindeksen til stoffet mellom objektivet og prøvelegemet:
= sin n.
Viktige egenskaper til et mikroskop, slik som lysstyrken og oppløsningsevnen, er avhengig av .
Nysand
(new sand, green sand - Neusand m)
Sand som ikke er blandet med formsand som har vært i bruk, og som ikke har vært i kontakt med støpegods.
Nysølv
(argentan german silver, nickel silver, white copper - Neusilber n)
Sølvlignende legering av kobber, sink og nikkel som ikke inneholder sølv.
Legeringen inneholder fra 17 til 32 % Zn og fra 1,5 til 30 % Ni.
Nøkkelhull-prøvestav
(keyhole specimen - Schlüssellochprobe f)
Prøvestav for skårslagprøving, hvor anvisningen (kjerven) er bearbeidet ved boring og sagkutt slik at den får en form som et nøkkelhull. Se skårslagprøving.
Nøytral flamme
(neutral flame - neutrale Flamme f)
I sveiseteknikken: Gassflamme med hverken oksiderende eller reduserende effekt.
Nøytralakse
(neutral axis - neutrale Achse f, neutrale Faser f, Nullinie f)
Imaginær akse i en stav som ikke endrer lengde når staven bøyes. På samme måte kan man ha en nøytralflate.
Nøytralpunkt, nøytrallinje
(neutral point, non-slip point - Fliesscheide f)
Valseteknisk uttrykk som angir det punktet i et valseprofil hvor valsehastigheten i emnet er lik valsens periferihastighet.
Nøytron
(neutron - Neutron n)
En del av kjernen i atomer. Det er en elektrisk uladet partikkel med masse noe større enn protonet.
Nøytronradiografi
(neutron radiography - -)
Ikke-destruktiv materialprøvingsmetode som ligner røntgenradiografi, men hvor man bruker nøytronbestråling. Den er særlig virksom for grunnstoffer med lavt atomnummer.
Nåleformet
(acicular, aciform - mit Nadelstruktur f, nadelförmig adj, nadelig adj.)
Som ligner nåler (om struktur, krystaller og partikler).
Oberhoffers reagens
(Oberhoffer’s reagent - -)
Etsemiddel som benyttes for å synliggjøre makroseigringer i jern og stål.
Objektiv
(objektive - Objektiv n)
Linsesystemet som er nærmest prøvelegemet i et mikroskop og som danner det første bilde.
Obsidian
(tachylite, basalt glass, obsidian, volcanic glass - Obsidian m, Tachylyt m, vulkanische Glaslava f)
Sur, glassaktig vulkansk bergart dannet ved hurtig avkjøling av sur magma.
Obsidian består av kalium-, natrium- og aluminiumsilikater. Viktig redskapsmateriale i steinalderen i likhet med flint.
Offeranode
(sacrificial anode - Opferanode f, Aktivanode f)
Anode som festes på gjenstanden som skal korrosjonsbeskyttes, for å oppnå katodisk beskyttelse. Den er av uedlere metall enn gjenstanden den beskytter, og forbrukes ved anodisk oppløsning.
Offerkorrosjon
(sacrificial corrosion - -)
Når jern og sink danner elektrodene i en elektrolytisk celle får man en svak elektrisk strøm samtidig med at sink går i oppløsning. Når stål er forsinket og det oppstår et brudd i sinkbelegget får man det samme fenomen når en elektrolytt er tilstede. Sink går i oppløsning, mens stålet ikke korroderer.
Ohm
(ohm - Ohm n)
Enhet for resistans (elektrisk motstand), lik 1 volt/ampere (symbol ). Ohm brukes også som enhet for impedans og reaktans.
Ohms lov
(ohm’s law - Ohmsches Gesetz n)
Loven beskriver at forholdet mellom det elektriske spenningsfallet U og strømmen I i en leder er konstant:
R = U/I
hvor R er resistans, U er spenningsfallet og I er strømstyrke.
Okermessing
(ochre brass - Ockermessing n)
En “mørk” messingtype som inneholder ca. 72 % Cu, 24,5 % Zn, 2,32 % Fe og 1,1 % Pb.
Oksid
(oxide - Oxyd n)
Forbindelse mellom oksygen og et annet grunnstoff. Oksider er viktige råstoffer eller mellomprodukter i metallurgien for jern, sink, aluminium m.m. De fleste metaller oksiderer i luft.
Oksidasjon
(oxidation - Oxydation f)
1) Enhver økning av oksygeninnholdet i et stoff.
2) Økning av valensen hos den elektropositive komponent, f.eks. metall, eller
3) Minsking av valensen hos den elektronegative komponent.
Oksidasjonsmiddel
(oxidizing agent, oxident - oxydierendes Agens n)
Stoff som kan tilføre oksygen direkte eller indirekte til materialet som skal oksideres. Se også oksidasjon.
Oksidbelegg
(oxide coatings - Oxydbelag m)
1) Tilsiktet belegg på overflater, vanligvis brukt for å få et godt underlag for maling, men i enkelte tilfeller danner oksidet selv en beskyttende og dekorativ overflate. Se anodisering.
2) Utilsiktet belegg, f.eks. glødeskall, rust, irr, oksidbelegg på smeltet materiale.
Oksidhinne
(heat treating film - Warmebehandlungsschicht f)
Tynn oksidhinne eller anløpningsfilm som dannes på overflaten av et metall ved varmebehandling.
Oksygen
(oxygen - Sauerstoff m)
Oksygen, grunnstoff med kjemisk symbol O og atommasse 16. Forekommer som gassen O2 med kokepunkt -183 °C (andel i luft 21 %), og ellers bundet i vann, vanndamp og faste stoffer som oksider og silikater. De fleste metallurgiske prosesser går ut på å fjerne oksygen fra et metalloksid. Oksygen ble identifisert på slutten av 1700- tallet og etter hvert tatt bevisst i bruk (som luft) for metallurgiske prosesser, slik som fersking av råjern i konvertorer av
Bessemer- og Thomas-type, og også for raffinering av kobberholdig skjærstein i Peirce-Smith-konverter. I ren form brukes nå oksygen gass i nyere konvertortyper, slik som LD. Oksygen dannes ved fotosyntesen av alt grønt i naturen og er nødvendig for åndedrettet hos alle dyrearter.
Oksygen skjærebrenner
(acetylene cutting torch - Azetylenschweissbrenner m)
Oksygen-acetylenbrenner brukt til sveising og skjæring.
Oksygenanriket blest
(oxygen enriched blast - sauerstoffreicher Wind m)
Blestluft anriket med oksygen. Vanligvis økes oksygeninnholdet i blesten til maks. 30 %. Se blest.
Oksygenblåst stål
(oxygen blown converter steel, oxygen converter steel, oxygen steel - Sauerstoffaufblasstahl m, Sauerstoffblasstahl m, Sauerstoffstahl m)
Stål som er fersket (blåst) med oksygenanriket luft, eller med rent oksygen i konverter, f.eks. ved LD-prosessen (Linz- Donawitzverfahren) og tidligere Kaldo- prosessen.
Oksygenhøvling
(- - -)
Se flammehøvling.
Olivin
(olivine - grüner Granat m, Olivin n)
Mineral, (Mg, Fe)2SiO4. Ren Mg-olivin kalles forsteritt, mens ren Fe-olivin kalles fayalitt. Mg-rik olivin har et høyt smeltepunkt og brukes som ildfast materiale. Norsk olivin, blandet med små mengder magnesitt, brukes for fremstilling av ildfast stein. Fremkaller ikke silikose og brukes derfor som formsand i støperier.
Også etterspurt som tilsats ved masovnsmelting av råjern.
Oljebad
(oil bath - Ölbad n)
Kar med olje som benyttes til varmebehandling.
Oljebundet formsand, oljesand
(oil-bonded sand, oil sand - Sand m mit Binder, Kernsand m)
Formsand med olje som bindemiddel. Alle støpeformer av sand med oljebindemiddel må tørkes før bruk. Oljebindemidlet spaltes ved høyere temperaturer.
Sandformer med dette bindemidlet gir derfor etter når støpestykket krymper. Sand med oljebindemiddel benyttes når det forlanges en sterk form, men i enkelte tilfeller er det økonomisk å ha bare denne sanden nærmest modellen.
Oljeherding
(oil hardening - Härtung f in Ölbad)
Herdeprosess for legert stål hvor bråkjølingen fra herdetemperaturen skjer i olje.
Olsen-prøving
(Olsen ductility test - -)
Dyptrekkingsprøving som benyttes for å bedømme formbarheten hos tynnplater og bånd. Også kalt Erichsen-prøving (s.d.).
Omrøring
(agitation, rabbling - Umrührung f, Wallung f)
Omrøring (blanding) av f.eks. en metallsmelte eller pulverformet materiale.
Omslagstemperatur
(transition temperature - Übergangstemperatur f)
Den høyeste temperatur hvor stål gir sprøtt brudd ved skårslagsprøving. For vanlig bløtt stål blir gjerne den temperatur som angir en slagseighet på 27 joule definert som omslagstemperaturen. Se også Charpy skårslagprøving.
Omsmeltemetall
(secondary metal - wiedergewonnenes Metall n)
Metall som er omsmeltet fra f.eks. skrap, til forskjell fra metaller som utvinnes direkte fra malm.
Omsmelting
(remelting - Umschmelzen)
Smelting av skrap.
Omvandling
(transformation - Umwandlung f)
Faseforandringer ved oppvarming eller avkjøling av allotrope materialer. Se også allotropi og polymorfi.
Omvandlingsområde
(critical range, critical temperature, transformation range - kritisches Gebiet n)
Temperaturområder hvor reversible faseomvandlinger finner sted. Uttrykket brukes i forbindelse med fasediagrammer.
Omvandlingspunkt
(transformation point, transition point, critical point - Umwandlungspunkt m)
Synonymt med omvandlingstemperatur.
Omvandlingstemperatur, kritisk temperatur
(transformation temperature - Umwandlungspunkt m)
Den temperaturen hvor en faseomvandling finner sted. Uttrykket er noen ganger brukt for å angi grensetemperaturene for et omvandlingsområde.
Omvendt seigring
(inverse segregation, negative segregation - umgekehrte Seigerung f)
Anrikning (opphopning) av grunnstoffer med relativt lavt smeltepunkt i overflaten av støpet som oppstår gjennom strømning i de ‘kanaler’ som oppstår ved at stengelkrystallene (dendrittene) kontraherer (krymper) under størkningen. Se også seigring.
Oppløsningsbehandling
(- - -)
Se innherding.
Oppløsningsevne
(resolving power - -)
Et mikroskops oppløsningsevne er definert som den korteste avstanden man kan ha mellom to detaljer på et objekt for at de skal kunne skilles fra hverandre.
Oppredning
(mineral beneficiation, ore dressing - Aufbereitung f, Erzaufbereitung f)
Separering av stoffer etter fysikalske eller overflatekjemiske egenskaper medregnet den partikkelstørrelsesreduksjon (ved knusing/maling) som er nødvendig for å kunne foreta separering. Dette kalles friknusing. Hensikten er å frasortere uønskede stoffer i en slik grad at en økning (anrikning) av ønskede stoffer finner sted. Grunnlag for separering kan være: tetthet, magnetiske egenskaper, partikkelform, partikkelstørrelse, faseforskjell, farge etc.
Oppslutning
(percipitate dissolution - Aufschliessen n)
Oppslutning brukes ved kjemiske analyser for å overføre et stoff som verken løser seg i vann, syrer eller alkalisk ved smelting med et salt i en løselig form.
Oppsmeltet grunnmateriale
(fusion zone - aufgeschmolzener Grundwerkstoff n)
Den del av grunnmaterialet som er oppsmeltet ved sveising og delvis blandet med smeltet tilsettmateriale.
Opptrekking, sjablonforming
(strickling - Schablonieren n)
Lage en sandform ved hjelp av et trekkbrett, sjablon.
Opptrukket kjerne, dreid kjerne
(swept core - schablonierter Kern m)
Kjerne fremstilt ved hjelp av trekkbrett.
Oppvarmingskurve
(heating curve - Wärmekurve f)
Kurve som viser sammenhengen mellom tid og temperatur ved oppvarming av et metallstykke. Opptak av varme ved faseomvandlinger opptrer som knekkpunkter eller utpregede forandringer i kurvens helling.
Optisk pyrometer
(optical pyrometer - optisches Pyrometer n)
Kikkertlignende instrument for måling av temperaturer (vanligvis over 750 °C).
Optiske pyrometre grupperes gjerne i tre typer:
1) Delstrålingspyrometer
2) Totalstrålingspyrometer (se strålingspyrometer)
3) Fargepyrometer
Ordnet struktur
(- - -)
Se overstruktur.
Orford-prosessen
(top and bottom process, Orford process - Orford-Verfahren n, Verfahren n mit Unter- und Oberschichten)
Atskilling av flytende kobbersulfid og nikkelsulfid ved tilsats av natriumsulfid, som skiller smelten i to flytende faser. Den tyngste inneholder mesteparten av nikkelet. Prosessen, som også ble kalt topp- og bunnprosessen, er nå bare av historisk interesse.
Orientering
(orientation - Orientierung f)
I metallurgien: Den relative posisjon av en krystalls akser mellom to krystaller, eller i forhold til et ytre referansesystem.
Orientert krystallstruktur/kornstruktur
(preferred orientation - Hauptorientierung f der Kristalle)
Avvik fra vilkårlig statistisk fordeling av kornenes orientering i et polykrystallinsk materiale. Orientert krystallstruktur kan f.eks. oppstå under visse betingelser i støpestykker eller ved kaldvalsing og kan ofte føre til retningsavhengige materialegenskaper. Se også tekstur.
Originalmodell, mastermodell
(master pattern - Muttermodell n)
1) Modell for fremstilling av flere modeller ved forming og repeterforming.
2) Modell med dobbelt krympmål for fremstilling av modell ved forming.
Ortorombisk aksesystem
(orthorhombical axial system - orthorhombisches Achsensystem n)
Aksesystem for å beskrive ortorombiske krystaller. Alle aksene a, b og c har forskjellig lengde. Vinklene , og mellom aksene a, b og c er 90.
Ortorombisk krystallsystem
(orthorhombic crystal system - orthorhombisches Kristallsystem n)
Alle ortorombiske krystaller har enten bare 2-foldig rotasjon om enhetscellens akser eller speilplan normalt på aksene eller begge deler.
Ortorombisk system
(- - -)
Se rombisk system.
Oscillograf
(oscillograph - Oszillograph m)
Apparat som kontinuerlig registrerer verdien av en størrelse som varierer periodisk, f.eks. den momentane spenningen eller strømen i en vekselstrømkrets, eller amplityden ved en mekanisk svingning.
Osmium
(osmium - Osmium n)
Metallisk grunnstoff i platinagruppen med kjemisk symbol Os.
Osmose
(osmosis - Osmose f)
Transport av væske gjennom en porøs eller halvgjennomtrengelig hinne eller membran som skiller den fra en annen væske. Ved osmose oppstår en hydrostatisk trykkforskjell. Se også diffusjon.
Ost
(snap flash mould, boxless mould - kastenloser Formblock m)
Kasseløs form.
Osteoplastisk legering
(anatomical alloy - Osteoplastiklegierung f)
Legering som benyttes for å lage avtrykk av benstrukturer for anatomiske studier. Sammensetning 53,5 % Bi, 17% Pb, 19 % Sn og 10,5 % Hg,
smeltepunkt 60 °C. Uttrykket er også brukt om visse ugiftige, ikke- korroderende legeringer som benyttes for erstatning og reparasjon av benstruktur.
Overbelastning
(overstressing - Überbeanspruchung f)
Påkjenning av en metalldel over elastisitetsgrensen slik at den blir plastisk deformert eller knekker.
Overbøyning
(overbending - Biegewinkelüberschreitung f)
Bøying av en metalldel mer enn til den vinkel man ønsker for å kompensere den elastiske tilbakefjæring.
Overelding
(overageing - Überalterung f)
Varmebehandling ved lengre tid og/eller ved høyere temperatur enn det som er nødvendig for å oppnå maksimal styrke. Se også elding. Under overelding vil styrken reduseres mens duktiliteten vil øke.
Overeutektisk
(hypereutectic - übereutektisch adj.)
Benyttes om en legering der innholdet av et legeringsemne er høyere enn det som tilsvarer eutektisk sammensetning for dette grunnstoffet. For overeutektoide stål tilsvarer dette et C-innhold over 0,8 %.
Overflateaktive reagenser
(surface-active agent, wetting agent - Benetzer m, Netzmittel n)
I oppredning: Stoffer som påvirker overflatespenningen til det materialet det settes til.
Overflatealkalitet
(wall alkalinity - Wandalkalität f)
Forhøyet hydroksidionkonsentrasjon i et elektrolyttsjikt ved en metallflate som virker som katode. Uttrykket benyttes vanligvis i forbindelse med korrosjon.
Overflatealkalitet er en følge av elektrodereaksjonene ved katoden.
Overflatebehandling
(surface treatment - Oberflächenbehandlung f)
Fellesnavn for en rekke bearbeidingsoperasjoner eller behandlinger som benyttes for å oppnå den ønskede overflatebeskaffenhet, f.eks. polering, metallbelegging, maling o.l.
Overflateblærer
(pimpling, blow, blister - Pickelbildung f, Blase f, Oberflächenpore f)
1) Små blærer som kan forekomme på overflaten av utstøpt metall. Fenomenet forekommer bl.a. på presstøpegods når luft blir stengt inne under støping.
2) Overflatefeil på metalliske produkter fremkommet ved at det er dannet gassblærer like under blokkhuden. Under bearbeiding (f.eks. valsing) vil gasstrykket kunne presse huden ut slik at en forhøyning (blære) oppstår.
Overflateherding
(surface hardening - Oberflächenhärtung f)
Samlebetegnelse som omfatter flere herdeprosesser som gir en hard overflate og relativt bløt kjerne. Typiske overflateherde- metoder for stål: Settherding, nitrering, flammeherding og induksjonsherding.
Overflatekontroll
(conditioning, scalping - Kontrolle f der Oberflächenschicht)
Kontroll av metalliske materialers overflatebeskaffenhet.
Overflatepolering
(surface finishing - Oberflächenpolierung f)
Den siste bearbeidingen av en overflate for å fjerne uregelmessigheter og gi en fin overflate.
Overflateporer
(surface pinholes, open pores - Oberflächenporen pl, offene Poren pl)
Små porer som oppstår ved gassutvikling under utstøping eller videre bearbeiding.
Overflateriller
(- - -)
Se riflet overflate.
Overflaterust
(- - Flugrost m)
Tynt sjikt av rust som lett kan fjernes. Den dannes ved kortvarig atmosfærisk eksponering.
Overflatespenning
(surface tension - Oberflächenspannung f)
Spenning i en væskes overflatehinne som skyldes sterke tiltrekkende krefter mellom væskemolekylene (væskeionene). Frie væskepartikler søker pga. overflatespenningen å danne kuleform som gir minst overflate i forhold til volumet. Skal overflaten økes f.eks. ved deformasjon av kuleformen eller oppdeling til mindre partikler, må arbeid utføres.
Overflatespenningen kan forandres ved tilsetninger. Vaskemidler vil således nedsette overflatespenningen i vann.
Overflatespenningen kan måles på forskjellige måter og angis som kraft per lengdeenhet, i N/m.
Overfylling
(overfill, fin - Walzenbart m)
I valseteknikken: Materiale som har spredd seg sidelengs (mellom øvre og nedre valse) og gitt en uønsket dimensjonsøkning. Grovere tilfeller gir finner som under videre valsing kan brettes over og danne overlapp.
Overføringstall
(transference number, transport number - Überführungszahl f)
Da ionenes vandrehastighet i et elektrisk felt er ulike, vil de i ulik grad delta i strømtransporten gjennom en elektrolytt. Dersom f.eks. et stoff AB er dissosiert i A+ med vandrehastighet u og i B- med vandrehastighet v, blir overføringstallene
A u og
u v
B v
u v
Overheting
(superheating (1), overheating (2) - Überheizung f)
1) Oppvarming til temperaturer over likvidus. Det engelske ord refererer seg til en spesiell prosess for kornforfining i støpegods av visse magnesiumlegeringer hvor det smeltede metall oppvarmes til mellom 800 °C og 900 °C.
2) Brukes ved ekstrudering av aluminium. Ekstruderingsemnet forvarmes til en temperatur mellom solvus- og solidus- temperaturene for derved å løse opp utfelte partikler. Like før ekstrudering avkjøles emnet til en temperatur under solvustemperaturen. Ekstruderingshastigheten kan på denne måten økes uten å få rivninger i profilene som ellers vil kunne oppstå som en følge av at uoppløste partikler smelter. I tillegg til økt ekstruderings- hastighet oppnås også forbedrete mekaniske egenskaper i profilene.
Overkasse
(cope box - Oberkasten m)
Støperiteknisk: Formkasse for overparten.
Overkorn
(shorts - Siebaustrag m, Siebrückstand m)
Ved sikting av knust materiale, det som blir igjen på sikten. Se også plussfraksjon.
Overlappende punktsveising
(stitch welding - Steppnahtschweissen n)
Spesiell punktsveisemetode som gir en serie av punktsveiser som overlapper hverandre og danner en kontinuerlig søm. Overlappende punktsveising benyttes vanligvis når det forlanges en trykktett forbindelse på irregulære profiler hvor sømsveising ikke kan benyttes. I motsetning til vanlig punktsveising er sveisesømmen gass- og vanntett.
Overlappforbindelse
(lap joint - Überlappungsverbindung f)
Forbindelse mellom to metalldeler som overlapper hverandre. Se f.eks. overlappsveis.
Overlappsveis
(lap weld - Überlappungsschweissen n)
Sveiseforbindelse hvor delene ligger parallelt med hverandre og overlapper hverandre. Betegnelsen brukes også om den langsgående forbindelse ved sveising av rør, hvor kantene er skrått skåret, slik at de kan sveises sammen ved valsing når de legges mot hverandre.
Overløp
(flow-off, run off - Überlauf m an einer Form)
Støperiteknisk: Kanal som tillater at det flytende metallet renner over idet det når et visst forutbestemt nivå.
Overmetning
(supersaturation - Übersättigung f)
Løsning hvor mengden av løst stoff er større enn den mengde løsningsmidlet kan holde løst i normal likevekt ved den gitte temperatur og under andre gitte betingelser. Fører normalt til utfelling.
Overoppheting
(overheating - Überheizung f, Überhitzung f)
Oppvarming av metaller til så høy temperatur at de får uønsket grov struktur, som f.eks. ved ‘brent struktur’. Den strukturen som oppstår ved overheting, kan forbedres ved egnet varme- og/eller mekanisk behandling.
Overpart
(cope, top part - Formoberteil n)
Støperiteknisk: Den del av støpeformen som befinner seg øverst under støping.
Oversintret
(oversintered - übersintert adj., zu stark gesintert adj.)
Sintret ved for høy temperatur eller i for lang tid slik at egenskapene til det sintrede materialet forringes, (f.eks. på grunn av sammensmelting eller kornvekst).
Overspenning
(overvoltage, overpotential - Überspannung f)
Forskjell mellom elektrodepotensialet hos en strømbelastet elektrode hvor det er en kjent elektrodereaksjon, og likevektspotensialet for denne reaksjon. Forskjellen skal være korrigert for eventuell motstandspolarisasjon.
Overstruktur, ordnet struktur
(superlattice - Überstruktur f)
Krystallstruktur som forekommer i en fast oppløsning hvor de forskjellige typer atomer opptrer i regulære mønstre.
Overvalsingsfeil
(hair seam, seam, pinch - Überwalzungsfehler m, Welle f)
Langsgående overflatefeil hos valsede materialer. Ved valsing av finemner og stenger kan en del av materialet bli foldet over en annen del. For tynnplater kan de oksiderte flatene ved overvalsingen delvis bli sveiset sammen. Se også pakkevalsing.
Ovn for kontinuerlig gløding
(continuous annealing line - Durchlaufbandglühofen m, Glühstrasse f)
Ovn hvor materialet som skal glødes, blir ført gjennom ovnen, i motsetning til chargevis (satsvis) glødning.
Pachuca tank
(pachuca tank - -)
Sylindrisk tank med konisk bunn. I bunnen kan det blåses inn trykkluft. Som oftest har tanken et sentralrør, slik at tankens innhold (f.eks. slamsuppe) ved luftinnblåsningen beveger seg oppover i sentralrøret og nedover utenfor sentralrøret.
Pakketering
(faggoting, piling - Paketieren n)
Uttrykk brukt i forbindelse med de forskjellige gamle metodene hvor stangjern ble buntet sammen, varmet til sveisevarme og smidd eller valset ut til et mer homogent produkt.
Pakkevalsing
(pack rolling - Paketwalzen n)
Valsing av to eller flere tynnplater samtidig. Metoden brukes også ved fremstilling av metallfolier. For aluminium ved sluttykkelser under 12 m.
Pakningsdensitet, pakningstetthet
(packing density - Schüttdichte f)
Et granulært materiales romvekt (i kg/m3) når det er sammenpakket på en bestemt måte.
Palladium
(palladium - Palladium n)
Metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Pd.
Panserplate
(armor plate (US), armour plate (UK) - Panzerplatte f)
Legert tykk metallplate for beskyttelse av krigsskip og krigskjøretøy.
Parafinprøve
(paraffin test, crack impregnation test, oil- chalk test - Rissprüfung f nach dem Kapillarverfahren)
En eldre ikke-destruktiv prøvingsmetode. Ved prøving av et støpestykke hvor det er vanskelig å arrangere en trykktett forbindelse, fylles støpestykket med parafin og den utvendige overflaten hvittes. Parafinen vil trenge igjennom ethvert sted der det er porer og misfarge hvitfargen.
Støpte gjenstander som ikke kan fylles på denne måten må neddyppes i varm parafin og holdes der en time eller to. Deretter tørkes de, og overflaten dynkes med fint kalkpudder. Etter hvert som gjenstanden avkjøles, vil all parafin i sprekker etc. som måtte forekomme bli trengt ut og misfarge kalkpudderet. Fluoriserende midler i olje kan også smøres på overflaten. Etter å ha tørket overflaten undersøkes gjenstanden med ultrafiolett lys for å påvise sprekker.
Parallellitetsavvik hos dendrittkrystaller
(lineage structure - Verzweigungsstruktur f)
Avvik fra perfekt ensretting av parallelle armer på kolonner av dendritter som dannes i en smelte. Denne form for avvik kan variere fra noen få minutter til hele 2 grader bueforskjell i orientering fra en del av støpekrystallen til en annen.
Paramagnetisme
(paramagnetism - Paramagnetismus m)
Tilstand i kjemiske forbindelser med uparede spinn (se magnetisme). I paramagnetiske materialer er susceptibiliteten positiv og permeabiliteten større enn 1. Et ytre magnetisk felt har en tendens til å rette atomenes eller molekylenes moment i slike materialer i feltets retning (materialet trekkes inn i feltet). Dette kan brukes til å oppnå meget lave temperaturer ved adiabatisk demagnetisering.
Parkes prosess
(Parke’s process - -)
Prosess for utvinning av sølv fra bly. Sølvholdig bly smeltes og ca. 1-2 % Zn tilsettes. Sølv-sink-legeringen flyter opp og kan skummes av.
Part
(- - -)
Se delelinje.
Partialtrykk
(partial pressure - Partialdruck m)
Trykk av en enkelt gass eller damp i en blanding av gasser eller damper (Daltons lov).
Partiell bråkjøling
(- - -)
Se selektiv bråkjøling.
Partikkelherding, dispersjonsherding
(dispersion hardening - Dispersionshärtung f)
Herdeeffekt som skyldes utskilling av relativt finfordelte partikler, som ikke er koherente med grunnmassen. Hardheten øker med økende finfordeling. Dispergerte partikler kan innføres i grunnfasen ved:
1) å tilsette legeringsemner som utskilles i form av partikler ved støping,
2) å dispergere fine uløselige partikler i smelten før støping,
3) å bruke pulvermetallurgiske metoder.
Partingslinje
(joint line - Teilungslinie f)
Linje som markerer grensen mellom to formparter.
Passiv-aktiv celle
(passive-active cell - passiv-aktive Zelle f)
Celle hvis elektromotoriske kraft (v) skyldes potensialforskjellen mellom et metall i aktiv tilstand og det samme metall i passiv tilstand.
Passivere
(passivate - passivieren)
Overføre et metall fra aktiv tilstand til passiv tilstand .
Passivering
(passivation - Passivierung f)
Uttrykket brukes i forbindelse med dannelsen av et beskyttende belegg på overflaten av metaller. I enkelte tilfeller dekkes metalloverflaten med en oksidfilm når den kommer i forbindelse med luft. For aluminium og krom f.eks. er filmen tett og kontinuerlig, slik at en beskyttelse av materialet under oppnås. Dette kalles naturlig passivering.
Tilsiktet passivering oppnås ved overflatebelegging f.eks. sinkbelagt stål som behandles med en kromatoppløsning for å danne en beskyttende overflate. Prosessen kalles kromatpassivering.
Passiveringsmiddel
(passivator - Passivierungsmittel n)
Middel som tilsatt korrosivt miljø medvirker til passivering av metallflaten ved å forskyve potensialet av et metall betydelig i katodisk retning. Se også inhibitor.
Passiveringspotensial
(passivation potential - Passivierungspotential n)
Elektrodepotensial hvor et passiverbart metall går over fra aktiv til passiv tilstand. Passiveringspotensialet sammenfaller ofte nesten med aktiveringspotensialet.
Passiveringsstrømtetthet
(current density for passivation - Passivierungstromdichte f)
Strømtetthet som må til for å overføre metall fra aktiv tilstand til passiv tilstand. Se passivere, passiveringspotensial.
Passivitet
(passivity - Passivität f)
1) Metall som er aktivt i henhold til sin plassering i den elektrokjemiske spenningsrekke, eller en legering som er sammensatt av slike metaller, sies å være passivt når det i elektrokjemisk henseende oppfører seg som et vesentlig edlere metall.
2) Et metall eller en legering er passivt når det/den viser god korrosjonsbestandighet i et miljø hvor overgangen til de respektive korrosjonsprodukter er forbundet med en sterk frigjøring av energi.
Pastalodd
(paste solder - Lotpaste f)
Loddemetall i form av pasta. Det består av metallisk lodd i pulverform som blir blandet
med flussmiddel og av og til et rensemiddel. Pastalodd kan påføres arbeidsstykket før dette oppvarmes til den nødvendige temperaturen.
Patentering
(patenting - Patentieren n)
Varmebehandlingsmetode ved fremstilling av ståltråd med høyt eller midlere karboninnhold, før eller mellom trekkingene i den hensikt å få en struktur med finlamellær perlitt. Metoden består i oppvarming over omvandlingsområdet med påfølgende avkjøling enten i luft eller i salt- eller blybad med temperatur avpasset etter stålets karboninnhold og de egenskaper man vil gi tråden. En lignende struktur kan oppnås med kontrollert avkjøling i forbindelse med valsing av valsetråd (valseverkspatentering).
Patina
(patina - Patina f)
Et belegg som dannes på overflaten av kobber og kobberlegeringer etter lang tid i atmosfæren (basisk kobbersulfat). Brukes til dels også om tilsvarende belegg på andre metaller.
Patinering
(patinating - Patinierung f)
Kunstig dannelse av patina, enten ved dypping i et passende bad eller ved en egnet anodisk behandling.
Patron, spindel
(mandrel - Druckform f)
Rotasjonssymmetrisk roterende verktøy som rondellen blir presset mot ved fremstilling av hullegemer ved trykking og trykkvalsing.
Pattinson-prosessen
(Pattinson process - Pattinsonverfahren n)
Eldre prosess for anrikning av sølv i sølvholdig bly. Det smeltede bly kjøles langsomt slik at sølvfattig bly krystalliseres ut og fjernes mens restsmelten anrikes inntil 2,5 % Ag (eutektikum).
Pellet
(pellet - Pellet m)
I metallurgien: Kuler dannet av pulver etter samme prinsipp som snøballer. Mest alminnelig er pellets av jernmalm med visse tilsatser, ca. 1 cm i diameter.
Peltiereffekten
(Peltiereffect - Peltier Effekt m)
Termoelektrisk effekt. Når to metaller er ledende forbundet, og det ene har kontaktpunkt i et varmere miljø enn det andre, absorberes varme i det varme kontaktpunkt og varme avgis i det kalde når den termoelektriske strøm går gjennom kretsen. Se også thomsoneffekten.
Penetrant
(penetrant - Penetrant m)
Væske som benyttes for å avsløre sprekker i overflaten. Væsken trenger ned i sprekkene og gjør dem synlige.
Penning
(peening, hammer peening, shotpeening, ultrasonic peening - Verstemmung f)
Kaldbearbeiding av delers overflate ved hjelp av hamring eller annen metode.
Penning forbedrer de mekaniske egenskapene og benyttes ofte for å øke utmattingsfastheten.
Pentlanditt
(nicopyrite, pentlandite - Eisennickelkies m, Pentlandit m)
Mineral, (Ni, Fe)9S8 med nikkelinnhold mellom 20 og 30 %. Se magnetkis.
Periklas
(periclase - Periklas m)
Ren, krystallinsk MgO, med smeltepunkt på ca. 2800 °C.
Periodesystem
(periodic law - das periodische System n)
Tabell der alle grunnstoffene er satt opp med økende atommasse og etter et bestemt system slik at kjemisk slektskap kommer frem. Det har vært vanlig å inndele gruppene i periodesystemet i hovedgrupper og bigrupper. Det er i 1991 vedtatt at gruppene skal nummereres fortløpende fra venstre mot høyre.
Systematikken ble oppdaget av Mendelejef i 1869. Tidligere er betegnelsen “det periodiske system” benyttet.
Peritektisk reaksjon
(peritectic change, peritectic reaction - peritektische Reaktion f)
Isoterm reversibel reaksjon. Ved avkjøling i f.eks. et binært system reagerer en flytende og en fast fase og danner en ny fast fase.
Peritektisk temperatur
(peritectic temperature - peritektische Temperatur f)
Temperatur hvor peritektisk reaksjon skjer.
Peritektoid reaksjon
(peritectoid reaction - peritechtoidische Reaktion f)
Isoterm reversibel reaksjon. Ved avkjøling i f.eks. et binært system reagerer to faste faser og danner en ny fast fase.
Perlitt
(pearlite - Perlit m)
Lamellær strukturbestanddel av ferritt og sementitt som oppstår ved direkte eutektoid omvandling av austenitt. I jern-karbon- legering (stål) har perlitt ca. 0,8 % C. Lamellene kan være meget tynne og synlige bare ved stor forstørrelse. Strukturbestand- delen viser vanligvis perleglans i hvitt lys.
Perlittisk aduserjern
(pearlitic malleable iron - perlitisches Schmiedeeisen n)
Aduserjern med perlittisk grunnmasse.
Perlittisk støpejern
(pearlitic cast iron - perlitisches Gusseisen n)
Støpejern med perlittisk grunnmasse.
Perlittiske stål
(pearlitic steel - perlitischer Stahl m)
Stål som i store trekk følger jern-karbon diagrammet. I det undereutektoide området vil strukturen etter normal avkjøling bestå av ferritt og perlitt og i det overeutektoide området av perlitt og sekundærsementitt.
Permalloy
(permalloy - Permalloy m)
En serie nikkellegeringer som inneholder 20- 60 % Fe og som blir anvendt pga. deres høye magnetiske permeabilitet og resistans.
Permanent magnet
(permanent magnet - Dauermagnet m)
Magnet som når den en gang er blitt magnetisert, beholder en stor del av magnetismen.
Permanent magnetlegering
(permanent magnet alloy - Dauermagnetlegierung f)
Legeringer som kan brukes til permanent- magneter, og som viser stor remanens og koersivkraft. Legert med små mengder molybden, wolfram eller krom økes stålets magnetiske egenskaper. Legeringene omfatter et stort spektrum av spesielle legeringer av aluminium, kobolt, kobber, krom, molybden, nikkel, wolfram og jern.
Permeabilitet, luftighet
(permeability - Permeabilität f, Gasdurchlässigkeit f)
1) Magnetisk permeabilitet: forholdet mellom magnetisk induksjon og intensiteten (styrken) av det magnetiske felt.
2) I en støpeform: porøsiteten av støpesand og evnen til å slippe ut innestengte gasser, i støperiterminologien vanligvis kalt luftighet.
Perminvar
(- - -)
Serie av jern-nikkel-kobolt-legeringer som har svært lav hysterese kombinert med nær konstant permeabilitet ved lav flukstetthet.
Permutitt
(permutite - künstlicher Zeolith m, Permutit m)
Opprinnelig benyttet betegnelse på kunstig fremstilte ionebyttere av natriumaluminiumsilikat. Etter hvert har imidlertid ordet fått utvidet betydningen til også å omfatte organiske ionebyttere. I naturen finnes også aluminiumsilikater med ionebytteregenskaper. Disse kalles zeolitter.
Permutittprosess
(permutite process - -)
Prosess hvor hardt vann gjøres bløtt ved hjelp av ionebyttere.
Petrolkoks
(petrol coke - Petrolkoks m)
Forkokset rest (residuum) etter destillasjon av jordolje. Brukes bl.a. i metallurgisk industri, f.eks. i elektrodemasse.
pH-verdi
(pH-value - pH-Wert m)
Den negative logaritmen til hydrogenionkonsentrasjonen i en løsning. Mål for løsningens basisitet eller surhet. Rent vann har pH 7, sure løsninger har lavere og basiske høyere pH-verdier.
Pianotråd
(music wire - Klavierdraht m)
Kaldtrukket ståltråd som hovedsakelig benyttes for musikkinstrumenter og fjærer.
Picral
(picral - -)
Se pikrinsyre.
Pidgeonprosessen
(pidgeon process - Pidgeonverfahren n)
Metode til fremstilling av magnesium ved silikotermisk reduksjon av magnesiumoksid i brent dolomitt. Utviklet av L. M. Pidgeon i Canada.
Piezoelektrisitet
(piezoelectricity - Piezoelektrizität f)
Elektriske ladninger som dannes ved trykk- eller strekkpåkjenninger på visse krystaller. Like store elektriske ladninger dannes i begge krystallenes ender. Disse ladninger har motsatt fortegn. Tilsvarende ladninger kan også oppstå ved temperaturforandringer. Effekten kan benyttes til trykk- eller strekkmålinger hvor belastningshastigheten er forholdsvis stor, og i elektroakustiske apparater, ved målinger av trykk og deformasjoner, for frembringelse av nøyaktige elektrisitetsmengder m.m.
Pigg
(cone, bump - -)
En særlig spiss form for heng på anoden i aluminiumelektrolyseceller.
Piggknuser
(- - -)
Roterende sylinder utstyrt med pigger for å grovknuse bl.a. sinter.
Pigment
(pigment - Pigment n)
Fargebærende finkornet pulver beregnet på å blandes med flytende eller fast bindemiddel.
Pikrinsyre
(picric acid - Pikrinsäure f)
Et nitratderivat av fenol som har formelen C6H2(NO2)3OH. Det er et gult krystallinsk fast stoff som er lett løsbart i vann eller alkohol. Vannløsningen benyttes som et gult fargestoff, og alkoholløsningen som et etsemiddel kalt picral.
Pilgervalseverk, pilegrimsvalseverk
(pilger mill - Pilgerschrittwalzwerk n, Pilgerwalzwerk n)
Valseverk med spesielt utformede valser for varmvalsing av rør.
Pilegrimssveising
(skip welding, wandering sequence welding - Pilgerschrittschweissvefahren n, stufenweises Schweissverfahren n)
En diskontinuerlig eller avbrutt sveisesøm hvor delene sveises i en bestemt rekkefølge for å minske sveisespenningene.
Pinch effekt
(pinch effect - Einschnürungseffekt m)
Avsnøringseffekt. Det magnetiske felt rundt en elektrisk leder forårsaker krefter som presser lederen sammen. Flytende ledere kan derved bli avsnørt. Effekten kan benyttes for tapping av metaller og ved sveising.
Pipe
(- - -)
Se lunker.
Pisking av sand
(breaking up the sand, aerating the sand - Auflockerung f des Sandes)
Behandling av brukt råsand for å knuse klumper før den på nytt brukes som formsand.
Planavstand
(interplanar distance - -)
Avstanden mellom to identiske plan i et gitter (gitterplan).
Planckkonstanten
(Planck constant - Planck-Konstante f, Plancksches Wirkungsquantum n)
Fundamental fysisk størrelse. Den minste energimengde (foton eller lyskvant) som kan avgis eller opptas som lys eller annen elektromagnetisk stråling, kan uttrykkes ved formelen
E = hv
hvor E er energimengden (fotonet), h er planckkonstanten og er frekvensen. I tall er h = 1,5836·10-34 cal·sek = 6,626·10-34 joulesekund. Multipliseres E med avogadrotallet, N, fås
1 fotokjemisk ekvivalent = N·h·v
hvor N = 6,0225·1023. Som enhet for fotokjemisk ekvivalent brukes ofte ‘einstein’.
Planering
(planishing - Glätten n, Planieren n)
Prosess for å forbedre overflaten på plastisk bearbeidede metaller, vanligvis ved hjelp av valser.
Planervalsing
(roller flattening - Planieren n, Zwischenwalzen n)
Prosess hvor en serie siksakstilte valser med liten diameter brukes for å rette ut bulker og bukter.
Planet-valseverk
(planetary mill - Planeten-Walzgerüst n)
Valseverk bestående av to sentrale støttevalser som langs sin periferi har et stort antall arbeidsvalser med liten diameter i forhold til støttevalsen.
Planimetrimetode
(planimetric - Planimetrie f)
I metallografien: En metode for måling av kornstørrelse basert på at antall korn innen et visst område telles.
Plasma
(plasma - Plasma n)
Betegnelse for ioniserte gasser, dvs. gasser som inneholder positivt ladede atomer (ioner) og negativt ladede elektroner. Selv meget lave konsentrasjoner av partikler med elektrisk ladning gir plasma helt andre egenskaper enn vanlige gasser. Således leder plasma elektrisk strøm og påvirkes av elektromagnetiske krefter.
Plasmasveising
(plasma welding - Plasmaschweissen n)
Gassbeskyttet sveisemetode hvor lysbuen er erstattet av en elektrisk ledende plasmasøyle mellom wolframelektroden og plasmadysen (fri bue).
Plastisitet
(plasticity - Plastizität f)
Evnen hos et stoff til å kunne deformeres uten at det oppstår brudd.
Plastisk bearbeiding, plastisk forming
(mechanical working, forming - mechanische Umformung f)
En rekke tilvirkningsprosesser (f.eks. valsing, smiing, preging) der et legeme i fast tilstand gis en kontrollert formendring, fra en gitt utgangsform (emne) til en foreskreven sluttform (produkt). Plastisk bearbeiding kan gjøres i varm eller kald tilstand. Den vil i alminnelighet føre til strukturendringer og dermed også forandring av metallets egenskaper.
Plastisk deformasjon
(permanent set, plastic deformation - bleibende Verformung f, permanente Deformation f)
Permanent formendring av et stoff som følge av mekanisk belastning.
Plateknekking
(buckling - Ausbuckelung f)
Bøying av plate under innvirkning av trykkraft.
Platesaks
(rocking shear - Hebelschere f)
En sakstype, hvor det f.eks. benyttes en buet kniv og vuggende bevegelse for å skjære bl.a. metall.
Platevalseverk
(plate mill, rolling mill - Grobblechwalzwerk n)
Se valsing.
Platin
(breakdown, semifinished flat, sheet bar - Platine f)
Emne spesielt beregnet på fremstilling av tynnplater.
Platina
(platinum - Platin n)
Grunnstoff med kjemisk symbol Pt som tilhører edelmetallgruppen.
Platina-sølv-legering
(platinum silver alloys - Platin-Silber Legierung f)
Legering med 30-50 % Ag og resten platina. En gullsmedlegering som brukes for fremstilling av urkasser, etc.
Platina-wolfram-legering
(platinum tungsten alloys - Platin- Wolfram Legierung f)
Legering med 5 % W og resten platina. En legering for fremstilling av elektriske kontakter.
Platinaasbest
(platinized asbestos - Platinasbest m)
Asbest som er impregnert med finfordelt platina. Brukt som katalysator f.eks. ved oksidasjon av SO2 til SO3.
Platinalegeringer
(platinum alloys - Platinlegierungen pl)
Legeringer av platina og vanligvis andre metaller fra platinagruppen. Disse er mye brukt bl.a. på grunn av stor korrosjonsmotstand, tiltalende farge, høyt smeltepunkt og gunstige elektriske egenskaper.
Platinaslaglodd
(platinum solder - Platinlötmittel n)
Legeringer med høyt smeltepunkt brukt ved slaglodding av platina og dets legeringer. Loddelegeringene inneholder palladium og gull.
Platinasvamp
(sponge platinum - Platinschwamm m)
Grå porøs masse som fremstilles ved oppvarming av ammonium klorplatinat.
Plettering
(plating - Plattieren n)
Utfelling av et metallbelegg på et annet metall. Utfellingen skjer vanligvis fra en oppløsning som inneholder ioner av beleggmetallet.
Pletteringsbadet består av løsninger av salter av de metaller som skal avsettes som belegg, med tilsetning av syrer, alkalier eller organiske glansningsmidler. Kan også gjøres ved kovalsing.
Plugging
(botting, plugging, stopping up - Schliessen n des Stichlochs)
F.eks. tetting av tappehull i smelteovn.
Pluggsveis
(plug welding - Lochschweissen n)
Overlappsveis som består i å fylle et hull gjennom delene med sveiseavsett.
Pluggsveising
(studding - Schweissen n mit Stiftbolzenverstärkung)
Støperiteknisk: Metode til sveising av støpejern. I fugekantene er det festet
stålplugger (f.eks. inngjengede stålbolter). Ved senere buesveising med stålelektroder (Fe-Ni og Ni-elektroder kan også brukes) vil pluggene bidra til å øke sveisens mekaniske styrke.
Plussfraksjon
(plus mesh - Plusfraktion f)
Den del av en pulverprøve som holdes tilbake på en sikt med en viss maskestørrelse.
Plusspol
(positive pole - Pluspol m)
Den elektrode som har høyest elektrodepotensial. Sammenlign minuspol. Plusspolen er katode i den galvaniske cellen.
Plutonium
(plutonium - Plutonium n)
Radioaktivt metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Pu.
poissontall, tverrkontraksjonstall 2249 (Poisson’s ratio - Poissonsches Verhältnis n, Querkontraktionsmodul m) Når et metall utsettes for enakset trykk- eller strekkspenning slik at det komprimeres eller forlenges, vil det tvers på spenningsretningen oppstå en ekspansjon eller kontraksjon. Forholdet mellom lineær deformasjonsgrad på tvers av og langs spenningsretningen innenfor det elastiske området kalles Poissons tall.
Polarisasjon
(polarization - Polarisation f)
I fysikken brukt om flere vidt forskjellige fenomener, som alle karakteriseres ved at en eller annen fysisk størrelse har en bestemt retning. Eksempler:
1) Elektrolytisk polarisasjon er forskjell i elektrodepotensial mellom en strømbelastet elektrode og en likedan ikke strømbelastet elektrode, som er i likevekt med sin elektrolytt.
2) Polarisert lys er lys hvor svingningene er begrenset til et plan. Andre eksempler kan være elektromagnetisk, magnetisk og elektrostatisk polarisasjon.
Polarisasjonsfilter
(polarization filter, quarter-wave plate - Filterpolarisator m, Polarisationsfilter n)
En gjennomsiktig plate som bare slipper igjen- nom lys som er polarisert i en bestemt retning.
Polarisere
(polarize - polarisieren v)
Forandre potensialet hos en elektrode (elektrodepotensialet) ved strømbelastning.
Polarografi
(polarography - Polarographie f)
En elektrokjemisk analysemetode for kvalitative og kvantitative bestemmelser av løste stoffer. Metoden er i prinsippet en form for elektrolyse hvor man måler strøm gjennom elektrolytten som funksjon av spenningen.
Poleraske
(putty powder - Polierasche f, Zinnasche f)
Slipemiddel som består av urent tinnoksid.
Polerende etsing
(polish etch - polierende Ätzung f)
Prosess hvor den samme reagens gir både en polerende og etsende virkning.
Polering
(polishing - Polieren n)
Prosess som benyttes for å oppnå en blank og glatt overflate på et metall ved hjelp av et fint slipemiddel.
Poleringspulver
(polishing powder - Polierpulver n)
Vanligivs fint pulver av slipemiddel som kan brukes tørt eller vått f.eks. med vann, sprit eller såpeløsning.
Polerrødt
(jeweller’s rouge, rouge - Englischrot n, Pariser Rot n, Polierrot n)
Polerpulver som består av rødt jernoksid, Fe2O3.
Polerskive
(polishing wheel, polishing bob - Polierscheibe f)
Roterende skive som kan være laget av materiale med forskjellige slipeegenskaper, og som benyttes for polering av metaller.
Polervalseverk
(planishing mill, planishing stand - Polierwalzwerk n)
Valsestol i et valseverk som har til oppgave å danne en glatt og plan overflate. Materialet passerer mellom ruller, og reduksjonen er vanligvis meget liten.
Polfigur
(pole figure - Polfigur f)
Stereografisk projeksjon som representerer den statistiske romlige fordeling av plannormalen (polen) til et spesifikt krystallinsk plan i et polykrystallinsk materiale, referert til et ytre system. I et metall hvor krystallene er vilkårlig orientert er poltettheten stereografisk jevn, og foretrukket orientering vises ved en øket poltetthet i spesielle områder.
Poling
(poling - Polung f)
Siste stadium ved bl.a. flammeovnsraffinering av kobber hvor badet dekkes med koks eller et annet karbonrikt materiale, og det stikkes ned friske trestammer i smelten. Dette gir kraftig gassutvikling og tjener til å redusere oksygeninnholdet i smelten.
Polonium
(polonium - Polonium n)
Radioaktivt metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Po.
Polspenning
(terminal voltage - Klemmenspannung f)
Elektrisk potensialforskjell mellom elektrodene på en galvanisk celle som kan ha strømgjennomgang.
Polykrystallinsk
(polycrystalline - polykristallin adj.)
Som består av flere krystallitter eller korn.
Polymorfi
(polymorph - polymorph adj.)
Evnen hos en substans til å opptre med flere forskjellige krystallstrukturer ved f.eks. oppvarming eller avkjøling med passering av omvandlingstemperaturen. Se også allotropi.
Porøse plugger
(- - -)
Se spylestein.
Porøsitet
(porosity - Porosität f)
Tilstedeværelsen av porer i et legeme. Et mål for porøsitet kan være porevolum.
Vanlig feil i støpegods og sveiser hvor de skyldes gassutvikling eller størkningskontraksjon.
Posefilter
(bag filter - -)
Vanlig utstyr for støvrensing (tørrensing) av gasser. De er normalt av typen undertrykksfilter, slik at støvet samles på utsiden og kan samles opp ved at trykkforskjellen tas bort og posene ristes.
Positiv replika
(positive replica - positiver Abdruck m)
Kopi eller replika av en metallisk overflate utført i et egnet materiale. Høye og lave punkter korresponderer direkte med tilsvarende på den originale flaten. Slike replika benyttes bl.a. i elektronmikroskop for undersøkelse av metalliske overflater.
Potensial
(potential - Potential n)
En kraft har et potensial, eller evne til å utføre arbeid på et legeme hvis potensialet er avhengig av legemets plassering i rommet. Gravitasjonspotensial er eksempel på et mekanisk potensial. Av den elektriske kraft på en ladning avledes et elektrisk potensial (spenning).
Potensiodynamisk undersøkelse
(potentiodynamic study - potentiodynamische Untersuchung f)
Undersøkelse som omfatter prøving av elektroder, f.eks. et metall i en elektrolytt. Elektrodepotensialet varieres kontinuerlig mens strømmen gjennom elektroden registreres.
Potensiometer
(potentiometer - Potentiometer n)
Egentlig spenningsmåler, nå mer brukt som betegnelse på regulerbar resistans.
Potensiostat
(potentiostat - Potentiostat m)
Anordning for å regulere elektrodepotensialet.
Potensiostatisk undersøkelse
(potentiostatic study - potentiostatische Untersuchung f)
Undersøkelse som omfatter prøving av elektroder, f.eks. et metall, i en elektrolytt. Elektrodepotensialet holdes konstant i en viss tid eller reguleres etter et visst program. Som regel benyttes en potensiostat til kontroll av potensialet mens strømmen registreres som funksjon av tiden.
Pourbaix-diagram
(potential- pH diagram, Pourbaix diagram - Potential-pH-Diagramm n)
Tilstandsdiagram for materiale i kontakt med vannløsning ved en gitt temperatur. Det angir i hvilken tilstand materialet er termodynamisk stabilt ved ulike verdier på løsningens redokspotensial og pH-verdien.
Praseodym
(praseodymium - Praseodym n)
Metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Pr. Tilhører de sjeldne jordartene.
Precoated sand
(precoated sand - -)
Støpesand som før bruk er behandlet med et polymerbindemiddel. Benyttes til skallformer og skallkjerner.
Pregestempel
(forming die - Prägestempel m)
Bevegelig del av verktøyet ved preging.
Preging, inntrykking, serratering
(coining (1), knurling (2) - Prägen n (1),
Münzen n (1), Kördierung f (2), Randeln n (2))
1) Prosess for å forsyne glatte metallflater med tekst, figurer etc. ved hjelp av en matrise med skarpt fremstående konturer
Pregvalsing
(- - -)
Se embossering.
Presintring
(presintering - Vorsintern n)
I pulvermetallurgien: Oppvarming av pressede gjenstander til en temperatur lavere enn normal agglomereringstemperatur for å gi arbeidsstykket en viss styrke før bearbeiding. Metoden benyttes også til å fjerne smøre- eller bindemidler før sintringen.
Presipitat
(precipitate - ausgeschiedene Partikeln pl)
Utskilte partikler.
Presipitatfri sone (PFZ)
(precipitate free zone - Partikelfreie Zone f)
Sone nær korngrensen der det ikke dannes presipitater. Fenomenet opptrer ofte i utherdbare legeringer og skyldes diffusjon av vakanser og grunnstoffer inn til selve korngrensen.
Presisjonstøping
(precision casting - -)
Fellesnavn på en rekke støpeprosesser som er egnet for å fremstille støpegods med meget fine toleranser. F.eks. voksutsmeltingsmetoden.
Press-stempel
(ram - Press-stempel n)
Verktøy som overfører krefter fra maskinen til pressklossen ved f.eks. ekstrudering.
I pulvermetallurgien: Overflatesjikt som dannes ved pressing av emner, og som har egenskaper som avviker fra den indre strukturen i det pressede emnet.
Presset emne
(compact - Presskörper m, Pressling m)
I pulvermetallurgien: En presset, eventuelt også sintret, detalj av metallpulver.
Pressform
(- - -)
Se senke.
Presskloss
(dummy block - Presscheibe f)
Verktøy som brukes ved stangpressing. Plasseres mellom press-stemplet og pressbolten.
Presstøpelegeringer, trykkstøpelegeringer
(die-casting alloys - Stempelgusslegierungen pl)
Legeringer som er egnet for presstøping. Aluminium-, sink-, magnesium-, kobber-, tinn- og blybaserte legeringer er de vanligste.
Presstøping, trykkstøping
(die casting (US), pressure die casting (UK) - Druckgiessverfahren n)
Støpemetode (for enkelte kobberlegeringer, lettmetaller, sinklegeringer etc.) hvor det smeltede metallet presses inn i formen under trykk. Metoden gir støpegods med gode dimensjonstoleranser og krever vanligvis lite eller ingen ettermaskinering. Vesentlig egnet for mindre deler og store serier.
Pressveising
(pressure welding - Druckschweissen n, Presschweissen n)
Sveising der tilstrekkelig ytre kraft er tilført for å gi begge kontaktflatene en mer eller mindre plastisk deformasjon, normalt uten å tilføre tilsettmateriale. Kontaktflatene kan varmes opp for å lette sammenføyningen.
Pressverk
(extrusion plant - Presswerk n)
Anlegg hvor ekstrudering foregår.
Prill, sølvperle
(prill, silver bead - Silberkorn n)
Perle av rent sølv eller av edelmetallholdig sølv som fremkommer etter kupellering.
Primær krystallisasjon
(primary crystallization - Kristallisationsanfang m)
Begynnende krystallisasjon, s.d.
Primærgrafitt
(primary graphite - C-Graphit m, Gahrschaumgraphit m, Primärgraphit m)
Den først utskilte grafitten i overeutektiske støpejern.
Primærkarbid
(primary carbide - Primärkarbid n)
Karbid utfelt fra smelte.
Primærkrystaller
(primary crystals - Primärkristalle m.pl.)
De første krystalleene som utskilles når en smelte avkjøles under likvidustemperaturen.
Primærluft
(primary air - Primärlutt f, Unterwind m, Zerstäuberluft f)
Ved forbrenning av fast brensel på rist er primærluften den luft som føres inn under risten for å gi en delvis eller fullstendig forbrenning. Hvis man har en brenner, er primærluften den luft som blandes med brenselet i brenneren.
Primærmetall
(virgin metal, primary metal - Frischmetall n, Neumetall n)
Metall utvunnet direkte fra malm og som tidligere ikke er brukt eller smeltet.
Profil
(profile, section - Profil n)
Lange produkter med forskjellige tverrsnittformer.
Profilering
(contour shaping - Profilierung f)
Enhver form for bearbeiding hvor et materiale gis en bestemt profil.
Profilometer, ruhetsmåler
(profilometer - Profilmesser m, Profilmeter n)
Instrument for måling av overflateruhet. De vertikale bevegelsene til en føler som beveger seg over overflaten, blir forsterket elektromagnetisk og indikert ved en viser eller skriver. Nyere teknikker benytter også laser.
Promethium
(prometheum (UK), promethium (US) - Promethium n)
Radioaktivt metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Pm. Tilhører de sjeldne jordartene.
Proporsjonalitetsgrense
(limit of proportionality, proportional limit - Proportionalitätsgrenze f)
Den største spenning et metall kan utsettes for innen området for proporsjonalitet mellom spenning og tøyning.
Prosess-skjema, flytskjema
(flow sheet - Stammbaum m)
En grafisk presentasjon av operasjonsrekkefølgen i en sammensatt prosess.
Prosessmetallurgi
(process metallurgy, extractive metallurgy - Erzmetallurgie f)
Den del av metallurgien som omfatter utvinning (oppredning, smelting, reduksjon) og raffinering av metaller fra deres malmer og konsentrater.
Protactinium
(protactinium - Protaktinium n)
Radioaktivt metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Pa, tidligere også kalt proactinium.
Protontall
(- - -)
Se atomnummer.
Prøve
(sample - Muster f, Probe f)
I metallurgien: Mindre del av et større parti, tatt ut for å bli undersøkt f.eks. ved kjemisk analyse.
Prøvelegeme
(test piece, test specimen - Probestab m)
Del av prøvestykket med spesifiserte dimensjoner og som i ubearbeidet eller bearbeidet tilstand blir underkastet prøving. I visse tilfeller kan prøvelegemet være selve prøvestykket (prøvestavemne).
Prøvespenning
(proof stress - Prüfspannung f)
Den spenning som pålegges en konstruksjon eller konstruksjonsdel for å sikre at delen tåler den spesifiserte belastning.
Prøvestav
(test specimen, test bar - Probestab m)
Til bruk ved materialprøving, vanligvis i overensstemmelse med en gitt standard.
Prøvestykke
(test bar, test piece - Probebarren m)
Emne for prøvelegeme fremstilt enten separat eller i ett med materialet.
Prøvetaking
(sampling - Probenahme f)
Alle operasjoner som trengs for å fremskaffe nødvendig materiale til prøver for de spesifiserte undersøkelser.
Prøving
(testing - Prüfung f)
Bestemte operasjoner som prøven skal underkastes i henhold til standardene for prøving.
Prøving med ultralyd
(- - -)
Se ultralydprøving.
Pseudobinært system
(pseudobinary system - Pseudobinärsystem n)
Et snitt som går gjennom en eller flere intermediære faser i et ternært eller komplekst system, og som har karakteren av et binært system, slik at alle faser i likevekt med hverandre ligger i snittet.
Puddelovn
(puddling furnace - Puddelofen m)
Flammeovn utviklet av Henry Cort i 1785 for fremstilling av smijern, hvor prinsippet er at kull brenner i et eget rom, mens en lar forbrenningsflammene stryke over råjernsbarrer like ved. Slik unngår en opptak av svovel fra kullet.
Under prosessen rører en i råjernet med en stålstang (eng. to puddle, å røre).
Smijern fremstilt i puddelovn kalles puddeljern.
Puller
(puller - Ausziehvorrichtung f)
Innretning som trekker en profil fra ekstruderingsverktøyet og bortover utløpsbordet. Hindrer at profilen vrir seg på grunn av termiske spenninger under avkjøling og sikrer en jevn ekstruderingstakt.
Pulp
(pulp - Pulp f)
Oppslemming av finkornet eller fibrig materiale i vann. Brukt i oppredningsteknikk.
Pulsifiers metode
(Pulsifier’s method - Schliffanfertigung f)
Metoden angir den gjentatte poler- og etseteknikken som brukes på prøver som skal granskes i mikroskop.
Pulverbuesveising
(submerged arc welding - Unterpulverschweissen n)
Metode for hel- og halvautomatisk buesveising i horisontal stilling. Lysbuen brenner mellom arbeidsstykket og en kontinuerlig tilført tilsett-tråd, mens sveisestedet dekkes av kontinuerlig tilført pulver.
Pulvermetallurgi
(powder metallurgy - Pulvermetallurgie f, Sintermetallurgie f)
Den del av metallurgien som befatter seg med fremstilling av metallpulvere og anvendelse av disse til produksjon av faste legemer ved pressing og etterfølgende sintring. Pulverlegering er et pulver hvor alle partikler består av samme legering av to eller flere metaller.
Pulverskjæring
(powder burning, powder cutting - Brennschneiden n mit Eisenpulver)
Metode for å skjære metall og fjerne løp og dødhode fra støpegods ved å bruke en oksygen-acetylenflamme med injisert metallisk pulver. Metoden benyttes for materiale som ikke kan skjæres med oksygen, f.eks. rustfritt stål.
Pulversmiing, sintersmiing
(powder forging, sinter forging - Sinterschmieden m)
Presisjonssmiprosess for fremstilling av komponenter med høy tetthet og lite materialtap ved smiing fra pressede og sintrede pulveremner.
Pulvervalsing
(powder rolling, roll compacting - Pulverwalzen n, Walzen n von Pulvern)
Kontinuerlig fremstilling av bånd eller emner ved pressing av metallpulver mellom valser, som regel umiddelbart fulgt av sintring.
Punktsveising
(spot welding - Punktschweissen n)
Elektrisk motstandssveisemetode hvor sveisen er begrenset til små arealer (punkter) ved lokalisering av sveisestrømmen mellom to kontaktpunkter.
Pyritt
(- - -)
Se svovelkis.
Pyrittsmelting
(pyritic smelting - pyritisches Schmelzen n)
Oksiderende smelting av pyrittiske malmer. I prosessen gir oksidasjonen og slaggdannelsen den varmeenergien som skal til for å holde prosessen i gang. Hvis malmen har underskudd på svovel, må karbonrikt brennstoff tilsettes.
Pyrofore legeringer
(ignition alloy, pyrophoric alloy, sparking alloy - pyrophore Legierung f)
Legeringer som slår gnister ved slag eller rivning. Vanligvis jern-cerium-legeringer.
Pyroforisitet
(pyrophoricity - Pyrophorizität f)
Evnen til å antennes spontant i nærvær av luft.
Pyrokonduktivitet
(pyroconductivity - durch Wärme bewirkte Leitfähigkeit f)
Ledningsevne i visse elektriske isolatorer når de oppvarmes til høyere temperaturer.
Pyrolusitt
(pyrolusite - Pyrolusit m)
Manganmalm. Inneholder hovedsakelig MnO2.
Pyrolyse
(pyrolysis - Pyrolyse f, Zersetzung f durch Hitze)
En spaltningsreaksjon forårsaket av varme, med eller uten katalysator. Termisk ‘cracking’ av hydrokarboner og fremstilling av trekull er eksempler på pyrolyse.
Pyrometallurgi
(pyrometallurgy - Pyrometallurgie f)
Prosessmetallurgiske operasjoner som utføres ved høye temperaturer, slik som røsting, sintring, reduksjon og smelting.
Pyrometer
(pyrometer - Pyrometer n)
Instrument for måling av høye temperaturer. Et polykromatisk pyrometer er et optisk pyrometer hvor man kan velge flere smale spektralbånd som benyttes for å måle fargetemperaturen.
Pyrometri
(pyrometry - Hitzemessung f, Pyrometrie f)
Teknikken som omfatter måling av høye temperaturer.
Pyrotitrering
(- - -)
Brukt i aluminiumindustrien for å bestemme badsurheten. I en digel smeltes en prøve av elektrolytten, og NaF tilsettes inntil man ved å benytte en indikator og prøve seg frem finner at den avkjølte smelte reagerer nøytralt.
Påbrent sand
(burn-on- - angebrannter Sand m)
Sand som er påbrent støpegods som følge av for dårlig ildfasthet av sanden eller for høy temperatur i smelten.
Pådamping
(sputtering - Katodenzerstäubung f)
Metallbeleggingsmetode på metalliske og ikke-metalliske overflater. Overflaten som skal belegges, bombarderes med positive ioner av et fordampet metall fra et rør som er satt under lavt trykk.
Metoden brukes bl.a. til å belegge optiske linser med tynn metallfilm og til å belegge prøveoverflater som skal undersøkes i elektronmikroskop. Se også vakuumbelegging.
Pålegging
(- - -)
Se cladding.
Påleggsvalsing, sandwich-valsing
(sandwich rolling - Zusammenwalzen n von verschiedenen Metallen)
Sammenvalsing av forskjellige metaller hvor en tar sikte på å gi f.eks. stål et beskyttende belegg. Se kompoundmateriale.
Påleggsveising
(clad welding - -)
Metode for overflatebehandling av slitasjeutsatte maskindeler og verktøy. Ved å sveise et høyfast og slitasjemotstandig materiale på overflaten kan et billig grunnmateriale nyttes.
Pålodding av hardmetall
(hard setting, hard metal tipping - Hartmetallbestückung n)
Pålodding av hardmetall til skaftmateriale for sponskjærende verktøy, fjellbor og slitedeler. Loddemetallet er oftest en sølv- eller kobberlegering.
Påstøpt metallbelegg
(cast coating - Gussplattierung f)
Metoden brukes i forbindelse med støping av lagre. Lagermetallet støpes da direkte på stålunderlag.
Påstøpt prøvestykke
(cast-on test bar - angegossenes Probestück n)
Prøvestykke støpt samtidig og i ett med avstøpet. Metoden benyttes i forbindelse med prøvetaking, f.eks. hardhetsmåling, kjemisk analyse m.m.
Radiell spenning
(radial stress - Radialbeanspruchung f)
Spenninger i sylinderformet materiale oppstått på grunn av indre eller ytre trykk. De er rettet parallelt med radien og måles i rette vinkler på en buet overflate.
Radikal
(radical - Radikal n)
I strålingskjemien: Forbindelse med et uparet elektron og som derfor kjemisk sett er meget reaktivt.
Radioaktiv isotop
(radioactive isotope - radioaktives Isotop n)
Grunnstoff med kjerne som desintegrerer spontant og gir en ny kjerne samtidig som den sender ut visse stråler. For en metallurg knytter det seg f.eks. interesse til -strålene som benyttes som strålingskilde ved radiografiske undersøkelser.
Radioaktive metaller
(radioactive metals - radioaktive Metalle n.pl)
En gruppe metaller med høye atomvekter hvor atomkjernene spaltes langsomt.
Under spaltingen avgis kontinuerlig stråling av positivt ladede alfapartikler med forholdsvis lav hastighet, negative beta-partikler som er lettere og hurtigere, og gamma-stråler. Sistnevnte er av samme natur som røntgenstrålene, men har større gjennomtrengningsevne og benyttes derfor for gjennomlysning av tykke tverrsnitt. (Kfr. ikke-destruktiv materialprøving, radiografi.) Neutronbombardement kan gjøre ethvert metall radioaktivt, og små mengder av disse brukes derfor som ‘tracers’ ved studium av likevekter, diffusjon o.l.
Radioaktivitet
(radioactivity - Radioaktivität n)
Spontan desintegrasjon av atomkjerner med utsendelse av partikler eller elektromagnetisk stråling.
Radioaktiviteten av et stoff måles i becquerel (Bq), der 1 becquerel er 1 desintegrasjon per sekund.
Radiografi
(radiography - Röntgenographie f)
Gjennomlysning av et prøvemateriale med røntgen- eller gammastråler og fotografisk registrering av den gjennomfallende stråling. Se røntgenkontroll.
Radium
(radium - Radium n)
Radioaktivt metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Ra og atommasse 88. Tilhører jordalkaliene, 2. hovedgruppe i periodesystemet. Den mest stabile isotop har massetall 226 med halveringstiden 1600 år. Den er alfa-aktiv og desintegrerer til 222-Rn. Radium selv er et desintegrasjonsprodukt fra 238-uran.
Radon
(radon - -)
Radioaktivt grunnstoff med kjemisk symbol Rn og atommasse 86. Tilhører gruppen av edelgasser. Den mest stabile isotop har massetall 222 og har halveringstid 3,825 dager.
Raffinal
(raffinal - -)
Handelsnavn for meget ren (99,99 %) aluminium.
Raffinat
(raffinate - Raffinat n)
En prosessløsning som har passert et væske-væske ekstraksjonssystem og/eller et ionebytteranlegg og blitt befridd for visse komponenter eller forurensninger.
Raffinering
(refining - Feinen n)
Fjerning av uønskede grunnstoffer ved f.eks. smeltebehandling og/eller ved elektrolyse. Se også fersking.
Raffinert aluminium
(refined aluminium - Reinstaluminium n)
Metall med minst 99,95 % aluminium, NS- EN 12258-1.
Raffinert kobber
(tough pitch copper - Raffinadekupfer n)
Eldre betegnelse på kobber med renhetsgrad 99,2 - 99,5 % Cu.
Rammer
(rammer - Stampfer m)
Verktøy som benyttes i støperier til å stampe sanden i formen. Kan ha ulik form, f.eks. flatrammer.
Ramming, stamping
(ramming - Ausstampfung f, Einstampfen n, Stampfen n)
Prosess for pakking av f.eks. ildfast masse, gjerne mellom murverket og en indre sjablon eller form i en smelteovn. Brukes også om arbeidsprosessen å komprimere sanden rundt modellen i formkassene.
Ramshorn prøving
(Ramshorn test - Doppelbiegeprobe f)
Prøve for å undersøke smibarheten hos smijern ved å lokke et hull i enden av et prøvestykke, oppvarmet til smitemperatur. Hullet blir så rømmet opp og prøvestykket kløves langsetter til den nærliggende enden. De to oppsplittede delene bøyes 180° bakover.
Randkrystaller
(fringe crystals - Randkristalle pl)
Avlange krystaller vinkelrett på et støpestykkes overflate.
Raoults lov
(Raoult’s law - -)
Lov som sier at damptrykket over en løsning er proporsjonal med molfraksjonen av løsningsmidlet i væsken.
Rast
(bosh - Rast m)
Den del av en masovn som ligger mellom blestformene og masovnens videste del. Rasten har form av en avkortet, omvendt kjegle.
Reagens
(reagent - Reagenz f)
Stoffer som blir brukt til kjemisk påvisning av andre stoffer. Reagens blir som oftest brukt i form av en løsning. Anvendelsen beror på at de med det stoff som skal påvises, gir en karakteristisk fellings- og/ eller fargereaksjon.
Reaktans
(reactance - Reaktanz f)
Den delen X av totalmotstanden eller impedansen i en vekselstrømskrets som skyldes induktans eller kapasitans. Ved likestrøm er X = 0. Enheten for X er ohm.
Reaktiv effekt
(reactive power - reaktiver Effekt m)
I en vekselstrømskrets er den reaktive effekt Q betegnelsen på effekt som ikke gir nyttbar varmeutvikling eller mekanisk arbeide
Reduksjonsmiddel
(reducing agent - Reduktionsmittel n)
Generell betegnelse for et middel som benyttes for å fjerne oksygen i en metallurgisk prosess.
Q = S·sin
hvor S er syneffekten og er fasevinkelen mellom strøm og spenning. Enheten for Q er voltampere, VA (IEC har godkjent navnet og symbolet “var” for voltampere som enhet for reaktiv effekt)
Redokspotensial
(redox potential - Redoxpotential n)
Likevektpotensial hos en elektrode av indifferent metall nedsenket i en løsning. Elektrodeoverflaten skal være aktivert slik at likevekt kan innstille seg.
Redokspotensialet er et mål for løsningens oksiderende evne. En løsning med stor oksidasjonsevne har et høyt redokspotensial.
Reduksjon
(reduction - Reduktion f)
1) Enhver minskning av oksygeninnholdet i et stoff.
2) Minskning av valensen hos den elektropositive komponent i en kjemisk forbindelse.
3) Økning av valensen hos den elektronegative komponent i en kjemisk forbindelse.
4) I valseteknikken et uttrykk for å angi reduksjon av tverrsnittet per stikk. Reduksjonen er vanligvis angitt som prosent av det opprinnelige tverrsnitt.
Reduksjonsgrad
(degree of reduction, reduction ratio - Reduktionsgrad m)
1) Andel fjernet oksygen (kjemisk reduksjon). Fe2O3 har 0 % og Fe 100 % reduksjonsgrad.
2) Uttrykk brukt f.eks. ved valsing og ekstrudering.
Reduserende atmosfære
(reducing atmosphere - reduzierende Atmosphäre f)
Gassatmosfære med evne til å ta opp oksygen fra en rekke stoffer, f.eks. et oksid. Eksempler på reduserende atmosfære er hydrogen og karbonmonoksid.
Redusert pulver
(reduced metal powder - Reduktionspulver n)
Pulver fremstilt ved kjemisk reduksjon av en metallforbindelse f.eks. jernsvamppulver, wolframpulver.
Referanseelektrode
(reference electrode - Bezugselektrode f)
Hjelpeelektrode omgitt av elektrolytt, kjennetegnet av et veldefinert elektrodepotensial og liten polarisasjon. Benyttes ved bestemmelse av potensialet hos en annen elektrode, forsøkselektrode.
Referanseprøve
(standard, reference material - Standardvergleichsprobe f)
I materialprøving: Sammenligningsprøve som er veldefinert med hensyn til en viss egenskap og som benyttes til å vurdere den samme egenskapen hos en annen gjenstand.
Regenerator
(regenerator - Regenerator m)
Utstyr for gjenvinning av varme fra avgasser brukt bl.a. i Siemens-Martin-
prosessen. Gassene som skal forvarmes, ledes inn i regeneratoren og opptar varme fra materialet (murverket) etter at avgassen er slått av. Prosessen er altså diskontinuerlig i motsetning til rekuperator (s.d.) som arbeider etter samme prinsipp som en varmeveksler.
Regulus
(regulus - Metallklumpen m)
Metall utskilt fra malm ved en smelteprosess basert på at metallet synker til bunns i digel eller ovn.
Rekalesens
(recalescence - Rekaleszenz f)
Varmeutvikling ved faseomvandlinger. Gir seg utslag i karakteristiske holdepunkter i avkjølingskurver/oppvarmingskurver for f.eks. stål.
Rekarburisering
(carbon restoration, recarburization - Aufkohlung f, Rückkohlung f)
Justering av analysen ved tilsetting av karbon (hvor en tidligere har foretatt en dekarburisering) for å oppnå det ønskede karboninnhold. F.eks. en stålsmelte fra konverter eller ovn som er kommet ut med for lavt karboninnhold kan bringes opp på riktig karbonnivå ved å tilsette karbon i form av ferromangan med ca. 5 % C.
Rekrystallisasjon
(recrystallization - Rekristallisation f)
Prosess i deformerte metaller hvor de deformerte kornene blir erstattet av nye spenningsfrie korn ved oppvarming over en viss temperatur, rekrystallisasjonstemperaturen.
Rekrystallisasjonstemperatur
(recrystallization temperature - Rekristallisationstemperatur f)
Den laveste glødetemperatur som fører til at deformerte korn i et deformert metall omvandles til nye, spenningsfrie korn.
Rekrystallisasjonstekstur
(recrystallization texture - Rekristallisationstextur f)
Den foretrukne kornorientering etter rekrystallisasjon.
Rekuperator
(recuperator - Rekuperator m, Wärmeaustauscher m)
Utstyr for kontinuerlig forvarming av f.eks. luft og gassformet brensel ved å utnytte forbrenningsgassens varmeinnhold. De inngående materialer passerer gjennom rør som blir oppvarmet av ovnsgassen.
Kalles også varmeveksler. Sammenlign cowperapparat, blestforvarmer og regenerator.
Relaksasjon
(relaxation - Relaxation f)
Utløsning av spenninger ved at elastiske deformasjoner går over til plastiske.
Relativ densitet
(- - -)
Se tetthetsgrad.
Relieffpolering
(relief polishing - Reliefpolieren n)
Metode for preparering av mikroslip. Den er basert på at de forskjellige legeringsbestanddeler har forskjellig hardhet. Prøvestykket poleres med et egnet slipemiddel på en klut, gummistykke eller pergament som ligger på et elastisk underlag. Jo mer elastisk underlaget er, desto mer markert blir relieff-effekten.
Reluktans
(reluctance - Reluktanz f)
Magnetisk motstand, lik forholdet mellom magnetisk potensialdifferens (amperevindinger) og magnetisk fluks.
Remanens
(remanence - Remanenz f)
Den magnetiseringen som er tilbake etter at et påtrykt magnetisk felt er tatt bort fra ferromagnetiske (ferroelektriske) materialer.
Rensekloss
(clean out block - Reinigungsblock m)
Sylinderformet stålkloss som benyttes for å fjerne metallrester av aluminium fra ekstruderingskontaineren ved legerings- bytte o.a. Renseklossen kan enten være kald eller forvarmet til 450-500 °C.
Rensemiddel
(refining flux - Reinigungsmittel n, Reinigungssalz n)
Flussmiddel som tilsettes en metallsmelte for å skille ut ikke-metalliske urenheter.
Resistans, elektrisk motstand
(resistance - Widerstand m)
Når en elektrisk strøm går gjennom en leder er etter Ohms lov (s.d.) spenningsfallet over lederen proporsjonal med strømstyrken. Den måles i ohm, skrevet som er lik volt/ampere.
Resistensgrense
(parting limit - selektive Korrosionsgrenze f)
Når innholdet av den edleste komponent i en legering kommer over resistens- grensen, får man bare ubetydelig selektiv korrosjon av den uedlere komponenten.
Resistivitet
(resistivity, specific resistance - spezifike Widerstand m, Resistivität m)
Resistiviteten av et stoff er motstanden per lengdeenhet av en tråd av stoffet, multiplisert med tverrsnittet. Den måles i ohm og blir i SI-systemet lik motstanden mellom de to motstående sideflater i en terning med sidekant 1 m. Resistiviteten i metaller angis i praksis ofte som motstanden i en tråd med lengde 1 m og tverrsnitt 1 mm2. Dette blir 106 ganger resistiviteten i ohm.
Retentivitet
(retentivity - -)
Den egenskapen enkelte materialer har til å beholde magnetismen etter at magnetiseringen er fjernet.
Retningsorientert størkning
(directional solidification - gerichtete Erstarrung f)
Avhengig av temperaturgradienten, vokser krystallene ved størkning hurtigere i en retning enn i andre.
Retorte
(retort - Retorte f)
En beholder eller digel med utvendig oppvarming som brukes ved destillasjon av flyktige stoffer, eventuelt kombinert med reduksjon.
Returmetall
(return scrap, scrap returns - Kreislaufstoffe pl, Kreislaufmaterial n)
Løp, innløp, luftløp, matere, annet prosesskrap o.l. samt eventuelt vraket produkt som i bedriften blir ført tilbake for omsmeltlng,
Reversibel elektrolytisk prosess, reversibel prosess
(reversible electrolytic process, reversible process - reversibler Vorgang m)
I termodynamikken en prosess som kan gå like godt i begge retninger, slik at man ved først å la prosessen gå én vei og deretter motsatt vei, kan få systemet tilbake til sin opprinnelige tilstand. En reversibel prosess forutsetter at det ikke går energi tapt til omgivelsene i form av varme, friksjonsarbeid eller lignende. En slik prosess lar seg derfor ikke realisere 100 % i praksis.
Reversibel reaksjon
(reversible reaction - reversible Reaktion f)
Kjemisk forandring hvor reaksjonsproduktene kan bringes tilbake til den opprinnelige tilstand ved små endringer av betingelsene som temperatur, trykk eller konsentrasjon.
Reversibelt valseverk
(reversing mill - Umkehrwalzwerk n)
Valseverk konstruert slik at materialet, etter at det er kjørt igjennom valsene i én retning, kan kjøres tilbake i motsatt retning.
RH-verdi
(rH value - rH-Wert m)
Redokspotensialet til en elektrolytt uttrykt ved den negative 10-logaritmen for det hydrogengasstrykk i atmosfæren som ved rådende pH-verdi skulle gi dette redokspotensial.
Rhenium
(rhenium - Rhenium n)
Sølvhvitt grunnstoff med kjemisk symbol Re.
Rheocasting
(- - -)
Se tiksostøping.
Rheologi
(rheology - Rheologie f)
Læren om stoffers eller materialers deformasjons- og flyteegenskaper, konsistens eller plastisitet. Rheologi er en forholdsvis ny betegnelse innen fysikk og kjemi, men ble alminnelig brukt i biologien fra ca. år 1900.
Rheostat
(rheostat - Rheostat m)
Variabel motstand som vanligvis består av en isolator med vindinger. En glidekontakt på vindingene kan regulere trådlengden og dermed motstanden.
Rhodium
(rhodium - Rhodium n)
Grunnstoff av platinametallene med kjemisk symbol Rh
Riflet overflate, overflateriller
(rippled surface, washmarking - wellige Oberfläche f)
Overflatefeil på metallblokk på grunn av bølgeslag (washing) oppover veggene i støpeformen. Feilen kan variere fra ubetydelig til alvorlig. Feilen klassifiseres sammen med ‘dobbelthud på grunn av kaldflyt’ og regnes som mindre alvorlig. Kan også være størknelinjer på overflaten av en sveis.
Ringkjerne
(ring core - Ringkern m)
Kjerne som benyttes ved støping av hjul og trinser med spor rundt omkretsen. Ved hjelp av ringkjerner unngår man å benytte mellomkasse.
Ringløp
(filter gate, ring gate - Ringanschnitt m, Ringeinguss m, Ringlauf m)
Anordning i nedløpet til en støpeform. Det benyttes en kjerne som er perforert rundt omkretsen. Dette reduserer hastigheten til metallet som strømmer inn i formen og som ellers kunne skade den. Det hindrer også slagg i å komme inn i formen.
Ringvalser
(open-end rolls - -)
Valser som er åpne i den ene enden for at gjenstander i form av ringer kan tas ut herfra.
Rio Tinto prosess
(Rio Tinto process - Rio Tinto Verfahren n)
Behandlingsprosess for kobbermalm brukt i Sør-Spania.
Riper
(scratches, scoring, die lines - Riefen pl, Ritzbildung f, Matrizenmarken f.pl)
1) Skader på overflaten av produkter. De kan variere fra små sprekklignende inntrengninger til store flatbunnede furer. Skyldes skarpe gjenstander som har skåret seg inn i produktet.
2) En type friksjonslitasje som fremkommer på grunn av høy hastighet på metaller i kontakt med hverandre. Når hastigheten er tilstrekkelig høy vil små partikler forskyve seg langs overflaten og danne riper. Slike riper finnes i bl.a. dyptrukket metall, hvor ripene er fremkommet på grunn av urenheter i smøremidlet eller for grovt bearbeidete trekkdyser.
3) Riper eller striper på overflaten av trukne eller ekstruderte produkter oppstått som følge av små feil i overflaten på presse- eller trekkverktøyet.
Rissprøving
(scratch testing - Ritzprüfung f)
Metode for å fastlegge hardheten hos et metall eller mineral. Eksempel på rissprøving, se Mohs’ hardhetskala.
Rist
(grate - Gitter n, Rost m)
I metallurgien: Perforert plate, oftest av legert stål eller støpejern. Luft (gass) eller væske kan strømme gjennom hullene.
Brukes også om bunnen av brennkammeret i en ovn.
Ristbelegg
(bed charge - Basisbeschickung f)
Sinter med 10-20 mm stykkstørrelse som legges ut i ca. 5 cm tykt lag på selve sinterristen før chargen som skal sintres legges på.
Riststaver
(- - -)
Utskiftbare staver i et sinteranlegg. Oftest av varmefast støpejern.
Riving
(galling, seizing, tearing - Fressen n, Zerrung f)
1) Løsriving av partikler på grunn av friksjon når to metalliske flater glir mot hverandre.
2) Oppsprekking i størkningsskallet ved kontinuerlig støping av blokker som følge av friksjon mellom støpeform og blokkoverflaten.
Rivingssprekk
(tearing cracks - Ausrizze n)
Sprekk som dannes i profiloverflaten under ekstrudering fordi temperaturen har vært for høy. Riving kan skyldes smelting av intermetalliske faser eller smelting av grunnmaterialet.
Rockwellhardhet
(rockwell hardness - Rockwell-Härte f)
Rockwellhardhet bestemmes ved inntrengning. En kule eller en kjegleformet diamantspiss presses inn i prøvestykket under en bestemt last, og hardheten bestemmes ved inntrengningsdybden etter avlastning.
Med små belastninger benyttes også metoden for bestemmelse av overflate- hardhet. Det finnes en rekke skalaer avhengig av belastning og inntrengningslegeme.
Rodding
(rodding - -)
Operasjonen å feste en stang (rod) i en karbonelektrode. Stangen støpes fast med flytende støpejern eller stampes fast med en ledende masse på koks-tjærebasis.
Rombisk krystall
(rhombohedric crystal, trigonal crystal - trigonaler Kristall m)
Krystall som går inn under det trigonale system. Det karakteristiske ved denne krystallformen er at de krystallografiske aksene er parallelle med kantene på krystallen. Vinklene mellom aksene er like store, men ikke rette.
Rombisk system, ortorombisk system
(rhombic system, orthorhombic system - orthorhombisches System n, rhombisches System n)
Et av de grunnleggende krystallsystemene. I dette systemet er de krystallografiske aksene gjensidig perpendikulære, og det er tre symmetriplan, alle i rett vinkel med hverandre. I en ortorombisk krystallform har aksene forskjellig lengde.
Romboedrisk aksesystem
(rhomboedrical axial system - rhomboedrisches Achsensystem n)
Aksesystem for å beskrive krystaller med romboedrisk gitter. Alle aksene a, b og c er like. Vinklene , og mellom aksene a, b og c er alle forskjellig fra 90.
Romboedriske krystaller kan også beskrives i et heksagonalt aksesystem.
Romgitter
(space lattice - Raumgitter n)
Det tredimensjonale geometriske mønster som atomene i et metail ordner seg i og som en krystall blir bygd opp etter. Det finnes flere kjente romgitter, men de fleste metaller krystalliserer etter en av følgende tre typer:
1) Kubisk flatesentrert,
2) Kubisk romsentrert og
3) Tettpakket heksagonalt.
Romtetthet
(bulk density - Schüttdichte f)
Tilsynelatende tetthet av et pulverformet materiale som tar hensyn til hulromsandelen.
Rondell
(blank, slug - Blankett n, Rohling m)
Sirkelformet emne, vanligvis fremkommet ved stansing eller lokking. Emnet kan bearbeides videre (f.eks. ved dyptrekking) før den endelige form blir oppnådd.
Roses legering
(Rose’s alloy - -)
Smeltelegering av bly, tinn og vismut med smelteområde 96-110 °C. Brukes bl.a. i brannalarmutstyr.
Rosettgrafitt
(graphite rosette - Rosettengraphit m, Graphitrosette f)
ASTM-klassifisert grafittstruktur (type B) i støpejern, der grafittlamellene er anordnet i rosettlignende figurer. Rosettgrafitt er lite ønskelig fordi den nedsetter strekkfastheten.
Rotasjonsglidning
(rotational slip - Drehungsgleiten n)
Rotasjon av glideplan og -retning under dislokasjonsglidning. Fører til tekstur (s.d.) i metallet ved plastisk forming.
Roterende bøyutmattingsprøving
(rotating bending test - Umbiegeprobe f)
Utmattingsprøving som består i at prøvestaven roterer og blir utsatt for vekslende bøyespenninger.
Roterende knuser
(rotary squeezer - Luppenmühle f)
Maskin som består av en indre og ytre valse eller sylinder. Aksene til de to valsene er eksentriske. Malmen mates inn i maskinen på en slik måte at den blir gradvis knust idet valsene roterer.
Roterende tørker
(rotary drier - rotierender Trockner m)
Maskin hvor forskjellige materialer som leire, kull, koks, kalkstein, sand o.l. blir tørket ved hjelp av varm luft eller gasser. Materialet tørkes i en lang roterende sylinder. Hensikten med rotasjonen er å gi en mer effektiv tørking.
Roterovn
(rotary furnace, kiln - Trommelofen m)
Sylindrisk ovn, opplagret nesten vannrett og foret med ildfast materiale. Brukes særlig i sementindustrien, til brenning av kalkstein osv. En brenner er plassert i den nederste enden. Under rotasjonen forskyves det stykkformede materialet mot brennersiden fra den andre enden. Det finnes også roterovner for smelting av metaller, saltbehandling av slagg og for tørking eller kalsinering.
Rothøyde
(penetration bead thickness - Wurzelüberhöhung f)
Høyden på overskytende sveisemetall, målt fra grunnmaterialets overflate på rotsiden av en ensidig sveis med full gjennomsveis.
Rottehale
(rat tail - Rattenschwanz m)
Støpefeil som skyldes termisk ekspansjon av sanden i formveggen. Den arter seg som en kortere eller lengre grunn fordypning i overflaten og opptrer spesielt på store, plane flater i underkassen.
Rubidium
(rubidium - Rubidium n)
Grunnstoff av alkalimetallene med kjemisk symbol Rb.
Ruhet
(roughness - Rauheit f, Rauhigkeit f)
Uregelmessige overflateavvik overlagret bølgeavviket. Overflateavvik klassifiseres etter størrelsesorden i formavvik, bølgeavvik og ruhet.
Ruhetsmåler
(- - -)
Se profilometer.
Rullebord
(roller table - Rollgang m)
Transportbane som f.eks. fører materiale til valsen. Et rullebord består av ruller og omgivende dørkplater.
Rullegjenging
(roll threading - -)
Metode for å gjenge skruer ved at de passerer mellom profilerte plater eller valser.
Rulleretting
(roller straightening - Rollenrichten n)
Prosess hvor stenger, rør eller profiler rettes ved at man sender dem gjennom en maskin som består av en serie skråttstilte valser eller ruller med liten diameter.
Prosessen omfatter en serie bøyningsoperasjoner.
Rullforming
(roll forming, section moulding - Profilwalzen n von Bändern)
Fremstilling av profiler eller rør ved at bånd blir formet til ønsket profil ved å passere mellom en serie valsepar som gradvis gir den ønskede geometri.
Rumletønne
(tumbling barrel - Putztrommel f, Scheuertrommel f)
Pussemaskin som består av en trommel som roterer om sin akse. Støpegods blir renset ved at delene slipes mot hverandre på grunn av trommelens rotasjon.
Rundstål
(round steel bar - Rundstahl m)
Rundt stangstål.
Rundtolk
(plug gauge - Lochlehre f)
Sylindrisk tolk som benyttes for dimensjonskontroll av hull.
Rust
(rust - Rost m)
Korrosjonsprodukter på jern og stål dannet i fuktig miljø. De består av jernets oksider og jernoksidhydrater.
Rustbeskyttende middel
(rust inhibitor, rust preventing medium - Rostschutzmittel n)
Stoffer som, i kontakt med jern, stål og jernholdige materialer, reduserer eller forhindrer rustdannelse.
Rustfjerning
(derust - entrosten v)
Fjerning av rust fra stål.
Rustfjerningsmiddel
(rust remover - Rostlösungsmittel n)
Middel som fjerner eller løser opp rust på jern, stål og jernholdige materialer. De fleste rustfjerningsmidlene består vanligvis av blandinger av fortynnede mineralske syrer tilsatt et organisk rustbeskyttende middel.
Rustfritt stål
(stainless steel - nichtrostender Stahl m)
Rustfritt stål inneholder særlig nikkel og krom. Nikkel er sammen med karbon og mangan austenittiserende element. Krom er sammen med molybden, wolfram, titan og niob ferrittdanner. Når stålets sammensetning er kjent, kan det regnes ut en nikkelekvivalent og en kromekvivalent. Se også NS-EN 10020.
Rusthindrende maling
(anti-rust paint, rust inhibiting paint - Anstrichfarbe f für Rostschutz)
Maling på stål som gir en film som hindrer eller utsetter et korrosjonsangrep.
Rusttregt stål
(weather resistant steel - rostträger Stahl m)
Lavlegert stål som under vanlig forekommende betingelser har større motstand mot rusting i utendørsatmosfære og svovelholdige forbrenningsgasser enn vanlig karbonstål.
Ruthenium
(ruthenium - Ruthenium n)
Grunnstoff av platinametallene med kjemisk symbol Ru.
Rutherfordium
(rutherfordium - Rutherfordium n)
Grunnstoff med kjemisk symbol Rf.
Rutil
(nigrine, rutile - Nigrin m, Rutil m)
Titanoksid, TiO2. Kunstig TiO2 benyttes som dekkmiddel på sveiseelektroder.
Rød messing
(red brass, red low brass - rotes Messing n)
En rekke kobber-sink-legeringer som inneholder minimum 83 % Cu.
Sinkinnholdet varierer fra 4-10 %. Det store kobberinnholdet gir legeringene stor motstand mot atmosfærisk korrosjon.
Rødglødhardhet
(red hardness - Rotgluthärte f)
Den relativt store hardhet som bl.a. hurtigstål har ved svak rødvarme.
Rødmetall
(red metal - -)
Fellesnavn på kobberlegeringer med mer enn 80 % Cu samt tinn, sink og bly.
Rødskjørhet
(hot shortness, red shortness - Warmbrüchigkeit f, Rotbrüchigkeit f)
Et sprøhetsfenomen som under visse betingelser kan opptre ved deformasjon av stål i rødglødende tilstand (ca. 900 °C).
Spesielt svovel fører til rødskjørhet. Kan motvirkes ved tilsats av Mn.
Rødslam
(red mud - Rotschlamm m)
Uløselig rest etter oppslutning av bauxitt for Al2O3-fremstilling ved Bayer-prosessen. Rødfargen skyldes hydratiserte jernoksider.
Rømmer
(bridge reamer - Büchsenbohrer m, Reibahle f)
Verktøy for justering eller oppretting av hull.
Røntgen
(Roentgen - Röntgen m)
Tidligere brukt enhet for eksponering med røntgen- og -stråling. En røntgen er den strålemengde som skal til for å frigjøre ioner med en samlet ladning på 2,58·10-4 coulomb av hvert slag (positive og negative) per kg tørr luft.
Røntgenbilde
(radiograph - Röntgenbild n, Röntgenaufnahme f, Radiographie f)
Fotografisk bilde av et legeme som er gjennomstrålt med røntgenstråler.
Benyttes også av og til om bilde tatt med gammastråler.
Røntgendiffraksjon
(x-ray diffraction - Beugung f von Röntgenstrahlen)
Når en røntgenstråle treffer en krystall, blir den brutt i et antall stråler som kan registreres som flekker på en fotografisk plate. Studiet av posisjonen og mønsteret av flekkene har ledet til viktige konklusjoner angående molekylenes og atomenes beliggenhet i krystallen. På grunn av at hvert krystallinsk kjemisk grunnstoff danner et eget mønster som er karakteristisk for vedkommende atomoppbygning, kan røntgendiffraksjonen benyttes til å identifisere et fast stoff. Ofte forkortet XRD.
Røntgenfluorescensanalyse
(- - -)
Røntgenfluorescensanalyse brukes for å bestemme kjemisk sammensetning.
Prøven bestråles med energirik røntgenstråling og sender ut fluorescensstråling hvis bølgelengder er karakteristiske for de grunnstoffer som finnes i prøven. Relativ intensitet gir opplysning om mengdeforholdet av elementene i prøven. Ofte forkortet XRF.
Røntgenkontroll
(radiographic inspection - Röntgenuntersuchung f)
Anvendelse av røntgenfotografering eller røntgengjennomlysing for kontroll av industriprodukter. Feil i form av sprekker, hulrom og fremmedlegemer av utstrekning over en viss størrelse vil bli synlige på et røntgenbilde eller på en gjennomlysningskjerm, fordi røntgenstrålene blir svekket annerledes i feilområdet enn i resten av objektet.
Røntgenspektrum
(x-ray spectra - Röntgenspektren pl)
Når et grunnstoff bestråles med en strøm av hurtige elektroner sender det ut røntgenstråler med karakteristiske bølgelengder i tillegg til et kontinuerlig spektrum (hvit røntgenstråling).
Røntgenstråling med karakteristiske bølgelengder oppstår også når et grunnstoff bestråles med annen energirik røntgenstråling eller gammastråling.
Røntgenstråler
(x-rays - Röntgenstrahlen pl)
Kortbølgede elektromagnetiske stråler oppdaget i 1895 av W.K. Röntgen som kalte dem X-stråler. Ved lange bølgelengder går røntgenstrålene over i den ultrafiolette del av spekteret, og det skilles ikke skarpt mellom røntgenområde og det ultrafiolette området. Betegnelsen velges ut fra de metoder som brukes ved fremstilling, undersøkelse av og anvendelse av strålene.
Røntgentetthet
(density as determined by x-rays - Röntgendichte f)
Forholdet mellom elementærcellens masse og volum.
Rørglatteverk
(reeler, reeling mill - Friemelwalzwerk n, Glattwalzwerk n für Rohre)
Før ferdigvalsing av rør i kalibreringsverk for justering av ytterdiameter, valses rørene i et glatteverk. Her varmvalses rør over dor gjennom skråstilte valser med tønneprofil. Med dette oppnås en jevn veggtykkelse samtidig med at rørene får glatte overflater, både inn- og utvendig.
Rørstrips
(skelp - Rohrstreifen m)
En plate av stål som brukes til emne for rør. Emnet valses til rør og kantene sveises sammen.
Rørtrekking
(sinking - Rohrziehen n)
Kaldtrekkingsprosess for sømløse rør. Røret trekkes gjennom en dyse uten innvendig støtte. Det forlenges og den ytre og indre diameter reduseres.
Veggtykkelsen kan på den måten varieres når røret går gjennom kalibreringsvalsene.
Rørvalseverk
(rotary piercing mill - Schrägwalzwerk n)
Valseverk for fremstilling av rør. De engelske og tyske uttrykk henviser til valseverk for sømløse rør fremstillet etter Mannesmann- og Stiefel-metoden. Se også pilgervalseverk.
Rørvalsing
(tube rolling - Rohrenwalzen n)
Fremstilling av rør ved valsing, oftest med bruk av innvendig dor. Se også rullforming.
Rørvalsing med hulling
(rotary piercing - Hohlwalzen n, Schrägwalzen n)
Metod som starter med å lage hull i et røremne. Det varme uborede emnet blir ledet gjennom skråstillte roterende dobbeltkoniske valser. På denne måte får emnet en roterende og aksiell matingbevegelse. På grunn av valsenes koniske form får emnet en akselerert periferihastighet i matingsretningen som gir en materialforskyvning ut fra senter.
Derved oppstår hulldannelsen. For at hullet og veggtykkelsen skal bli jevn, styres røret over en dor. Prinsippet er brukt i Mannesmann-, Stiefel- og Heer-metoden for fremstilling av sømløse rør.
Røsteovn
(roasting furnace, kiln - Röstofen m)
Ovn for røsting (s.d.).
Røstet malm
(roasted ore - geröstetes Erz n, Rosterz n)
Malm som er røstet. Se røsting.
Røstet pyritt
(burnt pyrite, roasted pyrite - gerösteter Pyrit m)
Røstet pyritt eller kisavbrann består hovedsakelig av jernoksid Fe2O3 og er et biprodukt f.eks. ved svovelsyrefremstilling.
Røsting
(roasting - Röstung f)
Fast stoff - gass reaksjon, spesielt av typen MeS + 3/2 O2 MeO + SO2 der Me kan være Cu, Fe, Zn og Pb, altså oksidasjon av metallsulfid til oksid og svoveldioksid. Utføres i dag på finkornede konsentrater i spesielle røsteovner (tidligere også på stykkmalm).
Røyk
(fume - Rauch m)
Et uttrykk brukt i metallurgien for å beskrive de fine partiklene fra et fast stoff eller en væske som kan tas opp i en gass. Størrelsen på partiklene er ca. 1 µm eller mindre. Røyk oppstår f.eks. ved industrielle prosesser som forbrenning, reduksjon,destillasjon, kalsinering og sublimasjon.
Røykgassrensing
(fume precipitation - -)
Generell benevnelse på prosess for utskilling av faste partikler i damp eller røyk.
Røykhette
(hood, smoke hood - Abzughaube f)
Hette som ser ut som en omvendt trakt, beregnet på å fange opp røyk og avgasser fra en prosess. Oftest tilkoblet avgassystem med vifte.
Røykkanal
(chimney flue - Rauchkanal m)
Kanal som fører til skorstein eller renseanlegg.
Råbly
(basic lead - Werkblei n)
Uraffinert bly fra blysjaktovn. Inneholder større eller mindre mengder edelmetaller (bullion).
Rågods
(as-cast - Rohguss m)
Støpelegering etter størkning, men før eventuell varmebehandling.
Råjern
(pig iron - Roheisen n)
Jern fremstilt ved reduksjon og smelting av malm, sinter eller pellets i masovn eller i elektrisk råjernsovn. Vanlig sammensetning ca. 4 % C. Si-, Mn- og P- innhold vil variere avhengig av råstoff og bruksområde.
Råjernbarre
(pig, bar - Massel f)
Et utstøpt stykke råjern, beregnet på senere omsmelting eller legering.
Råjernsblander, råjernmikser
(metal mixer, pig iron mixer - Roheisenmischer m)
Stasjonær beholder for råjern, vanligvis utført som en liggende stålsylinder med ildfast foring. Råjernblanderen tjener to hovedhensikter:
1) Å være et reservoar (lager, buffer) mellom råjernverk og konvertere etc.
2) Å utjevne analyseforskjeller mellom de enkelte charger levert fra råjernverket. Vanligvis tilføres noe varme ved hjelp av gassbrennere.
Råkehøyde
(excess weld metal - Nahtüberhöhung f)
Høyden på overskytende sveisemetall, målt fra grunnmaterialets overflate på sveisens forside.
Råkobber
(blister copper - blasiges Kupfer n, Rohkupfer n)
Det metall som fremstilles når kobbermatte (skjærstein) blåses i en konverter. Dette metallet som inneholder 98,5-99,8 % Cu blir gjerne senere raffinert elektrolytisk.
Råmetall
(crude metal, virgin metal - Rohmetall n, Neumetall n)
Metall brukt som utgangsmateriale i en foredlingsprosess. Se råjern, råstål, råkobber etc. Brukes også om metall fremstilt fra malm, i motsetning til metall som er omsmeltet fra skrap.
Råsand
(green sand - Nassgussand m)
Leirebundet formsand med passe fuktighet for forming.
Råsink
(spelter - Handelszink n)
Sink av den renhetsgrad som vanligvis oppnås ved reduksjon av røstet sink-malm med karbon.
Råstyrke
(green strength - Festigkeit f des Presslings, Grünfestigkei f)
I pulvermetallurgien: Fastheten av de pressede delene før forsintring.
Råstål
(crude steel - Rohstahl m)
Betegnelsen råstål benyttes på stål før det blir bearbeidet videre til profiler, plater etc.
S.A.M. legering
(S.A.M. alloy - S.A.M. Legierung f)
Forkortelse for “special aluminium mischmetall alloy “. Den inneholder ca. 11
% sjeldne jordarter og dessuten ca. 2 % Si, 1,5 % Cu, 1,25 % Ni, 1 % Mn, 0,3 % Cr,
0,1 % Ti og resten Al. Legeringen er utviklet for bruk ved relativt høye temperaturer.
S-kurve
(- - -)
Se TTT-diagram.
Safiber
(saphibers - -)
Fiber av alfa aluminiumoksid med samme krystallform som korund.
Saiger
(segregation - Saigerung f)
Historisk: Henger sammen med ordet seigring. Eldre metode for utvinning av
sølv fra kobberrik smelte ved tilsats av bly. Ved smelting går sølvet over i blyfasen, som behandles oksiderende ved såkalt kupellering (oksiderende behandling). I dag utvinnes sølv særlig ved elektrolytisk raffinering av råkobber.
Salamander
(build up, salamander - Bodensatz m, Ofenbär m, Ofensau f)
Metallmassen som samles i bunnen av en masovn etter en tids bruk ved at metallet trenger inn i foringen og fundamentet. I kobbermetallurgien benyttes begrepet jernsu.
Salpeter
(salpeter - Salpeter m)
Handelsnavn for en rekke teknisk viktige uorganiske nitrater, som f.eks. kalsiumnitrat, ammoniumnitrat og kaliumnitrat.
Salpetersyre
(nitric acid - Salpetersäure f)
Den bestandigste og viktigste av nitrogenets oksosyrer og en av de viktigste og mest anvendte syrer i det hele tatt.
Kjemisk tegn HNO3. I naturen forekommer salpetersyre bundet, i form av nitrater, som natriumnitrat NaNO3 og som kaliumnitrat KNO3.
Salpetersyreprøve
(nitric acid test - Salpetersäureprobe f)
For raskt å kunne bestemme legerte stål dryppes noen få dråper konsentrert salpetersyre på metallet og effekten observeres. Nikkelstål og kromstål f.eks. vil være lett å skille fra hverandre da nikkel ikke er løselig i syren mens krom lett oppløses. Metoden kalles dråpeprøving.
Saltbad
(salt bath - Salzbad n)
Bad av smeltet salt som brukes ved varmebehandling av forskjellige legeringer.
Saltbro
(liquid junction - Elektrolytbrücke f)
Elektrolytisk forbindelse mellom to halvceller.
Saltskorpe
(crust, top crust - Salzkruste f)
Størknede, utskilte faste stoffer fra et smeltebad.
Salttåke-korrosjonsprøving
(salt spray test - Salznebelprobe f)
Forsert korrosjonsprøving hvor prøven er utsatt for en fin tåke av saltvann, enten kontinuerlig eller diskontinuerlig.
Salttåkekammer
(salt spray chamber- - Salzsprühgerät n)
Apparat for salttåke-korrosjonsprøving.
Samarium
(samarium - Samarium n)
Grunnstoff med kjemisk symbol Sm. Tilhører de sjeldne jordartene.
Samleutviser
(mounting core - Kernlagerverstärkung f, Verstärkungskern m)
Støperiteknisk: Utviser i formhulrommet hvor man samler flere kjerneutvisere til kjerner som har en bestemt beliggenhet i forhold til hverandre.
Sammenføyning
(joint - Verbindung f)
Forbindelse mellom f.eks. to metalldeler. Sammenføyningen kan være utført ved skruing, klinking, lodding eller sveising.
Sammenligningsanalyse
(standard analysis, reference analysis, round robin test - Vergleichsanalyse f)
Analyse utført av forskjellige laboratorier av den samme prøve for å sammenligne resultatene.
Sammentrekkbar kjerne
(collapsible tool - zerlegbares Presswerkzeug n)
Presseverktøy for utjevning av arbeidsstykket hvor kjerneandelen (patron) er laget sammen-trekkbar ved at den trekkes over en konisk styring (motkon) for frigjøring fra arbeids- stykket. Eksempel er kjernen (patronen) ved opptrekking av kaffekjel. Brukes særlig i verktøy ved press- og sprøytestøping samt i verktøy for pressing og trykking av metaller.
Sand (for sliping)
(grit - Griess n, Kies m, Schrot n)
Kantete, skarpe sandpartikler eller stålpartikler som brukes til slipemiddel og sandblåsing.
Sand med naturlig bindemiddel
(natural bonded sand - Sand m mit natürlichem Bindemittel pl)
Støpesand, når sanden fra sandtaket inneholder leire som vil tjene som
bindemiddel når sanden blir tilsatt vann og rammet fast i formene.
Sand permeabilitet
(- - -)
Se luftighet av sand.
Sandberedning
(sand reconditioning - Altsandaufbereitung f)
Alle operasjoner som er nødvendige for å gi sand egenskaper så den er egnet for støping.
Sandbergs anløpning
(Sandberg sorbitic treatment - Sandbergsche sorbitische Bearbeitung f)
Behandling hvor karbonstålkomponenter blir moderat herdet, enten helt eller delvis. Metoden består i å kjøle de delene som skal herdes, forbi omvandlingsområdet ved hjelp av en luft-, damp eller vannstråle. Delene plasseres så i stille luft slik at den igjenværende varmen sørger for tilstrekkelig anløpningseffekt.
Sandbindemidler
(sand binders - Sand Bindemittel pl)
Tilsetninger som benyttes for å gi formsand den nødvendige styrke.
Sandblåsing
(sandblasting - Sandstrahlen n, Strahlputzen n)
Prosess for rensing og overflatebehandling av metallgjenstander hvor en kraftig luftstrøm blåser harde partikler mot gjenstandene som skal renses. De harde partiklene kan være skarpkantede stålbiter, sandkorn eller stålkuler (grit).
Sandfinhetsnummer
(fineness number - Feinheitsgrad m eines Sandes)
Nummer som vanligvis blir beregnet på grunnlag av sikteanalysen. Den beregnede midlere verdi fra sikte- analysen uttrykker finhetsnummeret. Se også sikting.
Sandflekk(er)
(sand buckle - Sandschülpe f)
Bit(er) av øseforinger eller annet ildfast materiale eller sand fra støpeform som er blitt innesluttet i huden på en metallblokk eller et støpestykke. På engelsk kalles feilen ofte bare sand.
Sandform
(sand mould - Sandform f)
Støpeform fremstilt av formsand.
Sandinneslutning
(sand inclusion - Sandeinschluss m)
Støpefeil som består i inneslutninger av sand i støpegodset.
Sandkontroll, sandprøving
(sand control, sand testing - Sandprüfung f)
Kontroll av støpesandens egenskaper. Kontrollen kan omfatte måling av sandens kornfordeling, luftighet, fuktighet, råstyrke, tørrstyrke og temperatur.
Sandpisking
(- - -)
Se pisking av sand.
Sandriss
(sandmarks - -)
Langsgående merker etter ildfast materiale som av og til er valset inn i overflaten på tynnplater og bånd av stål.
Sandslynging
(sand slinging - Sandschleudern n)
Pakking eller ramming av sand i formkasser ved hjelp av en maskin (sandslynge).
Sandstøpegods
(sand casting - Sandguss m)
Metall støpt i sandformer, og som har fått sin endelige form ved støpingen og bare blir gitt mindre modifikasjoner ved sponskjærende bearbeiding og eventuell overflatebehandling.
Sandstøpt råjern
(sand cast pig iron - in Sandformen gegossenes Roheisen n)
Råjern støpt i sandform, i motsetning til kokillestøpt.
Sandwich-valsing
(- - -)
Se påleggsvalsing.
Sann bruddspenning
(fracture stress - Bruchspannung f)
Den spenning som fremkommer som forholdet mellom belastning i bruddøyeblikket og prøvens tverrsnitt ved bruddstedet.
SAP
(SAP - -)
Sintered Aluminium Powder. Sintret materiale fremstilt av pulverisert aluminiummetall og aluminiumoksid. Oksidet virker dispersjonsherdende.
Sats (charge)
(charge - Möller m, Beschickung f)
Råmaterialene som inngår i en smelteprosess, oftest porsjonsvis utveid. Se også charge, chargering.
Scandium
(scandium - Scandium n)
Metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Sc. Tilhører de sjeldne jordartene.
Scanning elektronmikroskop (sveip-), SEM
(scanning electron microscope, SEM - Rasterelektronenmikroskop n)
Elektronmikroskop der bildet som oftest dannes ved bruk av sekundærelektroner frigjort fra atomene på prøvens overflate ved bestråling med primærelektroner.
Primærelektronstrålen søker over prøveflaten (herav ‘scanning’) hvorved et bilde av denne dannes. Oppløsningsevnen og dybdeskarphet er meget bedre enn for lysoptiske mikroskop. Dette gjør SEM svært godt egnet til f.eks. bruddflateundersøkelser. Også reflekterte elektroner (back scattered) kan benyttes, og man oppnår da bildekontraster mellom grunnstoffer med forskjellige atomnummer. Røntgenstråler dannet ved bestrålingen med primærelektroner kan benyttes til bestemmelse av lokal kjemisk sammensetning, f.eks. i inneslutninger.
Schaefflerdiagram
(Schaeffler’s diagram - -)
En type tilstandsdiagram for rustfritt stål. Av schaefflerdiagrammet kan man finne stålets struktur.
Schnadtprøving
(schnadt test - -)
Skårslagprøving som er nesten lik Charpy skårslagprøving.
Schoops metall, sprøytningsprosess
(Schoop process - Metallspritzverfahren n nach Schoop)
Prosess for metallsprøyting. Den består i at metallpulver blir sprøytet med høy hastighet mot overflaten som skal belegges ved hjelp av en gasstråle som ekspanderer fra høyt trykk.
Schori metallsprøyting
(Schori process - -)
Prosess for belegging av metalliske eller andre overflater hvor en strøm av beleggmetall i form av pulver mates gjennom en flamme og blåses på overflaten som skal behandles ved hjelp av trykkluft.
Seaborgium
(seaborgium - Seaborgium n)
Grunnstoff med kjemisk symbol Sg.
Sediment, bunnfall
(sediment - Niederschlag m, Sediment n)
Fast stoff som skilles ut fra en oppløsning.
Sedimentasjonsanalyse
(sedimentation analysis - Sedimentationsanalyse f)
Metode for bestemmelse av kornfordeling ved hjelp av kornenes frie fall i stillestående gass eller væske.
Seebeckeffekten
(Seebeck effect, thermoelectric effect - thermoelektrischer Effekt m)
Termoelektrisk effekt oppdaget av T.J. Seebeck 1821. Kobles to eller flere elektriske ledere sammen slik at de danner en sluttet krets, vil det, om loddestedene holdes på forskjellige temperaturer, gå en strøm i kretsen. Det skyldes at det i kontaktstedene er et potensialsprang, kontaktpotensial (s.d.) , som avhenger av temperaturen på kontaktstedet. I kretsen blir det da en elektromotorisk spenning, Seebeck-spenning, som er lik summen av alle kontaktpotensialene (regnet med fortegn når det går i en bestemt retning rundt kretsen).
Segerkjegle
(pyrometric cones - Brennkegel pl, Schmelzkegel pl, Segerkegel pl)
Små trekantete pyramider av keramiske masser innført av den tyske porselensteknolog Herman Seger (1839- 93) for måling av ovnstemperatur, særlig ved brenning av keramiske produkter. Målingen skjer ved at man ved prøving finner den segerkjegle som mykner akkurat så meget at toppen bøyes helt ned til underlaget. Forskjellen i mykningstemperatur for to på hverandre følgende segerkjegler er i alminnelighet
10-30°. Bruk av segerkjegler er nå ofte erstattet med optiske pyrometere og termoelementer.
Segregering
(- - -)
Se seigring.
Seigherding
(quench and temper type of heat treatment - Vergüten n)
Varmebehandlingsmetode for stål, bestående av bråkjøling i vann eller olje fra en temperatur over omvandlingstemperaturen med etterfølgende anløpning til en relativt høy temperatur (over 500 °C). Metoden gir høyt forhold flytegrense/strekkfasthet, og god duktilitet.
Seigherdingsstål
(heat-treated steel - Vergütungsstahl m)
Stål som på grunn av sin kjemiske sammensetning, spesielt karboninnholdet, er egnet for herding og som i seigherdet tilstand har god seighet ved gitt strekkfasthet.
Seighet
(tenacity, toughness - Zähigkeit f)
Den egenskap at et materiale opptar en vesentlig mengde energi før brudd.
Seighet uttrykkes som arealet under spennings-tøyningskurven, og inkluderer da både duktilitet og styrke. Se også bruddseighet og bruddmekanikk.
Seigjern
(- - -)
Se kulegrafittjern.
Seigpolet kobber
(tough pitch copper - Cuprioxyd enthaltendes Kupfer n)
Rent, seigt valsbart kobber, gjerne fremstilt ved smelting av elektrolyttkobber og poling (s.d.).
Seigring i blokkhjørnene
(ingot corner segregation - Seigerung f der Blockecke)
På grunn av hurtig avkjøling fra to fronter i blokkhjørnene fås det en anrikning av enkelte legeringsemner. Se seigring.
Seigring, segregering
(liquation, segregation - Seigerung f, Saigerung f, Ausschwitzung f)
Utskillelse eller anrikning av enkelte bestanddeler eller faser i f.eks. en smelte, i et utstøpt stykke eller i en chargeblanding. Fenomenet kan f.eks. skyldes en primær krystallisasjon av en fase i en smelte (med konsentrasjon av andre grunnstoffer i restsmelten) eller forskjell i de enkelte komponenters densitet eller stykkstørrelser i en blanding. (Se omvendt seigring og normal seigring.) Det anbefales på norsk å bruke ordet seigring i forbindelse med smelte, mens segregering brukes for faste stoffer f.eks. i silo eller sjakt.
Seigringsbånd
(phosphide streak - Seigerungsband n)
Svakt lyst bånd som kan vise seg på overflaten av nymaskinert metall under egnede lysforhold. Det skyldes lokale seigringer av ferritt i smistål hvor en stor del fosfor er oppløst. Defekten kan fjernes ved maskinering, men ikke ved varmebehandling. Se også ferrittbånd.
Seigringsgrense
(line of segregation - Seigerungsgrenze f)
Grensen for seigringen av lavtsmeltede bestanddeler av en legering nær sentrum og toppen på en blokk eller støpegods.
Seigringsmasse
(lakes - Seigerungsmasse f)
Større konsentrasjoner av utskilte grunnstoffer i metalliske materialer, f.eks. bly i stål.
Seks-valseverk
(cluster mill - Sechswalzengerüst n)
Valseverk for stål med seks valser. De to arbeidsvalsene støttes hver av to støttevalser. “6 Hi” valseverk benyttes også for valsing av harde aluminiumlegeringer med høye krav til dimensjonstoleranser.
Sekundær lunker, sekundær pipe
(secondary pipe - Innenlunker m)
Hulrom (pipe) i en støpeblokk som ligger under primærpipen og skilt fra denne ved brodannelse. Se lunker.
Sekundær rekrystallisasjon
(secondary recrystallisation - sekundäre Rekristallisation f)
Kornvekst som resulterer i dannelse av enkelte meget store korn i en finkornet grunnmasse. Denne form for kornvekst opptrer ved forlenget gløding etter rekrystallisasjonsgløding. Kalles også abnorm kornvekst.
Sekundære radioaktive stråler
(secondary radiation - Sekundärstrahlung f)
Når røntgenstråler eller andre radioaktive stråler treffer et stoff, produseres sekundære stråler som vanligvis er meget svakere enn de primære strålene. -stråler produserer sekundære -stråler, -stråler produserer både sekundære - og - stråler.
Sekundærherding
(secondary hardening - sekundäre Härtung f)
Utskillingsherding hos visse legerte stål som gir stålet høyere hardhet ved anløpning til en relativ høy temperatur (f.eks. 500 °C) enn det har i bråkjølt tilstand, eller etter anløpning ved lavere temperaturer. Eks. på anvendelse er hurtigstål. Se også elding.
Sekundærinneslutning
(secondary inclusion - sekundärer Einschluss m)
Inneslutning utfelt fra fast fase.
Sekundærluft
(secondary air - Sekundärluft f)
Luft som som tilføres sekundært i forbrenningsprosessen og fullfører forbrenningen.
Sekundæroksid
(secondary oxide - sekundäres Oxyd n)
Begrepet benyttes i aluminiumindustrien om oksid som har vært brukt i tørrenseanlegg for avgasser. Det inneholder fluorider og forurensninger.
Sekundærsiging
(secondary creep, steady-rate creep - sekundäres Kriechen n, zweites Kriechstadium n)
Se siging.
Selektiv bråkjøling, partiell bråkjøling
(selective quenching - selektives Abschrecken n)
En prosess hvor bare bestemte deler av et objekt bråkjøles. Se også selektiv herding.
Selektiv flotasjon
(differential flotation, selective flotation - selektive Flotation f)
Flotasjonsprosess for utvinning av de enkelte mineraler i en malm hver for seg. Det motsatte er bulk flotasjon.
Selektiv gløding
(- - -)
Se lokal gløding.
Selektiv herding
(selective hardening - selektive Härtung f)
Herding av en metallisk komponent der deler av komponenten avkjøles forskjellig og av den grunn oppnår forskjellig hardhet.
Metoden kan utføres f.eks. ved å blåse luft og/eller vann på enkelte steder mens andre steder av komponenten avkjøles i stille luft.
Selektiv karburisering
(selective carburizing - selektive Zementierung f)
Karburisering av en metallisk komponent slik at bare bestemte deler av komponenten karburiseres. Metoden kan utføres f.eks. ved å belegge de delene av komponenten som ikke skal karburiseres med kobber.
Selektiv korrosjon
(selective corrosion, parting - selektive Korrosion f)
Korrosjon som er kjennetegnet ved at hovedbestanddelene i en legering oppløses med ulik hastighet. Eksempel: avsinking og avaluminisering.
Selen
(selenium - Selen n)
Ikke-metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Se.
Selvgløding
(self-annealing - Selbstanlassung f)
1) Svekkelse av de mekaniske egenskapene ved langsom avkjøling av store støpestykker.
2) Uttrykk brukt om metaller som bly, tinn og sink som rekrystalliserer ved romtemperatur, og som får liten fastning ved kaldbearbeiding.
Selvherdende stål
(- - -)
Se luftherdende stål.
Selvsmørende lager
(porous bearing, self-lubricating bearing - poröses Lager n, selbstschmierendes Lager n)
Glidelagertype hvor et porøst lagermaterialet inneholder smøremiddel, slik at lageret er uavhengig av ytre smøring. Kan fremstilles av støpejern og ved pulvermetallurgiske metoder.
SEM
(- - -)
Se scanning elektronmikroskop.
Sementering
(cementation, metal replacement - Zementation f)
Utfelling av et metall fra en oppløsning av et av dets salter ved utbytting med et mer reaktivt metall.
Sementitt
(cementite, carbide - Zementit m)
Strukturelement i støpejern og stål, med orthorhombisk krystallstruktur og kjemisk sammensetning Fe3C (jernkarbid), der Fe delvis kan erstattes med andre karbid- dannere (Mn, Cr).
Sementkobber
(cement cobber - Rohkupfer n)
Kobber utfelt fra kobberholdige oppløsninger ved hjelp av et uedlere metall, f.eks. jern.
Sementstål, blærestål
(blister bar, cemented bar, converted bar - Zementstahlstab m)
Stangstål som er karburisert i trekull ved 900-1000 °C i flere døgn for at karbon skal diffundere inn i materialet. Prosessen er lite brukt nå, men ble tidligere brukt ved produksjon av digelstål og stål for sakser.
Semidurvilleprosessen
(semidurville process - Semidurvilleverfahren n)
Støpeprosess hvor metallet rolig fyller formen uten turbulens. Støpingen skjer fra en vanlig øse, men formen vippes rolig 90° i løpet av støpeprosessen.
Sendzimir-valseverk
(sendzimir mill - 20- Walzengerüst n)
Kaldvalseverk med tilsammen 20 valser. Hver arbeidsvalse støttes av to støttevalser, som støttes av tre støttevalser og som igjen støttes av fire støttevalser.
Senke, pressform
(blocker (1), die (2) - Stanzblock m (1), Gesenk m (2))
1) Et verktøy som tilnærmet gir smistykket dets endelige form.
2) I pulvermetallurgien: Den eller de deler som utgjør den form pulveret presses i.
Senkesmiing
(die forging, drop forging, swaging - Gesenkschmieden n, Warmpressen n)
Utforming av metallstykker, vanligvis under slag, ved sammentrykking i senker som gir den ønskede form. Kan også kalles heiersmiing.
Senkestål
(die steel - Gesenkstahl m)
Verktøystål som benyttes for fremstilling av senker.
Senterløs (centerless) sliping
(centerless grinding - spitzenloses Schleifen n)
Sliping av runde stenger uten oppspenning og sentrering av emnet.
Sentrallunker (sugning)
(center-line shrinkage (US), centre-line shrinkage (UK) - Zentrallunker m)
Sugning i senterlinjen av godset ved størkning.
Sentrifugalformstøping, slyngestøping
(centrifugal pressure casting - Form- Schleudergiessen n)
Støpemetode for rotasjonslegemer hvor formen med kjerne roterer, og hvor hele formhulrommet fylles med flytende metall. Formen roterer enten horisontalt eller vertikalt, og støpemetallet blir slynget ut mot periferien på grunn av sentrifugalkraften og gir der særlig tett gods. Metoden benyttes eksempelvis til støping av tannhjulsemner hvor da særlig tett gods oppnås i tannkransen.
Sentrifugalløp
(whirl gate, whirl gate dirt trap - Kreisel m, Schaumtrichter m)
Spesiell type løp i støpeformer hvor metallet fra nedløpet går inn i et sirkulært rom hvor det dannes en virvel. Hensikten er å skille ut slaggen før metallet går inn i formen.
Sentrifugalstøping
(centrifugal casting - Schleudergiessen n, Zentrifugalgiessen n)
Støpemetode hvor det smeltede metallet helles inn i en sylindrisk form eller kokille som roterer om lengdeaksen. Lengdeaksen er horisontal eller med en liten helling.
Formen fylles på grunn av sentrifugalkraften med trykk, avhengig av periferihastigheten og materialets densitet. Det benyttes ingen kjerner, og veggtykkelsene bestemmes av mengden ifyllt metall. Metoden benyttes til rørformede produkter. Se også sentrifugalformstøping.
Separering
(separation, parting - Trennung f, Scheiden n, Separieren n)
1) I metallurgien: Uttrykk for varierende prosesser hvor ett eller flere konsentrat(er) eller smelter skilles ut fra en blanding. Den enkelte separeringsprosess tar utgangspunkt i materialets egenskaper, f.eks. densitet og magnetisme.
2) Gjenvinning av edle metaller, f.eks. separering av sølv fra gull.
Serratering
(- - -)
Se preging.
Servarisering
(servarizing - -)
Varmdyppingsprosess for belegging av stål med aluminium, karakterisert ved at stålet først påføres et tynt sjikt kadmium og deretter dyppes i smeltet aluminium.
Setthammer
(hardie, hardy - Ambosschröter m, Setzhammer m)
Hammer som vesentlig benyttes av smeder, og som har form som en meisel for varmt arbeid.
Settherding
(case hardening, surface converting, carbonitriding, cyanide hardening - Einsatzhärtung f, Oberflächenhärtung f, Karbonitrierung f , Cyanbadhärtung f )
Herdemetode for stål basert på opptak i overflaten av karbon (karbonisering) etterfulgt av en egnet varmebehandling. Typer av settherding kan være karbonitrering (karbon og nitrogen) og cyanidisering.
Settherdingskasse
(case hardening box - Zementierkasten m)
Varmebestandig kasse for pakking av ståldeler som skal settherdes ved
karburisering i fast karburiseringsmiddel.
Settherdingsstål
(case hardening steel - Einsatzstahl m)
Stål med forholdsvis lavt karboninnhold, som blir karburisert i overflaten og herdet. Stålet har etter herding et overflatesjikt med stor hardhet og god slitestyrke, mens kjernen kan ha stor seighet.
Settletank
(thickener, settling tank - Klärbecken n)
Fellingstank bl.a. brukt ved malmoppredning. Tanken fylles med pulp (s.d.), og etter en tid kan de lettere bestanddelene i pulpen trekkes ut fra overflaten mens de tyngre bestanddeler utfelles i bunnen av tanken.
Settling, felling
(settling - Absetzung f, Sediment n)
Generelt adskilling av en tung, fast fase fra en væske ved gravitasjon (klassifikasjon). Uttrykket benyttes bl.a. for en prosess hvor jernet fjernes fra flytende magnesiumlegeringer ved at legeringen holdes ved lav temperatur etter tilsats av mangan.
Sfæroidal sementitt
(- - -)
Se kulesementitt.
Sfæroidal struktur
(spheroidal structure - Späroidalstruktur f)
Kuleformet struktur f.eks. kulesementitt eller kulegrafitt.
Sfæroidisering
(spheroidization (US), spheroidising (UK) - Kugelbildung f)
Varmebehandlingsmetode for stål hvor karbidene gis tilnærmet kuleform. Vanligvis utføres sfæroidiseringen ved gløding enten tett under, eller like over A1 etterfulgt av langsom avkjøling. Metoden anvendes spesielt for mykgløding av verktøystål.
Sfæroiditt
(divorced pearlite, spheroidite, spheroidized pearlite - körninger Perlit m)
Struktur i jernets metallografi som består av kuleformet sementitt i en ferrittisk grunnmasse.
Shaw-prosessen
(Shaw process - -)
Prosess for å lage dimensjonsnøyaktige ildfaste former for presisjonsstøping. En mastermodell som er laget av bronse, stål eller messing (sjelden i tre) blir belagt med ikke-ildfast materiale som fester godt uten dimensjonsforandring. Formdelene blir deretter fremstilt av et hurtigtørrende slam som består av ildfast form-materiale med et lettantennelig væskebindemiddel. Etter at dette er antent, blir formdelene satt sammen til en komplett form og støpt sammen med ildfast slam. Formen tørkes og benyttes for støping av stål og andre legeringer med høyt smeltepunkt. Ved denne støpemetoden oppnås fine overflater og god nøyaktighet.
Sheffieldplett
(sheffield plate - -)
Uttrykk brukt om deler laget av kobber som er belagt med sølv. De kan lett bearbeides som ett materiale.
Shepherd P.F.-prøving
(Shepherd Penetration-Fracture Test - -)
Herdbarhetsprøve, hvor prøvestykker blir herdet fra forskjellige temperaturer og slått av, hvoretter kornstørrelse og herdedyp bestemmes.
Sherardisering
(sherardizing - Sherardisieren n)
Korrosjonsbeskyttelse ved å legge et sinksjikt på en overflate av jern.
Gjenstanden som skal behandles, varmes opp med en pulverblanding, bestående av sinkstøv og sinkoksid, i en lukket kasse til en temperatur mellom 350 °C og 370 °C. Det tynne overflatesjiktet som fremkommer består hovedsakelig av en sink-jern-legering.
Shop-primer
(prefabrication primer, shop primer - Werkstattgrundierfarbe f)
Rustbeskyttende grunningsmaling som er beregnet for å påføres sandblåst stål og gi en hurtigtørrende film som i ønsket periode beskytter stålet ved bearbeiding i verksted, ved lagring, transport og montering. Den malte overflaten skal kunne sveises uten ulempe.
Shredder
(shredder - Shredder m)
Maskin for grov oppkutting av skrapmetall for omsmelting. Brukes også til opphakking av bilvrak for etterfølgende materialsortering.
Sicromal
(sicromal steel - -)
Handelsnavn på syrefast stål utviklet for bruk i kjemisk industri. Sammensetning: Cr opp til 24 %, Al opp til 3,5 %, Si 1 %, små mengder av Mo og resten Fe.
Sideritt
(siderite, chalybite, spathic iron - Eisenspat m, Siderit m, Spateisenstein m) Jernmineral, FeCO3, som ofte inneholder noe mangan, magnesium og kalsiumkarbonater. Sideritt inneholder ca. 48 % Fe.
Siemens-Martin-prosessen
(open hearth process - Herdfrischverfahren n, Siemens- Martinverfahren n, SM-Verfahren n)
Prosess for fremstilling av stål ved omsmelting og raffinering av råjern og stålskrap ved bruk av fossilt brensel og varmegenerator. Prosessen er lite i bruk i dag fordi nye konverterprosesser som LD- metoden har blitt mer lønnsomme.
Siemens-Martin-stål, martinstål
(open hearth steel - Siemens-Martin- Stahl m, SM-Stahl m)
Stål fremstilt ved Siemens-Martin- prosessen.
Sigefasthet
(creep rupture strength, stress-rupture strength - Zeitstandfestigkeit f)
Den strekkspenning som ved siging fører til brudd i et materiale ved en bestemt temperatur i en gitt tid, f.eks. 100, 1000, 10000 eller 100000 timer. Sigefastheten kan brukes som dimensjoneringsgrunnlag f.eks. ved konstruksjon av dampkjeler, der rørene utsettes for siging.
Sigegrense
(creep limit, creep strength - Kriechgrenze f)
Den belastning materialet kan utsettes for ved en bestemt temperatur uten at det vedvarende fortsetter å forlenge seg. Denne grense er uhyre vanskelig å bestemme og eksisterer neppe ved vanlige brukstemperaturer. Sigegrensen defineres derfor ofte som den enaksige strekkspenning som ved en bestemt temperatur fører til en viss signing i en gitt tid, f.eks. 1 % i løpet av 100.000 timer. Denne type grenser kan brukes som dimensjoneringsgrunnlag.
Sigeprøving
(creep test, creep-rupture test - Dauerstandsversuch m, Kriechprobe f)
Prøvemetode hvor en stav utsettes for konstant belastning ved en bestemt og konstant temperatur (ofte høy) over et lengre tidsrom. Under forsøket avleses forlengelsen som funksjon av tiden.
Prøving av et materiale omfatter i regelen en serie forsøk. Dataene fra disse kan ved interpolering eller ekstrapolering gi sigegrensen og sigefastheten. Forsøkene kan ofte strekke seg over lang tid, f.eks. opp til 100 000 timer.
Siging
(creep - Kriechen n)
Langsom vedvarende plastisk deformasjon av materialer som er utsatt for belastningen under, oftest langt under, flytegrensen ved den aktuelle temperatur. Sigeforløpet kan inndeles i tre stadier: Primærsiging - der sigehastigheten er relativt stor, men avtagende, sekundærsiging - der sigehatigheten er tilnærmet konstant og tertiærsiging - der sigehastigheten øker til brudd oppstår. Sekundærsigingen er i praksis mest avgjørende for materialenes anvendbarhet og for verdien av sigegrensen og sigefasthet.
Sigmafase
(sigma phase - Sigma-Phase f)
Hard, sprø ikke-magnetisk bestanddel som kan forekomme i stål med høyt krominnhold etter varmebehandling og langsom avkjøling. Sigma er en av de
stabile fasene i jern-krom systemet, ved temperatur under 950 °C.
Sikteanalyse
(screen analysis, sieve test - Siebanalyse f)
Analyse av pulver (støpesand, malmkonsentrater) ved hjelp av sikter. Hensikten er å finne fordelingen av kornfraksjonene i sanden. Se også kornfordeling.
Sikting, maskestørrelse, masketall
(screening, sifting - Sieben n)
Sorteringsmetode for bl.a. malm og lignende materialer etter størrelsen.
Sikten kan ha forskjellig masketall/ størrelse og være laget av vevd tråd eller perforert stålplate for fin og middels størrelse. For grovsikting brukes ofte stålstenger med passende innbyrdes avstand.
Silchrome
(silchrome - -)
Handelsnavn på varmebestandig stål som har god bestandighet mot oksidasjon og slitasje. Det blir imidlertid angrepet av visse kjemikalier, spesielt blyholdig bensin når det benyttes til ventiler i bensinmotorer. Det benyttes hovedsakelig til ventiler i kompressorer. Sammensetning: C 0,4 %, Cr 8 %, Si 3,9 %. Stålet har lav slagseighet.
Silika
(silicon dioxide, silica - Siliziumdioxyd n)
Silisiumdioksid SiO2, viktig bestanddel av bergarter, knyttet til silikatmineraler. I ren tilstand finnes SiO2 som kvarts, tridymitt, kristobalitt og SiO2-glass. Viktig råstoff for ferrosilisiumproduksjon og ildfaste materialer. SiO2 inngår i metallurgiske slagger.
Silikagel
(silica gel - Silikageltrockenmittel n)
Et koherent, fast, sammenhengende tredimensjonalt nettverk, som består av
sfæriske partikler av kolloidal, amorf silika. Det er et hygroskopisk materiale som tiltrekker seg fuktighet ved dannelse av hydroksider. Brukes bl.a. ved innpakking av ømfintlige metalldeler for å unngå korrosjon. Med tilsatt fargestoff kan en vurdere tilstanden: blå = tørr, rosa = mettet med vanndamp.
Silikastein
(silica bricks - Silikastein m)
Murstein laget av silisiumdioksid (kvarts) og et passende bindemiddel. Den benyttes til hvelv i flammeovner og regeneratorovner.
Silikater
(silicates - Silikate pl)
Forbindelser mellom silisiumoksid SiO2 og ett eller flere metalloksider.
Silikomangan
(silicomanganese - Silikomangan n)
Silisium-mangan-legering. 14-25 % Si, 65- 70 % Mn. Brukes som legeringstilsats og desoksidasjonsmiddel ved stålproduksjon.
Silikose
(silicosis - Staublunge f)
Lungesykdom forårsaket av lang tids påvirkning av SiO2-rikt steinstøv. Tidligere vanlig i gruve- og støperiindustrien. Også kalt “støvlunge”.
Silikotermisk reduksjon
(silicothermic reduction - -)
Metode for fremstilling av metall og ferrolegeringer fra oksid med silisium som reduksjonsmiddel. Brukt ved ferrolegeringsfremstilling, spesielt når lavt karboninnhold kreves.
Silisium
(silicon - Silizium n)
Silisium, grunnstoff (halvmetall) med kjemisk symbol Si, smeltepunkt 1412 °C og atommasse 28,086. Meget utbredt i jordskorpen (27,7 %) som oksidet SiO2 og silikater. Storparten fremstilles ved elektrisk reduksjonssmelting av SiO2 (kvartsitt) og kull. De største mengdene produseres som ferrosilisium med ca. 75
% Si, rest jern og brukes til desoksidasjon av stål. Dernest brukes mye “ren” silisium i aluminium støpelegeringer, mens de aller reneste kvalitetene brukes som solceller og for transistorer.
Silisiumbronse
(silicon bronze - Siliziumbronze f)
Fellesbetegnelse på en rekke kobber- silisium-legeringer. Legeringene har stor strekkfasthet. Med silisiuminnhold under 3% er legeringene duktile. Legeringene inneholder ofte små mengder jern, mangan og sink.
Silisiumdioksid, kiselsyre
(silica - Kieselsäure f, Siliziumdioksyd n)
SiO2 er et vanlig ildfast materiale (smeltepunkt: 1710 °C). Også kalt silika.
Silisiumkarbid
(carborundum - Karborund n)
Kjemisk forbindelse av silisium og karbon (SiC). (Betegnelsen karborundum er opprinnelig et handelsnavn.) Stor anvendelse i bl.a. slipeskiver og bryner, og som hovedbestanddel av visse typer ildfast stein.
Silisium-kobber-legering
(silicon copper - Siliziumkupfer n)
En serie kobber-silisium-legeringer med opptil 50 % Si. De legeringer som har Si-innhold under 5 %, brukes vanligvis til trukne produkter som tråd o.l. De med høyere Si-innhold brukes til korrosjonsbestandig støpegods.
Silisiummessing
(silicon brass - Siliziummessing n)
Fellesbetegnelse på en rekke kobber-sink- legeringer med Si innhold fra 1 til 4 %.
Legeringene inneholder også andre grunnstoffer i små mengder, f.eks. mangan og aluminium.
Silisiumrikt råjern
(glazy pig (iron) - Siliziumroheisen n)
Råjern med mer enn 1 % Si. Med over 10% Si kalles legeringen ferrosilisium.
Silisiumstål
(silicon steel - Siliziumstahl m)
Stål som inneholder mer Si enn nødvendig for full desoksidasjon, og hvor Si er hovedlegeringsemnet. Silisiumstål brukes f.eks. til transformator- og dynamoplater. Si-innholdet overskrider sjelden 3 %.
Silisiumtettet stål
(silicon-killed steel - mit Silizium beruhigter Stahl m)
Stål som er desoksidert med silisium (i form av ferrosilisium).
Silkjerne
(filter core, strainer core - Siebkern m)
Ved støping i sandformer legges ofte en sil over nedløpet i løpkulpen. Hensikten er å moderere hastigheten av metallstrømmen og redusere slaget av det fallende metall på formens overflate. Silen tjener også til å hindre at slagg kommer ned i formen.
Silo
(hopper, silo - Speisetrichter m)
Traktformet stor beholder for fast gods (slik som sand, malm, tilslag), som kan tappes ut gjennom innretninger i bunnen.
Silplate
(disc plug - Tümpelverschlussblech n, Tümpelverschlussfolie f)
Tynt blikk som legges mellom løpkulpen og nedløpet og tillater at løpkulpen fylles før blikket smelter og metallet kan strømme inn i formen.
Silumin
(silumin - Silumin n)
Handelsnavn på en gruppe støpelegeringer av aluminium-silisium som inneholder fra 7 til 13 % Si og varierende mengder av kobber, jern, magnesium, kobolt og mangan.
Sink
(Zinc - Zink n)
Sink, grunnstoff (metall) med kjemisk symbol Zn, smeltepunkt 420 °C og atommasse 65,38. Tradisjonelt har metallet vært fremstilt karbotermisk ved reduksjon til sinkdamp og kondensasjon, men nå spiller våtveis elektrolyse størst rolle. Råstoffet er sinkblende (Zn,Fe)S, som først må røstes til oksid. Sink brukes særlig for korrosjonsbeskyttelse av stål, som legeringsemne i mynter og for spesielle støpelegeringer.
Sinkalume
(zinkalume - Zinkalume f)
Belegg (40 % Zn og 60 % Al) som påføres ståldetaljer ved en dyppeprosess som alternativ til varmforsinkning. Muliggjør både tynnere belegg og bedre korrosjonsbeskyttelse.
Sinkatbehandling
(zincate treatment - Zinkatbehandlung f)
En prosess brukt i forbindelse med overflatebehandling av lettmetallegeringer før elektrobelegging med kobber, sølv og krom.
Sinkblende
(sphalerite - Sphalerit m, Zinkblende f)
Det viktigste sinkmineralet som inneholder opp til 67 % Zn. Kjemisk formel: (Zn,Fe)S.
Sinkfosfatering
(zinc phosphatizing - Zinkphosphatüberzug m)
Prosess for danning av et uoppløselig beskyttende belegg av sinkfosfat på et elektrolytisk utfelt belegg av sink ved dypping i sinksur fosfatløsmng og deretter i en fortynnet løsning av kromsyre.
Sinkhvitt
(zinc white - Deckweiss n, Zinkweiss n)
Sinkhvitt er kjemisk det samme som sinkoksid, ZnO, og var lenge det mest benyttede hvite pigment i maling.
Sinkkromatmaling
(zinc chromate primer - Zinkshromatfarbe f)
Sinkkromatholdig korrosjonshindrende grunningsmaling. Sinkkromat er pigment og virker som inhibitor.
Sinklegering
(zinc-base alloy - Legierung f auf Zinkbasis)
Fellesnavn for en rekke legeringer hvor sinkinnholdet er omkring 90 %.
Legeringene er egnet for presstøping. Mange legeringsemner kan benyttes i små mengder for å modifisere legeringenes egenskaper. Legeringene har derfor mange anvendelsesområder.
Sinkmalm
(zinc ore - Zinkerz n)
Den viktigste sinkmalmen inneholder sinkblende (sphaleritt), (Zn,Fe)S.
Sinkprimer
(zinc-rich paint - Zinkstaubanstrichfarbe f)
Rustbeskyttende maling med meget høyt innhold av sinkpulver (opp til ca. 95 vektprosent i den tørre malingfilmen).
Sinkroser
(spangle - Zinkblumen pl)
Store løvlignende sinkkrystaller på varmforsinkede tynnplater. Dannelsen er avhengig av avkjølingshastigheten av sinkbelegget og av små mengder legeringsemner.
Sinkstøv
(blue metal, blue powder - Zinkstaub m)
Et pulver som består av sink og sinkoksid. Det fås som biprodukt når sinkdamp kondenserer.
Sinterdensitet
(density as sintered, sintred density - Sinterdichte f)
Den midlere tetthet for sintrede stoffer.
Sintersmiing
(- - -)
Se pulversmiing.
Sintring
(sintering - Sintern n)
Sintring betyr sammenføyning “agglomerering” av stoff, som er helt eller delvis i fast tilstand. Kornvekst av snø og dannelse av fast is er derfor sintring.
Metallurgisk brukes sintring i hovedsak på tre områder:
1) I pulvermetallurgien: Ved fremstilling av visse keramer og ved forbehandling av finkornet malm (konsentrater). Riktig sammensetning lages ved blanding av ulike pulvere, og deretter foretas sintring ved en kombinasjon av temperatur og trykk.
2) I prosessmetallurgien: Sintring ble utviklet for jernslig, med henblikk på en viss stykkstørelse og egnet reaktivitet. Også for fremstilling av ferrolegeringer og i sink- og blymetallurgien forekommer sintring, i det siste tilfelle gjerne som “omvendt” sintring (luften trekkes presset eller valset metall. Vanligvis oppover). parallelle med bearbeidingsretningen og
3) Sintring kan også opptre som et overflaten.
problem, f.eks. for støpesand hvor sandpartiklene sintrer sammen.
Sjømalm
(- - -)
Se limonitt.
Sjablon
(- - -)
Se trekkbrett.
Sjøvannsbronse
(seawater bronze - seewasserfeste Bronze f)
Korrosjonsbestandig bronse hvor en del av kobberinnholdet er erstattet av nikkel.
Tilnærmet sammensetning, 45 % Cu, 32,5 % Ni, 16 % Sn, 5,5 % Zn og 1 % Bi.
Korrosjonsbestandig bronse hvor en del av kobberinnholdet er erstattet av nikkel.
Tilnærmet sammensetning, 45 % Cu, 32,5 % Ni, 16 % Sn, 5,5 % Zn og 1 % Bi.
Sjablonforming
(- - -)
Se opptrekking.
Sjaktovn
(shaft furnace, shaft kiln - Schachtofen m)
Vertikal ovn, oftest med tilsats av faste råstoffer på toppen og tapping av metall og slagg i bunnen. Den nødvendige temperatur oppnås ved forbrenning av karbon nederst eller ved tilførsel av elektrisk energi ved karbonelektroder.
Gods og gass går i motstrøm. Den spesielle sjaktovnen som brukes for råjernsfremstilling kalles masovn. På engelsk brukes begrepet “shaft furnace” om slike typer ovner når de brukes til smelting og reduksjon av malmer mens “shaft kiln” betegner ovner av samme type, men hvor ovnsinnholdet ikke smeltes, f.eks. kalsinering, røsting eller kalkbrenning. Brenselet kan være fast, flytende eller gassformig.
Sjeldne jordarter
(rare-earths - seltene Erde f)
Samlenavn for grunnstoffer i periodesystemet med atomnummer f.o.m. 57 t.o.m. 71 (lanthanidene) pluss yttrium og scandium. Kjemiske egenskaper for alle disse er meget like.
Sjiktkorrosjon, lagkorrosjon
(exfoliation, layer corrosion - Schichtkorrosion f)
Korrosjon som er lokalisert til visse sjikt i
Skabb
(scab - abgespülte Sandschülpe f)
1) Vorte på metalloverflaten oppstått ved at metall har fylt opp en grop i kokillen, eller ved at materiale fra kokillen har festet seg til blokkhuden.
2) Overflatefeil ved sandstøping, som skyldes at sandflak har løsnet fra formen.
Skakerenne
(vibratory conveyor - Schüttelförderer m, Schüttelrinne f)
Transportinnretning som består av en horisontal eller litt skrå kanal med rykkvise bevegelser som får materialet til å bevege seg fremover.
Skall
(- - -)
Se flak.
Skallforming
(shellforming - Schalenformen n)
Ved skallforming er formematerialet en blanding av tørr silikasand og fenolplast, og formen er dannet av to sammenlimte skall av dette materialet. Støpestykket kan lages med ganske små toleranser, fra 0,2 til 0,4 mm, med pen overflate og små utgifter til rensing.
Skallingstemperatur
(scaling temperature - kritische Zunderbildungstemperatur f)
Den laveste temperaturen som gir kraftig glødeskalldannelse på overflaten av metaller. Det finnes en rekke forskjellige definisjoner.
Skinkebøying
(Rotary stretch bending - Rotationsstreckbiegen n)
Rotasjonsstrekkbøying, en posisjonsstyrt bøying av f.eks. aluminium hulprofiler.
Skinne
(rail - Schiene f)
Profiler som benyttes for spor til jernbane, sporvogn, kraner o.l. Skinner kan ha forskjellig form og benyttes også som føringsskinner, ledeskinner, ankerskinner
o.l. Begrepet skinner brukes dessuten for visse strømførende produkter.
Skinnevalseverk
(rail rolling mill - Schienenwalzwerk n)
Valseverk for produksjon av stålskinner.
Skipsplate
(hull plate, ship plate - Schiffsblech n)
Stålplate for skipsbygging.
Skjegg
(- - -)
Se grad.
Skjellignende brudd
(conchoidal fracture - muschelige Bruchfläche f, muscheliger Bruch m)
Brudd med skjellignende fordypninger og forhøyninger f.eks. i glass. Betegnelsen er lite brukt i Norge.
Skjærbarhet (maskinerbarhet)
(machinability - Schnittbearbeitbarkeit f, Zerspanbarkeit f)
Et materiales egnethet for skjærende bearbeiding. Når andre faktorer holdes konstant, kan skjærbarheten av et materiale uttrykkes ved eggvarigheten eller intervallene mellom sliping av verktøyet. Skjærbarhet er avhengig av hardheten, skjærhastigheten, kjølemedium og de fysikalske egenskaper til selve verktøyet.
Skjærbrudd
(shear fracture - Scherbruch m)
Brudd oppstått som følge av skjærspenning.
Skjærdeformasjon
(shear deformation - Schubverformung f)
Deformasjon som skydes ren skjærspenning.
Skjærebrenning
(flame cutting, gas cutting, torch cutting - Brennschneiden n)
Metode for å skjære jernmetaller ved hjelp av en oksygenstrøm i en flamme.
Materialet blir oppvarmet til ca. 820 °C ved hjelp av flammen, deretter tilføres oksygen gjennom en dyse sentralt i flammen, og det varme metallet oksideres til flytende jernoksid. Varmen fra denne reaksjon bidrar til å holde prosessen ved like.
Skjærfasthet
(shear strength - Scherfestigkeit f, Schubfestigkeit f)
Maksimal belastning per tverrsnittsenhet for et skjærspenningspåkjent materiale. Skjærfastheten kan bestemmes i et avskjæringsforsøk. Torsjonsforsøk gir også uttrykk for den samme egenskap.
Skjærmodul
(coefficient of elasticity in shear - Gleitmodul m, Schubelastizitätsmodul m)
Forholdet mellom skjærspenning og dreiningsvinkel i det elastiske området ved torsjonsprøving. Tilsvarer elastisitetsmodul ved strekkprøving.
Skjærprøve
(shear test - Scherprobe f, Schubprobe f)
Det er mest vanlig å utføre en skjærprøve som et bøyeforsøk med meget kort opplageravstand for prøvelegemet. Da blir ikke bøyespenningene, men derimot skjærspenningene de vesentligste.
Torsjonsforsøk gir også uttrykk for den samme egenskap.
Skjærspenning
(shear stress - Scherspannung f, Schubspannung f)
Spenning som ligger i snittflatens plan. Skjærspenningen oppstår ved at snittflatene er hindret i å gli langs hverandre. (Spenning er en vektoriell størrelse som kan spaltes i to komponenter. Den ene komponent, normalspenningen, står vinkelrett på snittflaten og den andre, skjærspenningen, ligger i snittflatens plan.)
Skjærspenningskomponent
(resolved shear stress - Schubspannungskomponente f)
Den spenningskomponent som virker parallelt med et valgt glideplan og en valgt glideretning.
Skjærstein, kobbermatte
(copper matte - Kupferstein m)
Lavtsmeltende blanding av kobber, jern og svovel. Viktig mellomprodukt for å oppnå god utvinning av verdimetallet når malmmineralet er kobberkis CuFeS2. I smelteovnen opptrer to sjikt, tung, flytende skjærstein med fra 25-75 % Cu og en lettere jernsilikatslagg med under 0,4 % Cu, som blir avfall. Skjærstein ble i eldre tid røstet oksiderende og deretter redusert til svartkobber, mens den i nyere tid som smelte ble omvandlet direkte til råkobber i konverter ved luftinnblåsing og tilsats av silika. Slik sulfidsmelte ble også brukt som mellomprodukt for utvinning av sølv og bly. Det finnes også nikkelholdig skjærstein.
Se også svartkobber, bessemering og saiger.
Skjærtrykking
(shear spinning, cone spinning, spin forging, power spinning - Projizierdruckwalzen n, Projizierstreckdrücken n)
Trykkeprosess av koniske rotasjonssymmetriske hullegemer hvor deformasjonen bare foregår i aksiell retning, slik at veggtykkelsen er lik
produktet av rondelltykkelsen og sinus til konvinkelen.
Sklerometer
(sclerometer - Ritzhärtemesser m, Sklerometer n)
Instrument for måling av et minerals absolutte hardhet. En stålspiss eller diamant med kjent belastning risser i materialet og hardheten måles av rissets dybde og form.
Skleroskopprøving, kulefallprøving for hardhetsmåling
(scleroscope hardness test, Shore hardness test - Shoresche Härteprüfung f)
Hardhetsmåling ved hjelp av et instrument hvor et lodd, forsynt med diamantspiss eller med stålkule slippes ned på den flate som skal måles. Hardheten gis av hvor langt loddet spretter opp igjen.
Skoller
(sculls - Scholle f, Pfannenansatz m)
Fast avsettelse av metallag eller slagg på veggene og i bunnen av f.eks. øser og konvertere som brukes for transport og oppbevaring av smeltet metall.
Skorifiering
(scorification - Verschlackung f)
Klassisk metode for analytisk ekstraksjon av edelmetaller, særlig gull og sølv, fra prøver av malmer, konsentrater eller smelteovnsprodukter. Skorifiering innebærer smelting av prøvene med bly, natriumtetraborat Na2B4O7 (eller boraks) og undertiden også andre tilsetninger, i skorifieringsdigler. Skorifiering benyttes også til videre behandling av blysmelte fra ‘fire essays’. Smeltingen foregår i muffelovn under lufttilgang hvorunder oksidasjon av sulfider og forslagging av uedlere metaller (basemetaller) finner sted. Når skorifieringen er ferdig, kan blyperlen med edelmetallene helles ut av digelen som en samlet, smeltet perle som går videre til kupellering (se kupelle) eller til våtveisanalyse.
Skrap
(scrap - Schrott m)
I metallurgien: En metallgjenstand som ikke tjener til det opprinnelige formål. Kan være kapp fra produksjonen eller vrakede gjenstander. Populæruttrykk for skrap er “brom”.
Skrapjern
(scrap iron, scrap steel (UK), iron scrap, cast scrap (US) - Gussbruch m, Schrott m)
Jern eller stålskrap som blir sendt tilbake til støperiet eller stålverket for omsmelting.
Skummer
(slag trap, skimmer, siphon - Schlackenfänger m, Schlackenüberlauf m)
Innretning (skillevegg) i tappearrangementet for en smelteovn, for separering av flytende slagg fra metall, basert på forskjell i spesifikk vekt.
Skummermiddel
(foaming agent - Schaummittel n)
Et stoff, vanligvis en organisk sammensetning eller olje, som tilsettes det sirkulerende vannet i et flotasjonsanlegg. Sammen med luft dannes et boblende skum som holder på visse mineraler.
Skyveventil
(- - Schiebventil n)
I metallurgien: En forskyvbar plate som åpner og lukker tappehull i en smelteovn, slik som i en stålovn.
Skålformet brudd
(cup fracture - Hohlbruch m)
Bruddtype der bruddflaten minner om en kopp eller skål. Forekommer gjerne ved kaldtrekking av tråd idet bruddet oppstår i det indre av tråden.
Skrubber
(- - -)
Se gassvasker.
Skårslagprøving
(notched bar impact test - Kerbschlagbiegeprüfung f)
Prøving hvor et prøvestykke med gitte dimensjoner og maskinert kjerv slås av i et pendelslagverk der energiabsorpsjonen kan måles ved utsvinget av pendelhammeren. Den energi som er medgått registreres.
Prøvingen utføres ved gitte temperaturer. For skårslagprøving av stål er Charpy V- skårslagsprøving mest brukt, men det finnes en rekke standardiserte metoder i bruk (Charpy U-, DVM-, Izod- og Mesnagerstav).
Prøving hvor et prøvestykke med gitte dimensjoner og maskinert kjerv slås av i et pendelslagverk der energiabsorpsjonen kan måles ved utsvinget av pendelhammeren. Den energi som er medgått registreres.
Prøvingen utføres ved gitte temperaturer. For skårslagprøving av stål er Charpy V- skårslagsprøving mest brukt, men det finnes en rekke standardiserte metoder i bruk (Charpy U-, DVM-, Izod- og Mesnagerstav).
Skrukking
(puckering - Faltenbildung f)
Defekter som oppstår i pressings- og trekkingsoperasjoner. De består vanligvis av bølger på delen som er formet, og skyldes vanligvis feil konstruert verktøy eller utilfredsstillende betingelser under pressing.
Skråopptrekk
(skip - Aufzugskübel m)
Kurv som kan bevege seg etter en skrå bane. Kurven fylles nede og tømmes ved toppen av banen. Også kalt hund.
Skårslagseighet
(impact strength (US), impact value measured on notched test bar - Kerbschlagzähigkeit f)
Refererer vanligvis til absorbert energi ved en standardisert skårslagprøving. Et materiales seighet uttrykkes ofte ved omslagstemperaturen, som er den temperaturen da skårslagseigheten er sunket til en bestemt verdi (ofte 27 J).
Slab
(slab - Bramme f)
Se valseemne.
Slagfasthet
(impact resistance, resistance to shock - Schlagfestigkeit n)
Motstand mot slagpåkjenning. For vanlig seige metalliske materialer, se skårslagseighet.
Slagg
(slag - Schlacke f)
1) Oftest flytende avfallsprodukt ved fremstilling og raffinering av metaller. I selve prosessen kan slagg spille en aktiv rolle, slik som ved fersking av råjern til stål, og fjerning av svovel fra råjern. Visse slaggtyper blir etterbehandlet for gjenvinning av verdimetall.
2) Ved sveising kan en få dannet en beskyttende slaggtype (som hindrer oksidasjon av sveisen).
Slagg-gryte
(slag ladle - Schlachenpfanne f)
Beholder for oppsamling av slagg.
Slaggblærer
(slag blowholes - Schlackenblasen pl)
Støpefeil som består av innleiret slagg i støpegodset.
Slaggdekke
(covering flux - Abdeckmittel n)
Middel som legges på et flytende metall for å beskytte det mot reaksjon med luften.
Slaggfelle
(dross trap, dirt trap, slag trap - Schlackenfanger m)
Innretning for å holde igjen og hindre at slagg følger med ned i støpeformen under støping.
Slagging
(slagging - Entschlackung f)
Fjerning av slagg fra smeltet metall. Også brukt om reaksjonen som foregår mellom ildfast materiale og flussmidlet ved høy temperatur. Det ildfaste materialet løses opp og man får flytende slagg.
Slagginneslutning
(slag inclusion, slag patch, slag pocket - Schlackeneinschluss m)
Inneslutning av slagg i en støpeblokk eller ferdigprodukt som skyldes manglende utskilling av slagg fra metallet.
Slaggpotte
(slag ladle, slag pot, cinder pot, thimble - Schlackenpfanne f)
Beholder, oftest konisk og av tykkvegget støpejernsgods, for ifylling av slagg.
Slaggrenne
(slag pocket, skin bob - Schlackenfangmulde f)
Den delen av tapperennen som fører slagg ut til slaggpotten eller granuleringsanlegget.
Slaggsement
(blast furnace slag cement - Hochofenzement m)
Sement som er tilsatt varierende mengde masovnslagg uten at sementen mister sin bindeevne eller får for stor forandring av den hydrauliske modul: CaO/(SiO2 + Al2O3 + Fe2O3).
Slagknuser
(- - -)
Se hammermølle.
Slaglodd
(spelter solder - Schlaglot n, Hartlot n)
Messing med 50-53 % Cu, max 0,5 % Pb og resten sink, brukt ved hardlodding.
Slagsaks
(- - -)
Se eksentersaks.
Slagseighet
(impact toughness - Schlagzähigkeit f)
Se skårslagseighet.
Slagstrekkprøving
(tension impact testing - Schlagstärkeprüfung f)
Prøving som består i å bestemme den nødvendige energi for å slå av en prøvestav ved strekking i lengderetningen.
Slam, slurry
(mud, slurry - Schlicker m, Schlamm m)
Finfordelt fast stoff oppslemmet i en væske med relativt stor andel fast stoff.
Slangehud
(snake skin - Schlangenhaut f)
Uønsket overflateeffekt på båndstøpt aluminium forårsaket av seigringer ved høye støpehastigheter.
Slankhet
(slenderness ratio - Schlankheitsgrad m, Schlankheitsverhältnis n)
Lengden dividert med treghetsradien hos et prøvestykke eller et konstruksjonselement.
Slig
(iron ore concentrate - Eisenerzkonzentrat n)
Jernmalmpulver som er råstoff for jernfremstilling.
Slipehardhet
(abrasion hardness - Schleifhärte f)
Et materiales hardhet uttrykt som dets evne til å motstå bearbeiding ved sliping. Se også abrasjon.
Slipemaskin
(grinding machine - Schleifmaschine f)
Verktøymaskin for sliping.
Slipemiddel
(abrasive - Schleifmittel n)
Skrubbende og polerende materiale brukt til sliping, overflatebehandling og bearbeiding av metalliske materialer.
Kvartssand og sandstein er de vanligste naturlige slipemidlene, sammen med diamant. Det viktigste syntetiske slipemidlet er silisiumkarbid (karborundum) og korund.
Slipeskive
(grinding wheel - Schleifscheibe f)
Skive som brukes for sliping. Den består av et skjærende materiale eller slipekorn
(korund, karborundum, alundum etc.) og et bindemiddel (brent leire, silikat, skjellakk eller vulkanisert gummi).
Slipesprekker
(grinding cracks - Schleifrisse pl)
Feil som kan oppstå ved sliping. Sliping utføres ofte på herdede deler og materialet kan ha store indre spenninger. Ujevn fjerning av materialet, varme som utvikles ved sliping, belastede slipeskiver, ujevn avkjøling etc. kan resultere i at materialet sprekker.
Slipestein
(rubbing stone, grinding stone - Reibestein m)
Finkornet sandstein som ofte inneholder små krystaller av kvartsgranat eller rutil. Den brukes for å skjerpe eggverktøy.
Sliping
(grinding - Schleifen n)
Sponskjærende bearbeidingsprosess hvor materiale fjernes fra en metallisk overflate, vanligvis ved hjelp av en hurtig roterende slipeskive.
Slippvinkel
(draft (US), draught (UK), draw, leave, taper - Ausziehwinkel m)
Støperiteknisk: Helningen som gis sidene på en støpemodell eller en smisenke for å lette uttakingen fra formen.
Slissesveising
(- - -)
Se hullsveising.
Slurry
(- - -)
Se slam.
Slissing, slitting
(slitting - Slitten n)
Langsgående skjæring av platemateriale i kveil til smalere bånd.
Sluttsenke
(finisher - Fertiggesenk n)
Senke for ferdigsmiing av produkter.
Slitasje
(wear - Abnutzung f, Verschleiss m)
Formendring av metaller som følge av bruk. Forhold som forårsaker slitasje er belastning eller høyt flatetrykk mellom materialers kontaktflate, relativ bevegelse mellom metallflatene, sliping og dessuten atmosfærisk eller kjemisk korrosjon.
Slitasjemotstand
(wear resistance - Verschleissfestigkeit f)
Bestandigheten hos et metall når det utsettes for slitasje. Vanligvis menes mekanisk slitasje. Metaller kan underkastes en rekke behandlinger f.eks. varmebehandling eller hardsveising for å øke deres slitasjemotstand .
Sliteflate
(working face - -)
I metallurgien: Den flaten eller delen av en karbonanode som forbrukes under drift av aluminiumelektrolyseceller.
Sliteforing
(wear lining - Verschleissfutter n)
Innvendig foring, bl.a. i smelteovner, utsatt for smeltet metall, slagg eller gass.
Foringen er beregnet på utskifting.
Sliteplate
(wear plate - Verschleissplatte f)
Støperiteknisk: Plate av slitefast materiale. Spesielt metallplate som er festet på en del av kjernekassen, utsatt for slitasje. Den kan være festet til skjøtene i kjernekassen og er lett å skifte ut.
Slyngegrop
(looping pit - Schlingengrube n)
Grop eller kasse som tillater materiale som valses, beises, fornikles osv., å danne slynger. Slyngene skal bl.a. hindre strekk (som gir underdimensjon) når materialet trekkes inn i neste operasjon (neste vals osv.). Gropen kan være fylt med væske eller være tørr, alt etter hva slags prosesser som foregår.
Slyngepisker
(royer - Bandschleuder f, Sandkämmer m)
Spesiell type sandberedningsmaskin som består av et fleksiblet belte eller en trommel med ståltenner som knuser og blander sanden.
Slyngestøping
(- - -)
Se sentrifugalformstøping.
Slyngrensing
(grit blasting, shot blasting - Abstrahlen n, Schleuderstrahlen n)
Rensing av støpegods for sand etc. ved hjelp av f.eks. stålsand som slynges med voldsom kraft mot delen som skal renses. Benyttes også som overflatebehandlingsmetode for valset og smidd materiale.
Smaragd
(emerald - Smaragd m)
Edel beryll. Fargen er lys, skinnende grønn. Smykkestein.
Smelte
(melt - Schmelze f)
En mengde smeltet metall i en smelteovn. Kan være gjenstand for finjustering av legeringsemnene, eller en mengde ferdig metall som vil ha sin identitet frem til ferdig produkt.
Smeltebad
(- - -)
Se smelte.
Smeltedigel
(melting pot - Schmelztopf m)
Kar av ildfast materiale eller med ildfast foring, som brukes til å smelte bly og tinn og andre metaller med lavt smeltepunkt.
Smelteintervall
(melting range - Schmelzbereich m, Schmelzintervall n)
Et temperaturområde hvor en legering delvis smelter, tilsvarende området mellom solidus og likvidus.
Smeltelinje
(fusion line - Schmelzlinie f)
Linje (i et tverrsnitt av sveisen) som avgrenser den sonen av grunnmaterialet som er oppsmeltet ved sveising.
Smelteovn
(melting furnace (1), smelting furnace (2) - Schmelzofen m)
1) Ovn hvor innsatsen (chargen) føres over fra fast til flytende tilstand.
2) Ovn for fremstilling av metall eller matte og adskilling av slagg fra malm eller konsentrat. Se også smelting.
Smeltepunkt
(melting point - Schmelzpunkt m)
Den temperaturen hvor et stoff går over fra fast til flytende tilstand. Hos rene materialer og i eutektiske legeringer er smeltepunktet veldefinert.
Smeltesveising
(fusion welding - Schmelzschweissen n)
Sveising der flatene som skal sammenføyes bringes til lokal smelting, med eller uten tilsettmateriale, uten påvirkning av ytre krefter. Sveisemetoder som regnes for smeltesveising er f.eks. gassveising, buesveising, lasersveising og termittsveising.
Smelteverk
(smelter - Schmelzhütte f)
Fabrikkanlegg for fremstilling av metaller eller legeringer hvor smelteprosesser inngår. (For jern og stål brukes oftest ordene ‘jernverk’ eller ‘stålverk’) .
Smelting
(melting (1), smelting (2) - Schmelzen n (1), Verhütten n (2))
1) Overføring av et stoff fra fast til flytende tilstand.
2) (Sjeldnere) pyrometallurgisk prosess for fremstilling av metall eller matte fra malm eller konsentrat.
Smergel
(emery - Schmirgel m)
Alminnelig mørk variant av uren korund blandet med magnetitt eller jernglans. På grunn av den meget store hardheten brukes smergel som slipe- og poleringsmiddel.
Smeting
(dressing, fettling - Entgraten n, Putzen n)
Påstryking av ildfast mørtel. (Kommer av svensk smet: deig, røre.)
Smibarhet
(malleability - Schmiedbarkeit f)
Materialets evne til å kunne formes ved plastisk deformasjon uten tendens til oppsprekking.
Smie
(forge - Schmiede f)
Maskin eller driftsanlegg hvor metall blir formet (vanligvis i varm tilstand) til ønsket form ved hjelp av hamring eller pressing. Mer generelt betegner smie verkstedet eller avdelingen hvor smioperasjoner utføres.
Smiemne
(biscuit (1), dummy (2), forging ingot (3) - Schmiedestück n (1), Gesenkschmiederohling f (2))
1) Emne for fremstilling av smiprodukter.
2) Emne for mer kompliserte smistykker som har gjennomgått en rå formgiving før det anbringes i senken.
3) Metall støpt til en egnet geometri for smiing.
Smiesse, smiavl
(smithy forge - Schmiedeherd m, -esse f)
Utstyr for oppvarming av stål og dermed smedens viktigste hjelpemiddel ved siden av ambolt og handverktøy. I essa brukes trekull, koks eller smikull, og luft føres inn i bunnen fra blåsebelg eller med vifte. (Før ble luft gjerne ført inn fra siden). Fra en fordypning i sand på bakken hos våre forfedre har den utviklet seg til nokså standardiserte typer i vanlig arbeidshøyde, med selve smiavlen i tykt støpegods.
Smiing
(forging - Schmieden n)
Forming av smiemne til den ønskede form ved hjelp av hamring eller pressing. Kan utføres kaldt eller varmt.
Smiing over dor
(hollow forging - Schmieden n mit Dorn)
Prosess for fremstilling av stålrør og hule smistykker ved å ekspandere et hull som er dannet i et smistykke.
Smijern
(wrought iron - Schmiedeeisen n, Frischfeuereisen n)
1) Tilnærmet rent jern (spesielt egnet for smiarbeid). Tidligere fremstilt ved fersking av råjern i fast eller deigaktig tilstand. Kjent for duktilitet, sveisbarhet og motstandsevne mot korrosjon.
2) Gammel betegnelse for meget bløtt stål. Se også jern.
Smimaskin
(forging machine - Schmidemaschine f)
Maskin som brukes ved smiing (fallhammer, eksenterpresse, kneleddpresse m.f.).
Smimessing
(- - -)
Se kobber-sink knalegering.
Smipressing
(press forging - Presschmieden n)
Smiprosess hvor materialet formes mellom senker, vanligvis ved hydraulisk trykk.
Operasjonen foregår ved et enkelt, langsomt slag. Se senkesmiing.
Smispenninger
(forging strain - Schmiedespannung f)
Spenninger forårsaket av smiing eller avkjøling fra smitemperaturen.
Smistøping
(forge casting, squeeze casting - Schmiedegiessen)
Kombinasjonsprosess hvor et støpestykke i halvstørknet tilstand tilføres et smitrykk for å sikre porefritt kvalitetsgods.
Smisveising (essesveising)
(forge welding, die welding - Warmschweissen n unter Druck)
Sveising som utføres som en smioperasjon ved å varme delene opp til sammenføyningstemperatur og derpå hamre eller presse dem sammen. Ved essesveising brukes enten boraks eller silikasand.
Smitang
(forging tongs - Schmiedzange f)
Verktøy som benyttes ved smiing for å håndtere smistykkene.
Smitemperatur
(forging heat, forging temperature - Schmiedetemperatur f)
Temperatur som smiingen foregår ved.
Smivalser
(forging rolls - Schmiedwalzwerk n)
Valser som brukes ved smiing av relativt ensartede profiler. Valsesporenes profil varierer langs omkretsen.
Smutt
(smut, rolling debris - Schmutzfleck f, Oberflãchenverunreinigungen n)
1) Forurensning på overflaten av valset aluminium og/eller i valseemulsjoner, dannet i prosessen ved løsriving av ørsmå aluminiumflak.
2) Sort belegg etter beising i lut (uløste Fe forbindelser etc.) som første trinn ved eloksering, fjernet ved etterfølgende avsmutting i syre (HNO3).
Smykkemetaller
(jewellery metals - -)
En ikke skarpt definert term som benyttes om myke hvite legeringer for støping av smykker o.l. som skal belegges med et annet metall. De omfatter messing, nikkel-messing og kobber-nikkel-legeringer.
Smøremiddel
(lubricant - Schmiermittel n)
Faste, halvfaste eller flytende stoffer som påføres overflater av metalliske stoffer eller andre substanser, som glir i forhold til hverandre. Faste smøremidler er f.eks. grafitt og såpestein. Halvfaste smøremidler er fett. Flytende smøremidler er vanligvis oljer.
Småporøsitet i støpegods
(- - -)
Se knappenålshull.
SN-kurve
(S-N curve - Wöhlerkurve f, Spannungswechselkurve f)
Kurve som viser forholdet mellom spenning og antall lastvekslinger (pulser) før brudd ved utmattingsprøving.
Snelle
(- - -)
Se haspel.
Soda
(sodaash - kalzinierte Soda f)
Natriumkarbonat Na2CO3.
Sol
(sol - Sol m)
En kolloidal oppløsning i flytende form. Kolloide partikler har varierende diameter fra 1 µm til 100 µm. Når partikkeldiameteren er mindre enn 1 µm, betegnes oppløsningen som en virkelig oppløsning, mellom 1 µm og 100 µm er det en kolloidal oppløsning og når partikkeldiameteren er større enn 100 µm er det tale om en kolloidal suspensjon.
Soliduslinje
(solidus line - Soliduslinie f)
I et binært tilstandsdiagram: Grenselinje som angir de temperaturene der all smelte under likevektsforhold danner krystaller. I et ternært system er solidus representert ved en flate.
Solvatisering
(solvation - Solvatation f)
Betegnelse på den prosess som finner sted når et molekyl eller et ion i en løsning forbinder seg med ett eller flere molekyler av løsningsmidlet. Er løsningsmidlet vann, brukes betegnelsen hydratisering.
Solvatiseringstall
(solvation number - -)
Antall molekyler av et løsningsmiddel som knyttes til et atom eller molekyl under solvatisering . Er løsningsmidlet vann, brukes betegnelsen hydratiseringstall.
Solvus
(solvus - Solvus m)
Et uttrykk som brukes om grensen for fast oppløselighet i et tilstandsdiagram.
Sone elektroforese
(zone electrophoresis - -)
Analytisk elektroforese i et system hvor samme bære-elektrolytt brukes gjennom hele systemet.
Soneraffinering
(- - -)
Se sonesmelting.
Sonesmelting, soneraffinering
(zone melting - Zonenschmelzung f, Zonenschmelzverfahren n)
Raffineringsmetode som benyttes for fremstilling av’super-rene’ metaller.
Metoden er basert på at fast, relativt rent metall ved egnet temperatur kan foreligge sammen med en smelte, der urenhetene er anriket. Ved ‘vandrende’ smelting, sonesmelting av f.eks. en stang, vil en kunne få en konsentrasjon av urenheter i den ene enden av stangen.
Sorbitt
(sorbite - Sorbit m)
Perlitt som dannes i det temperaturområdet hvor omvandlingen av austenitt til perlitt skjer raskest (500-550 °C). Perlitten er meget finlamellær, og lamellene kan vanligvis ikke sees adskilt ved lysmikroskopi. Strukturen egner seg spesielt for trekking og tilstrebes derfor ved patentering. Betegnelsen ble også tidligere brukt om anløpt martensitt med et fingranulært utseende.
Sorbittisk perlitt
(sorbitic pearlite - sorbitischer Perlit m)
Finlamellær perlitt som oppstår i karbonstål bl.a. ved patentering.
Sorpsjon
(sorption - Sorption f)
Fellesbetegnelse på prosesser hvor et fast stoff eller en væske opptar et annet stoff (væske eller gass) gjennom overflaten. Sorpsjon omfatter absorpsjon, kapillarkondensasjon og kjemosorpsjon. Disse prosessene foregår svært ofte samtidig og det er da vanskelig å avgjøre hvilken som er den dominerende.
Sort aduserjern
(blackheart malleable cast iron - schwarzer Temperguss m, Schwarzkernguss m)
Materiale på støpejernsbasis fremstilt ved adusering. I sort aduserjern er sementitten omdannet til grafitt.
Sort blikk
(black plate - Schwarzblech n)
Blikk i tykkelsesområde 0,13-0,49 mm som er fremstilt på samme måte som hvitblikk, men uten fortinning.
Sort oksidsjikt
(black oxide finish - schwarze Oxydschicht f)
Overflatesjikt på jernmaterialer som oppnås ved sortoksidering.
Sortert skrap
(prepared scrap, selected scrap - Kernschrott m)
Skrap som er sortert slik at hver materialkvalitet kommer for seg.
Sortgløding
(black annealing, open annealing - Schwarzglühen n)
1) Prosess for kassegløding av legert stålblikk plater eller tråd etter varmebehandling og beising.
2) Brukes også for å betegne gløding av stål som foregår uten bruk av beskyttelsesgass.
Sortoksidering
(penetrol black process - -)
Prosess for danning av en sort oksidfilm på stål ved behandling i alkalisk løsning med et oksiderende middel. Overflaten som dannes gir et godt grunnlag for etterfølgende maling, men hvis det ønskes en sort overflate, er det vanlig å gi flaten et strøk med olje for beskyttelse mot korrosjon.
Sot
(soot - Russ m)
Fine karbonrester etter en ufullstendig forbrenning av olje eller gass. Fra gammelt kalt kjønrøk. Se også kunstsot.
Spaltingsspenning
(decomposition value, decomposition voltage - Zersetzungsspannung f)
I en elektrolytisk celle den laveste spenning som i praksis kreves for spalting av elektrolytten.
Spaltkorrosjon
(crevice corrosion - Spaltkorrosion f)
Lokal korrosjon i trange væskefylte spalter, ofte med lite oksygentilførsel. Rustfritt stål og aluminium er spesielt utsatt.
Spat
(spar - Spat m)
Brukes i mineralogien som benevnelse for en del mineraler som har iøynefallende spaltbarhet, f.eks. feltspat, flusspat, kalkspat.
Speiljern
(spiegel - Spiegeleisen n)
Ferrolegering med blank bruddflate og som inneholder 15-30 % Mn og 4,5-5,5 % C. Fremstilles i masovn eller elektrisk ovn.
Speilmetall, tinnholdig messing
(speculum metal - Spiegelmetall n)
Legering på kobberbasis som inneholder sink og tinn. Den er hard og sprø, men kan poleres til høyglans og er derfor velegnet til fremstilling av reflektorer og speil.
Speiss
(speiss - Speise f)
Metalliske arsenider og antimonider, vanligvis av kobolt og jern, fremkommet ved smelting av arsen og antimonholdige malmer.
Spektrograf
(spectrograph - Spektrograph m)
Optisk instrument for bestemmelse av type og mengde av ulike grunnstoffer i et materiale. Spektrografen er basert på bestemmelse av bølgelengden og intensiteten av de stråler som grunnstoffene sender ut ved oppvarming eller elektrisk behandling, eller i røntgenspektrografen ved elektronisk bombardement.
Spektrometer
(spectrometer - Spektrometer n)
Spektroskop forsynt med skala eller måleinstrument slik at spektret kan måles direkte, eller slik at strålingsintensiteten og tilhørende bølgelengde kan måles.
Spektroskop
(spectroscope - Spektroskop n)
Opprinnelig instrument som frembringer et synlig spektrum. Nå vanligvis brukt som betegnelse på ethvert instrument som frembringer et spektrum, synlig eller usynlig.
Spektrum
(spectrum - Spektrum n)
Fargespekter som fremkommer når en stråle av hvitt lys (sollys) går gjennom et prisme eller gitter og fanges opp på en skjerm eller vegg.
Spenning (elektrisk)
(voltage - Spannung f)
Potensialdifferens. Spenningen av ett punkt i forhold til et annet er lik arbeid dividert med ladning, når elektrisk ladning føres fra det annet punkt til det første.
Elektrisk spenning måles i volt (V).
Spenning (mekanisk)
(stress - Spannungskraft f)
Belastning per flateenhet. Strekkspenninger virker normalt på og fra det betraktede tverrsnitt, trykkspenninger normalt på og mot det betraktede tverrsnitt, mens skjærspenninger virker parallelt med tverrsnittet. Mekanisk spenning måles i pascal (Pa) eller i N/mm2.
Spennings-tøynings-diagram
(stress deformation diagram, stress-strain diagram - Spannungs-Dehnungs- Diagramm n)
Diagram som viser samhørende verdier for spenning og tøyning målt ved strekkprøving. Resultatet blir en kurve hvor f.eks. flytegrense og strekkfasthet kan avleses.
Spenningsamplitude
(alternating stress amplitude, variable stress component - Dauerschwingungs- beanspruchungsamplitude f)
Halvparten av forskjellen mellom spenningens største og minste verdi ved utmattingsprøving.
Spenningselding
(stress ageing (UK), stress aging (US) - Alterung f durch plastische Verformung)
Elding som oppstår når legeringer, som helt eller delvis består av faste faser, oppvarmes en tid til en temperatur mellom romtemperatur og legeringens rekrystallisasjonstemperatur, samtidig som de utsettes for spenninger forårsaket av ekstern last. Denne behandlingen hever elastisitetsgrensen og forbedrer de elektriske egenskapene for enkelte legeringer.
Spenningsintensitetsfaktor
(stress-intensity factor - Spannungsintensitätsfaktor m)
Bruddmekanisk mål for materialets spenningsnivå ved sprekkspissen under lineærelastiske forhold (se bruddmekanikk),
KI Yσ
hvor er nominell spenning, a er sprekklengde og Y er en dimensjonsløs størrelse avhengig av geometriske forhold. Den kritiske spenningsintensitet ved brudd, KIC, betraktes som et mål for materialets bruddseighet. Ved utmattingsbelastning er variasjonen i spenningsintensitet:
KI Y ,
den drivende kraft for sprekkvekst.
Spenningskonsentrasjon
(stress concentration - Spannungskonzentration f)
De høye, lokale spenningsøkningene i metall som oppstår i nærheten av skarpe hjørner, sprekker, eventuelle merker etter verktøy og et hvert sted som gir en brå dimensjonsovergang.
Spenningskorrosjon
(stress corrosion - Korrosion f durch latente Spannungen))
Korrosjon forårsaket ved felles virkning av statiske strekkspenninger i et materiale og et bestemt korrosivt medium. (Resulterer ofte i sprekkdannelse.) Strekkspenningene kan være direkte pålagte eller være restspenninger fra en tidligere deformasjon. Et eventuelt brudd skjer uten kontraksjon, sprøbrudd. Ved sprekkene vises ofte ingen korrosjonsprodukter.
Spenningsrekke, elektrokjemisk
(electrochemical series - Spannungsreihe f)
Tabell over såkalte normalpotensialer for reaksjoner ved 25 °C som omfatter grunnstoffer, visse forbindelser og ioner i vann, og som medfører tilførsel av(reduksjon, katodisk) eller fjerning av elektroner (oksidasjon, anodisk). Ved å sette potensialet lik 0 kan ethvert halvcellepotensial få en bestemt verdi. I spenningsrekka regner vi med reduksjonspotensialer, f.eks.
Spesifikk overflate
(specific surface - spezifische Oberfläche f)
Overflatearealet av partiklene i en masseenhet pulver. Uttrykkes vanligvis som cm2 per gram pulver.
Spesifikk varme, egenvarme
(specific heat, heat capacity - spezifische Wärme f)
Den varme som trengs for å heve temperaturen i én masseenhet av et stoff en temperaturenhet. I SI-systemet gitt som J/kg. (tidligere angitt som cal/gram).
Spenningssyklus
(stress cycle - Spannungswechsel m)
Minste periodisk gjentatte forløp av spennings-tidsfunksjonen ved utmattingsprøving. Symbolet n benyttes ofte om antall spenningssykler brukt på et hvilket som helst tidspunkt under prøvingen.
Spenningsvidde
(range of stress, fatigue range, endurance range - Ermüdungszone f)
Forskjellen mellom største og minste spenning i en spenningssyklus ved utmatingsprøving.
Spesifikt koksforbruk
(coke ratio, coke to metal ratio - Koks- Metaliverhältnis n)
I metallurgien: Uttrykk for antall kg koks per tonn produsert metall.
Spesifikt volum
(specific volume - spezifisches Volumen n)
Volum dividert med masse.
Sphaleritt
(sphalerite, black jack false galena - Sphalerit m, Zinkblende f)
Den viktigste sinksulfidmalm, (Zn,Fe)S.
Spikertråd
(nail wire - Nageldraht m)
Trukket tråd som skal benyttes til produksjon av spiker.
Spindel
(- - -)
Se patron.
Spinell
(spinel - Spinell m)
1) Mineralet MgO·Al2O3 eller MgAl2O4.
2) Gruppe mineraler av formen RIIO·R IIIO
Spesifikk ledningsevne
(- - -)
Se konduktivitet.
Spinnforming
(- - -)
Se materialtrykking.
Spjeldventil, trottelventil
(butterfly valve - Drosselklappe f, Regelklappe f)
Metallplate som er plassert i en ledning for væske eller gass. Strømmen i ledningen kan reguleres ved dreining av spjeldet.
Splittvalsing
(slit rolling - -)
Langsgående oppdeling av et emne under valsing.
Spon
(swarf, turnings, chip - Metallspäne pl)
Metallavfall som dannes ved bruk av sponskjærende verktøy, f.eks. ved dreiing, boring o.l. Spon er en viktig skrapmetall- kilde og benyttes f.eks. i ferrolegeringsindustrien.
Sponskjærende bearbeiding (maskinering)
(machining - maschinelle Bearbeitung f, spanabhebende Bearbeitung f, Zerspanen n)
Fjerning av overflødig materiale i form av spon ved hjelp av sponskjærende verktøy.
Sporelement
(trace element - Spurenelement n)
Grunnstoff som foreligger i meget små mengder og som derfor som regel ikke kan isoleres og bestemmes ved vanlige kjemiske analysemetoder.
Sportilsetning
(tracer - Indikator m, Tracer m)
Fremmed substans som blir innført eller blandet med en gitt substans slik at beliggenheten eller fordelingen av den gitte substansen kan bestemmes. Sporelementet må ha noenlunde samme kjemiske egenskaper som det stoff den innføres i og i tillegg ha en eller flere spesielle egenskaper, f.eks. være radioaktivt.
Sprayring
(sprayring - Sprühring m)
Ring med tallrike hull for sprøyting mot metall som skal kjøles hurtig, som ved kontinuerlig støping, (strengstøping).
Sprekk
(crack - Riss m)
Dannes i metaller av forskjellige årsaker og klassifiseres etter forskjellige systemer. Eks. termosprekker (varmsprekker), hengesprekker, finnesprekker, bunnsprekker, skabbsprekker, skråsprekker, underhudssprekker, ‘fiskeøye’, hudsømmer, riss, hårriss osv.
Sprekkdeformasjon
(- - -)
Se CTOD.
Sprekkprøving
(crack testing - Untersuchung f. über Risse m pl)
Prøver for å finne sprekkdannelse f.eks.i et grunnmateriale elle ved sveising. Det brukes penetrant eller magnaflux for utvendige sprekker, og røntgen eller ultralyd for innvendige sprekker.
Sprekksøking
(crack detection - Rissprüfung f)
For sprekksøking brukes ikke-destruktive metoder, slik som:
1) Magnetpulverprøving: Jernfilspon suspendert i parafin blir påført objektet som plasseres i et magnetfelt. Magnetfeltet blir lokalt forsterket ved feil eller sprekker og fører til ansamling av jernpulver på disse steder.
2) Prøving med penetrerende væske (penetrant prøving): Prøvingsmetode basert på at tyntflytende væske blir suget inn i sprekker. Overflødig væske tørkes bort og et fint pulver legges på overflaten. Væsken i sprekkene vil fukte pulveret og gjøre sprekkene synlige. Det kan også benyttes fluoriserende materiale i oljen som påføres.
Sprekktøyning
(- - -)
Se CTOD.
Sprekkåpning
(- - -)
Se CTOD.
Sprøhet
(shortness, brittleness - Brüchigkeit f, Sprödigkeit f)
Tilbøyelighet til at brudd oppstår uten nevneverdig deformasjon.
Sprøytemetallisering
(- - -)
Se metallisering.
Sprøytemiddel
(spray coating - Spritzmittel n)
Kolloid oppløsning, gjerne med grafitt eller andre tilsatser, som kontinuerlig påføres støpevalser ved båndstøping av aluminium for å unngå heft mellom båndet og valsen.
Spylestein, porøse plugger
(plug - Spülstein m)
Porøs ildfast stein for tilførsel av gass i bunnen av øser og smelteovner. Også kalt terning.
Stabilisering
(stabilization - Stabilisierung f)
1) Generelt uttrykk for retardering eller hindring av en reaksjon enten ved å legere med visse grunnstoffer eller ved å varmebehandle på egnet måte.
2) Tilsetning av små mengder f.eks. titan eller niob til austenittiske rustfrie stål for å redusere tendensen til interkrystallinsk korrosjon. Disse stoffene danner karbider og krom forblir i fast løsning og den gode korrosjonsbestandig- heten bibeholdes selv etter ugunstig varmepåvirkning (500-850 °C).
3) Det engelske uttrykket brukes også for å betegne avspenningsgløding.
Stabiliseringsbehandling
(stabilizing treatment - Stabilisierungsbehandlung f)
Varmebehandling som fører til nedsatte indre spenninger i materialet, ofte ved at faser utskilles fra fast løsning. Hensikten er f.eks. å forbedre bearbeidbarhet og dimensjonsstabilitet eller å redusere tendensen til elding. Uttrykket er ofte brukt om støpegods av aluminiumlegeringer der økt dimensjonsstabilitet oppnås etter behandling ved 200 °C i flere timer med etterfølgende langsom kjøling.
Stabiliseringsgløding
(stabilizing anneal - Stabilisierungsglühen n)
Varmebehandling av austenittiske rustfrie stål tilsatt små mengder karbiddannere, f.eks. titan eller niob. Det benyttes en temperatur rundt 900 °C for å skille ut titan- eller niobkarbider. Krom forblir i fast løsning og skilles heller ikke senere i noen vesentlig grad ut ved lavere temperaturer. Stabiliseringsgløding fører derfor til en økning av bestandigheten mot interkrystallinsk korrosjon.
Stabilisert rustfritt stål
(stabilized stainless steel - stabilisierter rostfreier Stahl m)
Rustfritt stål som er gjort mindre ømfintlig for interkrystallinsk korrosjon ved tilsats av f.eks. titan, niob eller tantal. Den stabiliserende virkningen kommer av at disse tilsatsene er sterkere karbiddannere enn krom.
Stabilisert tråd
(stabilized wire - stabilisierter Draht m)
Stabilisert tråd er tråd som er behandlet etter en spesiell patentert metode for å fremstille spenntau eller -tråd med lav relaksasjon for bruk i spennbetong.
Metoden går ut på at spenntauet blir anløpt ved 350-400 °C samtidig som det blir strukket slik at det får en varig forlengelse på ca. 1 %.
Stablefeil
(stacking fault - -)
En bestemt type uregelmessighet i krystallstrukturen (flatefeil, partiell dislokasjon). I f.eks. et tettpakket krystallplan i en kubisk flatesentrert krystall, kan atomene i enkelte områder ordne seg etter det heksagonale system. Da kommer noen atomer i ett krystallplan i feil posisjon i forhold til atomene i det overliggende og det underliggende krystallplanet.
Stakemaskin
(- - -)
Lettbevegelig maskin som raskt kan bearbeide masse på toppen av en smelteovn, f.eks. ved fremstilling av ferrolegeringer.
Stamping
(- - -)
Se ramming.
Standardpotensial
(standard electode potential - Normalpotential n einer Elektrode)
Se normalpotensial.
Standardtilstand
(- - -)
Se normaltilstand.
Stang
(rod - Stab m)
Metallprodukt med vanligvis rundt tverrsnitt og relativt stor lengde. Stenger kan være fremstilt ved valsing, trekking eller ekstrudering. Det engelske ord referer til produkter med mindre tverrsnitt enn for ‘bar’ og større enn for ‘wire’.
Stangpresse
(extrusion press - Strangpresse f)
Maskin for pressing av metallprofiler.
Stangpressing
(extrusion - Strangpressen n)
Forming av massive og hule profiler ved pressing.
Stangstål
(bar steel - Stabstahl m)
Produkt fra stangvalseverk.
Stangtrekking
(rod drawing - Strangziehen n)
Sluttfremstilling av stangmateriale med massivt tverrsnitt ved trekking av varmvalsede stenger gjennom en dyse.
Startplate
(starting sheet - Mutterblech n)
Forholdsvis tynn plate av f.eks. kobber, nikkel eller kobolt fremstilt ved katodisk utfelling på morplate (s.d.) og påfølgende stripping. Normalt tykke katoder av de respektive metaller fremstilles ved at startplaten under fortsatt elektrolyse vokser fra f.eks. 1 mm til 10 mm tykkelse.
Statisk prøving
(static testing - statische Prüfung f)
Prøving ved statisk belastning dvs. last som blir pålagt gradvis og jevnt. I motsetning dynamisk prøving og slagprøving.
Stavmølle
(rod mill - Stabmühle f)
En mølle for finknusing, tilnærmet lik en kulemølle, men hvor det brukes staver istedenfor kuler som knusemiddel.
Stavrist
(grizzly - Gittersieb n, Grubenrost m)
Ristsystem av parallellstilte staver som benyttes til grovsikting av malm, koks o.l.
Staybrite
(staybrite - -)
Handelsnavn på en gruppe austenittiske rustfrie stål av 18/8-typen, som har både gode maskineringsegenskaper og god korrosjonsbestandighet.
Steads sprøhet
(Stead’s brittleness - Steadsche Sprödigkeit f)
En type sprøhet som skyldes kornvekst etter gløding fulgt av en kritisk mengde kaldbearbeiding. Det finnes vanligvis i stål med lavt karboninnhold og viser seg ved fall i slagseigheten.
Steckel-valseverk
(- - -)
Duo-valseverk for kaldvalsing uten motordrevne valser. Båndet som valses dras mellom valsene og vikles opp på en motordrevet haspel.
Stegherding, trinnvis herding
(martempering, step quenching - gestaffelte Martensithärtung f) Varmebehandlingsprosess hvor stål bråkjøles fra austenittområdet til en temperatur i nærheten av øvre grense for dannelse av martensitt. Gjenstanden holdes ved denne temperaturen for temperaturutjevning, mens ingen eller små mengder martensitt dannes. Deretter kjøles gjenstanden i luft til romtemperatur, hvorved det dannes martensitt.
Gjenstanden kan deretter eventuelt anløpes.
Steinkulltjære
(coal tar - Kohlenteer (Stein-) m)
Tjære produsert ved tørrdestillasjon av bituminøst kull (s.d.) .
Stellitt
(stellite - Stellit m)
Handelsnavn på en støpelegering som er meget hard også ved høyere temperaturer, korrosjonsfast og slitesterk. Kan ha forskjellige sammensetninger, men er alltid rike på kobolt og krom, f.eks. 28 % Cr, 55
% Co, 15 % Ni og 2 % C. Egner seg til maskinering.
Stem
(- - -)
Demning ved tapping av slagg/ metallblanding før uthelling av slaggen.
Stengelkrystaller
(- - -)
Se søylestruktur.
Stengelstruktur
(- - -)
Se søylestruktur.
Sterling aluminiumlodd
(sterling’s aluminium solder - -)
Legering som brukes for lodding av aluminium med sammensetning: 15 % Zn, 11 % Al, 8 % Pb, 2,5 % Cu, 1,2 % Sb og
62,3 % Sn.
Sterlingmessing
(sterling brass - -)
Blyholdig messing som inneholder 66 % Cu, 33 % Zn og 1 % Pb.
Sterlingsølv
(sterling silver - Sterling Silber n)
En standard legering med 925 ‰ sølv og 75 ‰ kobber.
Stiefelvalseverk
(stiefel mill - Stiefelwalze f)
Maskin for varmvalsing av rør fra kompakte emner over en dor. Maskinen arbeider etter samme prinsipp som Mannesmannvalsen.
Stigeløp
(- - -)
Se åpen mater.
Stigende innløp
(run-off riser - verlängerte Steigkanal m)
Vertikal kanal som gir avløp for slagg og sand i forbindelse med innløp til formen.
Stigerør
(ascension pipe - Steigrohr n)
1) Oftest vertikalt montert rør for fremføring av f.eks. gass.
2) Rør for en ekspanderende væske.
Stigestøping
(bottom casting, uphill casting - steigendes Giessen n)
Støpemetode hvor støpestykket blir støpt fra bunnen. Smelten vil da stige opp i formen, omvendt av toppfylling.
Stikkstål
(parting tool - Einstichstahl m)
Dreieverktøy som benyttes for å skjære av ett stykke fra et annet.
Stivhet
(rigidity - Eigensteifigkeit f, Steife f, Steifigkeit f)
Et legemes eller en konstruksjons egenskaper til å motstå forskyvninger forårsaket av ytre krefter.
Stjerneantimon
(star antimony - reines Antimon n)
Betegnelse på den reneste antimonkvalitet på grunn av stjernelignende merker på overflaten.
Stopperstang
(plunger, stopper, stopper rod - Stopfenstange f, Stopfenverschluss m)
Stålstang som stenger og åpner for tappehullet i bunn av øser, spesielt i stålverk. Stangen er beskyttet av ildfast stein og hviler mot en spesiell tappehullstein med hull i.
Storseng
(- - -)
Det området hvor utstøping av ferrolegeringer foregår.
Strauss-prøving
(Strauss test, Hatfield test - Strauss- Prüfung f)
Akselerert korrosjonsprøving av rustfritt stål med hensyn til bestandighet mot interkrystallinsk korrosjon. Prøvelegemet eksponeres i kokende svovelsyreholdig kobbersulfatløsning som inneholder metallisk kobber.
Strekkfasthet
(tensile strength, ultimate tensile strength UTS - Zugfestigkeit f)
Ved strekkprøving, den verdi som fremkommer når maksimal belastning divideres med opprinnelig tverrsnitt, Rm.
Strekkforming
(stretch forming - Streckformen n)
Prosess for forming av tynnplater som består i å strekke platen over en form.
Strekklapp
(strain gage (US), strain gauge (UK) - Dehnungsmesstreifen m)
Utstyr for måling av små forlengelser ved hjelp av forandringer i konduktans.
Strekkprøvestav
(tensile test piece - Zugprobestab m)
Prøvestav ved strekkprøving. Utformingen varierer, og er beskrevet i NS-EN 10002
Strekkprøving
(tensile testing - Zugprüfung f, Zerreissprobe f)
Materialprøvingsmetode, hvor en stav blir strukket til brudd oppstår. Vanlige
observasjoner under selve strekkforsøket er den last hvor materialet begynner å deformeres plastisk, som flytegrensen blir avledet fra, og maksimallast som gir strekkfastheten. På delene av prøvestaven etter brudd måles bruddforlengelsen og innsnøring. Hvis materialet ikke har noen karakteristisk flytegrense, må også relativt nøyaktige målinger av forlengelsen gjøres under forsøket. Dette kan kombineres med måling av belastningen slik at man får et spennings-tøynings-diagram. Se NS-EN 10002.
Strekkretting
(stretch levelling, patent flattening - Streckrichten n)
Prosess for retting av buklede plater eller profiler ved jevnt strekk fra endene, slik at produktene gis en definert liten forlengelse. Kan kombineres med valsing.
Strekkspenning
(tensile stress - Zugspannung f)
Strekkraft per flateenhet normalt på kraften.
Streng malm
(- - -)
Historisk: Jernmalm som ved smelting i masovn ga en tungtsmeltende slagg.
Oftest silikarik. Krever kalktilsats eller bløt malm for vellykket smelting.
Strengstøping
(continuous casting - Stranggiessen n)
Kontinuerlig utstøping av stålemner i et anlegg med kjøling av strengen i en vertikal støpeform som er åpen i begge ender. Strengen størkner før den forlater nedre del av støpeformen.
Strippe
(strip - abstreifen v)
I metallurgien:
1) å fjerne (mekanisk) et belegg fra en overflate,
2) å fjerne eller vaske ut en komponent opptatt i ionebyttermasse,
3) å fjerne eller vaske ut en komponent opptatt i organisk væske under en ekstraksjonsprosess. Prosessene kalles stripping. Begrepene ‘eluere’ eller ‘eluering’ kan brukes istedenfor ‘strippe’ eller ‘stripping’ når strippingen skjer ved at en flytende fase (i alminnelighet vann eller en vandig oppløsning) benyttes til å fjerne eller vaske ut komponenter opptatt i ionebyttermasse.
Stripper
(ingot stripper - Abstreifer m, Stripper m)
Apparat for å fjerne kokille fra blokk. Som oftest er ordet stripper på eng./am. brukt om en kran med strippeutstyr.
Stripper punch
(stripper punch - Abstreifer(stempel) m)
I pulvermetallurgien: Et stempel som utgjør bunn eller topp av en pressform og senere beveger seg inn i formen for å støte ut produktet.
Stripping
(stripping - Dornentfernung f, Entplattierung f, Blockabstreifung f)
1) Fjerning av doren ved rørvalsing over dor.
2) Fjerning av pålagt eller elektrolytisk avsatt metall eller oksid fra underlagsmetallet. Se også morplate. Brukes også om å trekke elektrolysert sink fra katoder av aluminium.
3) Fjerning av kokille fra blokk etter utstøping og størkning, f.eks. av stål.
Stromeyerprøving
(stromeyer test - -)
Utmattingsprøving hvor prøvelegemet roterer i gitt vinkel om en nøytral akse ved hjelp av en veiv som gir en svingende bevegelse.
Strontium
(strontium - Strontium n)
Metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Sr som tilhører jordalkaliene.
Struktur
(structure - Struktur f)
I metallurgien: Størrelsen og fordelingen av et materiales bestanddeler. I metallografien skiller man mellom makrostruktur og mikrostruktur. Se også krystallstruktur.
Strukturelement
(constituent - Bestandteil m, Komponente f)
En bestanddel av en legering eller blanding som kan påvises ved hjelp av mikroskop eller ved diffraksjon.
Strømretning (elektrisk)
(current direction - Strohmrichtung f)
Konvensjonelt regnes strømretningen å gå fra plusspol til minuspol i en ytre krets. (Dette er det motsatte av den retning elektronene virkelig flyter.)
Strømskinne
(bus bar - Stromschiene f, Stromführungsschiene f)
Metallskinne som brukes for å lede elektrisk strøm av høy strømstyrke.
Strømtetthet
(current density - Stromdichte f)
Uttrykk brukt i forbindelse med elektrolyseprosess for å fastsette den midlere strømgjennomgangen.
Strømtetthet uttrykkes i ampere per flateenhet på katoden, eventuelt anoden.
Strømutbytte
(current efficiency - Stromausbeute f)
Den del av strømmen, vanligvis uttrykt i prosent, som er effektiv ved gjennomføring av en gitt prosess i overensstemmelse med Faradays lov.
Stråling
(radiation - Strahlung f)
Utsending og forplantning av energi gjennom rommet i form av elektromagnetiske bølger.
Strålingsforsprødning
(irradiation embrittlement - Strahlungsversprödung f)
Forsprødning i metaller forårsaket av nøytronbestråling som gir punktfeil i gittere.
Strålingsherding
(irradiation hardening - Strahlungsverfestigung f)
Nøytronbestråling som øker hardhet, flytegrense og strekkfasthet og minsker duktiliteten av metalliske materialer fordi kollisjonene skaper gitterdefekter.
Strålingspyrometer
(radiation pyrometer - Strahlungspyrometer n)
Minner om det optiske pyrometer, men bygger på prinsippet om at utstrålt energi (per tidsenhet) kan måles. Se optisk pyrometer.
Stukeprøving
(upsetting test - Stauchprüfung f)
Prøving av et materiales evne til å bli deformert ved stuking. Brukes også til å finne overflatefeil på tråd- og stangmateriale.
Stukesmiing
(upset forging - Stauchung f)
Se stuking.
Stukeste, undersenke
(swage block - Gegenstanze f, Gesenkplatte f)
Blokk av støpejern eller stål som benyttes for å holde en senke for forming av hode på bolter, og lignende produkter.
Stukevalse
(edge roll, edging roll - Stauchwalze f)
Valse som regulerer bredden på valseproduktet og gir det de ønskede konturer i kantene.
Stuking
(jumping up, upsetting, upending - Stauchung f)
Metallbearbeidingsprosess (smiing) hvor det anvendes aksialt trykk så materialet blir plastisk deformert. Dette bevirker økning av tverrsnittet over en del av lengden. Eksempel: Stuking av naglehoder.
Stuksveising
(upset welding - Stumpfschweissen n)
Elektrisk motstandsveiseprosess hvor delene buttsveises ved at to plane ender føres sammen og presses sammen med tilnærmet konstant kraft under hele sveiseforløpet. Når temperaturen kommer opp i sveisetemperatur, stukes delene omkring sveisestedet, og det foregår en sammenvoksing. Metoden brukes vesentlig for stangformede deler inntil ca. Ø 20 mm.
Stykkmalm
(lump ore - Stückerz n)
Malm i den tilstand den er etter bryting eller grovknusing.
Styredubb
(- - -)
Se dubb.
Styrtrenne
(chute, shoot - Rutsche f, Sturzrinne f)
I metallurgien: Mateanordning, som ofte består av skråstillte renner for tilførsel av materialer.
Støpedeformasjon
(casting deformation - Gussverformung f)
Formendring ved avkjøling av støpegods.
Støpefeil
(foundry defect, casting defect - Gussfehler m)
Feil i støpestykket, f.eks. sprekker, lunker, porer og slagginneslutninger.
Støpefold
(teeming lap - Gussfalte f)
Fold som dannes i overflaten på støpegods under størkning.
Støpeform
(mould - Form f)
Form for fremstilling av støpegods. Vanligvis av formsand eller metaller. Se også kokille.
Støpegods, støpestykke
(casting - Gusstück n)
Del fremstilt ved støping.
Støpegrop
(casting pit, pouring pit - Giessgrube f)
Område i et smelteverk hvor smeltet metall støpes ut i former (kokiller).
Støpehud
(skin - Gusshaut f, Haut f)
I metallurgien: Ytterste sjikt av et støpestykke.
Støpejern
(cast iron - Gusseisen n)
Relativt lavtsmeltende jernlegering med karbon, silisium, mangan og eventuelt fosfor. Støpejern er sprøtt og ikke smibart, med karboninnhold vanligvis rundt 3 %, altså langt over verdiene for stål.
Støpekulp, løpkulp
(pouring basin, pouring bush, pouring cup - Giesstümpel m)
Reservoar for flytende metall med nedløp til formhulrommet.
Støperikoks
(cupola coke, foundry coke - Giessereikoks m, Kupolofenkoks m)
Spesialkoks for støperiformål. Forkokset ved lav temperatur, med stor mekanisk styrke, storfallen (ca. 120 mm i diameter) og lite porøs.
Støperiråjern
(foundry pig iron - Giessereiroheisen n)
Råjern med karbon utskilt som grafitt. Råjernet har relativt høyt innhold av silisium.
Støpeseng
(casting bed, pig bed - Giessbett n, Masselbett n)
Åpen støpeform, uten såkalt overkasse. I motsetning til de fleste støpeformer er støpesengen karakterisert ved stor overflate i forhold til høyden.
Støpesil
(screen - Sieb n)
Perforert metallplate som settes mellom støpeøse og kokille for å skille ut faste oksider og annet fremmedstoff under utstøpingen.
Støpesko
(bottom block - Kokille-Bodenstück m)
Underdelen av form for DC-støping av aluminium. Når støpen starter, trekkes støpeskoen ut av formen med en hastighet lik støpehastigheten.
Støpespenning
(casting strain, casting stress - Gusspannung f)
Spenninger som vanligvis oppstår i forbindelse med indre spenninger ved størkning og avkjøling.
Støpestruktur
(cast structure, alloy structure - Gefüge n des Gusstückes)
Struktur i støpt materiale.
Støpestykke
(- - -)
Se støpegods.
Støpestål
(cast steel - Gusstahl m)
Stålkvalitet som egner seg til støpeprodukter.
Støpetank
(casting pit - Giesstank m)
Delvis vannfylt tank nedgravd i grunnen der støpebord med fastmontert støpesko senkes ved DC-støping av aluminium valseblokker, trådemner og pressbolt.
Støpetemperatur
(casting temperature, pouring temperature, teeming temperature - Giesstemperatur f)
Den temperatur som det flytende materialet har når støpingen starter. Støpetekn. def.: Støpetem- peratur er tappetemperaturen minus temperatur- fallet fra start av tappingen til start av støpingen.
Støpetrakt, helleløp
(pouring basin, trumpet - Eingusstrichter m)
Traktformet parti øverst i nedløpet til støpeformen for å lette støpingen.
Støpeøse
(casting ladle, ladle - Giesspfanne f)
Beholder som brukes til å fylle former eller kokiller med flytende materiale.
Støping
(casting (UK), pouring (US), teeming (UK) - Giessen n, Guss m, Verguss m)
Fylling og størkning av flytende materiale i en form.
Størkning
(solidification - Erstarrung f)
Betegnelse for omvandling fra smelte til fast stoff (oftest krystallinsk).
Størkningsfront
(solidification front - Erstarrungsebene f)
Grenseflaten mellom smelte og fast(e) fase(r) under størkning.
Størkningsintervall
(freezing range, solidification range - Erstarrungsbereich m, Erstarrungsintervall n)
Temperaturområdet mellom dannelsen av de første krystallene og total størkning (mellom likvidus og solidus).
Størkningskrympning
(- - -)
Kontraksjon ved overgang fra flytende til fast fase. Gjelder de fleste materialer.
Størkningsmodul, modul
(- - Erstarrungsmodul n)
Størkningsmodulen er volumet av et støpestykke, eller del av dette, dividert med kjølende overflate. Modulen gir et relativt mål for størkningstiden og benyttes ved materberegninger.
Størkningspunkt
(freezing point, solidification point - Erstarrungspunkt m)
Temperaturen for overgangen smelte-fast stoff. For rene stoffer (såkalte enkomponentsystemer) har størkningspunktet (frysepunktet) bare én verdi når trykket er bestemt.
Støtsveising
(percussion welding (UK), percussive welding (US) - Schlagschweissen n)
En moderne metode utviklet fra elektrisk boltsveising. En intens utladning av elektrisk energi påføres sveisestedet.
Varigheten av utladningen er meget kort, slik at varmespredningen blir minimal, selv om metallene har lav resistansog høy varmekonduktans. (Standard EN-ISO 40063.)
Støvavskiller
(dust catcher, dust removal plant - Entstäubungsvorrichtung f, Staubabscheider m)
En anordning som utskiller støv fra ovnsgassene.
Støvrenseanlegg
(dust removing installation - Entstaubungsanlage f)
Generelt uttrykk for anlegg som kan bestå av syklon, scrubber, posefilter, elektrostatisk filter, m.v.
Stål
(steel - Stahl m)
Legering av jern og karbon som normalt har vært smeltet under produksjonsprosessen, og som inneholder opptil 2 % C. Karbonet i stål er forbundet med jern som jernkarbid (sementitt, Fe3C). Stål deles i ulegert og legert stål, se NS- EN 10020. Stål har et vidt variasjonsområde i egenskaper avhengig av produksjonsprosess, varmebehandling og sammensetning. Tidligere ble ordet stål bare brukt om herdbare jernlegeringer.
Stål med små hysteresetap
(low hysteresis steel - Stahl m mit kleinen Hystereseverlusten)
Stål som viser små magnetiske hysteresetap og er derfor meget anvendelig til generatorer, transformatorer og annet elektrisk utstyr. Slike stål inneholder fra 2,5 til 4 % Si eller har ekstra lavt karboninnhold.
Stålmetallurgi
(siderurgy, iron and steel metallurgy - Eisenmetallurgie f, Siderurgie f)
Den del av metallurgien som omfatter jern og stål.
Stålpulver
(steel powder - Stahlpulver n)
I pulvermetallurgien: Fint pulver av stål som benyttes til fremstilling av kompliserte deler ved pressing og sintring av pulveret. Det kan benyttes stål av forskjellig sammensetning. De mekaniske egenskaper for de ferdige deler er som for smidd stål.
Stålsand
(steel grit - Stahlgriess m, Stahlschrot m)
Slipemiddel fremstilt ved å støpe smeltet jern gjennom en dampstråle for å få små irregulære partikler av hvitt jern. Benyttes ved tromling og sliping av stein, og for slyngerensing, haglhamring o.l.
Stålstøpegods
(steel casting - Stahlguss m)
Gjenstand fremstilt ved å støpe stål i en form.
Stålull
(steel wool - Stahlwolle f)
Lange fine stålfibrer som er sammenfiltret. Stålull brukes som slipemiddel til rensing og polering. Stålull er laget av lavkarbonstål med høy strekkfasthet.
Subkorn
(sub grain - Subkorn n)
Mindre korn med liten orienteringsforskjell innen et normalt korn. Et nettverk av subkorngrenser kommer til syne innen hovedkrystallene i et metall ved etsing, og markerer områder med en viss orienteringsforskjell mellom subkornene.
Sublimasjon
(sublimation - Sublimation f)
Prosess hvor fast stoff omdannes direkte til damp uten å gå veien om flytende fase.
Substitusjonsblandkrystaller
(substitutional solid solution - Substitutionsmischkristalle m pl)
Se fast oppløsning.
Sugning
(- - -)
Se lunker.
Sugningssted
(- - -)
Se lokal inneslutning.
Sulfatering
(sulfating (US), sulphating (UK) - Sulfatierung f)
Et hvitt belegg som dannes på blyplatene i en akkumulator når den ikke blir ladet på lang tid. Dette blysulfatet er vanskelig å fjerne. Det nedsetter betraktelig akkumulatorens effekt.
Sulusmelting
(matte smelting - Kupferstein Schmelzung f)
Historisk: Skjærsteinsmelting, som tok sikte på flate kaker (“sulu”) av skjærstein. Disse ble senere oksidert ved såkalt venderøsting.
Super-duraluminium
(super duralumin - super Duralumin n)
Eldre og ikke lenger aktuelt navn på en herdbar aluminium-kobber-legering.
Superekvivalent adsorbsjon
(superequivalent adsorption - -)
Undertiden forekommer det ved en elektrode, f.eks. en positivt ladet metallelektrode i kontakt med elektrolytt, at motsatt ladede ioner fra elektrolytten adsorberes på elektroden i større antall enn ekvivalent til elektrodens ladninger.
Dette benevnes superekvivalent adsorpsjon.
Superkonduktivitet, -ledning
(superconductivity - Supraleitfähigkeit f)
Den egenskap mange materialer (ofte metaller) har til å lede elektrisk strøm uten tap av energi. Mens det tidligere var antatt å skje ved meget lave temperaturer (nær det absolutte nullpunkt), kjenner vi i dag et meget stort antall såkalte høytemperatur superledere, f.eks. yttrium-barium-cuprater samt vismut og thallium forbindelser, som blir superledere ved 140 - 240 K.
Superleder
(- - -)
Se superkonduktivitet.
Superlegeringer
(superalloys - Superlegierungen f)
Legeringer basert på nikkel, kobolt eller nikkel/jern og tilsatt relativt mye krom samt eventuelt molybden, wolfram o.a. De brukes oftest ved høyere temperaturer i forskjellige gassatmosfærer og kjennetegnes av stor varmfasthet og god korrosjonsbestandighet. De inngår i bl.a. jetmotorer og gassturbiner.
Superplastisitet
(superplasticity - Superplastizität f)
Særlig stor duktilitet hos enkelte legeringer ved bestemte temperaturer og deformasjonshastigheter. Legeringene oppviser f.eks. bruddforlengelser på flere hundre prosent av opprinnelig målelengde. Vanligvis kreves en kornstørrelse i størrelsesordenen 1-5 µm for at effekten skal kunne opptre. Eksempel på superplastisk legering er 78 % Zn, 22 % Al.
Sur bergart
(acid rock - saures Gestein n)
Smeltebergart med mer enn 66 % fri eller bundet SiO2. Betegnelsen er imidlertid også brukt uten å være klart definert bl.a. til å karakterisere lyse bergarter i motsetning til de vanlig mørkfargede basiske bergarter.
Sur foring
(acid lining - saures Futter n, saure Auskleidung f)
Innvendig foring i smelteovner, laget av materialer som reagerer surt under smelteprosessen.
Sur Siemens-Martin-prosess
(acid open-heath process - Siemens- Martinverfahren n)
Prosess for fremstilling av stål ved omsmelting og raffinering av råjern og stålskrap. Chargen (beskikningen) bør ha lavt svovel og fosforinnhold. Prosessen går relativt langsomt og gir gode muligheter for kontroll av sammen- setning etc. Prosessen benyttes lite i dag.
Sur slagg
(acid slag - saure Schlacke f)
Slagg som reagerer surt under smelteprosessen. Den dominerende bestanddelen er SiO2.
Susceptibilitet
(susceptibility - Suszeptibilität f)
1) Elektrisk susceptibilitet for et dielektrikum er lik relativ permittivitet (dielektrisitetskonstant) minus 1. Den elektriske polarisasjon av et stoff er lik produktet av susceptibiliteten, elektrisk feltstyrke, E, og den elektriske konstant, e0.
2) Magnetisk susceptibilitet for et stoff er lik den relative permeabilitet minus 1. Magnetisasjon (magnetisering) av et stoff er lik produktet av susceptibiliteten og den magnetiske feltstyrken, H.
Svampelektrode
(doctor (UK), sponge electrode (US) - Schwammelektrode f)
Svampelektrode består av en anode av det aktuelle metall, dekket med et porøst legeme (‘pute’) som er mettet med den benyttede elektrolytt. Svampelektrode brukes ved metallbelegging på bestemte deler av gjenstanden eller på flekker som er utilstrekkelig belagt.
Svart nikkel
(black nickel - schwarzes Nickel n)
Elektrolytisk utfelt nikkelholdig belegg på sink eller andre metaller for å frembringe en sortfarget overflate.
Svartkobber
(black copper - Schwarzkupfer n)
Kobber med et visst Fe-innhold, tidligere fremstilt ved smelting og reduksjon av oksidert
kobberskjærstein i sjaktovn. Vanlig produkt ved norske kobberverk til ca. 1870. Svartkobber ble raffinert oksiderende til garkobber.
Svartoksidert kobber
(- - -)
Kobber og kobberlegeringer som er oksidert av dekorative hensyn.
Svartoksidert stål
(blackoxidised steel - schwarzsoxidierter Stahl m)
Den mest brukte kjemiske behandlingsmåten på lavkarbonstål etter fosfatering. Vanligst er bruk av alkalinitrat- oppløsning ved 150 °C. Objektet kan impregneres med olje, voks eller lakk.
Sveipelektronmikroskop
(- - -)
Se scanning elektronmikroskop.
Sveisbarhet
(weldability - Schweissbarkeit f)
Et udefinert mål for et metallisk materials evne til å kunne sveises uten at sprekker eller andre feil oppstår.
Sveisefeil
(weld defects - Schweissfehler pl)
Feil som oppstår ved sveising, og som svekker sammenføyningen. Man skiller mellom såkalte operatørbetingede og materialbetingede sveisefeil. Operatørbetingede sveisefeil skyldes feilaktig valgte sveisebetingelser, dårlig fugetildanning og tilpassing før sveisingen, slurv fra sveiserens side under arbeidets utførelse og mangelfull slaggrensing av de enkelte sveisestrengene o.l.
Materialbetingende sveisefeil har nær sammenheng med de materialer som benyttes, grunnmaterialet og tilsettmaterialer.
Sveisehastighet
(welding speed - Schweissgeschwindigkeit f)
Den lineære hastigheten som benyttes for å legge en sveisestreng eller fylle opp en sveisefuge.
Sveiselarve
(- - -)
Se sveisestreng.
Sveiselodding
(braze welding, bronze welding - Schweisslöten n)
Metode for å sammenføye metalliske materialer uten at grunnmaterialet smelter.
Grunnmaterialet oppvarmes til loddets bindetemperatur hvorpå det avsmeltede tilsettmaterialet binder på grunnmaterialets overflate. Bindetemperaturen vil være høyere enn 450 °C og teknikken som brukes er lik teknikken ved vanlig gassveising.
Sveisemetall
(weld metal - Schmelzmetall n)
Det metall som er smeltet under sveising. Når det brukes tilsettmateriale, blir sveisemetallet en blanding av dette og den oppsmeltede delen av grunnmaterialet.
Sveisemetallkorrosjon
(corrosion of the welding metal - Schweissmetallkorrosion f)
Korrosjon i sveisemetall (tilsettmateriale og oppsmeltet grunnmateriale).
Sveiseprosedyre
(welding procedure - Schweissverfahren n)
En prosedyre som beskriver parametre og betingelser for en aktuell sammenføyning.
Sveiserandkorrosjon
(knife line attack - Nahtrandkorrosion f, Messerlinienkorrosion f)
Korrosjon på grensen mellom sveisemetall og grunnmateriale.
Sveiserot
(root of weld - Nahtwurzel f)
Baksiden av en ensidig sveiseforbindelse med full gjennomsveising
Sveiseråke
(weld bead - Schweissraupe f)
Den forhøyede del av en smeltesveis dannet enten av tilsettmaterialet eller ved smelting av grunnmaterialet.
Sveisesone
(weld zone - Schweisszone f)
Det materialet ved en sveis hvor strukturen er endret, enten ved smelting eller ved andre strukturomvandlinger.
Sveisesonekorrosjon
(weld decay - Korrosion f der Schweisstelle)
Korrosjon i overgangssonen (sveis og varmepåvirkede sone, HAZ) nær en sveis, særlig hos austenittiske rustfrie stål og visse aluminiumlegeringer.
Sveisespenning, mekanisk
(welding stress - durch Schweissen erzeugte innere Spannungen pl)
Indre spenning som oppstår på grunn av lokal oppvarming og avkjøling ved sveising.
Sveisesprut
(spatter loss - Schweisstabverlust n)
Sprut fra tilsettmateriale, som sammen med avbrann gjør at en del av materialet i tilsett-tråden går tapt.
Sveisestreng
(pass, welding pass, welding seam Schweissauftrag m, Schweissnaht f)
Avsettet etter én gangs sveising.
Sveisevarme
(welding heat - Schweisshitze f)
Varme som utvikles ved sveising eller som tilføres sveisen.
Sveising
(welding - Schweissen n)
Sammenføyning av deler hvor forbindelsen blir så homogen som mulig. Man skiller mellom tre hovedgrupper av sveisemetoder: gassveising, buesveising og pressveising.
Svelling
(growth - Wachstum n)
I pulvermetallurgien: Volumøkning pga. indre gasstrykk ved sintring av en gjenstand som er presset av metallpulver.
Svensk jern
(Swedish iron - Frischfeuerstahl m, Schweisstahl m)
Eldre uttrykk for svensk smijern fremstilt av råjern ved fersking i Lancashireherd.
Sverte, blakker
(stove blacking - Schwärze f)
Oppløsning på sprit- eller vannbasis som inneholder hovedsakelig fint pulverisert grafitt, og som benyttes for å smøre på tørkede sandformer. Se også dekkmiddel.
Sverting
(blackening - Schwärzung f)
Overflatebehandling som gir svart overflate. F.eks. kan rustfritt stål svertes ved oppvarming i ca. 15 min. i et natriumkromatbad ved 390-400 °C.
Svetting
(sweating - Schwitzen n, Ausschwitzen n)
Utskilling av en komponent med relativt lavt smeltepunkt på overflaten av en legering eller blanding i fast form. Det utskilte stoffet har gjerne form av små kuler.
Svovel
(sulfur (US), sulphur (UK) - Schwefel m)
Grunnstoff med kjemisk symbol S, smeltepunkt 115,21 °C og atommasse 32,06. Oppstår i ren form i naturen fra damp som unnviker ved vulkansk aktivitet. Danner en rekke viktige metallsulfider i jordskorpen, som gir malmgrunnlaget for metaller som bly, sink og kobber. Ved forbrenning av svovelholdige materialer som brunkull oppstår SO2, som kan skape sur nedbør. Svovel er utgangspunkt for en stor del av kjemisk industri, som bruker handelsproduktet svovelsyre H2SO4. I stål er svovel uønsket fordi det fører til såkalt “rødskjørhet” (skyldes lavtsmeltende sulfid på korngrenser).
Svovelavtrykk
(Baumann printing, sulphur print - photographische Anzeige f von Schefelkonzentraten)
Enkel metode for å undersøke svovel- fordelingen på plane metalliske flater ved bruk av fotografisk papir og fortynnet svovelsyre.
Svovelkis, pyritt
(iron pyrite, fool’s gold, mundic - Schwefelkies m, Inkastein m, Narrengold n)
Jerndisulfid FeS2. Meget utbredt mineral, som pga. sin glans ofte blir tatt for gull. Har liten verdi som jernmalm, viktigere for svovelsyrefremstilling.
Symmetriplan
(plane of symmetry - Symmetrieebene f)
Plan som deler en krystall i to like halvdeler som hver er speilbilde av den andre.
Syneffekt
(apparent power - Scheineffekt m)
I en vekselstrømkrets er syneffekten S lik produktet av spenning U og strømstyrke I: S = UI.
For trefaseovner er:
S U I
Enheten for S er VA eller MVA.
Synergistisk ekstraksjon
(synergistic extraction - -)
‘Samvirkeekstraksjon’, ekstraksjonsprosess hvor ekstraksjonsmidlet består av to (eller flere) aktive komponenter, og hvor ekstraksjonseffekten av blandingen er høyere enn ventet ut fra den separate effekten av hver enkelt komponent.
Synkehode
(crop, crop end, waste end - Abfallende n, Schopfende n)
Det innsnevrede toppområdet av en blokk som inneholder lunker eller andre defekter. Denne delen av blokken må kuttes bort.
Syntetisk reaksjon
(synthetic reaction - synthetische Reaktion f)
Isotermisk, reversibel prosess i binære legeringer hvor to smeltefaser reagerer og danner en fast fase ved avkjøling.
Syntetisk råjern
(synthetic iron - synthetisches Roheisen n)
Produkt som er omsmeltet av jern- og stålskrap og utstøpt i barrer for videre foredling.
Syntetisk sand
(synthetic sand - synthetischer Sand m)
Ren basissand blandet med ønsket bindemiddel for å oppnå en formsand med reproduserbare egenskaper, i motsetning til naturlig formsand som finnes i naturen som en blanding av sand og leire.
Begrepet benyttes oftest for kvartssand blandet med bentonitt.
Syrebeising
(acid dipping - Säurebeizbehandlung f)
Prosess hvor f.eks. messing dyppes i en syreblanding for å fremskaffe en blank overflate.
Syrefast bronse
(acid bronze - säurebeständige Bronze f)
Kobber-tinn-bly-nikkel-legeringer med sammensetning 2-17 % Pb, 8-10 % Sn og 0-1,5 % Ni. Kan brukes til bl.a. pumpeutstyr.
Syrefast stål
(acid-resistant steel - saürefester Stahl m)
Rustfritt stål som inneholder molybden og eventuelt kobber foruten krom og nikkel. Disse stål har særlig god bestandighet mot visse aggresive løsninger, f.eks. av ikke- oksiderende type.
Søderbergelektrode
(soderberg electrode - Söderbergelektrode f)
Kontinuerlig selvbakende elektrode oppfunnet av ing. Søderberg og utviklet av Elektrokemisk (Elkem).
Søderbergmasse
(- - -)
Blanding av kalsinert petrolkoks og tjærebek til bruk som elektroder i
smelteverksindustrien
Sømsveising
(seam welding - Nahtschwelssen n)
Sømsveising skilles prinsipielt fra punktsveising ved at elektrodene er erstattet av roterende vannkjølte kobberruller som sveisedelene mates frem mellom under sveisingen. Forbindelsen er en overlappforbindelse, men sveisen er en kontinuerlig tett sveisesøm.
Søletest
(mud test - -)
Akselerert korrosjonsprøvemetode kobberruller som sveisedelene mates frem foreskrevet av bilindustrien. Prøven belegges med kunstig “søle” (salt, tjærestoffer o.l.) og utsettes for vekslende fuktighet.
Sølv
(silver - Silber n)
Edelmetall, grunnstoff med kjemisk symbol Ag. Sølv er meget duktilt og oksiderer ikke i luft, hverken i kald eller oppvarmet tilstand.
Sølvamalgam
(silver amalgam - Silberamalgam n)
Sølv-kvikksølv-legering. Uttrykket betegner også en naturlig legering som fantes i Spania, med 65,2 % Hg og 34,8 % Ag.
Sølvlodd
(silver solder - Silberlot n)
En gruppe ternære legeringer av sølv, sink og kobber. De brukes som tilsettmateriale ved lodding og kombinerer styrke og korrosjonsbestandighet med relativt lavt smeltepunkt og god flytbarhet.
Sølvperle
(- - -)
Se prill.
Sølvstål, fotstål
(bohler, silver steel - Silberstahl m)
Rundslipt karbonstål med fine toleranser og blank overflate, som inneholder 0,95- 1,25 % C. Brukes f.eks. til aksler.
Sømløse rør
(seamless pipe, seamless tube - nahtlos gezogenes Rohr n)
Rør uten sveisesøm fremstilt ved trekking, valsing eller ekstrudering.
Søylekrystaller
(columnar crystal - Stengelkristall m)
Se søylestruktur.
Søylestruktur, stengelstruktur
(columnar structure - stengeliges Gefüge n)
Struktur med grove søyleformede krystaller som vokser inn i en smelte mot varmestrømmen.
Tabers slitasjemåler
(taber abraser - -)
Utstyr for måling av slitasjemotstand på overflatebelegg på metaller. Den består av et par små slipeskiver som sliper sirkulære spor på et roterende prøvelegeme.
Takometer
(tachometer - Tachometer n)
Instrument for måling av rotasjonshastighet.
Tafel-diagram
(Tafel slope - -)
Grafisk fremstilling av sammenhengen mellom strøm og spenning etter Tafels lov i en elektrolyseprosess.
Tafels lov
(Tafel’s law - -)
Tafels lov sier at spenningsforskjellen V
over et grensesjikt hvor en elektrokjemisk reaksjon finner sted, forandres lineært med logaritmen til strømtettheten i.
V = a b·lni
hvor a og b er konstanter.
Takonitt
(taconite - Takonit m)
Jernmalm som inneholder mineralene magnetitt, hematitt og kvarts. Kjent fra Mesabi Range i USA.
Talbotprosessen
(talbot process - Talbot-Verfahren n)
Hurtig kontinuerlig stålprosess som utføres i Siemens-Martin-ovner med stor kapasitet.
Prosessen arbeider med både råjern og malm. Malm sammen med kalk settes først til ovnschargen og oppvarmes til man får en lettflytende slagg, deretter tilsettes flytende råjern. Det inntrer en voldsom reaksjon som gir en hurtig oksidasjon av forurensningene i råjernet, som blir opptatt i slaggen. På denne måte blir det meste av fosfor og silisium eliminert. Etter at en stor del av slaggen er tømt ut av ovnen, blir to tredjedeler av stålet tappet. Deretter chargeres ovnen på nytt, og syklusen gjentas.
Talysurf
(- - -)
Instrument for måling av overflateruhet. En føler dras over overflaten, og dens bevegelse blir forstørret og gjengitt som et ruhetsdiagram eller som midlere profilhøyde.
Tambak
(tombac - Tombak m)
Handelsnavn på en rekke kobber-sink- legeringer som inneholder 3-28 % Zn. De gir rød messing som brukes til å lage bl.a. knapper av. De fleste typer tambak er relativt sprø.
Tammanovn
(tammanfurnace - Tammanofen m)
Elektrisk forsøksovn. Ovnen har et motstandselement av grafitt. Elementet er formet som et rør og står vertikalt.
Gjenstanden som skal varmes eller smeltes plasseres inne i røret. På utsiden er elementet gjerne beskyttet av trekull. Ovnen kan brukes ved høye temperaturer, f.eks. 2000 °C, men elementet har da kort levetid.
Tandemvalseverk
(tandem mill - Tandemwalzwerk n)
Valseverk hvor valsestolene er arrangert etter hverandre og valsenes hastighet er synkronisert med tanke på at emnene stadig blir lengre for hvert valsepar (hver valsestol) de passerer.
Tangensialløp
(tangential runner - Tangentialanschnitt m)
Innløp i støpeformen som er plassert tangensielt til støpestykket.
Tantal
(tantalum - Tantal n)
Metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Ta.
Tantalbronse
(tantalum bronze - Tantalbronze f)
Aluminiumbronse som brukes bl.a. i damprør. På grunn av tilsetninger av tantal og molybden er legeringen spesielt hard og sterk.
Tappedigel
(tapping ladle - Zapfentiegel n)
Kar av ildfast materiale eller med ildfast foring som brukes ved tapping fra elektrolyseovner for overføring til neste prosesstrinn.
Tappehull
(tap hole, tapping hole - Abstichloch n, Stichloch n)
Hull i nederste del av en smelteovn for tapping av metall og/eller slagg. Tettes med ildfast leire eller søderbergmasse.
Tappehullskon
(monkey cooler, monkey piece, slag tuyere cooler - Schlackenformkuhler m)
Vannkjølt, ringformet støpestykke som settes inn i veggen i en smelteovn og utgjør den sentrale delen av slaggtappehullet. Det er ofte konisk utformet og laget av kobber. Bruk av tappekon reduserer slagg-angrepene på de ildfaste materialene.
Tappehullspropp
(bod, bot - Tonstopfen m)
Leireklump brukt til tetning av tappehullet på en smelteovn.
Tapperenne
(fountain (US), launder (UK), runner through (US), tapping spout (UK) - Abstichrinne f, Förderrinne f, Rutsche f)
Renne som fører smeltet metall fra ovn til støpeform.
Tapping
(tapping, heat (US), charge (UK) - Abstich m)
1) Tømming av ovn, konverter etc. for smeltet materiale.
2) Flytende produkt (oftest metallisk) fra en smelteprosess. Gis gjerne nummer for identifikasjon.
Taylor-prosessen
(Taylorprocess - Taylorverfahren n)
Metode for fremstilling av meget tynn tråd hvor emnet, en tykkere tråd, anbringes inne i et glassrør, og hvor begge deler trekkes samtidig ved høy temperatur.
Taylor-White-metoden
(Taylor White process - Taylor White Verfahren n)
Varmebehandlingsmetode som benyttes for hurtigstål. Stålet oppvarmes til ca. 1400 °C og bråkjøles i et blybad til temperatur mellom 740 °C og 840 °C. Stålet bråkjøles deretter videre i olje til romtemperatur, anløping til 390-660 °C og langsom avkjøling i luft. De nøyaktige varmebehandlingstemperaturene avhenger av stålets sammensetning.
Tebly
(tea lead - Teeblei n)
Blylegering som i folieform brukes for pakking av te. Legeringen inneholder 2 % Sn.
Technetium
(technecium (UK), technetium (US) - Technetium n)
Metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Tc.
Teflon
(teflon - Teflon n)
Handelsnavn på et plastisk materiale produsert ved polymerisasjon av tetrafluoretylen (CF2·CF2)·n.
Teiper
(taper - -)
Temperaturgradient som legges over en bolt før ekstrudering. Fronten er varmere enn enden som vil bli oppvarmet pga. deformasjonsvarme. Dette sikrer isoterm temperatur under ekstrudering.
Tekanneøse
(teapot ladle - Teekannenpfanne f)
Spesielt utformet støpeøse med innvendig skillevegg for å hindre at slagg kommer med.
Teknisk kohesjonsfasthet
(- - -)
Se kohesjonsfasthet.
Tekstur
(texture - Textur f)
1) I et polykrystallinsk aggregat, tilstanden av fordeling av krystallorienteringer. I den vanlige betydning er det synonymt med orientert krystallstruktur hvor fordelingen ikke er tilfeldig. Dette er karakteristisk for plastisk deformerte metaller.
2) Det mønster som kan dannes av slagger eller seigringssoner.
Tellur
(tellurium - Tellur n)
Grunnstoff med kjemisk symbol Te.
Tellurbly
(tellurium lead - Tellur-Bleilegierung f)
Blylegering som vanligvis inneholder mindre enn 0,1 % Te. Tellurtilsetningen gjør blyet hardere, øker utmattingsfastheten, forfiner kornstrukturen og øker metallets motstandsdyktighet mot syrer, spesielt svovelsyre.
Tellurbronse
(tellurium bronze - Tellurbronze f)
Lett maskinerbar bronse som inneholder 1,5 % Sn og 1 % Te.
Tellurkobber
(tellurium copper - Tellur- Kupferlegierung f)
En lett maskinerbar kobberlegering som inneholder 1 % Te. Legeringens elektriske konduktivitet er 98 % i forhold til rent kobber.
Temcore
(- - -)
Patentnavn på termomekanisk behandling av valsetråd ved motstrømskjøling.
Temper
(- - -)
Se tilstand.
Temperaturgradient
(temperature gradient - Temperaturgradient m)
Temperaturforskjell per lengdeenhet mellom kalde og varme områder.
Temperkull, temperkarbon
(temper carbon - Anlasskohlenstoff m, Kohlenstoffgehalt m)
Grafitt utskilt sekundært ved varmebehandling av legeringer som inneholder metastabile karbider. I alminnelighet betegnelsen på karbon utskilt ved varmebehandling av hvitt støpejern.
Tempervalseverk
(finishing mill, unitemper mill - Fertigwalzwerk n)
Sluttvalseverk for produksjon av tynnplater, plater eller andre valseverksprodukter.
Den engelske betegnelsen finishing mill brukes i aluminiumterminologien om et valseverk som gir en sluttykkelse mellom folievals og vanlig kaldvals.
Tempervalsing
(temper rolling - Kaltwalzen n)
1) Stål: Valseprosess som benyttes for å unngå lüderske linjer på bløtt glødet lavkarbonstål og tynnplater. Lüderske linjer danner en ru overflate og oppstår når materialet deformeres ved flytegrensen. Tempervalsing benyttes for å eliminere forlengelsen ved flytegrensen ved å kaldeformere 0,5 % til 2 %.
2) Aluminium: Kontrollert tykkelsesreduksjon ved kaldvalsing for å utvikle de ønskede mekaniske egenskapene.
Tennvogn
(- - Zündwagen m)
Vogn utstyrt med tallrike vertikalstilte gassbrennere for å antenne hele overflaten av sinterblandingen i en panne.
Teoretisk tetthet
(theoretical density, true density - Kompaktdichte f, Reindichte f)
For rene materialer uten fremmede inneslutninger er den teoretiske tetthet praktisk talt lik røntgentettheten. Helt lik blir den først for enkeltkrystaller som er helt fri for forurensninger og gitterfeil.
Terbium
(terbium - Terbium n)
Metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Tb. Tilhører de sjeldne jordartene.
Termisk analyse
(thermal analysis - thermische Analyse f)
Temperaturmålinger under oppvarming eller avkjøling av materialer for å bestemme bl.a. faseomvandlinger.
Termisk diffusivitet
(thermal diffusivity - thermische Diffusivität f)
Materialegenskap som bestemmer hvor raskt temperaturforskjeller utjevnes i et legeme. Den termiske diffusiviteten er:
= k/c
hvor k er varmekonduktans, er tetthet og
cp er spesifikk varmekapasitet. Enheten for
er m2/s.
Termisk dissosiasjon
(thermal dissociation - thermische Dissoziation f)
En rekke stoffer spaltes til enklere stoffer ved oppvarming. Hvis spalteproduktene ikke adskilles etter spaltingen og avkjøling tillates, startes den omvendte reaksjon og det opprinnelige stoff fremkommer. Slike reversible reaksjoner, hvor utviklingen avhenger av oppvarming (eller avkjøling), er eksempler på termisk dissosiasjon.
Termisk ekspansjon
(thermal expansion - termische Ausdehnung f, Wärmeausdehnung f)
Dimensjonsøkning ved oppvarming.
Termisk etsing
(thermal etching - thermisches Ätzen n)
Metode for å synliggjøre detaljer på overflaten av polerte prøvelegemer ved å varme dem opp til passende høy temperatur i vakuum eller i nøytral atmosfære.
Termisk kontraksjon
(thermal contraction - Wärmeschwindung f)
Dimensjonsreduksjon ved avkjøling.
Termisk sjokk
(thermal shock - -)
Uttrykket betegner hurtige temperaturforandringer. Termisk sjokk kan f.eks. ha virkninger som brudd, avskalling og deformasjon.
Termisk sprøyting, flammesprøyting
(thermal spraying, flamespraying - thermisches Spritzen f, Flammenspritzen f, Metallisation f)
Metode for sprøyting av smeltede metaller, legeringer, keramer og visse plaster. F.eks. kan overflater belegges med disse materialene for å oppnå egenskaper som god korrosjons- og slitasjebestandighet. Oppvarmingen skjer i samme operasjon som sprøytingen og kan utføres på tre prinsipielt forskjellige måter med hjelp av gass, plasma eller elektrisk lysbue.
Termisk sprøyting inndeles derfor i flamme-, plasma- og lysbuesprøyting.
Termisk utmatting
(thermal fatigue - thermische Ermüdung f)
Deformasjon og sprekkdannelser i konstruksjoner som er utsatt for temperaturvariasjoner tilstrekkelig raske til at de gir store spenninger.
Termitt
(thermite - Thermit n)
Blanding av jernoksid, aluminiumpulver og tilsats f.eks. kalk.
Termittreaksjon
(thermite reaction - Thermitreaktion f)
Aluminotermisk reaksjon karakterisert ved en reduksjon av oksidiske malmer blandet med aluminium i en digel. Det dannes flytende metall og slagg. Det trengs ingen ekstra varmekilde.
Termittsveising
(thermite welding - Thermitschweissen n)
Smeltesveiseprosess hvor varme for smelting av delene og/eller tilsettmateriale tilføres fra den eksoterme termittreaksjonen.
Termomekanisk behandling
(thermomechanical treatment - -)
Kombinasjon av mekanisk bearbeiding (f.eks. valsing) og varmebehandling. Se også NS-EN 10113 og NS-EN 12258.
Termodynamikk
(thermodynamics - Thermodynamik f)
Læren om energiomsetninger, utviklet i siste delen av 1800-tallet, som har spilt den største rolle for utvikling av varmekraftmaskiner, kjøleskap, varmepumper osv. I den kjemiske termodynamikken er beregning av kjemiske likevekter (og dermed reaksjonstendenser) sentral, sammen med reaksjonsvarme. Fagfeltet er meget viktig ved utdanning av metallurger. Faget bygger på de såkalte termodynamiske lover:
1) Loven om energiens konstans. Energi kan ikke forsvinne, men bare gå over fra en form til en annen.
2) Loven om økende entropi. Energi kan ikke på vilkårlig måte gå over fra en form til en annen.
3) Entropien for et homogent stoff er null ved det absolutte nullpunkt.
Termoelektrisk effekt
(thermoelectric effect, seebeck effect - thermoelektrischer Effekt m)
Fenomen hvor det oppstår elektriske strømmer eller spenninger på grunn av temperaturforskjeller i eller mellom elektriske ledere, og de motsatte fenomener, hvor elektriske strømmer leder til oppvarming eller avkjøling avhengig av strømmens retning. Man regner med tre termoelektriske effekter:
seebeckeffekt, peltiereffekt og thomsoneffekt.
Termoelektrisk kraft
(thermal electromotive force - thermoelektromotorische Kraft f)
Elektromotorisk kraft som dannes i et termoelement.
Termoelement
(thermocouple - Thermoelement n)
Termometer som kan brukes ved måling spesielt av høye temperaturer, basert på utnyttelse av termoelektrisk kraft. Et termoelement består av to tråder eller bånd av forskjellig sammensetning som er i kontakt i begge ender. Når det ene kontaktpunktet plasseres på det sted hvor temperaturen skal måles, og det andre ved en veldefinert referansetemperatur, vil det oppstå en elektromotorisk kraft (spenning) som avhenger av temperaturforskjellen mellom de to kontaktpunktene og også de temperaturer kontaktpunktene befinner seg ved. Denne elektromotoriske kraften kan måles med et egnet måleinstrument, og ut fra kalibrerings-data gi mulighet for fjernmåling av temperaturen.
Termogalvanisk celle
(thermogalvanic cell - thermogalvanisches Element n)
Galvanisk celle hvor elektrodene består av samme materiale og elektrolyttens sammensetning innen cellen er konstant, men hvor forskjellen i temperatur medfører forskjell i elektrodepotensial.
Termometer
(thermometer - Thermometer n)
Instrument til måling av temperatur. Bygger på måling av en temperaturavhengig egenskap til et stoff: volum, lengde, trykk, fasetilstand, resistans, termoelektrisk spenning, magnetisk susceptibilitet eller stråling fra stoffet.
Termovekt
(thermobalance - Thermowage f)
Kontinuerlig registrering av små vektforandringer ved høyere temperaturer. Termovekt benyttes ofte når gass-metall- reaksjoner og fordampning av flyktige stoffer studeres.
Terneplate
(terne plate - Mattblech n, Mattweissblech n)
Stålplate belagt med en bly-tinn-legering (15-20 % Sn). Materialet brukes f.eks. til produksjon av bensintanker i biler der korrosjonsforholdene tilsier at vanlig tinnbelagt stål ikke kan brukes.
Ternær legering
(ternary alloy - Dreistofflegierung f, ternäre Legierung f)
Legering med tre grunnstoffer som hovedelementer.
Tertiærsiging
(tertiary creep, accelerating creep - drittes Kriechstadium n, tertiäres Kriechen n)
Se siging.
Tetningsrand
(joint sealing, screeve, sealing ring - Dichtungsrand m, Sandwulst m)
Liten opphøyning i sanden som oppnås ved en liten fordypning i formparten rundt hele avstøpet. Hensikten er å unngå lekkasje av flytende metall under støpingen.
Tetragonalt aksesystem
(tetragonal system, pyramidal system - tetragonales Achsensystem n)
Aksesystem for beskrivelse av tetragonale krystaller. To av aksene (vanligvis a og b) har samme lengde, men forskjellig fra den tredje (vanligvis c). Alle vinklene , og mellom aksene er 90. Kalles også pyramidalsystem.
Tetragonalt krystallsystem
(tetragonalic crystal system - tetragonalische Kristallsystem m)
Alle tetragonale krystaller har 4-foldig symmetri om en akse.
Tettet stål
(killed steel - beruhigter Stahl m, ruhiger Stahl m)
Stål som ved blokkstøping ikke utvikler CO-gass under størkning og derfor blir porefritt, men som samtidig krymper ganske mye. På grunn av lavt oksygeninnhold blir karbonstål med over 0,5 % C uten videre tett. Det samme
gjelder legerte stål, mens lavkarbonstål må tettes ved tilsats av (ferro)silisium eller aluminium. Ved blokkstøping hadde en et visst valg for graden av tetting. Etter innføring av kontinuerlig støping (strengstøping) må alt stål tettes.
Tetthet
(density - Dichte f)
Masse dividert med volum. SI-enhet er kg/m3.
Tetthet i presset tilstand
(green density, density as pressed - Pressdichte f)
I pulvermetallurgien: Densitet av de pressede delene før sintring.
Tetthetsgrad
(density ratio, relative density - Dichtverhältnis n, relative Dichte f)
I pulvermetallurgien: Et usintret eller sintret presslegemes tetthet dividert med den absolutte tetthet for metall av samme sammensetning. Angis vanligvis i prosent.
Tetting av anodiseringssjikt
(sealing - Porenabdichtung f)
Prosess for å gjøre anodiseringsbelegget på aluminium ikke-absorberende. Den vanlige metoden er å rense delene i kaldt vann og deretter senke dem ned i kokende destillert vann i en viss tid. Oksidfilmen blir hydrert og derfor mer kompakt, og blir mer korrosjonsbestandig. Prosessen beskytter også fargen på innfargede belegg (fargestoff trenger inn i porene i oksidfilmen før tetting).
Tettpakket heksagonal struktur
(hexagonal close-packed structure - hexagonal-dichtgepackte Struktur f)
Se heksagonalt aksesystem.
Tettsintring
(dense sintering - Dichtsintern n)
Agglomerering hvor en får f.eks. sinter med stor tetthet (lite porøs).
Thallium
(thallium - Thallium n)
Metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Tl.
Thomaskonverter
(basic bessemer converter, thomas converter - Thomas-Birne f, Thomas- Konverter m)
Bunnblåst konverter, som egner seg særlig godt til fremstilling av stål fra råjern med høyt fosforinnhold. Den har basisk foring og slaggføring. Slaggen var viktig som gjødningsstoffet thomasfosfat.
Thomsoneffekten
(thomson effect - Thomsoneffekt m)
Termoelektrisk kraft som oppstår ved temperaturgradienter i en leder. Størrelsen er avhengig av temperaturgradienten og av materialet i lederen. Thomsomeffekten utnyttes sammen med peltiereffekten i termoelementer.
Thorium
(thorium - Thorium n)
Metallisk, radioaktivt grunnstoff med kjemisk symbol Th.
Thulium
(thulium - Thulium n)
Metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Tm. Tilhører de sjeldne jordartene.
Ticonal
(ticonal - -)
Handelsnavn på en nikkel-jern-aluminium- legering som benyttes til å lage magneter.
Tid-temperatur-transformasjonsdiagram
(- - -)
Se TTT-diagram.
Tiksostøping
(thixocasting - -)
Støping av materialer i halvstørknet tilstand.
Tiksotropi
(thixotropy - Thixotropie f)
Reversibel oppførsel til visse halvstørknede materialer (metaller mellom solidus- og likviduslinjene i fasediagrammer, eller gelmaterialer) der de opptrer som flytende når de forstyrres (røring eller ytre trykk), og som fast materiale når de får stå i ro. Tiksotropi er også kjent i forbindelse med malinger, kvikksand og boreslam i oljeindustrien.
Tilbakefjæring
(spring back - Rückfederung f)
Elastisk partiell tilbakefjæring etter kaldforming. Måles ofte ved økning av
spiraldiameteren hos et metallbånd etter at det har vært viklet rundt en sylinderform.
Tilbakegløding
(- - -)
Se mellomgløding.
Tildekningskorrosjon
(deposit attack - Belagskorrosion f)
Lokal korrosjon ved eller under ikke- metallisk, vannholdig avsetning eller belegg på en flate. Se spaltkorrosjon.
Tilsettmateriale
(welding rod - Zusatsmaterial n)
Stoff som med vilje tilsettes ved sveising, ofte som en smeltende elektrode.
Tilstand, temper
(temper - Zustand m)
Kode for en tilstand etter fremstilling (f.eks. ved mekanisk behandling og/eller varmebehandling) og som betegner visse karakteristiske fysiske og/eller mekaniske egenskaper i et metall eller en legering.
Tilstandsdiagram, likevektsdiagram
(constitutional diagram, equilibrium diagram, phase diagram - Zustandsdiagramm n)
Grafisk fremstilling av likevektsforholdene i kjemiske og metallurgiske systemer.
Henger nøye sammen med Gibbs faseregel. Valg av akser i slike diagrammer avhenger av hva som er de aktuelle variable og de begrensninger papirplanet gir. Bare enkomponentsystemer kan uttrykkes fullstendig i planet (f.eks. vann, med trykk og temperatur). For tokomponentsystemer er temperatur og totalsammensetning ved gitt trykk vanlig (f.eks. systemet Fe-C, Cu- Zn). Trekomponentsystemer blir ofte fremstilt som isoterme snitt med to sammensetningsvariable eller som projeksjon av likvidusflaten.
Tilsynelatende tetthet
(apparent density, tap density - durchschnittliche Dichte f, Scheindichte f)
Forholdet mellom masse og volum av et porøst legeme (eller et avmålt volum av pulver). I pulvermetallurgien betegner det engelske uttrykk, ‘tap density’, tettheten man kan måle for et pulver når målebeholderen er banket på eller vibrert under spesifiserte betingelser.
Tinn
(tin - Zinn n)
Tinn, grunnstoff (metall) med kjemisk symbol Sn, smeltepunkt 232 °C og atommasse118,7. Viktigste råstoff er tinnstein - kassiteritt - SnO2, som ved forvitring av faste bergarter anrikes i elvesand. Framstilles karbotermisk etter anrikning. Metallet brukes som legeringsemne i bronse og sammen med bly i loddetinn. Meget motstandsdyktig overfor atmosfærisk og vandig korrosjon og derfor mye brukt i kjemisk apparatur og for innvendig fortinning av kobberkjeler. Går over fra metallisk (kubisk) tilstand til et ikke-metallisk pulver (tetragonalt) under 13,3 °C.
Tinnamalgam
(tin amalgam - Zinnamalgam n)
Legering av tinn og kvikksølv. Alt etter sammensetningen kan legeringen være enten flytende eller fast. Tinnamalgam brukes bl.a. til belegging av speil.
Tinnbronse
(tin bronze - Zinnbronze f)
Binær legering av tinn og kobber.
Tinnholdig messing
(- - -)
Se speilmetall.
Tinnpest
(tin disease, tin pest, tin plague - Zinnpest f)
Tinns tendens til å gå over til den allotropiske modifikasjon grått tinn når det blir lagret i lengre tid ved lave temperaturer.
Overgangen medfører volumøkning og pulverisering av metallet. Tinnpesten opptrer som grå flekker i metallets overflate.
Omvandlingen finner sted ved temperaturer under 13,3 °C, men får ikke merkbar hastighet før ved temperaturer under 0 °C. Maksimal omvandlingshastighet finnes ved ca. -48 °C. Tinnpest er fryktet i museer.
Tinnskrik
(tin cry - Zinngeschrei n)
Den knasende lyden som høres ved bøying av rent tinn, og som skyldes tvillingdannelse.
Tinnslagg
(scruff - Zinnschlacke f)
Mekanisk blanding av tinnoksid og jern- tinn-legeringer som danner slagg på et fortinningsbad.
Tinnstein
(cassiterite, tinstone - Kassiterit m, Zinnstein m)
Viktig tinnmineral, SnO2.
Tinnsvette
(tin sweat - Zinnausschwitzung f)
Dråper av tinnrik, lavtsmeltende fase som forekommer på overflaten av bronsestøp. Fenomenet skyldes omvendt seigring og forekommer vanligvis når bronsen inneholder mye hydrogen.
Tinnvarelegering
(pewter - Hartzinn n, Pewter m)
Generell betegnelse for legeringer av tinn, bly og antimon f.eks. lagermetaller, typemetaller, hvittmetaller og husoldningstinn (pewter). Den engelske betegnelsen ‘pewter’ er forbeholdt en serie legeringer med 5-15 % bly og resten tinn.
Tipphammer
(helve, helve hammer, tilt hammer - Aufwerfhammer m)
Enkel form for hammer av gammel opprinnelse som benyttes i begrenset utstrekning i smier. Alle tipphammere bygger på følgende prinsipp: Et hammerhode blir løftet av en kam som er festet til et roterende hjul, for så å falle med sin egen vekt på metallet som skal hamres.
Titan
(titanium - Titan n)
Metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Ti, smeltepunkt 1666 °C og atommasse 47,88. Titan har stor varme- og korrosjonsbestandighet, brukes mye som legeringsemne og i form av titanlegeringer i konstruksjoner. Metallet er ikke giftig og blir brukt i proteser.
Titandiborid
(- - -)
Titandiborid, TiB2, er et elektrisk ledende materiale som brukes til katodebelegg i en aluminium elektrolyseovn.
Titankarbid
(titanium carbide - Titankarbid n)
Fremkommer ved smelting av titandioksid med karbon eller med kalsiumkarbid.
Titankarbid blandet med wolframkarbid brukes for produksjon av hardmetaller for sponskjærende verktøy. Kjemisk formel TiC. Dannes også i mikrostrukturen hos rustfrie stål.
Titankobber
(titanium copper - Titan-Kupferlegierung f)
Legering hvor titan er tilsatt kobber. Produktet kan ikke utstøpes i former, men den størknede massen brekkes i biter og leveres slik. Titankobber brukes ved desoksidering av ikke-jern metaller.
Toleranse
(tolerance - Toleranz f)
Forskjellen mellom øvre og nedre avvik. Den kan referere til sammensetningen, dimensjonene og egenskapene til et materiale. Se NS-EN 12258.
Topas
(topaz - Topas m)
Aluminiumfluorsilikat, Al2(F,OH)2SiO4. Hardt mineral som brukes til smykker. Kan ha forskjellige farger.
Toppfylling
(top casting, top pouring, top teeming - fallender Guss m mit einem Metallstrahl)
Støpemetode hvor smelten helles direkte i kokillen eller støpeformen ovenfra eller gjennom løp i formens topp. En fordel med metoden er at metallet lettere får en gunstig størkningsfront fra bunn mot topp, noe som gir en bedre temperaturgradient.
Torpedoblander, torpedomikser
(double cone mixer, cone mixer - Doppelkonusmischer m)
Metallblander for transport av flytende metall. Beholderen er konisk mot begge endene og er lagret på jernbanevogn eller bil.
Torpedovogn
(mixing ladle, submarine ladle - Mischerpfanne f)
Godt isolert mobil beholder som brukes for å oppbevare og transportere smeltet råjern eller støpejern. Beholderen tilføres ikke varmeenergi, men har ellers samme funksjon som råjernsblanderen.
Torr
(torr - Torr m)
Eldre enhet for trykk i gasser. 1 torr = 1 mm Hg. Blir nå målt i pascal, Pa.
Torsjon
(torsion, twist - Torsion f, Verdrillung f)
Deformasjonen som en stang eller tråd får når den utsettes for et vridningsmoment (torsjonsmoment). Dersom den ene enden på stangen holdes fast og den andre enden vris, kan vridningen uttrykkes som vinkeldeformasjonen mellom de to ender. Vanligvis uttrykkes vridningen som vinkeldeformasjon per lengdeenhet.
Torsjonsprøving
(torsion test - Drallprobe f)
1) Prøvemetode til å bestemme skjærmodulen og torsjonsfasthet hos materialer. Vanligvis opptas diagrammer over vridningsvinkel (i radianer) mot last under forsøket.
2) Prøvemetode til å bestemme varmformbarheten og beste varmformingstemperatur for metaller. Ved prøvingstemperaturen bestemmes antall omdreininger til brudd, ved en bestemt omdreiningshastighet, for en bestemt prøvestav som er fast i den ene enden.
Torsjonsstivhet
(stiffness, torsional strength - Drallstärke f, Drehfestigkeit f)
En massiv aksels eller et rørs evne til å motstå et vridnings- (torsjons-)moment. Torsjonsstivheten måles som vridningsvinkel per lengdeenhet.
Totalt karbon
(total carbon - Gesamtkohlenstoff m)
Totalt innhold av karbon i jern-karbon- legeringer. I grått støpejern er det summen av bundet karbon i form av karbider og grafitt.
Toth-prosessen
(- - -)
Pyrometallurgisk reduksjon av aluminiumklorid med mangan. Ingen industriell anvendelse i dag.
Toverdig, bivalent
(bivalent - zweiwertig adj.)
Brukes om et ion som har to ladninger, slik som Na++ eller Cl- -.
Trampjern
(tramp iron - verteilte Eisenteilchen pl im Gestein)
Jernstykker som utilsiktet er kommet inn i malmer, konsentrater o.l., og som representerer en fare for mekanisk knuseutstyr.
Transkrystallinsk
(transcrystalline, intracrystalline - transkristallinisch, intrakristallinish)
Gjennom krystallen (i motsetning til interkrystallinsk, dvs. langs korngrensene).
Transkrystallinsk brudd
(transcrystalline fracture - Trennbruch m, transkristallinischer Bruch m)
Brudd gjennom kornene.
Transkrystallinsk korrosjon
(transgranular corrosion, transcrystalline corrosion - transkristalline Korrosion f)
Korrosjon langs krystallplan, ‘glidelinjer’ i krystallkornene i et materiale, forekommer f.eks. hos austenittisk rustfritt stål.
Transkrystallinsk sprekking
(transgranular cracking, transcrystalline cracking - transkristalline Rissbildung f)
Sprekking som skjærer gjennom krystallkornene i et materiale.
Translasjon
(translation - Translation f)
Forskyvning langs en rett linje uten rotasjon. I metaller er det forskyvning langs glideplan som fører til deformasjon.
Transmisjonselektronmikroskop
(transmission electron microscope - -)
Elektronmikroskop der en elektronstråle som er styrt av magnetiske linser, gjennomlyser et ekstremt tynt objekt og gir et sterkt forstørret bilde til en fluorescerende skjerm.
Transmisjonselektronmikroskoper er viktige i undersøkelser av dislokasjoner og andre materialfeil.
Transpassiv korrosjon
(transpassive corrosion - Korrosion f in transpassivem Bereich)
Korrosjon hos passiverbart metall ved elektrodepotensial som er høyere enn det potensialområde som tilsvarer passivitet.
Transuraner
(transuranic elements, transuranium elements - Transurane pl)
Grunnstoffer med høyere atomnummer enn uran.
Trappeløp
(stepped runner - Stubeneingusskanal m)
Nedløp til bunnen av formen i flere avsatser for å redusere innstrømningshastigheten. Brukes ved høye formkasser.
Trekkbarhet
(drawability - Ziebarkeit f)
Et materiales egnethet for trekking.
Trekkbenk
(drawbench - Ziehbank f)
Verktøymaskin for trekking av tråd, stang, profiler og rør.
Trekkbrett, sjablon
(strickle board, striking board, sweep - Drehschablone f, Schablonierbrett n)
Støperiteknisk: Brett eller sjablon som benyttes ved opptrekking av en form.
Brettet har form som konturen på støpestykket, og ved rotasjon om en akse får man frem de ønskede konturene i formen.
Trekkdyse
(die - Ziehstein m)
Plate av stål eller hardmetaller med koniske hull for trekking av tråd. Er dysen keramisk, kalles den trekkstein.
Trekkebelegg
(sull - Eisenoxydschicht f)
Betegnelse på det tynne jernoksidsjiktet som dannes på ståltråd etter behandling med beisesyre, sprøyting med vann og dypping i kalkmelk.
Trekketrinn
(pass, draft - Zug m, Drahtabzug m)
En enkelt gjennomgang av arbeidsstykket i trekkdysen.
Trekkhaspel
(power reels - Ziehhaspel m, Ziehtrommel f)
Trommel som spoler opp valset båndmateriale og drar det gjennom valser som ikke er drevne.
Trekkhjul, kapstan
(capstan, block - Ziehtrommel f, Ziehblock m)
Uttrykk fra trådtrekkingsteknologien. Betegner en drevet trommel som, ved at tråden er viklet en eller flere ganger om den, trekker tråden gjennom trekkdysen.
Trekking
(drawing - Ziehen m)
Plastisk bearbeidingsprosess der emnet, i form av tråd, stang, profil eller rør, trekkes gjennom en jevnt innsnevrende åpning i et trekkverktøy. Under kombinasjon av strekk og trykk som oppstår, blir tverrsnittet redusert og får eventuelt endret form, samtidig med at lengden i trekkretningen øker.
Trekkmerker
(cheek marks (1), die lines (2) - Ziehmarken f pl)
1) Defekter på overflaten av trukket kobbertråd. Defektene har V-form, ligger på linje og peker i trekkretningen.
2) Riper på overflaten av trukne eller pressede produkter som følge av små overflatefeil på verktøyet.
Trekkstein
(- - -)
Se trekkdyse.
Trekktang
(plyer, plier (US) - Ziehzange f)
Utstyr brukt ved trekking av rør og profiler. Det består av en vogn med kjever som griper om emnet og blir trukket ved hjelp av kjetting eller kabel langs trekkbenken.
Trekkvinkel, dysevinkel
(die angle - Ziehsteinwinkel m)
Konvinkel til trekkonen i en trekkdyse.
Trekkvæske
(drawing liquor, liquide lubricant - Ziehflüssigkeit f)
Kombinert smøre- og kjølemedium som benyttes ved trådtrekking. Trekkdysene kan enten være neddykket i trekkvæsken eller de oversprøytes med trekkvæske.
Trekull
(charcoal - Holzkohle f)
Kull fremstilt ved tørrdestillasjon av trevirke.
Trekulljern
(fined iron, charcoal grade, refined iron - Frischteuereisen n, Holzkohleneisen n)
Jern fremstilt ved reduksjon av jernmalm med trekull.
Trekullstøv
(charcoal powder - Holzkohlenstaub m)
Finknust trekull.
Tridymitt
(tridymite - Tridymit m)
Likevektsform for SiO2 i temperaturområdet 867-1470 °C. Forekommer i naturen ofte som trilling-krystall. Navnet er utledet av det greske ‘tridumoz’ (trefold).
Trigonale krystaller
(trigonalic crystals - trigonalische Kristallen m)
Krystaller som har 3-foldig symmetri om en akse.
Triklint aksesystem
(triclinical axial system - triklisches Achsensystem n)
Aksesystem for å beskrive trikline krystaller. Alle aksene a, b og c har forskjellig lengde. Vinklene , og mellom aksene a, b og c er alle forskjellige.
Triklint krystallsystem
(triclinic crystal system - triklinisches Kristallsystem m)
Trikline krystaller har den laveste symmetri av alle krystaller. Ingen av aksene står vinkelrett til hverandre.
Trinnparting
(parting down - -)
Støperiteknisk: Når det formes med flere kasser, kan partingen ha ett eller flere trinn. Å lage en slik form kalles trinnparting.
Trinnprøve
(step bar (US), stepped test bar (UK) - Stufenprobe f)
Prøvestykke med tykkelse i trinnvise sprang som benyttes for å bedømme støpejernets følsomhet for godstykkelsen.
Trinnvis gløding
(stepped anneal - Stufenglühung f)
Prosess for fjerning av sprøhet i støpestål. Nedkjølingsgraden i hvert trinn er nødvendigvis ikke identisk.
Trinnvis herding
(- - -)
Se stegherding.
Trinnvis stangpressing
(stepped extrusion - Pilgerschritt- Extrusion f)
Stangpressing gjennom flere påfølgende verktøy hvor emnet får en reduksjon i hvert verktøy.
Trinnvis utherding
(interrupted ageing - stufenweise Alterung f)
Utherding av en legering ved to eller flere temperaturer, med avkjøling til romtemperatur mellom hvert eldingsstadium.
Triovalseverk
(three-high stand - Dreiwalzengerüst n)
Valseverk hvor tre valser er plassert over hverandre. Oftest drives midtvalsen av en motor, og de to andre valsene drives igjen av midtvalsen ved hjelp av tannhjulsoverføringer. Arbeidsstykket passerer mellom den nedre og den midtre valsen og tilbake igjen mellom den øvre og den midtre valsen.
Trippelpunkt
(triple point - Trippelpunkt n)
Den temperatur og det trykk da et stoffs tre faser (gass, flytende og fast) er i likevekt.
Trommelsikt
(trommel, rotary screen - Trommelsieb n, Waschtrommel f)
Roterende, perforert sylinder som brukes ved sortering av stykkmateriale, slik at det deles opp i ulike fraksjoner.
Troostitt
(troostite - Troostit m)
Meget finlamellær perlitt som dannes i stål ved noe lavere avkjølingshastighet enn det som skal til for å danne av martensitt.
Under slike forhold kan man få en lokal, begynnende perlittomvandling som hurtig stopper opp, slik at man får øyer av perlittkorn i en martensittisk grunnmasse. Perlitten opptrer gjerne i form av rosetter eller noduler. Betegnelsen har også vært brukt om lavtemperaturanløpt martensitt.
Tropenas konverter
(side-blown converter, Tropenas converter - Birne f mit Seitenwind)
Liten, tippbar konverter med to sett blestformer på den ene siden. De nederste blestformene leder blest til metallets overflate, mens de øvre supplerer luft til omvandlingen av karbonmonoksid til karbondioksid, noe som fører til at varmeeffekten forbedres. Prosessen i denne ovnen går langsommere enn i en bunnblåst konverter som bessemerkonverteren.
Tropeskap
(humidity cabinet - Tropenprüfschrank m)
Skap for korrosjonsprøving hvor prøvelegemet eksponeres ved forhøyet temperatur i en atmosfære med høy relativ fuktighet. Prøvingsbetingelsene i tropeskap kan utformes slik at prøvelegemets flater vekselvis blir tørket og fuktet.
Trottelventil
(- - -)
Se spjeldventil.
Trykkfasthet
(compression strength - Druckfestigkeit f)
edet t materiales evne til å motstå trykkbelastning uten å briste.
Trykkfastheten uttrykkes som:
Rm = Fm/So
hvor Rm er trykkfastheten, Fm er maksimal trykkbelastning (ved brudd) og So er prøvestavens opprinnelige tverrsnitt.
Trykkfilter
(pressure filter - Druckfilter n)
Filtertype brukt ved behandling av slamsuspensjoner som er vanskelig å filtrere på annen måte. En kraft i tillegg til
tyngdekraften og atmosfæretrykket brukes for å drive ut væskeblandingen av pulpen slik at de faste partiklene samles på filterduken.
Trykkhøyde
(head - Druckhöhe f)
Støperiteknisk: Det hydrostatiske trykket av det flytende metallet i formens løp. Det skyldes høydeforskjellen mellom løpet og den øverste del av støpegodset.
Trykkstøpelegeringer
(- - -)
Se presstøpelegeringer.
Trykkstøping
(- - -)
Se presstøping.
Trykktett
(pressure-tight - nichtporös adj.)
Uttrykk benyttet om støpegods som er fritt for sammenhengende porer og lignende defekter som ville forårsake lekkasje når støpegodset utsettes for trykkprøving.
Benyttes også i samme betydning om klinkede beholdere.
Trykktrinse
(roller, work roller - Rolle f, Streckrolle f)
Et uttrykk fra trykkformingsteknologien. Rotasjonssymmetrisk roterende verktøy som presser rondellen inntil patronen (spindelen) eller tynner veggen på en omlagt rondell ved at verktøyet (trinsen) beveger seg relativt patronens akserretning mens de begge roterer.
Trykkvalsing
(tube spinning, flow turning, spin forging, power spinning - Abstreckdrücken n, Fliessdrücken n, Druckwalzen n)
Tynning av veggen på et rotasjonssymmetrisk sylindrisk hullegeme
ved at dette roterer på en patron og et tryk- kverktøy (trinse) valser ned veggtykkelsen.
Tråd
(wire - Draht m)
Metallprodukt med relativ lite tverrsnitt og stor lengde. Leveres som regel i kveiler eller på sneller.
Trådbarre
(wire bar - Drahtbarre f)
Støpt emne for fremstilling av tråd.
Trådlære
(wire gauge - Drahtlehre f)
Fast måleverktøy for måling av diametere på tråd. Det refererer også til forskjellige systemer for å betegne diametere på tråd med nummer. Det finnes flere slike systemer.
Trådtrekking
(wire drawing - Drahtziehen n)
Fremstilling av tråd i metalliske materialer ved trekking av valsetråd eller kontinuerlig støpt tråd gjennom en serie trekkdyser med minkende dyseåpning. Etter sluttdiameter på tråden kan en skille mellom grovtrekking ( > 4,2 mm), mellom- trekking (1,6-4,2 mm), fintrekking (0,7-1,6 mm) og ekstra fintrekking (< 0,7 mm).
Trådvalseverk
(wire mill, wire rolling mill - Drahtwalzwerk n)
Et verk for valsing til tråd.
Tråhammer
(oliver - Tritthammer m)
Gammel type smihammer som ble løftet av en fjærstang og utløst ved en pedal. Den er nå erstattet med maskindrevne hammere.
TTS-diagram
(TTS- diagram - Zeit-Temperatur- Korrosions Diagramm n)
TTS = tid-temperatur-sensibilisering (time-temperatur-sensitizing). Diagram med kurver som viser rustfrie ståls tendens til interkrystallinsk korrosjon som funksjon av tid og temperatur etter varmebehandling (sensibilisering). Hvert karboninnhold er representert med egen kurve.
TTT-diagram, Tid-Temperatur- Transformasjonsdiagram, IT-diagram
(S-curve, time-temperature-transformation curve, TTT-curve - Umwandlungskurve f, Zeit-Temperaturkurve f)
Kurver som for temperaturer under Ar for stål viser tiden for begynnelse og slutt ved isoterm omvandling av austenitt. Kurvenes
form er avhengig av stålets sammensetning. Slike diagrammer brukes ved bl.a. vurdering av et ståls herdbarhet. Kalles ofte S-kurve pga. kurvens form.
Tuberkeldannelse
(tuberculation - Pustelbildung f von Korrosionsprodukten)
Se korrosjonstuberkel.
Tuckers reagens
(Tucker’s reagent - -)
Vanlig etsemiddel for å synliggjøre makrostrukturen i aluminiumlegeringer.
Tukontester
(Tukon tester - Tukonmesser m)
Instrument for å bestemme mikrohardhet. Apparatet er automatisk og styres elektronisk. Benytter knoop eller 136° pyramidediamant. Lasten kan varieres fra 10 g til 50 kg
Tungmetall
(heavy metal - Schwermetall n)
Metaller som bly, kobber, tinn, jern, nikkel
o.a. med densitet over 7 kg/dm3.
Tungt hydrogen
(deuterium, heavy hydrogen - Deuterium n, schwerer Wasserstoff m)
Isotop av hydrogen med atomvekt 2 (symbol D).
Tungt vann
(heavy water - schweres Wasser n)
Oksidet av hydrogenisotopen deuterium, derfor også kalt deuteriumoksid.
Tungtsmeltelige metaller
(refractory metals - Metalle pl mit hohem Schmelzpunkt)
Metaller med relativt høyt smeltepunkt slik som iridium, niob, osmium, molybden, tantal og wolfram som alle har smeltepunkt over 2000 °C. Kobolt, nikkel og krom blir også ofte betraktet som tungtsmeltelige metaller.
Tunnelelektronmikroskop
(tunnelling electron microscope - Tunnelelektronmikroskopie f)
Et elektronmikroskop kalt STM, der en tynn wolframspiss sveiper like over en elektrisk ledende materialprøve. Det er en liten spenning mellom spissen og prøven, og på grunn av den såkalte tunneleffekten går det en strøm mellom spiss og objekt. Denne strømmen brukes til å lage et forstørret bilde på en TV-skjerm. STM (Scanning Tunneling Microscope) kan gi atomær oppløsningsevne.
Turners sclerometer
(Turner’s sclerometer - -)
Hardhetsmåler. Apparatet har en diamantspiss som lager en ripe i prøvestykkets overflate. Diamantspissen belastes inntil ripen får en foreskrevet dybde.
Tverrbøyeprøving
(radial testing, transverse testing - Querbeanspruchungsprüfung f)
Mekanisk prøving som benyttes for sprø materialer som støpejern og herdet stål hvor vanlig strekkprøving er vanskelig. Prøvestykket legges opp på to støtter ved endene og belastes på midten. Den last som forårsaker brudd, noteres samtidig som nedbøyningen avleses.
Tverrkontraksjonstall
(- - -)
Se poissontall.
Tvillingakse
(twin axis - Zwillingsachse f)
I krystallografien: Akse vinkelrett på tvillingplanet. Se tvillingkorn.
Tvillingbånd
(twin bands - Zwillingsriefung f, Zwillingsstreifung f)
Bånd som kommer til syne i et metalls mikrostruktur etter polering og etsing. Båndene kan gå tvers gjennom kornene, og deres krystallografiske orientering har et speilbildeforhold til orienteringen i kornene for øvrig.
Tvillingdannelse
(twinning - Zwillingsbildung f)
Deformasjonsmekanisme hos metalliske materialer hvor glidning finner sted i en rekke naboplan, og hvor glidningens størrelse øker proporsjonalt med avstanden fra det grenseplanet hvor ingen glidning har funnet sted. Tvillingdannelse fører derfor til en forandring av orienteringen i det området som omfatter tvillingdannelsen.
Deformasjonstvilinger kan, i motsetning til glidebånd, etses frem i polerte preparater hvor de opptrer som doble linjer.
Tvillingkorn
(twin crystals - Zwillingskristalle pl)
Korn eller deler av korn med en gitterstruktur som er symmetrisk m.h.t. et mellomliggende plan, tvillingplan (speilbildesymmetri). I krystaller oppstår også rotasjonstvillinger og inversjonstvillinger. I disse finnes ikke speilsymmetri. Tvillingkorn kan dannes både ved plastisk forming og varmebehandling.
Tynnplate
(sheet - Blech n)
For stål og aluminium, en plate med tykkelse under 3 mm.
Tynsling
(- - Dengeln n)
Historisk: Kaldhamring av eggen av utsmidd bløtt stål for å oppnå arbeidsherding, f.eks. på ljåer. Et alternativ til bruk av herdbart karbonstål. Vanlig frem til 1800-tallet.
Typemetall
(foundry type metal, type metal - giessbares Typenmetall n, Letternmetall n, Schriftmetall n)
En tinn-bly-antimon-legering brukt til typer i trykkerier. Slike legeringer er de hardeste og mest holdbare av typemetallene og kan benyttes gjentatte ganger uten å måtte smeltes om. Typisk sammensetning: Pb 54-70 %, Sn 10-20 %, Sb 20-28 %. Små
tilsetninger med kobber kan foretas for å øke hardheten. Se også linotypemetall.
Typfelanalyse
(spot tests - Tüpfelanalyse f)
En rask, kvalitativ analysemetode som kan brukes for å finne ut om et spesielt grunnstoff er til stede i en blanding.
Tørrbrudd
(dry breakage - Trockenbruch m)
Brudd på den faste delen av en søderbergelektrode, også kalt “kalving”.
Tørrmaling
(dry milling - Trockenmahlen n)
Maling (knusing) av malmer eller bergarter uten vanntilsats.
Tøyning
(strain - Beanspruchung f durch Spannungskraft, Formänderung f durch Spannungskraft, überelastische Dehnung f)
Forholdet mellom den totale forlengelse av en prøvestav ved en gitt belastning og den opprinnelige målelengde. Uttrykkes vanligvis i prosent. Se NS-EN 10002 for flere begreper.
Tøyningshastighet
(strain rate - Formänderungsgeschwindigkeit f)
Et kvantitativt mål på plastisk deformasjon per tidsenhet. Eks.: Om en stav med lengden l endrer lengden plastisk med
dl dt
da er tøyningshastigheten
Tåkeherding
(fog quenching - Nebelhärtung f)
Herdemetode hvor gjenstanden blir avkjølt i fin vanndusj eller tåke.
Tøyningsinkrement
(strain increment - -)
Et kvantitativt mål på inkrementell endring av deformasjon, hovedsakelig plastisk deformasjon. Eks.: Hvis en stav med lengden l endrer lengden plastisk med dl, er tøyningsinkrementet:
dε dl
l
påføres ekstruderingsemnet og verktøyet et lag flytende glass som virker som smøremiddel.
Uedelt metall
(base metal - unedles Metall n)
Metall som i vandig miljø lett går over i ioneform (har lavt normalpotensial). Ordet brukes også om metaller som lett går over til oksid ved reaksjon med oksygen, særlig ved høy temperatur.
Ufullstendig herding
(slack quenching - Abschrecken n bei ziemlich hoher Temperatur)
Herding av stål på en slik måte at det ikke blir helt martensittisk, men inneholder ferritt og bainitt sammen med martensitt. En slik tilstand kan oppstå ved bråkjøling av stål fra en temperatur under omvandlingstemperaturen til martensitt, men betydelig over romtemperaturen.
Dette oppnås ved bråkjøling i olje eller ved å overskride den kritiske diameter hvor full herding kan oppnås.
Ugine-Sejournet-prosessen
(Ugine-Sejournet process - Ugine- Sejournet Verfahren n)
Ekstruderingsprosess for stål og legeringer med høyt smeltepunkt. Før ekstrudering påføres ekstruderingsemnet og verktøyet et lag flytende glass som virker som smøremiddel.
Tøyningsinkrement
(strain increment - -)
Et kvantitativt mål på inkrementell endring av deformasjon, hovedsakelig plastisk deformasjon. Eks.: Hvis en stav med lengden l endrer lengden plastisk med dl, er tøyningsinkrementet:
dε dl
Ulegert stål
(non-alloy steel, plain carbon steel - unlegierter Stahl m)
Stål hvor alle legeringsemnene er under en viss beskrevet verdi. NS-EN 10020 angir grensene for ulegert stål. Se også karbonstål.
Ultrafint pulver
(superfines, fines - Feinstanteil m)
I pulvermetallurgien: Den fraksjon av et pulver som inneholder partikler mindre enn en fastsatt størrelse, vanligvis mindre enn 10 µm.
Ultralydapparat
(reflectogauge, ultrasonic flaw detector - Ultrashalldetektor m)
Instrument brukt til ikke-destruktiv tykkelsesmåling og til leting etter indre materialfeil ved hjelp av høyfrekvente lydbølger.
Ultralydloddemetall
(ultrasonic solders - -)
Loddemetall som brukes for lodding ved hjelp av ultralyd. Myklodd benyttet for aluminium og aluminiumlegeringer kan benyttes uten fluks og det er ikke nødvendig å børste metallet som deltar i sammenføyningen, siden en unngår oksidfilm ved ultralydbehandlingen.
Ultralydprøving, prøving med ultralyd
(ultrasonic inspection - Ultraschallprüfung f)
Ikke-destruktiv prøvemetode hvor det brukes høyfrekvente lydbølger. Metoden brukes spesielt for måling av veggtykkelser og påvisning av materialfeil.
Umagnetisk støpejern
(nonmagnetic cast iron - unmagnetisches Gusseisen n)
Spesielt støpejern med svært svak magnetisk permeabilitet.
Undereutektisk
(hypoeutectic - untereutektisch adj.)
Begrep som beskriver en legering hvor innholdet av et legeringsemne er mindre enn det som tilsvarer eutektisk sammensetning.
Undereutektisk støpejern
(hypoeutectic cast iron - Gusseisen n mit untereutektischer Grundmasse)
Støpejern med undereutektisk grunnmasse (ferritt pluss eventuell perlitt).
Undereutektoid stål
(hypoeutectoid steel - untereutektoider Stahl m)
Stål som inneholder mindre enn den eutektoide konsentrasjonen av karbon. Det består av en viss mengde perlitt (alt etter karboninnhold) og resten fri ferritt.
Underhudsblære
(subcoutaneous blowhole - unter der Oberfläche liegende Gasblase f)
Blære under overflaten i utstøpte materialer.
Underjordsdrift
(deep mining - Tiefbau m)
Gruvedrift ‘under dagen’ i motsetning til dagbrudd.
Underkasse
(drag box - Unterkasten m)
Støperiteknisk: Formkasse for den underste delen av støpeformen.
Underkjøling
(supercooling, undercooling - Unterkühlung f)
Avkjøling av et smeltet metall til temperaturer under dets likvidus før det størkner.
Underkjølt grafitt
(supercooled graphite, undercooled graphite - Unterkühlungsgraphit m)
Formen på utfelt grafitt når størkningen har funnet sted fra underkjølt smelte.
Underkokset charge
(heavy burden - erzreiche Beschickung f)
Uttrykk brukt i forbindelse med chargering (beskikning) av en masovn eller elektro lavsjaktsovn, når chargen inneholder større mengder malm enn vanlig.
Underkritisk gløding
(subcritical annealing - unterkritisches Glühen n)
Gløding ved oppvarming til en temperatur like under A1 med etterfølgende langsom avkjøling. Se jern-karbon-diagram.
Underrusting
(underfilm corrosion - Unterrostung f)
Rusting under maling- eller lakkfilm eller annet belegg.
Undersenke
(- - -)
Se stukeste.
Universal prøvingsmaskin
(universal testing machine - Universalprüfmaschine f)
Prøvingsmaskin som kan benyttes for flere prøvingsmetoder, f.eks. strekkprøving, trykkprøving og bøyeprøving.
Universalvalseverk
(universal mill - Universalwalzwerk n)
Valseverk med horisontale (duo- eller triovalseverk) og vertikale valser for kantbearbeiding av arbeidsstykket.
Universalvalseverk brukes oftest ved valsing av tykke plater.
Uran
(uranium - Uran n)
Metallisk grunnstoff med kjemisk symbol U. Det viktigste uranmineralet er bekblende.
Uranbly
(uranium lead - Uranblei n)
Sluttprodukt som fås ved spalting av uran. Det er en blyisotop.
Urea
(urea - Harnstoff m)
Urinstoff. Hvitt, krystallinsk organisk stoff CO(NH2)2 som brukes bl.a. til beiseinhibitor og som gjødningsstoff.
Utarming
(impoverishment, depletion - Verarmung f)
Tap av legeringsbestanddeler ved oksidasjon, smelting, difusjon eller omvandling i fast fase. Brukes også om elektrolytter ved katodisk utskilling.
Utbytte
(yield - Ausbeute f)
Mengden av verdifullt materiale utvunnet ved f.eks. oppredning, smeltning eller prosessering. Uttrykkes som et forholdstall (brøk eller prosent).
Utettet stål
(rimming steel, unkilled steel, rising steel - unberuhigter Stahl m)
Stål som er ufullstendig desoksidert og har kraftig gassutvikling under størkning. Stålet har vanligvis karboninnhold under 0,25 %, og viser markert blokkseigring med en karbonfattig sone nær overflaten. Ved å ‘plugge’ igjen toppen oppnås en gunstig fordeling av urenhetene i stålet slik at det egner seg for elektroteknisk bruk (lokket stål). Se også desoksidasjon.
Utfelling
(precipitation - Niederschlagen n)
I kjemien: Utfelling av fast stoff fra flytende fase.
I metallurgien: Utskilling av faste faser, også fra fast grunnmateriale.
Utfelt partikkel, utskilt partikkel
(precipitate - Niederschlag m, Präzipitat n)
Utfelling av partikler som et resultat av mindre løselighet.
Utfelt pulver
(precipitated powder - Fällungspulver n, gefälltes Pulver n)
Pulver fremstilt ved kjemisk utfelling.
Utgangsblokk
(initial ingot - Ausgangsblock m)
Den blokken man begynner å smi eller valse på.
Uthamring
(beating, metal beating - Metallhämmern n)
1) Fremstilling av tynnblikk eller folier ved hamring.
2) Forming av plater ved hamring inn i, eller over en form av ønsket fasong. Formen er vanligvis laget av tre.
Utherding
(- - -)
Utjevningsgrop
(soaking furnace - Ausgleichofen m)
Innretning for temperaturutjevning i nylig utstøpte blokker (hvor sentrum er vesentlig varmere enn overflate) for å få en ønsket og ensartet temperatur før valsing eller smiing. Utjevningsgroper brukes også til oppvarming av kalde blokker og kan oppvarmes med elektrisitet, gass eller olje. Se også varmegrop.
Utklipping
(blank cutting, blank shearing, blanking - Ausschneiden n, Ausstanzen n)
Utklipping av detalj med vilkårlig form.
Emnets form kan være plate, strimmel eller bånd.
Utluting
(leaching, solvent extraction - Auslaugung f, Laugung f)
Behandling av fast stoff med væske som fører til at en eller flere komponenter i det faste stoffet løses. Det engelske uttrykk ‘solvent extraction’ (solvent ekstraksjon) benyttes undertiden når utluting skjer med organisk væske.
Utmatting
(fatigue - Ermüdung f)
Fenomen som fører til brudd hos materialer som er utsatt for vekslende spenninger under materialets bruddfasthet. Utmatting skyldes gjentatt plastisk deformasjon i mikroskala.
Denne deformasjonen, som fortrinnsvis foregår i områder med spenningskonsentrasjon, fører til dannelse av en sprekk, oftest i materialets overflate.
Sprekken forplanter seg siden progressivt inn i materialet. Materialoverflatens beskaffenhet i de belastede områder har stor betydning for dannelse av sprekker under slike forhold.
Utmattingsbrudd
(fatigue failure, fatigue fracture - Dauerschwingbruch m, Ermüdungsbruch m)
Brudd som følge av utmatting. Bruddflaten består som oftest av to typiske soner: en glattere flate med typiske ‘årringer’ der selve utmattingen har foregått, og en mattere overflate, som representerer restbruddet.
Utmattingsfasthet
(fatigue strength, endurance limit - Dauerschwingfestigkeit f)
Bruddspenning ved et spesifisert antall lastveksler, brukes ofte synonymt med utmattingsgrense.
Utmattingsgrense
(fatigue limit, endurance strength - Dauerschwingfestigkeit f)
Grenseverdien for utmattingsfastheten når antall lastveksler ved utmattingsprøving går mot uendelig. I praksis velges ofte 107 lastveksler for stål og 108 for ikke-jern metaller. Ikke alle materialer har en definert utmattingsgrense.
Utmattingslevetid
(fatigue life, endurance - Dauerfestigkeit f)
Antall lastveksler ved gitt frekvens og belastning som gir brudd under utmatting.
Utrenning
(metal penetration, flash - abgerissene Form f)
Tynn metallfinne (skjegg) som dannes på et smi- eller støpestykke på grunn av at noe av metallet presses eller renner ut mellom ‘skjøtene’ i støpeformen eller smisenken.
Utrenning av metall
(- - -)
Se gjennombrudd.
Utskillingsherding, utherding
(precipitation hardening - Aushärtung f)
Det samme som elding. Utskillingsherding er en prosess som vanligvis består av oppløsningsbehandling, hurtig avkjøling og tilslutt elding/ utskillingsherding/utherding. Ofte brukes utskillingsherding når intermetalliske faser utskilles.
Utskilt partikkel
(- - -)
Se utfelt partikkel.
Utstøtingsstempel
(stripper punch - Ausstosslochstempel m)
I pulvermetallurgien: Stempel som utgjør bunn eller topp av en pressform og senere beveger seg inn i formen for å støte ut produktet.
‘Utsvettet’ metall, overflate med
(liquated sufface - ausgeseigerte Oberfläche f)
Overflaten hos en støpeblokk som viser fremspring og ‘utsvettet’ metall som resultat av omvendt seigring (s.d.). Se også tinnsvette.
Utvendig sugning
(- - -)
Se åpen sugning.
Utvidelse
(expansion - Ausdehnung f)
Utvidelse kan karakteriseres ved mål for lengde, flate eller volum.
V-skår
(V notch - V-Kerbe f)
V-formet skår, f.eks. en prøvestav for skårslagprøving (Charpy V).
Vakans
(vacancy - Vakanz f)
Tom plass for en atomposisjon i metallgitteret. Avgjørende for diffusjonsprosesser
Vakuum
(vacuum - Luftleere f, Vakuum n)
Begrepet brukes generelt om lavt totaltrykk av gasser. I fysikken kalles det vakuum når trykket i et rom er så lavt at molekylenes midlere fri vei er av samme størrelse som, eller større enn rommets dimensjoner. I praksis regnes det som vakuum når trykket er under 10-2 torr
(1 torr = 1 mmHg = 133 pascal) svarende til en midlere fri vei på ca. 5 mm for molekylene i luft.
Vakuumbelegging
(vacuum deposition - Verdampfung f in Vakuum)
Metode for metallbelegging av metalliske og ikke-metalliske deler. Metallet som benyttes til belegg smeltes og fordampes i et kammer hvor luften er evakuert. Delene som skal belegges må roteres over smeltebadet for å få belegg på alle sider. Belegget man får på denne måten er svært tynt og kan lett skades. Metoden benyttes bl.a. til å gi en dekorativ effekt samt til diffusjonsbarrierer eller pådamping av elektrisk ledende belegg.
Vakuumforming
(vacuumprocess - Vakuumformverfahren n)
Formemetode der formpartene fremstilles av tørr sand uten bindemiddel. Sanden innesluttes i formkasser mellom plastfilmer mot en modell. Det hele settes under vakuum som fører til at formpartene blir stive og harde. Formpartene legges sammen, og metallet støpes i det formhulrom som er dannet mot modellen. Etter størkning slippes vakuumet, godset frigjøres, og sanden renner ut og går til gjenbruk.
Vakuummetallurgi
(vacuum metallurgy - Vakuummetallurgie f)
Vakuummetallurgi omfatter fremstillingsoperasjoner og raffineringsoperasjoner som foretas på flytende metaller under redusert trykk for å fjerne gassformige forurensinger eller grunnstoffer som kan overføres til gassformige forbindelser. Et eksempel på vakuummetallurgi er karbonylprosessen for fremstilling av nikkel.
Vakuumsintring
(vacuum sintering - Vakuumsintern n)
I pulvermetallurgien: Sintring av metaller i vakuum.
Vakuumstøping
(suction casting, vacuum casting - Vakuumguss m)
Prosess for utstøping av metall i støpeformer plassert i et rom ved meget lavt gasstrykk. Vakuumstøping brukes når det stilles strenge krav til renhet.
Valens
(valence, valency - Valenz f, Wertigkeit f)
Det antall elektriske ladninger et grunnstoff eller en kjemisk forbindelse kan oppta eller avgi under en kjemisk reaksjon. En forbindelse eller atom kalles 1-verdig, 2- verdig osv. alt etter som 1, 2 osv. ladninger overføres ved reaksjonen.
Valenseffekt, relativ
(- - relativer Valenzeffekt m)
Det forhold at i faste løsninger vil et løsningsmiddel av lav valens løse en komponent av lav valens lettere enn en av høyere.
Valenselektron/atom-forhold
(electron valence ratio - Valenzelektron/ Atom Verhältnis n)
Forholdet valenselektroner/atomer er ofte konstant i strukturelt analoge forbindelser, f.eks. er forholdene 3:2, 7:4 og 21:13 alminnelige.
Valsebelegg
(roll coating - Walzenbeschichtung f)
Begrepet refererer til valsens overflate (hud) og er et belegg av hardere og mer varmebestandig materiale. Begrepet kan også referere til utilsiktet valsebelegg f.eks. en blanding av finfordelt Al og Al2O3, som ved spesielle omstendigheter kan dannes på valsene ved valsing av aluminium.
Valseblokk
(ingot for rolling, rolling ingot, sheet ingot, rolling slab - Walzbarren m)
Metall støpt til egnet geometrisk form for valsing.
Valsebord
(mill table - Rollgang m)
Bevegelig bord med rullebane som valseemnene passerer under valsingen.
Valsebredde
(rolling width - Walzbreite f)
Den maksimale bredde et valseverk kan levere et produkt i.
Valseemne
(semi-finished steel (blooms, slabs, billets) - -)
Halvfabrikater fremkommet ved valsing av blokker i blokkvalseverk og beregnet på videre bearbeiding ved valsing. Inndeles vanligvis i grovemner, slabs og finemner.
Valsehud
(mill scale, roller scale - Walzzunder m)
Oksidsjikt på valsede produkter.
Valselengde
(rolling length - Walzlänge f)
Den maksimale lengde et valseverk kan levere et produkt i.
Valselinje
(mill train - Walzstrasse f)
Rekken av produksjonsutstyr for valsing.
Valsemerker
(roll marks - Walzspuren pl)
De merker som enkelte ganger fremkommer på overflaten av valsede metaller. Valsemerker skyldes ujevnheter på overflaten av valsene.
Valsemoment
(roll torque - Drehmoment m)
Det nødvendige moment en arbeidsvalse må drives med for å gjennomføre et valsestikk.
Valserifling
(bossing - in die Form f klopfen)
Rifling på en valseoverflate slik at valsen skal bite bedre. Benyttes ved varmvalsing.
Valseskjegg
(fin, overfill - Walzenbart m)
Når reduksjonen i et stikk er for stor, får man overfylling av valsekaliberet slik at en tyn finne (valseskjegg) presses ut mellom valsene.
Valsestikk
(pass, roll pass - Arbeitsgang m, Durchgang m, Stich m)
1) Øvre og nedre valse vil ha utfresninger som sammen danner en formgivende åpning mellom valsene. Denne åpningen kalles stikk, eller pass.
2) Ved valsing med plane valser (plater, flatstål osv.) vil avstanden mellom valsene danne stikket.
3) Hver gang emnet passerer mellom valsene, kalles et stikk.
Valsestikktabell
(rolling schedule, pass schedule, pass sequence - Stichfolge f Stichplan m, Stichtabelle f)
Tabell som viser det gunstigste antall ganger et materiale skal beveges frem og tilbake gjennom valsene (stikk), når materialet (emnet) skal kantres (snus), hvilken reduksjonsgrad som skal benyttes ved de forskjellige stikk etc.
Valsestol
(mill housing, mill stand - Walzenständer m, Walzgerüst n)
En enkelt valseenhet med to eller flere valser.
Valset overflate
(mill finish - Walzfertigung f)
Overflaten på produkter fremstilt ved valsing. Overflatefinheten er blant annet avhengig av hvor fint valsene i ferdigvalseverket er slipt.
Valsetapp
(wobbler - Kupplungszapfen m)
Del på en valse like utenfor halsen. Den er kryssformet i tverrsnitt, passer inn i koplings- boksen og muliggjør kraftoverføringen som er nødvendig for å dreie valsen.
Valsetekstur
(rolling texture - Walztextur f)
Struktur i et metall, med overveiende avlange korn, som skyldes valsing.
Valsetrykk
(rolling pressure - Walzendruck m)
Trykket valsen øver mot det som skal valses.
Valsetråd
(wire rods, rod wire - Walzdraht m)
Halvfabrikat for trådtrekking, vanligvis med sirkulært tverrsnitt.
Valseundertrykk
(overdraft - Walzenunterdruck m)
Den tendens som valset materiale har til å krumme seg oppover idet det forlater valsene. Dette skyldes lavere hastighet på overvalse enn på undervalse.
Valseverk
(rolling mill - Walzwerk n)
Anlegg for valsing av produkter.
Valseverkprodukt
(finished product, rolling mill product - Walzstahlfertigerzeugnis n, Walzwerkprodukt n)
Produkt som f.eks. plate, stang, tråd fra et valseverk.
Valsing
(rolling - Walzen n)
Metallbearbeiding der arbeidsstykket passerer mellom to valser som roterer i motsatt retning. Metallet komprimeres, reduseres i tykkelse og endres i form.
Prosessen utføres enten i varm eller kald tilstand og kan i tillegg til hovedformålet, å redusere tykkelsen, også forbedre kornstrukturen, de mekaniske egenskapene og overflaten.
Vanadium
(vanadium - Vanadium n)
Metallisk grunnstoff med kjemisk symbol V, smeltepunkt 1917 °C og atommasse 50,94. Vanadium er bl.a. et viktig legeringsemne i stålfremstillingen.
Vanadiumkarbid
(vanadium carbide - Vanadin n, Vanadiumkarbid n)
Kjemisk forbindelse, VC, som dannes når vanadiumoksid oppvarmes sammen med karbon. Det er et meget hardt sølvhvitt stoff. Benyttes for produksjon av hardmetaller. Forekommer også som strukturbestanddel i vanadiumholdig stål.
Vanadiumstål
(vanadium steel - Vanadinstahl m, Vanadiumstahl m)
Stål som er legert med krom eller krom og mangan sammen med vanadium. Et typisk vanadiumstål vil inneholde ca. 0,4 % C og 0,1 % V. Krom og manganinnholdet er vanligvis 5-7 ganger vanadiuminnholdet.
Vandrestrøm
(long-line current - Wanderstrom m)
Strøm som går gjennom bakken fra et anodisk til et katodisk område, og som er oppstått ved at disse områder danner konsentrasjonsceller med forskjellig potensial. Kan virke korroderende på metaller i bakken.
Vanngass
(water gas - Blauwassergas n, Koksgas n, Wassergas n)
Blanding av CO og H2 dannet ved å lede damp gjennom glødende koks.
Sammensetningen avhenger av temperaturen i vanngasslikevekten H2O + C = H2 + CO.
Vannglass
(waterglass - Wasserglas n)
Natrium- og kaliumsilikater som danner klare løsninger i vann. Brukes i metallurgien bl. a som bindemiddel for pulverformet stoff. Herder ved påvirkning av CO2. Benyttes bl.a. i støperiindustrien ved fremstilling av former.
Vanngranulert slagg
(water-granulated slag - wassergranulierte Schlacke f)
Flytende slagg som er overført til glassaktige korn, granuler (egnet for transport og lagring) ved tapping direkte inn i en kraftig vannstrøm.
Vannkappeovn
(water jacket furnace - -)
Historisk: Ovnstype for skjærsteinsmelting, som ble tatt i bruk på Røros i ca. 1880. Den var bygd av to stålvegger med sirkulerende vann. På indre ovnsvegg ble dannet en skorpe av fast slagg, som vi i dag kaller fryseforing.
Vannkjølt kjerne
(water core - wassergekühlter Kern m)
Kjerne med vannsirkulasjon. Hensikten er å kjøle det indre av støpestykket like hurtig som de ytre deler for å minske støpespenningene.
Vannlinjekorrosjon
(water-line attack - Wasserlinienkorrosion f)
Lokal korrosjon umiddelbart under væskeflaten på gjenstand delvis nedsenket i vannløsning. Vannlinjekorrosjon er forårsaket av luftningsceller. Aktuell korrosjonstype for oljeplattformer og skip.
Vanntrykkprøving
(hydraulic test, pressure test - Wasserdruckprobe f)
Godkjenningsprøving for trykktetthet. Den benyttes for støpegods, kjeler o.l. og består i at vann sakte pumpes inn inntil trykket overskrider arbeidstrykket med en viss verdi.
Varm blest
(hot blast - Heisswind m)
Oppvarmet luft som under trykk tilføres en smelteovn. Blesttemperaturen kan gå opp i 1100 °C.
Varmbearbeiding
(hot working - Warmbearbeitung f)
Plastisk bearbeiding av et metall over rekrystallisasjonstemperaturen, slik at materialet ikke fastner.
Varmbordmikroskop
(hot table microscope - Heisstischmikroskop n)
Lysoptisk mikroskop med kammer for oppvarming av prøven i vakuum eller i inert atmosfære. Mikrostrukturen kan således studeres ved høyere temperaturer.
Varmdypping
(hot-dipping - Schmelztauchen n)
Metallbelegging ved dypping av gjenstanden i en smelte av beleggmetallet.
Varmebehandling
(heat treatment - Wärmebehandlung f)
Fellesbetegnelse for behandlinger som skjer ved oppvarming av et material i den hensikt å oppnå visse egenskaper og strukturer.
Eksempler: herding, mykgløding, homogenisering, normalisering.
Varmebehandlingskurve
(heat treatment cycle curve - Glühkurve f)
Grafisk fremstilling av varmebehandlingsforløpet.
Varmebestandig stål
(heat-resistant steel - wärmefester Stahl m)
Legert stål med garanterte fasthetsverdier ved høyere temperaturer. Vanligvis legert med molybden eller krom og molybden.
Kan brukes opp til temperaturer på 500 °C.
Varmeelementer
(heating elements - Heizelemente pl, Heizkörper pl)
Elektriske motstandselementer for utvikling av varme til varmebehandlingsovner, smelteovner o.l.
Varmefast støpejern
(heat-resistent cast iron - hitzebeständiges Gusseisen n)
Støpejern med gode fasthets- og oksidasjonsegenskaper ved høye temperaturer. Ofte legert med krom.
Varmefast stål
(heat resistent steel, high temperature steel - hitzebeständiger Stahl m)
Legerte stål, i regelen austenittiske, med tilsats av karbiddannende grunnstoffer som wolfram, titan eller molybden, og som har gode fasthets- og sigeegenskaper ved høye temperaturer, kombinert med god oksidasjonsbestandighet.
Varmegrop
(soaking pit - Ausgleichofen m)
Varmegrop fyrt med olje, gass eller elektrisitet benyttet for temperaturutjevnende gløding av metaller. Vanligvis benyttes varmegropen til å jevne ut temperaturen på støpte blokker for valsing eller smiing.
Varmekapasitet, spesifikk
(heat capacity - Wärmekapazität f)
Den varme, målt i joule, som kreves for å heve temperaturen 1 °C for en viss mengde av et material.
Varmekonduktans, varmeledningsevne
(thermal conductivity - Wärmeleitfähigkeit f)
Et materiales evne til å slippe en gitt mengde varme i gjennom et gitt tverrsnitt i en gitt tid og en gitt temperaturforskjell.
Enhet W·K-1·, tidligere i kcal/h·°C.
Varmeovergangskoeffisient
(heat transfer coefficient - Wärmeübergangskoeffizient m) Varmeovergangskoeffisienten h angir hvor mye varme som overføres per flateenhet og per grad temperaturforskjell Ts Tg,v mellom et fast legeme (s) og en gass eller væske (g,v) ved naturlig eller tvungen konveksjon:
q = h(Ts- Tg,v) Man kan også definere en varmeovergangskoeffisient for
strålingsutveksling mellom et legeme og flater i dets omgivelse. Enheten for h er W/m2·K.
Varmepåvirket sone, HAZ
(heat-affected zone - durch Hitze angegriffene Zone f)
Den del av grunnmaterialet nær sveisen som blir strukturelt påvirket av varmen som utvikles ved sveising.
Varmesjokk
(thermal shock - schroffer Temperaturwechsel m, Wärmeschock m)
Hurtig temperaturendring som et materiale utsettes for. Følgene av varmesjokk, spesielt for ildfaste materialer, kan være brudd, avskalling og deformasjon.
Varmespenning
(thermal stress - thermische Belastung f)
Spenning i materialer som følge av temperaturgradienter.
Varmeverdi
(calorific value - Heizwert m)
Den varme i joule eller andre enheter, som utvikles ved fullstendig forbrenning av et stoff ved konstant og gitt trykk (1 atm). I praksis brukes nedre varmeverdi hvor det tas hensyn til at det forbrente hydrogen unnviker som damp. Øvre varmeverdi skiller seg fra nedre varmeverdi ved fordampingsvarmen til vannet som brenselet inneholder.
Varmforgulling
(fire gilding - Feuervergoldung f)
Metode for å belegge deler av metall med gull. Gull som er oppløst i kvikksølv påføres delene og kvikksølvet brennes ut. Benyttes mest ved fremstilling av smykker.
Varmforming
(hot forming - Warmformgebung f)
Formgivning over metallenes rekrystallisasjonsgrense, f.eks. bulking, dyptrekking av plater eller blikk, stuking, smiing.
Varmforsinking
(hot galvanizing - Feuerverzinken n)
Belegging av stål ved dypping i flytende sink.
Varmfortinning
(hot tinning - Feuerverzinnung f)
Belegging av metaller ved dypping i flytende tinn.
Varmhulling
(hollow punching - Warmbohren n mit Locheisen)
Klipping av hull i materiale i varm tilstand.
Varmisostatisk pressing (HIP)
(hot isostatic pressing - Isostatisches Pressen n)
Varmpressing av metalldeler og pulvermetallurgiske produkter ved isostatisk trykk.
Varmkammerpresstøpemaskin
(hot chamber machine - Warmkammer Druckgiessmachine f)
Presstøpemaskin med innebygd digel.
Varmpreging
(hot stamping - Warmgesenkdrücken n)
Preging i varm tilstand. Se også preging.
Varmsmiing
(hot forging - Warmschmieden n)
Smiing ved temperaturer over materialets rekrystallisasjonsgrense.
Varmsprekk
(hot tear - Schwindungsriss m, Warmriss m)
1) Sprekk som er oppstått på grunn av spenninger ved kontraksjon ved slutten av størkningsprosessen hvor det fremdeles er film av smelte på korngrensene.
2) Overflatesprekk på metall som har vært utsatt for vekslende oppvarming og avkjøling, f.eks. valser brukt i varmvalseverk.
Varmtrekking
(hot drawing - Warmziehen n)
Trekking av f.eks. tråd eller stenger i varm tilstand.
Varmvalsing
(hot rolling - Warmwalzen n)
Valsing ved temperaturer over rekrystallisasjonstemperaturen.
Vaskebord
(wash table - Waschtisch m)
I oppredning: Et hellende bord, rett og riflet med oscillerende horisontale bevegelser. Konsentratet legges på bordet, mens vann strømmer over det og skiller verdimineralene fra de lettere bestanddelene som vaskes bort.
Vegards lov
(Vegard’s law - Vegards Gesetz n)
Lov som sier at i faste oppløsninger hvor det oppløste stoffs atomer inngår i gitteret istedenfor oppløsningsmidlets atomer, vil celledimensjonene forandre seg lineært med sammensetningen uttrykt i atomprosent.
Vekseldyppingsforsøk
(alternate immersion test - Wechseltauchversuch m)
Undersøkelse av korrosjon hvor hele prøvelegemet vekselvis eksponeres for væske og atmosfære.
Vekslende spenning
(alternating stress - Dauerschwingungsbeanspruchung f, Wechselspannungen pl)
Mekanisk spenning som svinger mellom en positiv og en negativ verdi.
Vendeplate
(built-up plate - zusammengesetzte Platte f)
Modellplate med modell for overdelen på den ene siden og for underdelen på den andre siden.
Venderøsting
(- - Wenderöstung f)
Historisk: “Dødrøsting” av skjærstein innen eldre kobbermetallurgi. Kaker av skjærstein ble lagt på ved i båser. Når veden hadde brent ned, ble kakene overført til neste grop for videre røsting, osv. Anlegget kan i ettertid minne om et fjøs med båser.
Verktøylinjer
(die lines - Werkzeugstreifen pl)
Riper som dannes i lengderetningen til en profil under ekstrudering.
Verktøymaker
(tool maker - Kokillenbauer m, Werkzeugbauer m)
Fagarbeider som lager formeverktøy av forskjellige slag, f.eks. kokiller og diverse presseverktøy.
Verktøystål
(tool steel - Werkzeugstahl m)
Stål som er spesielt egnet til verktøyfremstilling. Verktøystål har vanligvis forholdsvis høyt karboninnhold. De kan være både ulegerte og legerte, noen også meget høyt legerte. Til de siste hører bl.a. hurtigstålene.
Vibrasjon
(vibration - Vibrieren m, Vibration f)
Svingende bevegelse med høy frekvens og liten amplitude. Effekten utnyttes ved en rekke prosesser som:
1) vibrasjonssintring hvor pulveret komprimeres ved vibrasjon
2) vibrasjonstransportering hvor vibrasjonsbevegelser i transportsystemet får materialet til å bevege seg i en jevn bevegelse fremover
3) vibrasjonstømming hvor sandformer tømmes ved hjelp av vibrasjoner.
Vickershardhet
(vickers hardness - Vickershärte f)
Mål for hardhet hvor prøvingen foregår i en prøvemaskin der en diamantpyramide med 136° toppvinkel trykkes inn i en plan flate på prøvestykket. Vickershardhet er definert som N last per mm2 inntrykket areal, men angis ubenevnt som HV eller DPH (diamond pyramid hardness) og VPN (vickers pyramid number).
Vikking
(rapping - Losklopfen n)
Løsning av modellen før den tas ut av formen. Det gjøres ved å feste et vikkespett til modellen og benytte små slag og bevegelser.
Vikleprøving
(wrapping test - Wickelprüfung f)
Prøving av tråd og som består i å vikle tråden et bestemt antall viklinger på en dor med spesifisert diameter og deretter vikle den av igjen. Tråden skal ikke vise sprekker eller brudd.
Vindkasse, blestring
(wind belt, wind box (UK), air box, air belt (US) - Windkasten m)
Kanal rundt en sjaktovn som sikrer jevn fordeling av blåseluften til blestformene.
Vinkelstål
(angle - Winkeleisen n, Winkelstahl m)
Stangstål med rett vinkel som tverrsnittsprofil. Kan være likebenet og ulikebenet.
Virvelstrøm
(eddy current, foucault current - Wirbelstrom m)
Elektrisk strøm som induseres i metallmasser, når det går et variabelt magnetfelt gjennom dem, f.eks. når de beveges i nærheten av en magnet. Effekten benyttes bl.a. til å kartlegge defekter i materialer (Eddy Current Test) og til å sortere skrapmetaller etter f.eks. shredding.
Viskosimeter
(viscometer, viscosimeter - Viskosimeter n, Viskositätsmesser m)
Apparat til måling av væskers og gassers viskositet. De mest alminnelige er: kapillarviskosimeter, kulefallviskosimeter, svingningsviskosimeter.
Viskositet
(viscosity - Viskosität f)
Den egenskap ved et fluidum (væske eller gass) at det motsetter seg at forskjellige lag i fluidet strømmer med forskjellig hastighet. I SI-systemet angis viskositet i Pa·s. Tidligere brukte man enheten poise. Relativ viskositet er forholdet mellom en væskes og vannets viskositet.
Vismut
(bismuth - Vismut n)
Grunnstoff med kjemisk symbol Bi
Vitallium
(vitallium - Vitallium n)
Betegnelse på en serie krom-kobolt- molybden-legeringer med god korrosjonsbestandighet, spesielt anvendbare i fortynnede syrer.
Vitriol
(vitriol - Vitriol m)
Sulfat av tungmetall, f.eks. grønn vitriol = jernsulfat, blå vitriol = kobbersulfat, hvit vitriol = sinksulfat.
Vokstråd
(wax vent - Wachsschnur f)
Lang og tynn veke av bomull som er impregnert og overtrukket med voks, stearin e.l., og som tjener til å skape luftekanaler i formen, kjernen eller ildfaste foringer ved at voksen smeltes ut.
Voksutsmeltningsmetoden
(investment moulding, lost wax moulding, precision moulding - Modellausschmelzverfahren n)
Prosess for presisjonsforming hvor det anvendes voksmodeller. Voksmodellen blir formet inn i en formmasse som tørkes.
Etter tørkingen blir voksen smeltet og helt ut av formens hulrom. Metoden brukes også ved kunststøping.
Volt
(volt - Volt n)
Målenhet for elektrisk spenning eller potensial i SI-systemet. 1 volt er lik 1 watt/ ampere, symbol V. Instrument for måling av spenning kalles voltmeter.
Volumelastisitet
(volume elasticity - Volumenelastizität f)
Forholdet mellom trykk og kompressjon når et legeme utsettes for jevnt trykk fra alle sider. Kan uttrykkes som
k = v·dp
hvor k er volumelastisitet, v er volum og p er trykk.
Volumetrisk analyse
(volumetric analysis - volumetrische Analyse f)
Analysemetode hvor kvantitativ bestemmelse av grunnstoffer eller molekylgrupper skjer ved å måle volumet av tilsatte flytende reagenser, f.eks. titreranalyse.
Volumetrisk analyse av malm eller metall
(volume assaying, volumetric assaying - volumetrische Erzprobe f)
Se analysere.
Vortex
(vortex - -)
Utvendig kulp på smelteovn, gjerne tilknyttet metallpumpe, hvor bl.a. stykkformet returmetall/skrap kan tilsettes. Ordet betyr ”strømvirvel”.
Vrak
(waste, scrap (UK), scrap casting (US) - Ausschuss m, Ausschusstück n)
Produkt som ikke kan benyttes på grunn av feil som det ikke lønner seg eller tillates å utbedre og derfor sendes tilbake for omsmeltning.
Vridningsprøving
(twisting test - Drehungsversuch m, Verdrehungsversuch m)
Prøving for å bestemme den relative styrken og duktiliteten av tråd. Den kan utføres på to måter:
1) Tråden fastspennes i begge ender og den ene ende roteres inntil brudd oppstår. Antall omdreininger før brudd registreres.
2) Tråden fastspennes i begge ender og den ene ende vris frem og tilbake om en spesifisert vinkel. Antall frem og tilbakedreininger før brudd registreres. Kalles ofte reversibel vridningsprøving.
Vuggeovn
(rocking arc furnace - schaukelnder Lichtbogenofen m)
Elektrisk smelteovn hvor varmen blir tilført ved stråling fra en lysbue. Ovnen har en vuggebevegelse om den horisontale aksen slik at det oppnås bedre varmeovergang. Vuggeovner brukes bare i liten skala.
Væske-væske-ekstraksjon
(liquid-liquid extraction, solvent extraction - Flüssig-Flüssig-Extraktion f)
Overføring av en oppløst komponent fra en væske til en annen væske som ikke er blandbar med den første.
Våthoning
(liquid honing, vapour blasting (UK) - Honen n mit Dampfstrahl)
Prosess for rensing av metalloverflater før elektrolytisk metallbelegging eller maling. En oppløsning med slipemiddel blir under trykk sprøytet mot overflaten.
Våtkorrosjon
(wet corrosion - Korrosion f)
Nedbrytning av metaller i væske ved elektrokjemisk reaksjon mellom metallet og den omgivende løsning, vanligvis ved temperaturer under 100 °C.
Våtmaling
(wet milling - Nassmahlen n)
I oppredning: Maling av malmer med vanntilsats.
Våttrekking
(wet drawing - Nassziehen n)
Trådtrekkingsprosess hvor materialet trekkes gjennom et flytende smøremiddel. Man oppnår da en blank, fin overflate.
Våtveis klassifikasjon
(levigation - Abschlämmen n)
Adskilling av finere partikler fra grovere gods basert på at finere partikler kan holdes suspendert i en strømmende væske, mens grovere partikler vil synke. I hydrosykloner utnyttes også sentrifugalkrefter.
Waelzprosessen
(waelz process - Waelzverfahren n)
Prosess for utvinning av sink eller både sink, bly og tinn fra malm av lav kvalitet, slagg og avfall fra retorter. Knust materiale blandes med koksgrus og påføres kontinuerlig i den øverste enden på en roterovn. Det oppstår høy temperatur, og røyken og støvet fra forbrenningen, i hovedsak ZnO, blir oppfanget av støvsamlere.
Walthalprosessen
(walthal process - Walthalverfahren m)
Prosess for utvinning av aluminiumoksid fra visse typer leire. Kalsinert leire behandles med svovelsyre for dannelse av aluminiumsulfat. Jernoksid og silisiumoksid fjernes, og løsningen inndampes til tørrstoffet er tilbake. Det faste aluminiumsulfatet blir deretter dekomponert ved oppvarming til aluminiumoksid og svoveldioksid.
Svoveldioksidet benyttes om igjen i prosessen.
Warman-penetraskop
(Warman penetrascope - -)
Transportabel hardhetsmåler. Anvender diamantpyramide som belastes hydraulisk.
Watts bad
(Watt’s solution - -)
Et av de mest kjente elektrolytiske forniklingsbad med nikkelsulfat, nikkelklorid og borsyre.
Westonelement
(Weston cell - Westonelement n)
Galvanisk element, brukes som normalelement ved spenningsmålinger. Før 1948 også brukt til å fastlegge den internasjonale enhet for volt.
Wiberg-Søderfors-prosessen
(Wiberg Soderfors process - Wiberg Söderfors Verfahren n)
Prosess for karbotermisk fremstilling av svampjern. Koks benyttes som reduksjonsmiddel etter omdanning til CO. Svovel blir fjernet fra gassen ved å føres gjennom et tårn pakket med granulert dolomitt.
Widia
(widia - Widia)
Handelsnavn på sintret wolframkarbid som brukes bl.a. som ‘tool bits’ som festes på verktøyholdere. (Widia av ‘Wie Diamant’.)
Widmannstättenstruktur
(Widmannstätten structure - Widmannstättensches Gefüge n)
Struktur som oppstår når en ny fase felles fra moderfasen som plater langs visse krystallografiske plan. I et mikroskop sees den nydannede fasen i et karakteristisk geometrisk mønster. Denne strukturtypen er vanlig i støpestål, men oppstår også ved oppvarming og avkjøling av legeringer med faseomvandling, f.eks. som ferritt ved overheting av stål. Forekommer også i meteoritter.
Wolfram
(tungsten - Wolfram n)
Metallisk grunnstoff med kjemisk symbol W, smeltepunkt 3407 °C og atommasse 183,85.
Wolframelektrode
(tungsten electrode- - Wolframelektrode f)
1) Permanent elektrode som brukes ved elektrisk buesveising, spesielt TlG-sveising og punktsveising.
2) Elektrode brukt ved belegging av metallflater for å få et hardt belegg.
Wolframkarbid
(tungsten carbide - Wolframkarbid n)
Wolfram danner to karbider W2C og WC, hvor WC er det viktigste. Begge er svært harde, de er grå og er krystallinske.
Wolframkarbidene er sprø, og av den grunn briketteres og sintres de. De brukes bl.a. til sponskjærende verktøy som ‘tool bits’.
Wolframkobolt
(tungsten cobalt - Wolfram- Kobaltlegierung f)
Hard, slitesterk legering som bl.a. brukes til trekkdyser for trådtrekking. Legeringen inneholder 75-95 % W.
Wolframnikkel
(tungsten nickel - Wolfram- Nickellegierung f)
Wolfram-nikkel-legering som produseres i to typer:
1) legeringer som inneholder opp til 10 % Ni og
2) legeringer som inneholder 10-25 % Ni. De førstnevnte er svært slitebestandige, og de sistnevnte meget varmebestandige.
Wolframstål
(tungsten steel - Wolframstahl m)
Stål som vanligvis inneholder 3 -18 % W, 0,4-2 % C og opp til 4 % Cr. For spesielle formål kan wolframstål inneholde opp til 24 % W. Stål med 1-2 % W er meget brukt til hurtigstål, sagblad, rømmere og brotsjer. Wolfram tilsettes jernlegeringer enten som ferrowolfram eller som wolframpulver.
Wollaston tråd
(Wollaston wire - Wollastondraht m)
Meget tynn platinatråd (ca. 0,025 mm) som er produsert ved å belegge en tykkere platinatråd med sølv og trekke denne tråden til fin diameter og deretter oppløse sølvbelegget.
Woods legering
(Wood’s alloy - Woodmetall n)
Legering for smeltesikringer med sammensetning 50 % Bi, 25 % Pb, 12,5 %
Cd og 12,5 % Sn. Smelteområde: 70-72 °C.
Wüstitt
(wustite - Wüstit m)
Jernoksid med formel Fe1-xO. I systemet Fe-O er wüstitt stabil over 570 °C.
Wøhlerkurve
(- - -)
Se SN-kurve.
Y-legering
(Y alloy - Y-Legierung f)
Varmherdbar aluminiumstøpelegering med sammensetning ca. 4 % Cu, 2 % Ni og 15 % Mg, rest Al.
Ymping, inokulering
(inoculation - Impfung f)
Tilsetting til det smeltede metall av stoff som letter kimdannelsen av grafitt ved produksjon av sterkt grått støpejern.
Tilsetningene blir vanligvis gjort i øsen eller formen og består av ferrosilisium, kalsiumsilisium, grafitt eller andre grafittiserende tilsetninger, som selges med forskjeilige handelsnavn.
Kulegrafittjern må alltid ympes.
Youngs modul
(- - -)
Se elastisitetsmodul.
Ytterbium
(ytterbium - Ytterbium n)
Metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Yb. Tilhører de sjeldne jordartene.
Yttrium
(yttrium - Yttrium n)
Metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Y. Tilhører de sjeldne jordartene.
Z-prøving
(Z-testing - Z-Prüfung f)
Strekkprøving i tykkelsesretningen av et materiale. (Standard NS-EN 10064.)
Zetmeter
(- - -)
Måleinstrument som brukes til å kontrollere den parallelle lengden på trådtrekkingsdyser.
Zircalloy-(x)
(- - -)
Handelsnavn på legeringer med lav nøytronabsorpsjonsevne, god styrke og gode korrosjonsegenskaper opp til ca. 400 °C. Brukes bl.a. til kapsling av brenselet i vannkjølte atomkraftreaktorer. Eksempel på sammensetning: Sn 1,5 %, Cr 0,1 %, Fe 0,15 %, Ni 0,05 %, O 0,12 %
og resten Zr.
Zirkon
(zirconium - Zirkon n, Zirkonium n)
Metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Zr, smeltepunkt 1852 °C og atommasse 91,22.
Zirkonkarbid
(zirkonium carbides - Zirkonkarbid n)
Hard substans som dannes når zirkon og karbon oppvarmes til høy temperatur. To karbider er kjent, ZrC2 og ZrC. De benyttes som slipemiddel.
Øredannelse
(earing - Zipfel f)
Bølgeformete fremspring, symmetrisk fordelt rundt kanten av en dyptrukket gjenstand som skyldes materialets anisotropi.
Ørsted
(oersted - Oersted n)
Tidligere brukt enhet for magnetisk feltstyrke i CGS-systemet.
103
1 Oe A/m = 79,5775 A/m.
4π
Øse
(ladle - Pfanne f)
Beholder som brukes til behandling og transport av flytende metall. Det er en rekke begreper knyttet til ordet øse f.eks. øseslagg, øsetilsetting, øsetørker, øsevogn, øsestein. Begrepet sjenk brukes i enkelte miljøer istedenfor øse.
Øseoksidasjon
(kettle oxidation, tossing - Oxydation f durch Löffeln)
Raffineringsprosess hvor smeltet metall hurtig øses fra raffineringsbeholderen og tilbake for å utsette den svake strømmen av flytende metall for atmosfærisk oksidasjon, slik at det dannes en dross som inneholder det meste av forurensningene. Drossen kan så skummes av overflaten. Metoden brukes ved raffinering av tinn.
Øseovn
(ladle furnace - Pfannenofen m)
Ovn med elektroder for bruk i stålverk mellom smelteovn og støpeanlegg, for justering av sammensetning og temperatur før utstøping. Øsen blir plassert under elektrodeopphenget.
Øsestein
(ladle brick - Pfannenziegel m)
Ildfast stein som brukes innvendig i øser i smelteverk.
Øsetilsetting
(ladle addition - Pfannenzuschlag m)
Tilsetting av legeringsemner, desoksidasjonsmidler o.l. i øsen.
Øsetørker
(ladle drier - Pfannentrockengerät n)
Gass- eller oljebrenner for tørking av øser, foret med ildfast stein eller stampemasse.
Øsevogn
(ladle car - Giesspfannenwagen m)
Vogn for transport av øser i smelteverk.
Ångstrøm
(ångstrom unit - Ångströmeinheit f)
Enhet for lengde. 1 Å = 10-10 m. Oppkalt etter den svenske fysiker A.J. Ångstrøm. I dag erstattet av nanometer.
Åpen form
(open mould, open sand mould - Herdform f, offene Form f)
Form som ikke har overpart.
Åpen mater, stigeløp
(open top feeder - offener Speiser m, offener Steiger m)
Mater som går direkte fra støpegodset opp til formkassens overflate.
Åpen sugning, utvendig sugning
(surface shrinkage - offener Lunker m, Aussenlunker m, Oberflächenlunker m)
Støpefeil som oppstår på grunn av kontraksjonen når metallet størkner. Kan skyldes for små eller galt plasserte matere.